Kjære giver!

i , /av

Festen feires av alle jøder ved at de tenner lys om kvelden, ett mer for hver av de åtte dagene. Helst skal lysestaken plasseres i et vindu ut mot gater, slik at også andre kan bli minnet om det som skjedde den gang. Festen er et sterkt symbol på den tilknytning det alltid har vært mellom jøder i alle land, og Jerusalem uansett om de er religiøse eller ikke. Denne sterke tilknytningen kommer også til uttrykk i de andre jødiske fester og bønner.

Hanukkah er imidlertid noe mer, det er en feiring av selv-stendighet og frihet fra så vel verdslig som religiøs undertrykkelse. Dette gjenspeiles også i dagens Israel. Etter at Israel tok kontrollen over hele Jerusalem i 1967 nyter alle trosretninger der for første gang full religiøs frihet. Slik var det ikke da Jordan kontrollerte byen; de ødela eller vanhelliget alle synagogene og Kotel(Klagemuren) i den gamle bydelen.

En gripende historie om feiringen av Hanukkah under det sovjetiske diktaturet kan dere lese i vår kalender. Det er Yosef Beguns egen beretning. Hvis du ikke har kalenderen kan den kjøpes fra vårt kontor.

Å tenne Hanukkahstaken i Israel er spesielt, det gir en ekstra dimensjon til feiringen. Også i år er det mange nye innvandrere hva enten de kommer fra en av de tidligere sovjetstatene eller fra Etiopia som for første gang kan gjøre dette. Det er på grunn av de gavene dere har gitt gjennom oss, at dette har blitt mulig for dem.

Ikke bare rent fysisk muliggjør dere at det tennes Hanukkahlys i Israel men også i overført betydning tenner dere mange lys i mørket i Israel for dem som trenger en ekstra håndsrekning. Bare tenk på at snart har hundre barn uten foreldre og som sliter mye, fått et nytt og bedre liv på grunn av de fadderskap dere har tegnet, nyinnvandret ungdom som strever med å få livet til i et godt spor hjelper dere, og på den andre siden av aldersskalaen er det mange eldre, særlig fra de tidligere sovjet statene, som dere ved de generøse gavene dere gir, har fått en ny verdighet i livet.

Jeg vet at det rundt om i Israel vil være svært mange som i år vil tenne hanukkahlysene og ikke bare minnes underet som skjedde for mer enn to tusen år siden i Israel, men også vil minnes det underet det er at gode mennesker langt mot nord bryr seg om dem og gir dem et nytt og verdig liv. Å vite dette varmer virkelig i mørketiden.

Måtte mange flere få oppleve underet fra nord, at fremmede mennesker bryr seg om dem og hjelper dem; det betyr så uendelig mye for dem, ikke bare materielt, men like meget mentalt, i en verden som så alt for ofte er gjennomsyret av et gammelt hat mot jødene. Et hat og en forrakt de har kjent på kroppen så alt for mange ganger før, og som de daglig blir minnet om når de ser hvorledes Israel bl.a. behandles i verdenspressen og i FN og dets organer.

Takk for at dere tenner disse lys i mørket, og God Hanukkah!

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Kjære giver!

i , /av

Mye positivt har skjedd i høst, ikke minst har vårt nye fadderskapsprosjekt vist seg å bli virkelig godt mottatt, og mange har tegnet seg for å hjelpe et fadderbarn. Vi har også på denne måten nådd nye givere som har tegnet seg, og det er svært gledelig. Vi håper at dette vil fortsette og at stadig nye vil tegne seg, det er dessverre alt for mange unge i Israel som trenger denne hjelpen.

I de to første ukene av oktober hadde vi også vår årlige givertur til Israel, og i år var den fulltegnet med venteliste. På turen ble en av HJHs trofaste pilarer, Kåre Kristiansens minne hedret ved at to datarom på Yad Sarah ble gitt navn etter ham. Dette kan dere lese mer om i neste nyhetsbrev.

Den trolig siste store innvandringsbølgen av etiopiske jøder til Israel er nå i full gang, og månedlig kommer det mange nye immigranter. Dette er vi med på å støtte, både flyreisen og hjelp i mottak etterpå. Vi bringer dem hjem fra syd. Også fra andre land kommer det nå flere jøder til Israel enn i de foregående årene, og også dette er svært gledelig.

