Kjære giver
Det er så lett å glemme, særlig når man arbeider for å hjelpe nyinnvandrede som trenger ekstra hjelp, hvilken resurs de aller fleste nye innvandrere blir for det israelske samfunnet.
Det er ingen tvil i dag om at israelsk forskning, særlig innen tekniske og naturvitenskaplige fagområder har gjort et langt steg fremover som følge av den massive innvandringen av høyt utdannende fra det tidligere sovjetunionen. Dette gjelder også unge som kommer fra disse landene, og som har med seg en streng og disiplinert grunnutdanning som gjør dem til noen av de beste studentene i Israel i dag.
En av kveldene jeg var i Tel Aviv hadde jeg anledning til å tilbringe sammen med unge Israelere som hadde kommet i den første store innvandringsbølgen fra Etiopia. De som var der, er nå høyt utdannende mennesker, leger, sosialarbeidere, mediefolk, advokater, bare for å nevne noen. Deres historier er spennende og viser hva som er mulig, og hvilken resurs også denne gruppen vil komme til å bli for Israel, når mer tid har gått.
At integrering tar tid, er ikke noe nytt, men det gir gode frukter. Moses gikk førti år med sitt folk i ørkenen etter utgangen fra Egypt, før de kunne gå inn i Israel. Rent umiddelbart kan det synes lite forståelig. Hvorfor skulle et folk som nettopp hadde fått sin frihet fra slaveriet, slite i så mange år før de fikk vende hjem? Svaret er på alle måter tydelig i Israel i dag.
Israel er et land sammensatt av mennesker fra de mest forskjellige kulturer. Selv om de har det jødiske felles så skulle dette etter alle teorier ikke ha vært mulig. Spenninger og motsetninger skulle ha vært for store, men historien har vist noe annet. De som kommer til Israel i voksen alder sliter nok ganske ofte for å klare seg helt godt, men de vet at det er verdt slitet og at det ikke blir slik for deres barn. Barna klarer seg.i det vesentlige svært godt og er fullt integrerte i Israel, men så lang tid tar det. De som er unge når de kommer, klarer seg som oftest svært godt og på kortere tid. Moses gikk en generasjon i ørkenen, og så lang tid måtte det ta før den brokete gruppen av jøder han brakte med seg ut fra Egypt, virkelig følte seg som et sammensveiset folk.
Det neste som varmet en noe forfrosset sjel, var den store frivillige innsatsen vi møter i våre prosjekter. De langt fleste av disse prosjektene utfører det meste av sitt arbeid ved hjelp av frivillighet. Dette sier også mye om det israelske samfunnet, om dets evne til å bry seg og vise omsorg for de som ikke har det like lett. Og for oss, er dette betryggende å se; da vet vi at de midlene vi formidler til disse organisasjonene, når riktig mange mennesker.
Gledelig var det denne gangen å observere at stadig flere israelere selv bidrar økonomisk til de svært mange humanitære organisasjonene i Israel. Det er godt å vite at hjelpen utenfra har inspirert israelerne selv til å gi mer. På den måten gir våre gaver ekstra frukter.
Også et siste område hvor bl.a. de gavene dere har gitt, har båret store frukter, er i forbindelse med å oppruste bomberom og bygge sikkerhetsanordninger for sivilbefolkningen som bor tett ved Gaza-stripen. Som følge av den store frivillige innsatsen fra utenlandske givere her, har den israelske regjeringen nå besluttet å finansiere dette arbeidet videre. Det er grunnen til at vi ikke lenger samler inn for dette formålet, selv om behovet for slike sikringstiltak beklageligvis fortsatt er til stede. Det blir nå tatt hånd om, og vi kan konsentrere oss om andre viktige oppgaver.
Det har vært godt og inspirerende å se hvor godt våre prosjekter driver, å møte mennesker vi hjelper og virkelig se at det nytter, og å komme tilbake til Norge og se at gavene fra dere fortsatt kommer inn i rik monn. Måtte det vedbli slik! Det er virkelig behov for den hjelpen dere så sjenerøst gir, det gjør en stor forskjell.
Dere bringer jøder hjem til Israel fra mange steder i verden og hjelper dem til rette i deres nye tilværelse, og dette blir til velsignelse for Israel, selv når det tar førti år før innvandringens frukter er solmodne.
Øyvind Bernatek
Styrets leder
