Godt nytt år

Siste år, 2009, ble et svært godt år for HJH. Beløpene gitt som gaver, var av de høyeste vi har oppnådd. Det gleder oss som daglig arbeider for HJH, men aller mest gleder og varmer det alle de som vi hjelper, enten i Israel eller på vei til Israel, og jeg håper og tror at denne givergleden vil fortsette også i det nye tiåret vi så vidt har påbegynt.

Dette er året da vi vil markere at HJH, – som startet som en aksjon da jernteppet i Øst falt, og jøder for første gang kunne forlate daværende Sovjetunionen og reise hjem til Israel, – har rukket å bli 20 år. Svært mange er de dere i disse tyve årene har hjulpet, og jeg sender takknemlige tanker til alle dere som har bidratt så generøst i vårt arbeid, hva enten det gjelder økonomisk eller med å gi av ens egen ofte svært travle tid.

Men, det er dessverre ingen tid til å hvile, det er fortsatt svært mange som vil trenge vår hjelp i årene som kommer for å komme hjem til Israel og å etablere et nytt liv der. Ikke minst gjelder det den store puljen med jøder som de neste årene kommer til å reise hjem til Israel fra Etiopia. Vår hjelp er av stor betydning her.

Et jubileum, stort eller lite, er en tid for både å se bakover og til å tenke fremover; har vi støttet de riktige prosjektene, og er det nye tiltak vi kan være med på. Gaveinngangen, som har vært jevn og god alle disse årene, svarer bekreftende på det første spørsmålet. Det føler vi oss trygge på fordi vi har full åpenhet omkring vår økonomi. Hva går pengene til, og ikke minst hvem får hva og hvor mye? Et slikt krav om en åpenhet, er et krav som enhver giver må kunne stille til alle de organisasjonene de støtter. Viktig er også å vite at vi også har en kontinuerlig intern kvalitetssikring av våre prosjekter i Israel og i Russland.

I tillegg til våre egne besøk hos prosjektene og en løpende kontakt året igjennom vurderes de også av vår stedlige representant overrabbiner Michael Melchior og gjennom Keren Hayesods eget kvalitetssikringssystem i Israel. På den måten vet vi at hjelpen kommer frem dit den skal og at midlene ikke misbrukes.

Som vi har skrevet om tidligere også, velger vi i det alt vesentlige prosjekter som i meget stor grad benytter seg av stor frivillig innsats. På den måten rekker den hjelpen dere gir gjennom oss ekstra langt og svært mange mennesker. Ved å hjelpe gjennom HJH, kan dere derfor som givere være trygge på at støtten til jødisk innvandring til Israel når der den skal. Vårt nye prosjekt av året vil være et fadderskapsprosjekt, og vi håper det vil kunne treffe så vel våre nåværende giveres ønsker som å være en måte å treffe nye givere på. Vi vil behørlig presentere dette i løpet av året.

Også i år vil vi arrangere en spesiell reise til Israel i samarbeid med Med Israel for Fred, for våre givere. De to siste reisene vi har hatt, har også vært i samarbeid med MIFF, og de har vært svært godt likt av deltagerne. Disse reisene gir en unik mulighet til å møte Israel og det jødiske folk på en genuin og meningsfull måte.

På våre nettsider finnes det meste av det vi har publisert, og vi håper at sidene kan utvikles videre i 2010 til å inneholde ytterligere stoff, stoff vi ikke har plass til å publisere i de vanlige nyhetsbrevene og i vår avis, så har du nettilgang så besøk våre hjemmesider også.

Vårt nyttårsønske er å motta din fortsatte støtte. Kanskje kjenner du noen som også vil ha glede av og finne mening i å hjelpe oss i vårt arbeid. Da håper vi du benytter anledningen til å fortelle om oss, eller ber oss om å sende ut informasjon.

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Kjære giver

Også for landet Israel er vi inne i noen roligere måneder om enn ikke politisk. Det er årets måneder med korteste dager, og grøden er høstet. Vi ber tre ganger daglig om regn i landet. Jorden hviler, samler kraft og næring for en ny blomstring og en ny grøde.

