Arkiv for kategori: Vennskap med Israel

Jeg har i mange år vært engasjert i misjonsarbeidet som De Frie Evangeliske Forsamlinger driver i flere land og verdensdeler. Gjennom de siste tiår har jeg fått anledning til å besøke flere av misjonslandene, møtt misjonærene og sett det arbeidet de gjør. På alle feltene går det sosiale/humanitære arbeidet sammen med evangelisering og bygging av menigheter. En kan ikke forkynne evangeliet og samtidig se på nøden og de store materielle behovene som finnes uten å gjøre noe med dette.

I min oppvekst og som kristen har jeg alltid fått høre om Israel, der Jesus vandret omkring for to tusen år siden. Vi kjenner alle stedene og navnene fra bibelfortellingene. Gjennom dette har det vokst fram en interesse for Israel og det jødiske folk. Som kristne har vi en stor takknemlighet til det jødiske folk og vi har mange felles røtter gjennom historien og utviklingen av vår kultur. Vi kan bare tenke på alle de begrep og utrykk vi bruker i dagligtale som har sitt opphav i gammel jødisk historie.

Gjennom noen år har jeg stått som vararepresentant til representantskapet for HJH og fulgt arbeidet gjennom
referater og nyhetsbrev. Da Øystein Østerhus, en brennende Israelvenn, gikk bort for litt over et år siden ble jeg
spurt om å stille i styret for HJH. Jeg kan aldri fylle Øysteins plass, men jeg sa ja til oppgaven og har fått være med i styrets arbeid i litt over et år. Gjennom dette har jeg fått større innblikk i arbeidet som HJH gjør for immigranter i Israel og for de
som forbereder å reise til landet. Dette er en kombinasjon av hjelp og tilrettelegging for jøder som flytter til landet. HJH gir en unik mulighet til å hjelpe mennesker som trenger hjelp i en vanskelig livssituasjon og samtidig gi noe tilbake til det jødiske folk.

Gjennom nyhetsbrev og på HJHs nettsider kan du lese om det viktige arbeidet HJH gjør for enkeltmennesker som skal etablere seg eller har spesielle behov for kunne leve i Israel i dag. Alt arbeidet kanaliseres gjennom organi-
sasjoner i Israel. Disse sender rapporter og regnskap til styret for HJH. Gavene som gis kommer fram og alle rapportene og brevene forteller om at det nytter å hjelpe. Det betyr en stor forskjell for de som får hjelp via de midlenesom
HJH forvalter. Derfor kan jeg med stor frimodighet oppfordre alle til å gi en gave eller bli fast giver til Hjelp Jødene Hjem.

Kjell Tangen

Tidligere har vi oppgradert tilfluktsrom, trygget barne-haver, vi støtter Selah som hjelper familier som har blitt rammet av terroren.

Det er fantastisk å se at så mange velger å flytte til disse områdene, ja det er flere som ønsker å bo her, enn det det er plass til for øyeblikket. Her krever nybygging mye planlegging for at de som bor her skal være trygge.

At så mange, blant annet ved hjelp fra dere, våre generøse givere, bosetter seg her, viser at terroren ikke seirer; og de onde kreftene, mørkets makter på Gaza-stripen, ikke klarer å oppnå det de ønsker, å jage israelerne bort fra Israel, så de kan ta over landområdet. Det er jo Hamas sitt grunnlov-festede mål. De skal ikke lykkes, det er dere med på å garantere.

Takk for at dere står opp for Israel og det jødiske folk, takk for at dere tør der andre tier, takk for at Israel får ha dere som venner og vi får ha dere som givere og støttespillere; det gir krefter til å stå på videre i en tid som litt for ofte kan synes mørk. Bidragene dere gir, stort som lite, det betyr virkelig noe for alle som vi kan hjelpe. Det gjør en stor forskjell i deres hverdag!

Øyvind Bernatek
styrets leder

Siden har vi fulgt hverandre. Bevisst og kanskje også ubevisst. Den vandrende jøde og jeg.

I Abrahams vandring til det land som Herren viste ham. I Jakobs lange natts ferd mot dag. Fra landet – og tilbake igjen, lenge, lenge etter. Haltende. I soloppgangen fra det høye. Med det nye, Gudgitte navnet Israel. Fyrste med Gud.
Jeg har fulgt 12-stammefolkets ferd til Egypt. En bror og redningsmann var allerede på plass. Med et hjerte som brant, ikke av hevn og fordømmelse, men av lengsel og kjærlighet til sine søsken.