All innvandring til Israel, selv om den kan være problemfylt og by på mange utfordringer i de første årene for den nyinnvandrede, blir til velsignelse for landet. De første årene kan være vanskelige, særlig for jødiske unge som har liten eller ingen kjennskap til deres jødiske identitet utover at de vet at de er jøder og at mange av dem har opplevd diskriminering og trakassering på grunn av dette. Ved å hjelpe dem i å bygge deres egen identitet knyttet til Israel og dets kultur og historie, uansett hvilken religiøs retning de faller ned på, eller om de forblir sekulære, er meget viktig, og flere av våre prosjekter gir slik hjelp til de unge. Det sikrer at de ikke reiser tilbake dit de kom fra når hverdagen i Israel tidvis kan være svært så hard.

Høstmørket som har senket seg over Norge kan utnyttes til mye godt. En god ting kan være å invitere venner og kjente hjem til kaffe eller et lite måltid og fortelle om arbeidet til HJH. Trenger dere aviser, nyhetsbrev eller foldere for å gi ut, er det bare å ta kontakt med Eli eller Susan på kontoret vårt. Kanskje kan vi på denne måten få ny givere eller faddere, det vil virkelig lyse opp i høstmørket.

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Kjære giver!

i , /av

Som jeg skrev i en artikkel om prosjektet tidligere i år, så er livet som ny immigrant i Israel ikke alltid enkelt, det er et nytt og til dels ukjent samfunn mange kommer til, enten de kommer fra Etiopia, fra land i det tidligere Sovjetunionen eller fra andre steder. Noen kommer alene, men mange kommer som små eller store familier. De klarer seg stort sett selv, selv om tilværelsen ofte er spartansk, og de er lykkelige for deres valg.

Men av og til går det ikke slik, og lykken forsvinner så alt for brått. En ulykke, en fatal sykdom, et drap eller en terrorhandling rammer en familie. I mange tilfelle står da små barn igjen uten foreldre. Kanskje har de ingen andre omsorgspersoner, kanskje har de besteforeldre, onkler eller tanter, eller eldre søsken. Da blir livet satt på en hard prøve. Ikke bare skal de unge lære seg å leve med smerten av tapet av de kjæreste de hadde, men de skal også klare seg økonomisk. I barnerike familier hender det da at de eldste slutter på skolen og i stedet tar seg arbeid for å forsørge søsken. Da brister nok en drøm.

Staten hjelper til, men det er ikke alltid nok. I slike stunder hvor det kan se som mørkest ut, er det alltid i Israel noen som lyser opp i deres tilværelse, noen som bryr seg, noen som vil hjelpe. En av disse organisasjonene er vår samarbeidspartner gjennom mange år, Selah, Israel Crisis Management. Vi har nå inngått et fadderskapsprosjekt med Selah. De har mange unge uten nære forsørgere som jevnlig trenger deres støtte, ikke bare ved råd og opplæring, men også økonomisk. Dette ser vi som en unik sjanse for oss i HJH til å yte ekstra, men midlene må vi ha inn i tillegg til det vi allerede mottar for våre prosjekter.

Nå er sjansen her for å rekke ut en hånd og hjelpe en ung immigrant som har opplevd det verste et ungt menneske kan forestille seg. Ved å tegne seg for et fast beløp pr måned kan man gi trygghet til en som virkelig trenger det. Da kan man tenne et lys i mørke for en som er ung og utrygg og være med på å lede ham eller henne i trygghet inn til voksenverdenen, og de vil oppleve en ny varme og godhet de sårt trenger. De vil få vite at gode mennesker langt unna på en slik vakker måte rekker ut en hånd til dem. Det vil også lære dem om nestekjærlighet på tvers av geografiske, kulturelle og religiøse grenser. En finere gave i livet kan man hverken gi eller få.

Vi i styret i HJH håper dere som har anledning, vil slutte opp om dette prosjektet i tillegg til den flotte hjelp dere allerede gir. Hvis dere ikke har anledning selv, kanskje dere kjenner noen som vil tenne små lys på en himmel i Israel som skulle ha vært lys og god, men som så meningsløst er blitt formørket.

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Kjære giver!

i , /av

Vi er blitt servert et utall av beskrivelser av den israelske bordingen hvor åtte «hjelpearbeidere» som pressen her hjemme kaller dem, dessverre ble drept. Dette er fremstilt som «blodbad», «kallblodige mord» og blitt etterfulgt av verdens fordømmelse av Israel.