For mange av våre prosjekter er denne tiden ikke bare en tid med mye aktivitet, men også en tid for å samle næring og styrke for det kommende driftsåret. Dessverre er det ingen tid for å hvile; mange uløste problemer står i kø, og den økonomiske situasjonen er for flere av prosjektene alt annet enn god.

Som jeg ofte nevner, er våre prosjekter i til dels meget stor grad basert på frivillig innsats, på den måte kan de innsamlede midler lede til mye aktivitet og mange kan bli hjulpet. Dette er viktig for oss når vi velger hvilke prosjekter vi skal støtte. Vi gjør vårt beste i å forvalte midlene dere gir gjennom oss, slik at de gir størst mulig grøde der grøden trengs mest.

Flere av prosjektene våre møter de nyinnvandrede i deres første år i Israel – et liv som for enkelte kan by på store utfordringer; nytt språk, en ny kultur og mentalitet, et vanskelig jobb-marked og terrorfrykt. På tross av alle problemer velger de å bli. Dette er deres nye liv, og de vil ikke vende tilbake tross problemer og tross terrorister både i nord og i sør.

De forventet ingen rosenhave, og de vet hvorfor de ville bryte opp fra der de bodde og vende hjem til Israel, og de lar seg ikke skremme. De er sterke, de er stolte og de er en stor og viktig resurs for Israel. Vi kan allikevel hjelpe dem; vi kan rydde vekk noen tistler og plante en enkelt rose eller to, og vi kan bringe varme når kulden fra omverdenen så alt for ofte slår mot Israel.

Vi kan nå i disse kommende måneder være med på å sikre den neste vår for immigrantene, at de vil kunne blomstre og trives og at arbeidet de gjør vil bære frukter. Da må vi hjelpe våre prosjekter som hjelper dem, til å kunne fortsette sin drift, på tross av vanskelige økonomiske tider.

I Norge har vi vært heldige økonomisk. Den internasjonale finansielle krisen har ikke rammet så hardt her, og i motsetning til innsamlinger for Israel i mange andre land hvor krisen har rammet mye hardere, har vi i Hjelp Jødene Hjem ikke bare klart å opprettholde vår gode innsamling, men faktisk klart å øke den. Det varmer og inspirer oss som er aktive i HJH og ikke minst, det blir lagt merke til blant dem vi hjelper.

Jeg håper dere vil fortsette å gi næring til Israel, så tistler forsvinner og roser og grøde tar deres plass. Jeg har vært så heldig å møte noen av de mange vi har kunnet hjelpe, jeg har sett roser blomstre og grøde som høstes, og jeg føler meg trygg på at jeg også i fremtiden vil møte mange flere som dere vil komme til å hjelpe.

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Tikun Olam

I en liten, men viktig bønn i den jødiske liturgien, Aleinu, en bønn som sies tre ganger daglig, står det blant annet «l’takken olam b’malkhut Shaddai» å perfeksjonere verden under Guds herredømme. Bønnen tilegnes Joshua og er en takksigelse for det jødiske folk for at de får tjene Gud og som uttrykker håp om at hele verden en dag vil anerkjenne Gud og slutte med avgudsdyrkelse.

Denne perfeksjoneringen er etter hvert blitt bedre kjent i jødiske miljøer som Tikun Olam, og kan forstås som å hjelpe til med å perfeksjonere verden eller å reparere verden. I begynnelsen var dette knyttet opp til enkelte spesielle jødiske regler, at disse skulle ikke bare utføres av hensyn til Gud, men også av hensyn til det sosiale fellesskapet.

Jødiske mystikere i Israel som rabbi Itzhak Luria som levde på sekstenhundretallet i Zfat (Safed) endret innholdet av Tikun Olam til også å omfatte bønn i seg selv; at man ved det å be var med på å reparere verden.