Og mer enn 400 år etter – tilbake igjen mot Landet. Ledet av den usynlige: Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste; du leder dem ved din kraft til din hellige bolig.. Du fører dem inn og planter dem på din arvs berg, det sted du har skapt deg til bolig, Herre, den helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt. 2Mos (Exodus) 15:13 og 15.

Jeg har fulgt Den vandrende jøde i 40 år i ørkenen. Også her var det mektige motkrefter. I dem og rundt dem. Mange erfaringer på tornefull vei. Menneskets egen troløshet. Den allmektiges trofasthet.

Advarsler og profetier
Og så inn i landet igjen – på løftets sikre grunn: -Hvert sted dere setter deres fot på, gir jeg dere! Josva 1:3. Med seg hadde de allerede da advarsler og profetier om hva som kunne skje. Og flere fikk de. Varsel om hvileløs fot. Bevende hjerte. Adspredelse, diaspora, blant nasjonene. Bokstavlig oppfyllelse av profetien. – Jeg vil spre deg i blant folkene og strø deg omkring i landene. Ezekiel 22:15. Men alltid var den lyse tona der – midt i håpløshetens mørke. Som da de satt der ved Babylons elver i gråt når de kom Zion i hu. Når minnet om og lengselen til Løfteslandet, Helligdommen og Yerushalayim vellet fram fra hjerte og sinn. Profeten Daniel, jøden, hadde åpne vinduer som vendte dit. Fra sitt hjertes sal. Som om han levde i Den vandrende jødes bønn: Neste år i Yerushalayim! Og Trøsteren sa:

-Glemmer vel en kvinne sitt diende barn? Minnet dem om at de som folk var (og er!) gravert i hans (hule) hender. Og at dets murer alltid står for ham som verken sover eller slumrer. Han som bærer navnet Israels vokter. Og det beste av alt – de fikk løftet om at Han som adspredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord. Salme 137, Jesaja 49 og Jeremias 31.

Syndebukker
Så forteller historien oss hvordan dette folket, det jødiske folk, har hatt det ned (eller opp?) gjennom tida. Både i landet. Og utenfor landet. Som folk. Og som enkeltpersoner. Hvordan de under ulike fremmede makter, ja endog i «Guds» navn, er søkt ødelagt. Gjennom assimilering. Eller drap. Gjort til syndebukk for all verdens elendighet. Det være seg fattigdom, sjukdom, urettferdighet. Eksempelvis gjennom keiser Hadrian, forhatt i Israel, rost i Vesten. Han som ville utrydde alt «jødisk». Og som et ledd i det samme, gav Israels land navnet Philistia (Palestina). Og i fortsettelsen: «Kirkens» forsøk på å stemple jøden som Jesusmorder. For sjøl å innta Israels velsignelse ved hjelp av løgnaktige erstatningsteologi. «Jødene – og deres løgner», skreiv kirkefader Luther. Et nyttig redskap i handa for Adolf Hitler og hans drabanter.

Intet nytt under solen
Sjøl er jeg for ung til å huske noe fra 2.verdenskrig. Men jeg husker noe fra årene like etter. Uttrykket «du din jøde». Ganske vanlig – og akseptert, når noe negativt og nedsettende skulle sies om et medmenneske. Eller det beslekta uttrykket «jødepris». Vi hører det også i dag!

Mye mer kunne skrives – også fra dagens situasjon der jødene og staten Israel blir beskyldt, direkte og indirekte, for å være sjølve hinderet for fred i regionen. Ikke bare fra islamske fundamentalister. Men også fra forståsegpåere i politikk og presse. Norge er i teten her. Den «liberale» avisa Fædrelandsvennen brakte for ei tid siden bilde av Israels lovlig valgte statsminister Netanyahu – med tekst: Største hinder for fred i Midt Østen. Hvem rammet avisa da? Nettopp: Det folk som i fritt og demokratisk valgt har valgt ham som sin leder. Slik blir giften spredd. Avisa kunne like godt ha skrevet: Jøden er største hinder for fred i Midt Østen.
Det er intet nytt under sola – hva jødehatet angår.

Ikke lenger uten land
Men midt i det heile: Jøden er ikke lenger et folk uten land. Og landet er heller ikke uten folk. Det som Gud har sammenføyd, er forgjeves prøvd adskilt og oppdelt.
Det skrives fortsatt historie. Vi er en del av den. Vi er med på å skrive den. Som enkeltpersoner og som samfunn er vi med på å stake ut kursen framover.

