Innlegg

Du gir etiopiske immigrantelever hjelp til å klare en ny skolehverdag

Tøffe ungdommer som skal finne sin plass i fedrenes land.

Mange drømmer om å blir artister eller modeller.

Det er kamp om PCen når barna kommer på leksehjelpgruppen.

I dag er det 16.000 ungdommer mellom 13 – 18 år med etiopisk bakgrunn. En betydelig del av dem er kommet til Israel de seneste årene. Mange har fått liten eller ingen skolegang i Etiopia. Hvis de ikke lærer hebraisk på kort tid etter ankomst, blir de lett skoletapere. Derfra er veien kort til skulking. Kriminalitet og uønsket sosial atferd blir i noen tilfeller fortsettelsen.

HJH sender i år kr 400.00 til et prosjekt som blir drevet av Jewish Agency. 3.964 etiopiskeskoleelever får leksehjelp og ekstra undervisning i små grupper, slik at de forstår pensum bedre. Her tettes hullene i kunnskapene og de får tett oppfølging, slik at de greier seg gjennom den første vanskelige tiden, der de ellers ofte føler at de mislykkes og at de ikke får brukt sine evner.

I tillegg er det opprettet 24 fritidssentre rundt om i landet. Her kan de etiopiske ungdommene delta i positive aktiviteter, slik at de ikke blir hengende ute på gaten utover kvelden og natten. Spesialutdannede ledere hjelper ungdommene med å håndtere den kulturelle overgangen, som kan være uhyre vanskelig.

Programmet driver også 12 ledergrupper, der utvalgte ungdommer læres opp til å bli morgendagens ledere.

Det nytter!
For skoleåret som nettopp er avsluttet, ser vi at 52.4 % av de elevene som fikk leksehjelp m.m. fullførte videregående med resultater som gir dem anledning til å avlegge opptaksprøve til universitet eller høyskole – i motsetning til 37 % for hele ungdomskullet med etiopisk bakgrunn.

Skoleåret 2005/6 var det ingen elever med etiopisk bakgrunn som valgte de to vanskeligste kursplaner i matematikk. 25 % valgte de vanskeligste kursplaner i engelsk, da de skulle begynne i 10. klasse. 2008/9 var tallene 81 % for matematikk og 93 % for engelsk.

Når det gjelder elevene i 12. klasse var det 0.5 % som i 2007/8 tok høyeste kursplan i matematikk og 23 % i engelsk, mens det i 2008/9 var 14 % som tok den i matematikk og 35 % i engelsk.

Med slike resultater vil mange av de unge ha muligheter for å få seg en god utdannelse. Tradisjonelt har de etiopiske familiene sterke familiebånd. En god utdannelse vil komme hele familien til gode og hjelpe dem ut av fattigdommen. De velutdannede unge, som for eksempel den første etiopiske legen, – Avi Yitzhak som var med i Israels hjelpeteam til Haiti etter jordskjelvet i vinter – blir verdifulle rollemodeller for de andre etiopiske ungdommene.

Gjennom slike prosjekter for immigrantungdommenes framtid, hjelper man den unge generasjon etiopiere til å gjennomføre en vellykket integrering i det israelske samfunnet. Sammen hjelper vi dem ikke bare hjem, men vi sørger også for en vellykket tilpasning til det nye, gamle landet. Å bygge bro over den store kulturelle kløften koster hver enkelt mye, derfor er immigrantene svært takknemmelige for at dere, venner av Israel, stiller opp med et raust bidrag. For å hjelpe dem tilrette.

 

Kiryat Yearim Youth Village

Fra besøket i Kiryat Yearim Youth Village.

Da vi kommer på besøk denne grå vårdagen, mens frukttrærne blomstrer – står det flere busser parkert utenfor. Det myldrer med ungdommer. Mange kommer på noe de har glemt å ta med, de skal på tur i flere dager. Andre leter etter kompiser som de vil sitte sammen med. Det er hyl, rop og latter. Vi går inn i landsbyen, mens bussene drar av gårde med en glad gjeng.

Her får vi høre om ungdommer som på forskjellige måter var i faresonen. De hadde det kanskje ikke godt hjemme, noen skulket skolen og fylte dagene med helt andre ting som ikke var positive. Andre hadde lærevansker og språkproblemer og utviklet av den grunn uønsket atferd. Mange var immigrantungdommer, som ikke hadde funnet seg til rette.