Israel har lagt frem en rekke videoopptak som viser hvorledes soldatene ble angrepet. Da hadde de gitt flere advarsler til skipet om det ville bli bordet og inspisert for våpen før det kunne seile videre og levere hjelp som angivelig skulle være om bord. De kunne levere denne enten i Israel eller i Egypt, men ikke i Gaza. Her kan alle se hvorledes de bl.a. ble møtt med stålstenger, kniver, kastet ned på nedre dekk av disse fredligsinnede «hjelpearbeiderne». Men verden bryr seg ikke, Israel skal fordømmes.

Hva ville andre land ha gjort? Skal ikke israelske soldater ha lov til å handle i selvforsvar? Skal de passivt la seg slakte ned av fanatikere som før de la ut hadde erklært at de selv var villige til å bli drept? Hvorfor stiller verdenssamfunnet helt andre krav til Israel enn til noe annet land, og hvorfor evner nesten ingen i vestlig presse å gå i seg selv og stille kritiske spørsmål til egen dekning og til sine politikere. Gjelder ikke kritisk journalistikk denne veien?

Hvorfor presser verdenssamfunnet israelerne til å måtte bruke tid og energi på å overbevise resten av verden for rettferdigheten i deres sak? Hvilke andre land som trues av deres nabostater må det? En sak som rett og slett handler om å overleve i fred mens de er omgitt av stater som står for verdier vi i vesten ellers ikke finner å kunne akseptere og et styre på Gaza som har som grunnlovfestet mål å utslette staten Israel?

Skal Israel tvinges til å åpne havnen i Gaza slik at Hamas fritt kan frakte inn raketter og våpen? Vi har sett hva det har ledet
til en gang, og det kreves ikke mye tankevirksomhet for å forstå hva det vil lede til. Raketter skutt mot de tettest be-folkede områdene i Israel. Enorme sivile tap, men det er jo bare israelere som da blir drept hvorav de fleste er jøder, og da er det kanskje ikke så nøye?

Da Israel i 2005 etter press fra omverdenen forlot Gaza og deres bosetninger der, i håp om at de kunne bytte land for fred, fikk de noe igjen for det? Hva gjorde verdenssamfunnet for å hjelpe befolkningen på Gazastripen? Jo, Israel fikk igjen noe, de fikk et daglig regn av raketter inn over sivilbefolkningen, fem år med terrorisering av alle som bodde i områdene som grenset opp mot Gaza-stripen. Hvor var verdens fordømmelse av dette? Hvis det var en egen stat sammen med Israel som palestinerne ønsket, kunne de ha brukt denne gesten til å bygge tillit, men de valgte det stikk motsatte, de valgte terror, og vesten gikk på limpinnen og Israel ble på nytt syndebukken og ble fordømt for å forsvare seg!

Hva kan vi gjøre? Stå rakrygget! Forsøke å sette ting i perspektiv, si ifra til våre politikere, skrive til pressen og å handle i praksis. Praktisk handling kan være å alltid forsøke å kjøpe minst ett israelsk produkt der hvor det er mulig og ikke minst kan vi gjøre dette gjennom å støtte HJHs mange prosjekter. Det er i sannhet en handling som blir lagt merke til i Israel og blant israelere; at mennesker utenfor landet bryr seg om dem. Det trenger de i denne vanskelige tiden som de opplever som tung. Det er en glede å kunne gi dem en slik oppmuntring og hjelp, det er å holde ryggen rak og å være et menneske!

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Kjære giver!

i , /av

Slik ender den siste viktige bønnen i Neila, i det Yom Kippur, Forsoningsdagen, går ut. Det er sterke og vakre ord fra dypet av en jødisk sjel og lyder kort tid før det blir blåst i shofar, bukkehorn, og ønske om at neste år må vi være i Jerusalem blir fremsagt.

Denne kontrasten, fortvilelse, men også håp om å få vende hjem, til Israel og Jerusalem og en nærhet og tillit til Gud, har vært rådene i jødisk liv i alle de to tusen årene jødene har vært fordrevet fra sitt hjemland. Nå er det annerledes. Nå vet vi at håpet kan bli til virkelighet, men ikke alle klarer å få oppfylt håpet og ønsket om å få vende hjem på egenhånd.

Da er det godt at det finnes mange gode hjelpere verden over, mennesker som har forstått historiens grusomheter og som ofte med svært forskjellig begrunnelse, vil hjelpe til med at drømmen og håpet går i oppfyllelse. Dere er noen av dem, det betyr svært mye.