Uansett hvor vi «står», etnisk, politisk eller religiøst, så har vi i humanismens navn både rett og plikt til å forsvare den vandrende jødens historiske, politiske, juridiske og religiøse rett til det land der han har sitt hjerte og sin tilhørighet.

Symbol på evigheten
Jeg tror at Himmelens Gud har en frelsesplan både med menneskeheten og med denne vår blodstenkte klode. Jeg tror han visste hva han snakka om, han som ved Jakobs dype brønn i daværende Sykar (nåværende Nablus), sa: -Frelsen, redningen, utfrielsen – kommer fra/gjennom – jødene. Det var Den vandrende jøde som sa det. Rabbi Yeshua fra Nazareth i Galilea.

I 1891 skrev Leo Tolstoj: Jøden er symbolet på evigheten. Han er den som ingen noensinne har klart å ødelegge. Verken blodbad eller lidelser, ild eller sverd, har lyktes i å utslette ham. Han er den som så lenge har voktet det profetiske budskap og formidlet det til heile menneskeheten. Et slikt folk kan aldri forsvinne. Jøden er evig. Han er evigheten legemliggjort.

Et privilegium 
Det er et privilegium å få være med å fremme den gode sak i denne verden, også gjennom det arbeid som Hjelp Jødene Hjem står i. Jeg gjør det også i tillit til de ugjenkallelige løfter gitt dette folk av Abrahams Isaks og Jakobs Gud. For det står skrevet: Og jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land, og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de steder i landet hvor de bor. Esekiel 34:13.

Kan det sies klarere enn det? Så derfor: Vær med du også – Hjelp Jødene Hjem!

Av Tor Marius Gauslaa
Varamedlem i styret for Hjelp Jødene Hjem, pastor i Lillesand Baptistmenighet, daglig leder i venneforetak Hjerte Til Hjerte, www.hjertetilhjerte.no

Er dette et tilfeldig utsagn? Etter min mening ikke. For få dager siden hadde Dagbladet en artikkel som kritiserte Israel for dets kontakt med Mubarak. Artikkelen var ledsaget av en stor tegning hvor to egyptiske pyramider var plassert over hverandre slik at de dannet en davidsstjerne. Ikke et israelsk flagg, men et jødisk symbol. Ville han ha tegnet et kors for å symbolisere Norge, korset er jo i vårt flagg, hvis det var en artikkel som var kritisk til Norge han skulle illustrere?

I Løkkebergs film om Gazas tårer er en avsluttende replikk fra et av barna: «For det er jødene som skal straffes.» I den norske tekstingen tilsløres dette ved at «jødene» endres til «israelerne», men for alle dem som kan arabisk og som ser denne statsstøttede propagandafilmen, er det jødene det handler om. Det er jødene som er de onde.

Både i Egypt og i Libya er de forhatte statssjefene ofte avbildet med davidsstjerne i pannen, for virkelig å vise hvor onde de er. I Hamas grunnlov fremkommer fortsatt som et hovedformål å «eliminere Israel og drepe jøder før dommens dag». Den åndelige lederen av Det muslimske brorskap i Egypt, en organisasjon vår regjering pleier kontakt med, uttaler seg med lignende besvergelser. I Tunis er det oppfordret til å angripe jøder og en synagoge er stukket i brann.

De norskstøttede gruppene som Hamas og Det muslimske brorskap, som gjerne vil fullføre det som nazistene ikke klarte, slynger uten blygsel ut sitt jødehat til massene. Hvor er protestene her hjemme? Beklageligvis er de ikke lette å oppdage.

Listen over alle former for antisemittisme, jødehat, er tilnærmet uuttømmelig, fra små daglige utslag av antisemittisme til der hvor jødiske liv står i direkte fare for disse mørkets krefter. Dette hatet er mer eller mindre rotfast verden over. Her hjemme har myndighetene presentert en slags tiltaksplan som er så vag av hensyn til enkelte av de gruppene som står for det mest innbitte hatet, at den neppe kommer til å endre noe. Det er ikke så lenge siden Gaza-demonstranter åpenlyst oppfordret til å drepe norske jøder.

Israel er en eksistensgaranti for verdens jøder, og igjen bekreftes dette når de få jøder som er tilbake i arabiske land, på ny utsettes for forfølgelser. Hjelp Jødene Hjem har sendt 100.000 kroner for å hjelpe jøder ut fra de arabiske landene.