I moderne tid er Tikun Olam blitt utvidet til særlig å relatere til slike aktiviteter som er pålagt i følge jødisk lov; tzedaka (å gi
veldedighetsgaver) og gemilut hasadim (å gjøre velgjerninger). I enkelte mer sekulære jødiske miljøer legges det kun vekt på dette, og det kan bl.a. komme til uttrykk i filantropiske handlinger. I stadig større jødiske kretser er Tikun Olam blitt en symbiose av den mer sosiale formen og den mer teologiske;
både ved bønn og ved gode gjerninger og veldedighet reparerer man verden, og begge deler er viktige.

Tikun Olam står for meg som en flott betegnelse for den
aktivitet dere som våre givere, utøver. Ved å gi gaver gjennom Hjelp Jødene Hjem og i kjærlighet til Israel, svært ofte motivert ut i fra en dyp personlig religiøs overbevisning, men ingen
nødvendighet, er dere med på å reparere verden, å gjøre den mer perfekt.

Tikun Olam er også en treffende beskrivelse av hva prosjektene vi støtter i Israel står for. Mange av de aktive her har en dyp religiøs overbevisning som motivator for det arbeidet de gjør, mens andre har en mer sekulær, men felles for alle er en dyp kjærlighet til alle som bor i landet og et inderlig ønske om å gjøre verden bedre.

En av disse organisasjonene som vi støtter, B’Yachad, kan dere lese om i dette nyhetsbrevet. Det er en organisasjon som nesten utelukkende basert på frivillig innsats, gjør livet bedre for svært mange vanskeligstilte i Israel. Det er i sannhet Tikun Olam tuftet på tzedaka og gemilut hasadim! Denne frivilligheten preger alle prosjektene vi støtter, og på den måten gir de bidragene vi med deres hjelp kan sende, svært gode resultater.

Vi er nylig gått inn i et nytt jødisk år, og som alltid markeres dette både i synagoge og i hjemmet med festmåltid. Honning er en viktig ingrediens i feiringen, for å markere håpet om at det kommende år vil bli et søtt og godt år. Det håp viderebringer jeg til dere alle; både at dere våre trofaste givere vil få et godt år, og at året som har begynt vil bli et godt år for Israel og det jødiske folk. Dere representerer ved den støtte dere gir, honningen for det nye året, dere gjør livet for dem vi hjelper bedre, dere viser en vakker form for gemilut hasadim og gir tzedaka. Dere perfeksjonerer verden; Tikun Olam!

Shana Tova – et godt nytt og søtt år!

Øyvind Bernatek
Styreleder HJH

Inspirerende giverglede!

Det viser også at alle gaver som gis gjennom oss, kommer godt med, også de som ikke kan være så store. Noen få hundre kroner og et lite barn fra en nyinnvandret familie kan gå stolt til sin første skoledag med en flott ny sekk. Er ikke det et vakkert syn!

Det viktigste er ikke hva man har av midler, var det en som nylig sa, men hva man gjør med dem. Vi kjøper oss fiktive opplevelser i form av forskjellig underholdning, og mange betaler gladelig opp mot tusen kroner for en god billett på en fotballkamp. For de samme pengene kunne tilskueren ha opplevd ekte liv og vært med på dennes lag for å vinne den kampen han eller hun er nødt til å føre. Å gi og vite at hjelpen kommer frem, å vite at livet til en eller flere faktisk er blitt forandret som følge av gaven, er en langt sterkere opplevelse enn betalt underholding her hjemme, og det skal ikke mye fantasi til for å sette seg inn i situasjonen til dem som fikk hjelp og selv å fornemme hva det må ha betydd for dem.

Denne givergleden kan forsterkes ytterligere. Ennå finnes det en mulighet i år til selv å treffe noen av dem vi har hjulpet, ved å delta på vår givertur. Det er en unik sjanse for å oppleve Israel og dets folk på en helst spesiell måte som ingen andre kan tilby.