Tiden er ikke vennlig mot Israel og det jødiske folk. Det merkes og det tærer på for mange, men håpet om at det skal bli annerledes er der. Å vite at det finnes mennesker som bryr seg betyr så uendelig mye for mange, hva enten de bor i land som lå under det tidligere Sovjetunionen eller i Etiopia, i Venezuela eller i Yemen.

Når dette utvidede nyhetsbrevet når dere har vi akkurat feiret jødisk nyttår og Forsoningsdagen og Sukkoth, Løvhyttefesten, står for døren. Det er en travel tid i det jødiske rituelle året, og samtidig en tid for ettertanke og selvransakelse.

Jeg vet at jeg, når jeg om ikke så lenge under Neila leser «avinu malkeinu», vil ha dere i tankene med takknemlighet for den innsatsen dere har gjort gjennom HJH for å hjelpe jøder til Israel, og for å hjelpe nye innvandrere der til rette i en ofte vanskelig ny tilværelse. Det gir for meg bønnen en ekstra dimensjon.

Nyhetsbrevet denne gangen er utvidet, dere kan lese om noen av våre prosjekter i Israel og ikke minst kan dere stifte nærmere kjennskap med vårt nye fadderskapsprosjekt. Det håper vi vil kunne gi ekstra støtte og ikke minst at vi ved dette kan få nye givere, slik at disse unge på neste Yom Kippur virkelig vil oppleve at
de er blitt bønnhørt, at de er blitt behandlet vennlig og reddet, og de vil vite at det er gode mennesker i Norge som gjorde dette mulig. Det er en god tanke å dvele med.

På vegne av styret, representantskapet og sekretariatet ønsker jeg dere alle et godt og søtt nytt år! Shana Tova!

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Kjære giver!

i , /av

Endelig, etter en lang og kald vinter og en kjølig vår er sommeren kommet, og jeg håper det blir en god tid for dere.

Sommeren gir oss fornyede muligheter til å tilbringe tid sammen med familie og venner og til å dyrke interesser. Mange av dere reiser også på sommerstevner.

Sommeren gir oss også nye muligheter til å fortelle andre om Israel og om arbeidet til HJH. Kanskje kan vi til og med finne nye givere. På den måten kan vi hjelpe andre samtidig som vi selv har en god tid. Det er en flott måte å feriere på.

Ikke alle i Israel har de samme mulighetene til å ta fri og for nyinnvandrede familier med barn i skolepliktig alder kan ferietiden bli det motsatte av en god tid, den blir vanskelig. Barna har lang ferie, men foreldrene må jobbe. Dette er grunnen til at ett av de prosjektene vi støtter i Israel er Jerusalem Foundation. Gjennom dem får mange slike barn et godt og givende tilbud i noe av ferien. Jeg håper at dere vil være med på å gi dem et slikt kjærkomment avbrekk, til å gi dem minneverdige opplevelser i denne sommerferien.

Øyvind Bernatek
Styrets leder
Vil du være vår budbringer i sommer?Hjelp Jødene Hjem har aviser og nyhetsbrev, brosjyrer og giroer som gir informasjon om vårt viktige arbeid for jødisk immigrasjon til Israel. Vi ønsker at denne informasjonen skal nå nye lesergrupper. Vil du hjelpe oss å spre det? Ta med informasjonsaviser til sommerens stevner og familiebesøk. Ring oss på 22 36 21 70 og vi sender deg noe du kan ta med. På forhånd takk.

Tenk på immigrantbarna
Vi hjelper deg gjerne med advokatbistand, dersom du ønsker å betenke på de svakeste av de svake i ditt testamente.

Ennå en av våre givere ønsket gaver til HJH ved sin gravferd, i stedet for blomster. En vakker gest fra en sann Israelsvenn som nå har gått bort.

Det nytter å støtte den jødiske innvandringen

i , /av

Jeg vil minne om nå også at hver uke kommer det fortsatt i overkant av 300 nye immigranter til Israel! Noen av disse greier seg godt på egen hånd, men de fleste er i behov av hjelp og oppfølging, til forberedelser, reisen til Israel, språkopplæring, etterutdanning og jobbsøking, arbeid med å finne et godt sted å bo osv. osv.