Å bekjempe antisemittisme er et av formålene til Hjelp Jødene Hjem. Foruten å informere om dette i våre nyhetsbrev, aviser og nettside, støtter vi også organisasjoner i Israel som motarbeider antisemittismen, og vi finner prosjekter som kombinerer dette arbeidet med også å hjelpe nye innvandrere i Israel.

Den viktigste organisasjonen vi støtter her, er Yad Vashem, minnemuseet over de seks millioner jødene som ble myrdet av nazistene under den andre verdenskrig. Å dokumentere hva som faktisk skjedde da, slik Yad Vashem gjør, er utrolig viktig, særlig i en tid hvor enkelte forrykte statsledere benekter dette mørke kapittelet i vår historie, eller i hvert fall omfanget av det, og i en tid hvor stadig flere unge verden over har liten eller ingen kjennskap til hva som skjedde.

Hva kan vi så gjøre? Nytter det å gjøre noe? Ja, alt som gjøres, hjelper. Alt fra å skrive til presse, snakke med venner, protestere mot overtramp til å støtte Israel. Det siste kan gjøres ved å støtte arbeidet til Hjelp Jødene Hjem ved å gi gaver eller ved å tegne fadderskap, ved å delta på våre årlige giverturer, eller man kan besøke Israel og kjøpe israelske produkter i Norge.

Selv om det tidvis kan se mørkt ut, er jeg sikker på at det gode vil gå seirende ut, og det som gir meg mot til å tro det, er nettopp at det verden over også finnes mennesker med en etisk sterk ryggrad, slike som dere, som tør stå frem og forsvare det eneste demokratiet i Midtøsten, som hjelper jøder hjem til trygghet i Israel, og som ikke finner seg i
antisemittismen. Takk for at dere er der for den gode sak!

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Vi er svært nøye med prosjektene vi velger, at de drives forsvarlig slik at hjelpen når flest mulig, og vi er åpne med hvorledes vi anvender de innsamlede midler. Derfor legger vi ut våre regnskap på hjemmesiden vår og gir mange og omfattende beskrivelser av de prosjektene vi støtter. På denne måten kan dere være trygge på at den sjenerøse hjelpen dere gir blir benyttet best mulig.
At livet som ny innvandret ikke alltid er lett, er en kjent sak. For unge kan dette nye livet være ekstra vanskelig, og noen får større problemer og kommer i risikosonen. Gjemt bak problemene er de flotte unge mennesker, og dere kan bringe dette frem!

Et av våre prosjekter som spesielt retter seg mot disse, er ungdomslandsbyen Kiryat Yearim. Vi kommer til å ha spesiell fokus på denne i vår januar kampanje. Her bor det 140 ungdommer permanent, både jenter og gutter. De får den omsorgen de trenger og trygge forhold. Det serveres regelmessige og sunne måltider, det sørges for at de får tilstrekkelig søvn og at de kommer seg opp om morgenen. Fristelser og uønskede kammerater er vekk; her er ro og konsentrasjon og masse humor, latter og nærhet. Psykolog, logoped og pedagoger arbeider ekstra med dem som måtte ha behov for det.

Undervisningen foregår i landsbyen. Her går de sammen i små klasser delt etter kunnskapsnivå og ikke etter alder. De får tett oppfølging og tilpasset undervisning. Noen arbeider mot en eksamen som gir studiekompetanse, mens andre får en mer praktisk, yrkesrettet utdanning. Gjennom arbeid og fritidsaktiviteter bygges selvtilliten langsomt opp.

Det er imponerende å se hva som gjøres for dem som ikke helt lykkes i Israel. Det er engasjement, omsorg og om-finnsomhet blant de ansatte i Kiryat Yearim og en medmenneskelighet som varmer og gleder. Det gjør at du som giver, får mye for pengene. Disse unge er en del av Israels fremtid. At de kommer på rett kjøl er til glede for dem selv og deres nærmeste. Men også for landet er det en stor gevinst at de blir ytende samfunnsborgere. Deres skapende evner og pågangsmot lover godt for fremtiden.

Her merker de det virkelig hva en gave fra dere kan bety; dere tenner lys i mørket som viser vei for en god fremtid, og de som får denne hjelpen vil aldri glemme hva dere har gjort for dem.

Øyvind Bernatek
Styrets leder