I disse dager forlater de siste jøder Yemen, og de fleste av dem reiser til Israel. De reiser fra drap og trakasseringer, men de vet at de har en trygg havn i Israel. Dette har gitt dem en trygghet selv i de vanskeligste tider, men at de nå er i stand til å komme ut hadde ikke vært mulig hvis det ikke hadde vært fordi venner av Israel og det jødiske folk verden over, i nestekjærlighet har rukket ut hjelpende hender til dem og fortsetter å gjøre det.

Også dere har i snart tyve år rukket ut og fortsetter å rekke ut hjelpende hender, dere løfter forfulgte jøder hjem til Israel fra flere verdenshjørner, og snart skal vi igjen ta et ekstra krafttak og hjelpe de resterende jøder hjem til Israel fra Etiopia. Jeg er sikker på at dere også denne gangen vil bidra raust for at dette kan la seg gjøre. På den måten vil dere være deltagende i et virkelig drama; dere vil oppfylle det dypeste og inderligste ønske disse etiopiske jødene har, drømmen om å vende tilbake til Zion, til Israel og til Jerusalem. Det er et ønske utallige generasjoner bakover i tid har hatt, men som først etter at staten Israel ble opprettet, kunne bli til virkelighet.

Israel hadde ikke vært hva det er i dag, hvis det ikke hadde vært for dere og likesinnede verden over. Dere har vært med på å bringe flere millioner jøder hjem til Israel fra armod og nød, fra krig og forfølgelse, men vi kan ikke hvile ennå. Ennå er det mange som trenger vår hjelp, både for å komme til Israel og for å starte et nytt liv der. Takk for all den støtte dere frem til nå har gitt, og takk for at dere også i fremtiden vil fortsette å hjelpe.

Av Øyvind Bernatek
Styrets leder

Du blir velsignet av å gi

Videre gir han oss i vers 38 god undervisning om givertjenesten generelt. Jeg tror disse ordene gjelder både gavetjenesten vår når det gjelder økonomi og når det gjelder andre områder i livet. Vi oppfordres til å gi videre til våre medmennesker både tid og omsorg og omtanke. Det er snakk om å oppøve gode holdninger!

Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt skal dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker (Luk 6,38).

Vi har mange enkeltord både i Det nye testamente og Det gamle testamente som oppfordrer oss til å gi de som trenger det. Det er sterke løfter som er knyttet til å være lydige mot de oppfordringene! Gavene som vi formidler gjennom Hjelp Jødene Hjem går i all hovedsak til de mest vanskeligstilte nye immigrantene som ønsker seg til Israel – og de som prøver å skape seg en framtid der!

Vi har blant annet en sterk motivasjon for vår givertjeneste til dette arbeidet i Jesu ord: Det dere gjør mot en av disse mine minste, det gjør dere mot meg! Jeg synes også det er godt å tenke på at gavene våre til jødene og de jødiske immigrantene er en gjengave for alt det vi som kristne har fått fra jødene, både åndelig, kulturelt og menneskelig. På så mange måter fram gjennom historien har de bidratt så mye.

Det vil alltid følge en Guds velsignelse med å dele med andre mennesker av de gaver vi selv har fått! Særlig gjelder dette jødene. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg! (1 Mos 12,3). Sterke og gode ord! La de oppmuntre oss til fortsatt arbeid for de jødiske immigrantene.

Av Torbjørn Ekroll
Innsamlingsleder i HJH

Vær raus med dine gaver til immigrantene nå

Behovene er mange og store, det vet vi mye om alle sammen. Jeg vil bare minne om at de tre siste årene er det kommet 16-18.000 NYE immigranter hvert år. Det er flere hundre hver uke gjennom hele året. Mange av de som kommer – ofte
familier med mange barn – har ingenting med seg. De trenger alt så å si; bolig, mat, klær, arbeid, utdanning, oppfølging på mange måter. Og mange av de som kom tidligere trenger hjelp og støtte i lang tid, noen resten av livet! Så det er ingen tvil om behovene. Vi dokumenterer dem i alle nyhetsbrevene og avisene. Israelerne – både private og myndighetene – er fantastiske til å hjelpe og ta mot, men det er stort behov for noe i tillegg!