Nå, her i ungdomslandsbyen, får de omsorgen de trenger – og ordnede, trygge forhold. Her serveres det regelmessige og sunne måltider. De bor på internat, der det blir sørget for at de får tilstrekkelig søvn og at de kommer seg opp om morgenen. Fristelser og uønskede kammerater er vekk, her er ro og konsentrasjon – og masse humor, latter og nærhet. Psykolog, logoped og pedagoger arbeider ekstra med dem som måtte ha behov for det.

Undervisningen foregår i landsbyen. I små klasser – der de går sammen etter kunnskapsnivå, ikke etter alder – får de tett oppfølging og tilpasset undervisning. Hullene i kunn-skapene tettes møysommelig igjen. Noen arbeider mot en eksamen som gir studiekompetanse, mens andre får en mer praktisk, yrkesrettet utdanning.

Gjennom arbeid og fritidsaktiviteter bygges selvtilliten langsomt opp. Det er så uendelig viktig å lykkes med noe, etter flere oppvekstår der de har følt seg virkelig mislykket. Vi var innom et skolekjøkken der vi fikk smake nybakte småkaker. De fem jentene som drømte om å bli modeller og popsangere, prøvde iherdig å skjule sin stolthet over den lekre baksten.

Vi kom til smykkeverkstedet. Ungdommene får utvikle sine kunstneriske evner og de lærer et håndverk. Dette er en enklere yrkesutdanning der de tegner og planlegger smykkene sine selv, prøver ut forskjellige materialer og teknikker. Kreativiteten og talentet var tydelig hos flere. Det å arbeide praktisk er også mye lettere, når man har språkproblemer.’

Igjen ble vi imponert over hva som gjøres for dem som ikke helt lykkes – i Israel. Det er en omsorg og omfinnsomhet blant de ansatte, en medmenneskelighet som varmer og gleder. Her er et engasjement i arbeidet, som gjør at du som giver, får mye for pengene. Disse unge er en del av Israels framtid. At de kommer på rett kjøl er til glede for dem selv og deres nærmeste. Men også for landet er det en stor gevinst at disse unge blir ytende samfunnsborgere. Deres skapende evner og pågangsmot lover godt for framtiden.

Fakta
I landsbyen bor 140 ungdommer permanent; plassert av kommuner, barnevern, politi, immigrasjonsmyndigheter og sosialkontorer. Landsbyen har egen ungdomsskole og videregående skole. Jewish Agency driver seks slike landsbyer rundt om i Israel. I denne landsbyen bor det både jenter og gutter, andre steder er det enten eller.

En krevende start for nye, små immigranter

Her sitter to småtasser som ankom fra Etiopia for fire dager siden. De har aldri sett en saks før, men det er jo et greit redskap, som de alt nå begynner å beherske. For meg selv lurer jeg på hvor mange hebraiske ord de kan ha lært på disse få dagene. Det kan ikke være lett å begynne i barnehagen slik med en gang, når alt er så fremmed!

Men alle synger de for oss av full hals: Am Israel Chai – Israels folk leve! Klapper takten og smiler. Hvem trenger språk for å snakke med en to-åring!

Senere møter vi mor og far som er på språkkurs. Klasserommet er stappfullt av forventningsfulle og entusiastiske immigranter, flere mødre med brystbarn. Alle sitter og skriver sirlige linjer med bokstaver. Med en dyktig lærer er det ganske mye man kan få med seg på fire dager, – et par dager til og alfabetet er på plass. Takknemligheten for å være kommet hjem til fedrenes land er åpenbar – og blir uttrykt på enkel hebraisk. Et slikt pågangsmot lover godt for framtiden.
La oss sammen hjelpe dem inn i den israelske hverdagen, slik at de hurtigst mulig kan klare seg selv og bli til berikelse for det israelske samfunnet! Flere tusen venter på å få komme.

Sharanskys innsettelsestale

Et av Jewish Agencys prinsipielle mål var, og vil være, aliya (å utvandre) til Israel, sier ny leder for Jewish Agency i Israel, Natan Sharansky. (Bildet er tatt under et tidligere intervju i Jerusalem.)

25. juni i år ble Sharansky valgt til ny leder for Jewish Agency i Israel. Her er noen utdrag fra hans innsettelsestale:

“Å bli valgt til leder for Jewish Agency er ikke bare en stor ære og utfordring for meg, det markerer også fullbyrdelsen av en stor sirkel. En sirkel som startet for mange år siden i Moskva, da vi var vanlige, lojale Sovjet-jøder – det vil si at vi var avskåret fra vår frihet og vår identitet, maktesløse og hjelpeløse.