Vi har fått rapport om at arbeidet i Ayalim- bevegelsen fungerer svært godt nå. Det er de unge, entusiastiske studentene som engasjerer seg ved siden av studiene med å hjelpe både nye innvandrere og andre vanskeligstilte både i utkantene og i svake områder i noen byer. Vi har besøkt dem et par ganger på turene våre til Israel!

Ellers skjer det gledelige nå at stadig flere av de unge i den etiopiske innvandrergruppen greier å gjennomføre videregående skole, og noen gjennomfører også studiene sine ved universiteter og høyskoler! Den første psykiateren fra denne gruppen har nå fått jobb i hæren.

Videre kan jeg bare nevne kort at arbeidet med birthright-programmet går videre og gir god uttelling. Dette er altså et program for å gi unge jøder fra hele verden et opphold – gjerne med skolegang eller studier – i Israel for å bli bedre kjent med jødisk kultur og med landet!
Det kan også nevnes at språkskolen vår i St. Petersburg har gått for fullt dette semesteret!

Nå vil jeg bare oppmuntre oss alle til å huske på – og støtte immigrantarbeidet når sommeren, ferien og varmen kommer her nord også!
MANGE BEKKER SMÅ GJØR EN STOR Å! GOD SOMMER!

Takket være dere er vi «i rute»
Av Eli Finsveen

Kjære givere, dette er helt fantastisk!

HJH har en målsetting om å kunne sende minimum kr 100.000 hver uke.

Trofaste givere sender inn sine bidrag – store og små, og vi har gleden av å overføre penger regelmessig. De går til prosjekter som
– inspirerer jøder til å immigrere og informerer om mulighetene i det nye landet
– sørger for språkopplæring før avreise
– betaler for billetter
– gi ekstrahjelp den første vanskelige tiden i det nye hjemlandet
– hjelper dem som ikke helt fant sin plass. Barn, ungdom og gamle kan møte forskjellige problemer, og vil i noen tilfeller streve med å finne seg til rette.

Prosjektene driver hjelp til selvhjelp, gir veiledning og trening i forbindelse med jobbsøkning og skolegang. Frivillige gir av sin kunnskap, erfaring og tid for å hjelpe nye landsmenn til rette. Denne kontakten gir også immigrantene et lokalt nettverk å støtte seg til. Og slik blir pengene fra deg drøye.

Tenk for eksempel på Tannklinikken som Trudi Birger startet. Der går våre ordinære bevilgninger til å dekke vann og strømregninger. Det er kanskje ikke det mest spektakulære, ikke noen håndfast gave akkurat. Men høyt verdsatt. Frivillige tannleger fra hele verden sørger for driften, men de kom ikke langt uten vann og strøm. Og sammen hjelper vi fattige immigrantbarn til god tannhelse.

Hvis vi ser på de prosjektene HJH støtter, går en tilsvarende tankegang igjen de fleste steder.

Vi må fullføre oppgavene våre i Israel

i , /av

Mange nye innvandrerbarn trenger vår omsorg og støtte.

Nå i vår er det 20 år siden Hjelp Jødene Hjem-arbeidet startet spontant og sterkt her i Norge.

Det ble en fantastisk start på en dugnad fra Israels venner i Norge for de jødiske immigrantene fra ex-Sovjet den gangen. Og det fortsatte som et eventyr og en stor velsignelse for de mange institusjonene og organisasjonene som ble våre samarbeidspartnere i Israel og ellers – og for de hundretusenvis av jødiske immigranter som har fått nødvendig hjelp gjennom disse tjue årene. Det siste tiåret har gavene til Hjelp Jødene Hjem vært i snitt 10 millioner kroner pr. år.

Mange, mange har fått avgjørende hjelp for å kunne komme til Israel og svært mange, eldre, voksne, barn og unge – hele familier – har fått hjelp og oppmuntring til å finne seg til rette og få et godt liv i sitt nye hjemland. Vi har fått gi hjelp på et bredt spekter, som språkundervisning, arbeidstrening, nødhjelp til vanskeligstilte – nødvendig omskolering og utdanning i videre forstand, bare for å nevne noe.

Nå må vi fortsette dette arbeidet, det er like viktig nå som noen gang før. Fortsatt kommer 15-20 000 nye immigranter til Israel hvert år – og vel 20 institusjoner og organisasjoner som har et stort ansvar for å «hjelpe dem hjem og hjelpe dem hjemme» stoler på og må regne med oss.

