Arkiv for kategori: Vennskap med Israel

Dette er en liten oppfordring om også å være bevisst og støtte israelsk landbruk og industri når vi handler! Ikke minst i dagligvarebutikkene kan vi finne mange varer fra Israel – og vi kan alle sammen lete oss fram til dem.

Mange har nok gjort det allerede – for importen fra Israel til Norge har steget betydelig siste året. Heldigvis har ikke den boikotten som det ble oppmuntret til, lykkes i det hele tatt. Snarere tvert om – importen har økt kraftig.

En grunn til å kjøpe israelsk, er altså å støtte den jødiske staten og næringslivet i Israel. En annen grunn er at de aller fleste israelske varene som eksporteres er av svært høy kvalitet – de kan måle seg med det beste på markedet.

La oss alle være bevisste og kreative i vår Israel-støtte.

Romjulen ga meg noen dagers ro, tid til å lese, og i bokhyllen fant jeg en bok jeg fikk av noen gode venner, og som handler om det å gi. ”Rambam’s Ladder” heter den og er skrevet av Julie Salamon.

Boken tar utgangspunkt i et skrift av en av middelalderens største jødiske tenkere, Rabbi Moses ben Maimon, ofte forkortet Rambam, ellerMaimonidessom er den greske versjonen av hans navn. Han ble
født i Cordobai i 1135, men familien måtte flykte i 1147 da en fanatisk gruppe muslimer invaderte landet. Etter en noe omflakkende tilværelse slo han seg ned i Kairo hvor han virket som lege, filosof og
leder av en jødisk menighet. Her skrev han sentrale verk innenfor jødisk tenkning hvor ”Morè nevukhím” – ”The guide of the Perplexed” trolig er det best
kjente.

I hans skrifter finnes også en åtti siders omtale av korrekt behandling av de fattige, og i denne beskrivelsen er inntatt det som senere er blitt betegnet som ”Rambams stige for velgjørenhet”.
Denne inneholder åtte nivåer for velgjørenhet. Jeg skal ikke gjennomgå dem alle, men nevne de to øverste. Nivå 7 beskriver anonymitet. Det vil si å gi
til noen du ikke kjenner og gjøre det anonymt. Det øverste nivået handler om ansvarsfullhet. Det dreier seg om å hjelpe slik at den som mottar hjelpen kan bli selvstendig, selvgående, slik at vedkommende ikke mer trenger å be om hjelp.

Den hjelpen dere gir nye immigranter på veien til eller i Israel, er i stor grad nettopp en velgjørenhet som beveger seg på disse to høyeste nivåer. Det skjer
anonymt overfor ukjente mottagerne, og mye av hjelpen er hjelp til selvhjelp; en starthjelp, så de kan klare seg videre på egen hånd, eller en hjelp til trygghet mot terror, slik at de kan leve så normale liv
som mulig i Israel.

Det er flott å få anledning til å være med i dette arbeidet; det gir hverdagen en ekstra dimensjon og gjør livet rikere. Jeg håper vi kan fortsette med dette sammen i lang tid.

Helt til slutt vil jeg ta opp en spesiell form for gaver; de testamentariske. Hvert år mottar vi arv fra noen som i dyp kjærlighet til Israel og det jødiske folk, har skjenket HJH til bruk i vårt arbeid eller øremerket for spesielle prosjekter vi
støtter. Dette er en flott måte å takke for det livet vi har hatt her, å gi andre som ikke har hatt det like lett, et nytt og bedre liv. På den måten er en også med på å sikre Israels fremtid. Skulle du ønske å
opprette et testament til fordel for vårt arbeid, eller kjenner du noen som ønsker det, kan du ta kontakt med vårt kontor for videre hjelp.

Både i jødisk og kristen tradisjon er desember en måned som står i lysets og gavmildhetens tegn. I kristen tradisjon er det Julen og i jødisk er det Hanukah, lysfesten. Den feires til minne om gjeninnvielsen av Tempelet i Jerusalem, for 2167 år siden, etter at det over lang tid var vanhellighet av Atiokus styrker og hellensk religiøs praksis. Lysene symboliserer oljen de fant til Menoraen i Tempelet og som varte i åtte dager, helt til ny kunne skaffes.

For meg representerer lysene vi tenner de åtte dagene i Hanukah, ett mer hver dag, et symbol på håp i mørketiden. Det starter forsiktig med ett lys og vokser i styrke helt til alle åtte lysene brenner. Slik er det også med håpet til de som fortviler. Håpet er der, og de gir ikke opp. I Israel er det mange som fortviler, terrorraketter rammer deres boligområder hver dag, noen strever med å tilpasse seg et nytt samfunn, og andre har vansker som har rammet dem. Andre, kanskje i de tidligere sovjetstatene, i Etiopia eller i India, drømmer om å få reise hjem til Israel, men klarer det ikke uten hjelp utenfra. Heller ikke de gir ikke opp håpet. Vi er med vår hjelp med på å «tenne lys for dem» gjøre dagene mindre mørke. Slik vet de at de ikke er alene, at andre bryr seg og hjelper. Dere gir dem troen på en ny dag, en dag da åtte lys brenner og de vil vite at problemene de har opplevd, er historie.