Vi oppdaget at det fantes et Israel, som kjemper for dets rett til å eksistere og også for dets verdighet, en stat som venter på oss. Så oppdaget vi at det finnes en mektig historie, som begynte med Exodus (utvandring) av jødene fra Egypt og som fortsetter – og vi er en del av denne exodus. Videre oppdaget at vi er en del av et stort folk, hvis solidaritet og kamp alltid vil være med oss. Da var da at vi begynte å kjempe for vår frihet.

Det er derfor, da dommeren noen få minutter før domsavsigelsen spurte “hva er de siste ord du vil si til retten?” at jeg svarte: – Jeg har intet å si til retten, men til mitt folk og til min hustru vil jeg si “L’shana ha’ba b’Yerushalayim”, (“neste år i Jerusalem”). Jeg sa det, fordi jeg visste at det er det som knytter meg til generasjoner av jøder før meg, og med jøder som har kjempet for meg alle de årene.

… I dag lever vi i en annen verden med andre utfordringer. Vi er i, som jeg kaller det, i en verden av post-identitet. I dag mener mange i den frie verden at det som knytter dem til religion, til deres folk, til deres røtter og deres historie synes å være i strid med frihetens prinsipper. I denne post-identitetens verden er vi jøder spesielt i fare, på grunn av assimilasjon og svekkelsen av det som knytter oss til våre røtter og vår tradisjon.

Et av Jewish Agencys prinsipielle mål var, og vil være, aliya (å utvandre) til Israel. Men hvordan skal du klare å hente hit en oleh (en utvandrer) fra Amerika eller fra Frankrike og England hvis du ikke styrker deres identitet med det jødiske folk? Det er vår største utfordring.

Gjennom Birthright (fødselsrett) ser vi, for eksempel, at hvis man vil styrke jødisk identitet blant jødene i diaspora, trenger man Israel. Men vi ser også at hvis man vil styrke israelernes jødiske identitet, trenger man diaspora. Hvor finnes organisasjonen hvor Israel og diaspora kan møtes og bygge noe sammen? Det finnes bare én organisasjon i hele den store verden av jødiske organisasjoner hvor staten Israel og jødene fra diaspora er i konstant dialog og i konstant samarbeid. Det er vår organisasjon, Jewish Agency.

… Jeg sa til ham (en student ved et amerikansk college som spurte Sharansky hvorfor vi trenger Israel. Oversetterens anmerkning): “Spør dine foreldre hvordan verden ville ha sett ut hvis det ikke fantes et Israel”. Jeg kunne også forklart ham om jøder som forlot sin arv og som gikk inn for å lage en revolusjon. Men vi i Sovjetunionen gjorde det motsatte. Vi gikk tilbake til våre røtter, tilbake til vår identitet, for å kjempe for vår frihet. Og slik hjalp vi frihetskampen over hele verden.

… Hvis vi, i denne post-identitetens verden, har sterke, dynamiske jødiske familier forent om Jerusalem og staten Israel, vil våre liv være meningsfulle, og vi skal klare å fullføre vår oppgave som vi er valgt til som et folk: Å gjøre tikun olam, å gjøre verden til et bedre sted”.

Tusen takk for oppmerksomheten!

Yrende liv på mottakssenteret

Annana og ektemannen Allamo fra Gondar har bodd her 20 måneder. De trives godt med sine fem barn fra barnehage- til internatskolealder. Det er slutt på studietiden, så mor følger minsten til barnehage og de to neste til skole og skolebuss. De to eldste går på en internatskole og kommer først hjem i helgene. Resten av dagen steller hun hjemme. Far finner ikke arbeid. De planlegger å flytte til Rishon LeTzion hvor de har nær familie. Alle deres slektninger er nå kommet hjem til Israel, stråler Annana!

En gjeng sprudlende småunger kommer løpende mot oss. Med store, nysgjerrige øyne. Snart endrer de uttrykk, ansiktene bryter ut i smil. Med kritthvite tenner i de mørke ansiktene ønsker de velkommen og roper lekent “sallom”! De kaster ball, viser frem lekene sine, napper oss i buksebenet og vil holde i hånden.

Vi besøker en av de fire barnehageavdelingene på et av de største mottakssentrene i Israel. Av 35 slike sentre er hele 18 tilpasset immigranter fra Etiopia. Ori tar oss med rundt. Han gjør sosialtjeneste, hovedsakelig som kulturmedarbeider her.

Strømlinjeformet hverdag 
– Hvordan ser så dagen til en typisk barnefamilie ut her ved senteret?