For oss som kristne er det svært meningsfylt Å FÅ GI til et slikt arbeid! Guds ord sier at den som gir til gode formål får igjen og blir velsignet på mange måter. «Den som gir den får». Hele Bibelen taler klart om det. Så her er vi på trygg grunn når vi formidler videre noen av de midlene vi har fått til et arbeid vi har tiltro til!

Dessuten er det en spesiell sak å gi til de som trenger det av jødene, Guds folk. Vi gir egentlig en «gjengave» for de store
åndelig og kulturelle verdiene vi har fått fra jødene! Vi kan tenke gjennom dette litt alle sammen av oss. Vi kan vel knapt tenke oss hvordan livet vårt ville vært uten den åndelige arven fra jødene med frelsen i Jesus Kristus, og alt det som vi også kan kalle det kulturelle grunnlaget for vårt liv, vårt samfunn og hele vår tilværelse, den åndelige arven går jo også over i alt dette!

Nå går vi frimodig videre i arbeidet, så vil vi nok få lys over hvordan vi skal prioritere gavene våre nå og framover.

Hapoel Eshkol til Norway Cup

Ungdommene og ledsagerne deres kommer fra området Eshkol, som ligger rett øst for grensen mot Gaza. De siste årene har vært preget av uro med sirener, raketter og bomberom som del av hverdagen. Så kom krigen i vinter. Etterpå har det vært litt stillere, men det kommer fortsatt kassamraketter over grensen. «Det har vært et meget vanskelig år» sier Eli Gigi, leder for gruppen. «Et opphold i Norge er noe alle som bor i området vårt kunne trengt. Det er fantastisk å kjenne varmen, omsorgen og ikke minst den sterke forbindelsen som finnes mellom Israels venner og Israel.»

Med DMT i spissen
Dette er første gang på mange år det er et israelsk lag som deltar i Norway Cup. Det var ikke tilfeldig at Hapoel Eshkol ble valgt ut til dette prosjektet. Eshkol-området har vært hardt rammet av kassamangrep fra Gaza de siste årene.

«Etter initiativ fra et av medlemmene våre begynte vi å utforske mulighetene for å sette denne ideen ut i livet, og vi er gledesstrålende over at det har latt seg gjøre,» forteller Joav Melchior, rabbiner i DMT. «Det er vondt å sitte i Norge, når våre brødre i Israel lider. På denne måten kan vi gi noe til deres hverdag og fremtid i Israel. Vi ønsket også å forsterke båndene mellom Norge og Israel og vice versa. Takket være bidrag fra HJH har denne ideen blitt en realitet. DMT håper å kunne realisere liknende prosjekter i årene fremover.»

Går med hevet hode
At Norway Cup er et internasjonalt arrangement med flere deltagere fra Midtøsten ble fort klart for laget fra Eskol da de i løpet av den første dagen møtte lag fra Egypt og Lebanon. De tilfeldige møtene var ikke nødvendigvis en enkel opplevelse for Eshkolungdommene som ble møtt av slengbemerkninger og ubehagelige håndbevegelser fra et par av de andre spillerne. «Disse opplevelsene kan bare gjøre dem sterkere og bedre rustet for fremtiden. Vi snakket om det som skjedde og gikk videre med ekstra kampvilje til fotballkampene våre. Vi går med hodet høyt hevet. Vi er stolte av hvor vi kommer fra» sier Eli Gigi. «De få ubehagelige opplevelsene blir ubetydelige i forhold til den enorme støtten vi kjenner fra DMT og andre mens vi er her. Kunnskapen om at vi har mange som støtter oss er noe vi kommer til å ta med oss videre.»