I jubileumsåret har Jewish Agency igjen bedt oss om å bidra med å ta hjem mange nye etiopiske immigranter dette året og i tiden framover. Og arbeidet ellers ved de andre prosjektene med immigranter fra alle verdens kanter går videre som før.
Nå vil jeg oppmuntre oss alle som er med i dette store arbeidet – og vi er mange tusen nå – til å være trofaste i givertjenesten og fullføre oppgavene i år og i årene som kommer.

Både Guds ord og livet forteller oss at det er godt og riktig og at det følger velsignelse med å være trofaste i de oppgavene vi har begynt på! «En trofast mann blir rikelig velsignet,» sier Ordspråkene 28,20.

Det følger også en spesiell velsignelse med å hjelpe og velsigne Guds eget folk, vi vet noe om det. «Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne deg… I deg skal alle slekter på jorden velsignes,» sier Gud til Abraham i 1 Mos 12, 2-3.

Gjennom våre gaver er vi med og velsigner jødene! Og vi gjør det med glede fordi Gud gjennom sitt eget folk har fått gi oss så mye velsignelse!

Din støtte gjør en forskjell

i , /av

Vi har nylig lagt bak oss et flott arrangement som markerte at HJH i år har virket i 20 år. Å treffe så mange av dere slik jeg gjorde der, er inspirerende og gir nye krefter for det videre arbeidet. Oppgavene er mange, så vi kan ikke hvile på våre laurbær.

For kort tid siden feiret vi Shavuot, Ukesfesten, den andre av de såkalte valfartsfestene, helligdager hvor man, mens Tempelet bestod i Israel, hadde en religiøs forpliktelse til å reise opp til Jerusalem og til Tempelet for å feire der. Omtrent samtidig falt Pinsen. Pinsen har som Påsken og Løvhyttefesten, sitt utspring i disse tre valfartsfestene, noe som vises ved at de er bevegelige helligdager.

Som mange av helligdagene i Israel, har Shavuot, både en tilknytning til landet Israel og dets grøde og en religiøs til-knytning. Shavuot er en feiring av den første inn-høstning, den første grøden, og av at Moses fikk Torah, de fem Mosebøkene, på Sinais fjell.

Denne sterke tilknytningen mellom de jødiske høytider og landet Israel er helt grunnleggende, og vært båndet som hele tiden har forbundet jøder, uansett hvor de har bodd, med landet Israel. Dette båndet er da også hoved-årsaken til at jøder igjen vender tilbake til Israel, nå når de har fått muligheten. Drømmen om «Neste År I Jerusalem» har alltid vært levende blant jøder, uansett hvor i verden de har befunnet seg, og ønsket har alltid blitt gjentatt ved en rekke av de jødiske hellig-dagene. Å underkjenne disse båndene er det samme som å underkjenne jødedommen og således et uttrykk for antisemittisme.

Dere viser det motsatte! Dere bekrefter, anerkjenner og respekterer disse båndene; dere hjelper jøder hjem til Israel som trenger slik hjelp, og dere hjelper dem hjemme i deres nye tilværelse. Det er ett flott utslag av respekt og medmenneskelighet.

Jeg håper dere også i mange år fremover, så lenge behovet er der, vil fortsette å hjelpe på samme uselviske måte. At dere vil gi nye gaver for et bedre liv til de mange nye innvandrere i Israel. At dere fortsatt vil hjelpe til med bringe jøder hjem til Israel. Disse nye israelerne er med på å bringe landet videre fremover og trygger dets eksistens. Gavene gjør at integreringsprosessen kan gå raskere, slik at de nyinnvandrede raskere blir til velsignelse for landet.

Dessverre ser vi en økende antisemittisme mange steder, også i Norge. De som lider under denne kan ved deres hjelp få en ny start i et hjemland hvor de ikke lenger diskrimineres eller trakasseres. Gavene dere gir er med på vise verden at Israel ikke står alene, og de viser verden at det finnes svært mange gode mennesker som ikke aksepterer antisemittismen.
Det varmer, ikke minst blir det lagt merke til Israel.

Israel mottar ikke bare, landet deler med verden av sin avanserte overflod, av vitenskapens og fremskrittets første-grøde. Det er trist at ikke enda flere vet å verdsette dette og gleder seg over å få del i dette, slik de faktisk tar hver eneste dag. Dere har forstått det, det er godt å vite.
Støtt oss videre i vårt arbeid! Hjelp oss å hjelpe!