For meg representerer lysene vi tenner de åtte dagene i Hanukah, ett mer hver dag, et symbol på håp i mørketiden. Det starter forsiktig med ett lys og vokser i styrke helt til alle åtte lysene brenner. Slik er det også med håpet til de som fortviler. Håpet er der, og de gir ikke opp. I Israel er det mange som fortviler, terrorraketter rammer deres boligområder hver dag, noen strever med å tilpasse seg et nytt samfunn, og andre har vansker som har rammet dem. Andre, kanskje i de tidligere sovjetstatene, i Etiopia eller i India, drømmer om å få reise hjem til Israel, men klarer det ikke uten hjelp utenfra. Heller ikke de gir ikke opp håpet. Vi er med vår hjelp med på å «tenne lys for dem» gjøre dagene mindre mørke. Slik vet de at de ikke er alene, at andre bryr seg og hjelper. Dere gir dem troen på en ny dag, en dag da åtte lys brenner og de vil vite at problemene de har opplevd, er historie.

På Hanukah er det tradisjon å spille med en dreidel, snurrebass, med barna, hvor symbolet på hver side avgjør hvor mye man vinner. Vanligvis nøtter og lignende. Snurr en dreidel dere også, kanskje lander den med en side opp representerende et generøst beløp dere kan gi til vårt arbeid.

Når dette nyhetsbrevet når dere er vi allerede i desember måned, og jeg vil på vegne av alle i Hjelp Jødene Hjem få lov til å takk alle dere som har vært med på gjøre vår hjelp mulig. Også i år har vi klart å holde oppe vårt høye nivå, og mange nye givere har vi fått. Det varmer og det gleder, og ikke minst gir det oss styrke til å fortsette arbeidet videre i årene som kommer.

God Hanukah, God Jul og et riktig Godt Nytt År til dere alle fra oss i Styret, Representantskapet og på sekretariatet!

Øyvind Bernatek
Styreleder

Antisemittisme i ordets korrekte betydning, jødehat, er et svært gammelt fenomen. Fordi jøder igjennom mer enn tre tusen år har bodd som minoriteter i en rekke land, i Europa, Afrika og i Asia, har de hele tiden vært utsatt for alle tenkelige som utenkelige former for diskriminering, både når det gjelder begrunnelse og utslag.

Muslimsk antisemittisme
For den som ønsker å gjøre seg bedre kjent med dette uhyggelige fenomen vil jeg særlig anbefale det meget fyldige verket, «Jødehat» av Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz, som utkom i 2005.

Mange ville kanskje ha trodd at antisemittismen møtte sitt endelikt som fenomen etter Hitler-Tysklands fall og etter at nazistenes ufattbare folkemord på seks millioner jøder ble allment kjent, men dessverre, slike gikk det ikke. Antisemittismen er i dag økende mange steder, og den kler seg stadig i ny drakt, og den er nå ofte forkledd som anti-zionisme. Heldigvis er ikke alt bare mørkt. Det skjer også mye positivt, så vel av offentlige som private initiativ, i forsøk på å bekjempe dette fenomenet, først og fremst i vestlige land. Slik er det dessverre ikke i mange muslimske land. Her har et av de største falsknerier brukt for å ramme jøder, «Zions Vises Protokoller», frem til nå bl.a. blitt delt ut til statsledere på besøk. Denne antisemittismen rammer ikke bare de jøder som bor i disse landene, men den eksporteres til radikale islamistiske miljøer i Europa, Norge intet unntak. På den måte er den også en del av den nyere europeiske antisemittisme.

Franske jøder flytter
For kort tid siden bodde jeg en uke i Paris tett ved Belle Ville, et område hvor de fleste innbyggerne har en levestandard som materielt sett ligge under gjennomsnittet i de mer sentrale delene av Paris, men bedre enn i flere av forstedene. Befolkningssammensetningen er flerkulturell, med mange muslimer, men også med et ikke ubetydelig antall jøder, selv om mange av jødene som bodde der på seksti- og syttitallet har flyttet ut. I denne bydelen, eller like ved, finnes det kosher restauranter og matvareforretninger, forretninger med jødisk litteratur og religiøse gjenstander, synagoger og jødiske skoler.

For ett år siden var situasjonen for jødene i Frankrike til dels meget vanskelig. Det hadde i de foregående årene vært en sterk økning i angrep mot jøder og jødiske institusjoner, synagoger, gravlunder og skoler. I 2005 falt disse angrepene klart, men i 2006 blusset de opp på ny. Denne situasjonen som har vært de senere årene, har ledet til en kraftig økning av antall jøder som flytter fra Frankrike og til Israel. De føler seg ikke lenger trygge.