Enorm støtte
På Hapoel Eshkols første kamp i Norway Cup møtte over 100 supportere opp med israelske flagg og oppmuntrende tilrop. Seieren i denne kampen var nok til å sikre at laget gikk videre til utslagsrunden i turneringen, til tross for tap i de neste to kampene. Utslagskampen mot Strømmen ble dessverre Hapoel Eshkols siste offisielle kamp ved Norway Cup.
Hovedtrener Yoel Arazi er likevel både fornøyd og stolt over resultatet. Han hadde fortalt laget før de reiste fra Israel at de skulle klare å avansere i turneringen, og det målet klarte de å nå.

Han forteller videre at laget har gjort en kjempeinnsats og har lært mye fotball under oppholdet. Samtidig understreker Arazi at fotballspillingen både i Oslo og i Eshkol gir mer enn fysisk fostring: «Dette handler om mer enn fotball,» presiserer han. «Vi ønsker å gi disse ungdommene de evnene som skal få dem fremover og oppover i fremtiden. Hos oss er samhold, fellesskap og motivasjon det viktigste. Det er viktigere at alle får spille enn at vi vinner kampen. Hos oss får alle en sjanse til å spille.»

Reiser tilbake styrket og beriket
Ungdommene på Hapoel Eshkol kommer fra mange forskjellige bakgrunner. Her finner man ungdommer som snakker amharisk, russisk og hebraisk hjemme. Fotballen forener og gir styrke til ungdommen i Eshkol. Gjennom fotballen finner de krefter og trygghet til hverdagen der rakettangrep og usikker fremtid ligger ganske nær. Laget er meget takknemlige, stolte og glade for å ha kunnet representere Israel og spesifikt området Eshkol på Norway Cup. For mange av ungdommene var dette første utenlandsreise, og de har nydt Norges stillhet og ro med tur i marka, byvandring og museumsbesøk. Til og med et Københavnsbesøk har de fått med seg.

Det har vært godt ‘å ha fri’ fra den traumatiske hverdagen nær grensen til Gaza. De unge har fått kontakt med mange av de jødiske ungdommene i DMT, og de gleder seg til å kunne fortsette kontakten når de er tilbake i Eshkol. Både unge og voksne føler at batteriet har blitt ladet opp og at de vender tilbake til Israel med verdifulle erfaringer både når det gjelder kultur og fotball. Ikke minst reiser de hjem med sikker viten om støtten og vennene de har i Norge.

Det godes tjenere

Både det første og det andre Tempelet i Jerusalem ble ødelagt den niende Av, på samme dato bestemte den romerske keiser Hadrian at et hedensk tempel skulle bygges på Tempelhøyden i Jerusalem og at Jerusalem skulle bli en hedensk by. Den engelske kong Edwald bestemte den niende Av i 1290 at alle jøder i England skulle fordrives, og i 1492 besluttet det spanske kongeparet Ferdinand og Isabella at den niende Av skulle være dagen da alle jøder i Spania skulle måtte begynne å forlate landet.

En slik fastedag er en godt egnet dag for refleksjoner, og jeg benyttet noe av dagen til å lese om noen av de tragiske hendelser som blir markert denne dagen. Det slo meg da igjen hvilket flott prosjekt vi i Hjelp Jødene Hjem er deltagende i. Etter nesten ett tusen ni hundre år fikk det jødiske folk tilbake sitt hjemland og noen år senere Jerusalem. Selv om tiden både før og etter dette ofte har vært svært konfliktfylt, har landet bestått som en jødisk og demokratisk stat, en trygg havn for jøder som vender hjem fra alle verdens fire hjørner, slik profeter også hadde forutsagt.

Slik jeg ser det er vi i Hjelp Jødene Hjem med på å bidra til at all den urett som har vært begått mot det jødiske folk ikke vil være det endelige resultatet, at denne ondskapen ikke forblir siste ord.

Vi er med på å bringe jøder i landflyktighet hjem til fedrenes land og på den måten oppretter vi noe av den skaden romerne forårsaket. Vi sikrer dem en fremtid slik at de ikke lenger trenger å frykte ny fordrivelse av de som styrer i de landene de bor i. Vi er med på å sørge for at Israel forblir en jødisk stat. Romernes forsøk på å gjøre Jerusalem hedensk feilet; nå kan jøder igjen be ved Vest-muren til Tempelhøyden. Vi kan sørge over Tempelets ødeleggelse ved dets murer, og vi kan glede oss over tilbakevendelsen de samme steder.