Din støtte betyr mye og gjør en forskjell!

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Kjære giver

i , /av

Det er så lett å glemme, særlig når man arbeider for å hjelpe nyinnvandrede som trenger ekstra hjelp, hvilken resurs de aller fleste nye innvandrere blir for det israelske samfunnet.

Det er ingen tvil i dag om at israelsk forskning, særlig innen tekniske og naturvitenskaplige fagområder har gjort et langt steg fremover som følge av den massive innvandringen av høyt utdannende fra det tidligere sovjetunionen. Dette gjelder også unge som kommer fra disse landene, og som har med seg en streng og disiplinert grunnutdanning som gjør dem til noen av de beste studentene i Israel i dag.

En av kveldene jeg var i Tel Aviv hadde jeg anledning til å tilbringe sammen med unge Israelere som hadde kommet i den første store innvandringsbølgen fra Etiopia. De som var der, er nå høyt utdannende mennesker, leger, sosialarbeidere, mediefolk, advokater, bare for å nevne noen. Deres historier er spennende og viser hva som er mulig, og hvilken resurs også denne gruppen vil komme til å bli for Israel, når mer tid har gått.

At integrering tar tid, er ikke noe nytt, men det gir gode frukter. Moses gikk førti år med sitt folk i ørkenen etter utgangen fra Egypt, før de kunne gå inn i Israel. Rent umiddelbart kan det synes lite forståelig. Hvorfor skulle et folk som nettopp hadde fått sin frihet fra slaveriet, slite i så mange år før de fikk vende hjem? Svaret er på alle måter tydelig i Israel i dag.

Israel er et land sammensatt av mennesker fra de mest forskjellige kulturer. Selv om de har det jødiske felles så skulle dette etter alle teorier ikke ha vært mulig. Spenninger og motsetninger skulle ha vært for store, men historien har vist noe annet. De som kommer til Israel i voksen alder sliter nok ganske ofte for å klare seg helt godt, men de vet at det er verdt slitet og at det ikke blir slik for deres barn. Barna klarer seg.i det vesentlige svært godt og er fullt integrerte i Israel, men så lang tid tar det. De som er unge når de kommer, klarer seg som oftest svært godt og på kortere tid. Moses gikk en generasjon i ørkenen, og så lang tid måtte det ta før den brokete gruppen av jøder han brakte med seg ut fra Egypt, virkelig følte seg som et sammensveiset folk.

Det neste som varmet en noe forfrosset sjel, var den store frivillige innsatsen vi møter i våre prosjekter. De langt fleste av disse prosjektene utfører det meste av sitt arbeid ved hjelp av frivillighet. Dette sier også mye om det israelske samfunnet, om dets evne til å bry seg og vise omsorg for de som ikke har det like lett. Og for oss, er dette betryggende å se; da vet vi at de midlene vi formidler til disse organisasjonene, når riktig mange mennesker.

Gledelig var det denne gangen å observere at stadig flere israelere selv bidrar økonomisk til de svært mange humanitære organisasjonene i Israel. Det er godt å vite at hjelpen utenfra har inspirert israelerne selv til å gi mer. På den måten gir våre gaver ekstra frukter.

Også et siste område hvor bl.a. de gavene dere har gitt, har båret store frukter, er i forbindelse med å oppruste bomberom og bygge sikkerhetsanordninger for sivilbefolkningen som bor tett ved Gaza-stripen. Som følge av den store frivillige innsatsen fra utenlandske givere her, har den israelske regjeringen nå besluttet å finansiere dette arbeidet videre. Det er grunnen til at vi ikke lenger samler inn for dette formålet, selv om behovet for slike sikringstiltak beklageligvis fortsatt er til stede. Det blir nå tatt hånd om, og vi kan konsentrere oss om andre viktige oppgaver.

Det har vært godt og inspirerende å se hvor godt våre prosjekter driver, å møte mennesker vi hjelper og virkelig se at det nytter, og å komme tilbake til Norge og se at gavene fra dere fortsatt kommer inn i rik monn. Måtte det vedbli slik! Det er virkelig behov for den hjelpen dere så sjenerøst gir, det gjør en stor forskjell.

Dere bringer jøder hjem til Israel fra mange steder i verden og hjelper dem til rette i deres nye tilværelse, og dette blir til velsignelse for Israel, selv når det tar førti år før innvandringens frukter er solmodne.

Øyvind Bernatek
Styrets leder