Angrep på jøder
En forholdsvis ny undersøkelse av den amerikanske organisasjonen ADL, Anti-Defamation League, utført i 2007 i elleve europeiske land, viser en gjennomgående økning i den europeiske antisemittismen, i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2005. Allerede ved undersøkelsen i 2005 kom det frem at en rekke av de tradisjonelle antisemittiske vrangforestillingene var svært utbredt.

Krigen mellom Israel og Hizballah i Libanon sommeren 2006 ledet til en ikke ubetydelig økning i angrep mot jøder og jødiske institusjoner i mange europeiske land, også i land hvor man kunne ha forventet at kunnskapen etter den annen verdenskrig hadde tilsagt noe annet. I så vel England, Nederland som Frankrike var det en sterk økning i slike angrep. Mye av dette kan tilskrives radikale islamistiske miljøer og deres engasjement under og etter denne krigen. En til dels svært ensidig pressedekning av denne konflikten var også med på å legitimere deres ekstreme synspunkter. De kunne lett spille på enkelte grupper av fattige og ofte arbeidsledige unge muslimske innvandrere i disse landene, og på den måten la disse innvandreres sosiale og økonomiske frustrasjon gå utover en helt uskyldig folkegruppe. Og som så mange ganger før, den jødiske minoriteten var nærmest. I så måte er intet nytt.
En uke i Belle Ville og samtaler med mange innbyggere der ga meg et inntrykk av at situasjonen igjen har roet seg, ortodokse var ikke redde for å gå med kippa på gaten, i Paris. President Nicolas Sarkozy uttalte i forbindelse med angrep mot franske jøder i 2006, mens han var innenriksminister, at han vil bekjempe antisemittisme i alle dens former. For ham er det et moralsk imperativ. Han synes ikke å ha glemt det etter at han ble valgt til president.

Også i Øst-Europa
Betyr det at vi kan ta det med, at det ikke er like stor grunn til bekymring? Dessverre er svaret nei. Det skjer hele tiden nye angrep eller klart krenkende ytringer mot jøder rundt om i Europa. Senest for tre dager siden ble en brannbombe kastet inn i en jødisk skole i Kiev, og politiet forsøkte å oppkonstruere en annen årsak til brannen som ødela hele første etasjen av skolen og alt dets tekniske utstyr. Det viste med all tydelighet at ondskapen der er rotfestet også i offentlige organer. En uke tidligere ga en Østeuropeisk statsleder jødene skylden for de vanskelige forholdene i en by i landet på tross av at få av dem bor der nå, er jøder. Samtidig ba han jøder med penger om å flytte tilbake til byen fra Israel.

Holdningene ligger der latente, både hos leg og lærd. Vi vet ikke når eller hvor de neste gang vil lede til voldshandlinger, bare at det vil hende igjen og igjen. Det kan skje som konsekvens av hendelser i Midt-Østen, eller av interne politiske kriser eller økonomiske problemer i land der jøder bor. Bare med et sterkt Israel kan jøder ha en fundamental sikkerhet ved å vite at de har en trygg havn å reise til, uansett hvor de bor, og at de vil bli tatt godt imot og får den hjelp som er nødvendig.

Lag en hyggelig kveld og benytt anledningen til å snakke om Hjelp Jødene Hjem og våre prosjekter. Ring kontoret og vi sender deg vår nye brosjyre, som du evt. kan bruke som utgangspunkt.
Vi har fått 215 nye givere så langt i år, et flott tall, men vi ønsker oss flere. Israel trenger venner over hele verden. Vår oppgave er å støtte innvandringen og hjelpe jøder hjem. Nykommerne er en viktig ressurs, men noen av dem trenger litt ekstra hjelp i begynnelsen. Det er her vi som venner bosatt langt borte kommer inn. Vi kan støtte økonomisk, mens mange frivillige i Israel gjør en stor praktisk innsats for sine nye landsmenn. Sammen utgjør vi et viktig nettverk, som gjør overgangen lettere for mange immigranter. Senest i denne uken fikk vi et hyggelig takkebrev med aktivitetsrapport fra Jerusalem Foundation. De hadde fått støtte til sommeraktiviteter for vanskeligstilte skolebarn uten annet tilbud i ferien.

De som leder «våre» prosjekter legger stor vekt på omtanken, varmen og rausheten som kommer til uttrykk gjennom støtten fra norske givere. Israelske media refererer ikke sjeldent til holdninger som kommer til uttrykk i norsk TV, radio og aviser. At vi, vennene, tenker annerledes og stiller opp for Israel gleder dem derfor ekstra.

La oss styrke vår innsats for Israel denne høsten. Mange av prosjektene våre har bruk for ytterligere støtte og særlig de etiopiske immigrantene er ressurskrevende. Mens en immigrant fra Russland i gjennomsnitt bor et halvt år i mottak, bor én fra Etiopia der i opp til tre år. Det vil være svært gledelig å kunne sende nedover betydelige ekstrabevilgninger i inneværende år. Det trengs! Vis Israel at de har mange venner i Norge, som bryr seg om dem.