Vi hjelper jøder som ønsker og trenger slik hjelp, hjem. De kommer fra øst, fra vest, fra nord og fra syd, og vi hjelper dem hjemme. Vi gjør dette gjennom en rekke prosjekter som vi forsøker å belyse i våre nyhetsbrev og i våre aviser. Ett av de mange flotte prosjektene vi ved deres hjelp støtter, er B’Yachad. Dette omtalte vi i forrige nyhetsbrev under overskriften «Skumringstimens hjelpere». Jeg vil sitere kort fra det innledende avsnittet her: «De arbeider i solnedgangens skygger. Nestekjærligheten driver dem. Liksom giverne til «Hjelp Jødene Hjem» som gjør det mulig å bidra med hjelp til så mange.» Bedre kan ikke ånden bak de prosjekter vi støtter, beskrives, hva enten de finner sted i Israel eller i Russland. Alle er de rettet mot innvandring, og alle er de fylt av nestekjærlighet, slik som vi også opplever at alle bidragene vi mottar er gitt; i nestekjærlighet..

På en slik sørgedag som den niende Av er, er det godt å se all den kjærlighet som i våre dager blir Israel til del verden over blant mennesker som selv ikke er jødiske. Det er mye ondt i verden, men Israel er det levende bevis på at ondskapen til slutt vil tape; dere er en del av dette, og dere lyser opp i mørket som det godes tjenere. Vi er på vei inn i det godes demringstime.

Øyvind Bernatek, styrets leder

Minnegaver – en siste hilsen til det som står ditt hjerte nær

Ikke så rent sjeldent mottar vi en raus gave fra en slik sammenheng. Det er svært omtenksomt og vitner om dyp kjærlighet til Israel og det jødiske folk. Våre prosjekter føler støtten og varmen ved en slik beslutning. Israels immigranter berøres dypt av, at mennesker langt borte i fjerne Norge har tenkt på dem i forberedelsen til sin egen bortgang. At vedkommende ikke var jøde gjør gaven enda mer dyrebar. De merker at de ikke er alene, fremmede ønsker å støtte dem og stå sammen med dem, de er deres venner.

Noen ganger får vi også testamentariske gaver. Det setter oss i stand til å hjelpe, ut over det vi samler inn. Det prosjektet som evt. er tiltenkt gaven, får noen ekstraordinære midler som kan hjelpe dem til å gjennomføre noe helt spesielt, som det kanskje ikke har vært penger til tidligere. Noen av våre prosjekter setter også opp en liten plakett til minne om gaven, med navnet til giveren. Dersom du ønsker hjelp til å skrive testamente, ring kontoret (22 36 21 70). Vi formidler gjerne kontakt med advokat. Du kan være helt konkret i dine testamentariske ønsker om hvordan pengene skal benyttes.

Hvorfor er det så viktig å støtte Israel økonomisk nettopp i år?

Shekelen har styrket seg i forhold til dollar, euro og kroner. Det innebærer at når HJH sender kroner, blir det ikke så mange shekel som før, i vekslingen.

Prosjektene som HJH støtter har alle måtte redusere sin aktivitet. Delprosjekter som ikke er helt nødvendige, blir stilt i bero. Bare i helt spesielle tilfeller setter man i gang nye ting.

Israels høye forsvars- og sikkerhetsutgifter kombinert med virkningen av finanskrisen, resulterer i at færre enkeltpersoner og grupper vil få statlig hjelp til å forbedre sin situasjon. For mange barn og unge, som ikke kan få den viktige hjelpen de trenger nettopp nå, blir det kanskje aldri en «annen gang». Muligheten til å bli et velfungerende og produktivt menneske kan være tapt for alltid.

Så om du har muligheten til å gi litt ekstra, kan det hjelpe noen av de mest utsatte. Tusen takk.