– Etter frokost må de minste følges til barnehage, barneskole eller til bussen for å komme seg til en ungdomsskole. For best mulig integrering, er det hele ni skoler i området som tar imot etiopiske barn. Deretter går foreldrene på språkskole hele formiddagen frem til kl 13.00. Så en times lunsjpause. De neste to timene er det undervisning i jødedom for mor. Da må far gå og hente barna og gjøre husarbeid. En stor utfordring for en mann i forhold til den kulturen han kommer fra, forteller Ori.

Deretter bytter de; mor kommer hjem, tar over barna og huset, mens far returnerer til skolebenken for jødiske studier fra kl 17 til 19. Etter at far kommer hjem ser de gjerne på tv, foreldrene gjør noe sammen med barna eller de treffer andre ute i fellesområdene. De er ikke vant til elektrisitet og lys, så vanen med å stå opp ved soloppgang og legge seg ved solnedgang er i ferd med å endre seg. Onsdag gjør mødrene innkjøp, og torsdag kveld koker de mat og tilbereder for hele kommende uke. Fredag og lørdag er det fri fra alle aktiviteter utover de religiøse.

Mange gjøremål
Etter skole og barnehage er det mye å være med på for barn i alle aldre. Ulike dager i uken er det sportsaktiviteter, kunst- og musikk-klasser, oppgaveløsninger, de får leksehjelp og går igjennom nyhetene. Det er viktig også for barna å vite hva som skjer i deres nye hjemland.

I barnehagen
Her er det avdelinger for spedbarn, fra ett til fire år og fra fire til seks år. Det er kos, lek, klapp og klem – og mye undervisning. Barna tilegner seg hebraisk på en-to-tre. Kommer hjem og er gjerne ekstralærere for mor og far. De oser av tillit, er fulle av ablegøyer og spillopper. Førskolelærerne gjør mye ut av forberedelser til jødiske helligdager, men de husker alltid å minne barna om tradisjoner i den kulturen de kommer fra. Her er bilder av etiopiske folkedrakter på veggen, de viser hvordan de bodde før de kom til Israel – på tunet har de til og med bygget en typisk etiopisk hytte, de lager små matretter på tradisjonelt etiopisk vis og har spesielle skaut til jentene som de kan legge over skulderen – slik som mødrene deres alltid har gjort.

På barneskolen
Barn i skolemoden alder integreres i hele ni forskjellige skoler/kommuner rundt om i området. Grunnen er at de skal være i små grupper slik at de lettere kan få innfødte venner i Israel. Det er det beste for språkutviklingen også.

På språkskolen
Her sitter religiøse kvinner og menn atskilt, men i samme rom. Da vi besøkte en klasse var det fire kvinner og to menn i klassen hvorav ett ektepar. Disse elevene har vært i Israel fra fire til 10 måneder. Lærer Josef har bodd i Israel i 25 år og snakker utmerket hebraisk og brukbart engelsk. Han oversatte villig våre spørsmål. Ja, de stortrives alle sammen og er SÅ takknemlige over at gode mennesker på andre siden av kloden tenker på dem og har bidratt til at de har fått komme hjem til Israel!

På jobb
– Hvor er alle menneskene i dag, Ori?

– De som ikke er i klasser, på tur eller ute i området her, er nok på jobb, svarer han smilende. De som er ferdig med språkskolen må ut å finne seg jobber. Mange feier gatene, eller gjør annet forefallende arbeid til å begynne med. Men de skaffer seg litt inntekt, og det betyr mye for selvfølelsen.

De eldste
Det er ikke så lett å omstille seg til et nytt land verken for unge eller gamle. Men blant besteforeldre som verken kan lese eller skrive, og som har levd et langt liv i en så totalt annerledes kultur, er det få som vil sette seg på skolebenken for å tilegne seg det nye språket. De fleste er analfabeter… På senteret får de imidlertid en kontaktperson som hjelper dem på alle områder. Det være seg følge til lege, tannlege, bank og innkjøp, til å bli med på kulturelle aktiviteter som utflukter for å bli kjent med deres nye, endelige og lenge etterlengtede hjemland. I tillegg arrangeres det spesielle aktiviteter rundt jødiske helligdager.

Da vi var på besøk, satt tre bestemødre i ivrig passiar på en verandatrapp. De smilte, men ville ikke bli fotografert. En bestefar raket i hagen. Han ville heller ikke. En blind mann med dress og slips snakket utmerket hebraisk. Han beveget seg på veien uten blindestokk, men heller ikke han ville foreviges på bilde. Han virket imidlertid lykkelig.

