Kjære giver!
Det er positivt at myndighetene endelig har rettet søkelys på antisemittismen i Norge og særlig at det har blitt et spesielt fokus på de unge, slik det nå er i Oslo. Det som nå er avdekket av holdninger kommer ikke overraskende, men likefullt er svarene forstemmende. Antisemittisme er tiltagende i Norge, og den er økende i hele Europa. Nå må det kreves handling og ikke ytterligere utredninger. Vi vet nok til å kunne konfrontere ondet, men spørsmålet er om det finnes tilstrekkelig politisk mot og vilje til å gjøre det.
Antisemittisme er ikke et ensartet fenomen, og det gjør det også mer utfordrende å angripe ondet. Det finnes hos en del i Norge en tradisjonell antisemittisme med røtter i Europa. Så lenge den gir seg utslag i sin tradisjonelle verbale form, er den politisk enkel å utfordre. Vanskeligere blir det når disse holdningene kamufleres i et politisk syn som delegitimerer Israel og jødisk tro og lære, eller man stiller helt andre krav til Israel enn til andre land, slik det er i en rekke internasjonale fora. Når disse negative holdningene så mikses med en annen, og i dag mye farligere form for antisemittisme, den som har vært dyrket i mange muslimske land, blir denne antisemittismen virkelig meget urovekkende.
I dag er det nettopp disse former for antisemittisme myndighetene må gå til felttog mot. Det finnes klart krenkende uttalelser om jøder i Koranen, men det er ikke dette i seg selv som er farlig, det er menneskene og statene som påberoper seg Koranen i deres hat mot Israel og mot
jødedom og jøder verden over, som er det.
Et skremmende eksempel på slikt hat er Hamas eget charter, en organisasjon den norske regjeringen pleier god kontakt med. Dette tar til orde for ikke bare å utslette staten Israel men også verdens jøder. Vi så det i Norge også i forbindelsene med demonstrasjonene mot
Gaza-konflikten for to år siden. Da ble det fra unge norske muslimer i realiteten oppfordret til å drepe jøder.
Et annet nærliggende eksempel er den norske statsstøttede filmen om Gaza hvor den på arabisk avsluttes med at man må kjempe mot jødene (dette tilsløres i den norske teksten med å erstatte jødene med Israel), men alle arabisktalende som ser den, får legitimert sitt mulige jødehat ved at den norske stat ved å gi penger til denne produksjonen blir oppfattet som også å stå bak dens innhold.
Det blir derfor et totalt bomskudd når myndighetene i Norge ikke åpent tør å angripe denne formen for jødehat, men i realiteten tidvis gjør det motsatte med å sause sammen til ett problem jødehat og hat mot muslimer; da er man virkelig på ville veier, men det er trolig politisk korrekt i dagens politiske landskap.
Det er viktig at vi som står på den andre siden gjør det med sterk røst og ser hvem som er fienden og hvem som er venner og fokuserer på dette. Det er viktig at man i Israel også hører denne røsten, og at vi stiller krav til våre egne politikere.
En fortsatt god sommer ønskes dere med takk for vennskapet med Israel og det jødiske folk!
Øyvind Bernatek
styrets leder
