Varig vennskap

Med årene er forholdet til landet (Israel) og folket (jødene) bare blitt forsterket. Jeg registrerer at fra tid til annen går det stikk motsatt vei for andre. Særlig de senere år har det utviklet seg en bevissthet og overbevisning bygd på vennskap. Vennskap etablerer seg som kjent ikke over natta. Det er ofte bygd opp – møysommelig – på grunnlag av kjærlighet og tillit.

Dette året er det 25 år siden jeg første gang fikk muligheten til å besøke Israel. I gjennomsnitt er det blitt en tur per år, altså 25 turer totalt. Noe kan tyde på at reisene til Israel i den nære framtid bare vil eskalere. Når jeg også får anledning til å besøke prosjektene HJH støtter så styrker det min relasjon til både land og folk. Det nytter, det hjelper, det lindrer. Det er rett og slett ikke forgjeves.

Fremdeles vil jeg være en liten brikke i arbeidet med å få hjelpe jødene hjem til Israel, og å hjelpe dem hjemme. Som da vi på en tidligere tur var på Ben Gurion flyplassen og møtte en gruppe fra Argentina som kom for å bosette seg for godt. Som da vi delte fellesskap på språkopplærings-skolen Ulpan Akiva og erfarte tverrkulturelt arbeid på høyt nivå. Dette er opplevelser som ikke blåser bort på noen dager.

Det var vel Eli Wiesel som i sin tid sa at; «Vår tids store trussel er likegyldigheten.» Denne trusselen ser jeg omkring meg her i vårt eget land, på flere plan. Derfor kjennes det riktig og viktig å kjempe mot likegyldigheten og forsterke vennskapet i tiden som kommer.