– Ja, etioperne er veldig forsiktige og sjenerte, forteller Ori. Vi hadde ikke nok tid i forkant for HJH-avisens besøk til å forberede dem på at det kom en journalist med kamera hit… De trenger mye mere tid, skjønner du.

Luftig og godt med plass inne i barnehagen i Mevasseret. Her spiller barna kortspillet memory.

Lærer Josef har bodd i Israel i 25 år. Han snakker litt engelsk.

 

Immigranter på Facebook
Da vi stadig følger med på Facebook og andre spennende internettsider, fant vi nettopp denne meldingen fraJacob Richman. Nylig møtte han 366 nye immigranter til Israel på Ben Gurion flyplassen en tidlig morgen den 19. august.
Det var 61 enslige og 67 familier som inkluderte 168 barn, forteller han. I gruppen enslige omfattes 22 ungdommer som har meldt seg inn i Israels hær.
-Den yngste immigranten i denne gruppen var syv uker gammel, mens den eldste var 88! Blant immigrantene kom også seks hunder og en skilpadde, forteller han. Han har lagt ut ikke mindre enn 453 bilder på denne linken, og spør seerne om å sette navn på dem de gjenkjenner til bildene samtidig som han ønsker at innvandring til Israel fra hele verden skal vokse og bringe flere jøder tilbake til deres hjemland, Israel.

16 jøder fra Jemen til Israel i juni 
Tre jemenittiske familier, tilsammen 16 barn og voksne, kom også hjem til Israel i juni, søndag den 21.

Jewish Agency likte dårlig at pressen publiserte deres ankomst. Grunnen var de gjenværendes sikkerhet. Rundt 260 jøder er fremdeles i Jemen, flest i Raida og resten i hovedstaden Sana`a.

De ankomne befinner seg i dag i et absorbsjonssenter i Beer Sheva hvor også ti andre jemenittiske jøder befant seg da de siste tre familiene kom. De ti kom i stillhet tre måneder tidligere og har nå flyttet inn i offentlige boliger i Beit Shemesh, sør-vest for Jerusalem.

Innvandringsdirektør Eli Cohen (bildet) i Jewish Agency benyttet imidlertid anledningen til å be alle jøder i Jemen om å komme til Israel og ikke engang tenke på å reise noen andre steder i verden! Grunnen er rykter om at rundt halvparten av de gjenværende jødene har tenkt å reise til USA.

Situasjonen for jødene i Jemen blir verre og verre fordi de nå er blitt et terrormål for radikale islamistiske grupper i landet.

Lilly Belais hjemvendte sønn

Lilly Belai venter spent på å treffe sønnen for første gang på ti år.

Vi skal møte 75 nye immigranter fra Etiopia midtsommers, natten til 23. juni. Kjøreturen fra Jerusalem starter klokken 0200, og vi reiser i følge med en gruppe tyske kristne venner av Israel som også vil være med i velkomstkomiteen. Hinrich og Ilke Kaasmann i det tyske Ebenezer Hilfsfond Deutschland samt åtte-ti medlemmer har trosset nattesøvnen for å stille opp med fløyte, sang og gitar.

Immigrantene ankommer aller først terminal 1 for å få sine ID-kort slik at de kan passere tollen på sin vei inn i hjemlandet Israel – for første gang.
Jan Rosenberg, direktør for Venner av Israel i Keren Hayesod, har organisert et fint møte. Men tyskernes papirer har ikke passert nåløyet, så de må vente på terminal 3 sammen med etiopernes slektninger.

Venter
Summing i ankomsthallen sier oss at det er en dame som venter på noen veldig spesiell her… Lilly Belais er omringet av gode venninner og tviholder på en nydelig bukett med gule og røde blomster. Filmkameraer forstyrrer henne stadig vekk i den spente ventetiden.
Rosenberg vinker oss bort. Vi skal kjøre til terminal 1. Det er varmt, det er mørkt og det er langt. Vi må gå et stykke også. Rundt de store bygningene…

Les om Lillys møte med sønnen.

Hinoch kommer hjem

Møtet med mor ble i meste laget for Hinoch som holder på å svime av. Endelig får Lilly Belais vist omsorg for gutten sin igjen.

 

Hinoch (21) fra Addis Abeba har nettopp landet og venter på israelsk ID-kort sammen med 74 andre emigranter fra Etiopia på terminal 1 på Ben Gurion flyplassen.

 

Endelig får Hinoch sitt israelske ID-kort.

Mens de voksne ser ganske trette ut, sitter og nyter rundstykker og friskt vann ved bordene, er barna oppspilte. Hopper og danser foran kameraet vårt. De får tildelt hvert sitt israelske flagg, og etterhvert poser med fargestifter og tegneblokker. Flere representanter fra Keren Hayesod har møtt frem for å ønske dem velkommen.

Her er enslige, ungdommer, familier med barn, eldre, samt to Falash Mura-søstre med småbarn som kommer for å hjelpe en tredje søster – allerede i Israel – med benmargsoverføring på grunn av livstruende sykdom.

Hinoch skal møte mor
Vi ber om å få snakke med en engelskspråklig, og får kontakt med Hinoch. Han er 21 år fra Addis Abeba. Har en grad innen IT fra et college, og drømmen er å bli IT-programmer innen sitt område i sitt nye hjemland.

-Har du slekt her i Israel?

-Ja, fem onkler og to tanter, mange kusiner og – en mor.

-Hvorfor ville du komme hit?

-Fordi livet i Etiopia er så tøft. Moren min reiste hit for 18 år siden…savner henne.

-Hvem har du bodd sammen med?

-Med min far og bestemor. Mor besøkte oss for ti år siden…

-Hvordan har dere hatt kontakt i denne tiden?

-Via brev og av og til telefon. Ikke internett. Jeg vet bare at hun har bodd noen år i Tel Aviv, men vet ikke hvor hun bor i dag.

Jeg avtaler å snakke med Hinoch senere, når han har etablert seg.

Tårefylt møte
Rosenberg og jeg har kjørt tilbake til terminal 3, for nå har alle immigrantene fått sine ID-kort, og kan passere tollen.
Lite ante vi at damen vi møtte først på terminal 3, Lilly Belai, var Hinochs mor… Men nå er møtet endelig forestående:

Hinoch kommer ruslende ut i stimen sammen med 74 landsmenn. Klokken har passert fem. Tyskerne spiller, synger og ønsker alle velkommen til hjemlandet Israel! Lilly tripper. Så får hun øye på gutten sin og løper mot ham. 10 år siden sist mor har sett sin sønn! Det blir tårer og en gjensynsglede utenom det fattbare. Endelig er mor Lilly og Hinoch sammen igjen.

Lilly bor i dag i Ashkelon, mens Hinoch trolig skal bo i et mottakssenter i Beer Sheva for å lære seg hebraisk, om religionen, sitt folk og om hjemlandet sitt. Han er endelig hjemme – i landet sitt og hos mor.

Nytt håp for de siste jødene i Etiopia
For fire år siden godtok den israelske regjeringen en treårig plan for å bringe de man til da anså å være de siste etiopierne av jødisk opphav, hjem til Israel. Frem til i fjor kom det rundt 300 i måneden til de siste som hadde fått sin status godkjent var ankommet, men så måtte denne operasjonen avsluttes.
Nye Falash Mura, som denne gruppen av etiopiere av jødisk opphav kalles, krever nå også å få reise til Israel. Innad i Israel har dette vært en komplisert sak. Politikere og organisasjoner diskuterer hvor sterk deres jødiske arv er og dermed deres rett til immigrasjon, men nå er det en positiv fremgang i prosessen. Innenriksdepartementet har nylig bestemt seg for å “åpne sakene” på nytt, i første omgang for ca 3 000, og deretter for enda 5 700 personer. Dette betyr nytt håp for mange, men også nye utgifter for Hjelp Jødene Hjems samarbeidspartnere Keren Hayesod og Jewish Agency. Skal de lykkes her, er de avhengig av økonomisk hjelp utenfra.
Din støtte her vil kunne gi dem et nytt og verdig liv i Israel.

Nesten 9 000 etiopiere får en sjanse til å dra til Israel.

Natan Sharansky styreleder i Jewish Agency

Etter å ha sonet ni år, ble den modige refjusnikken etter sterkt, internasjonalt press – løslatt og samme dag satt på flyet til Israel. Han har vært en aktiv i israelsk politikk i en årrekke og har vært minister og viseminister for forskjellige departementer. Natan Sharansky har vært opptatt av innvandring til Israel og integrering av immigranter, skrevet flere bøker og vært leder for flere organisasjoner knyttet til menneskerettigheter og innvandring. Han har vært styreleder for Adelson Institute for Strategic Studies of the Shalem Center in Jerusalem.

Vi ønsker ham lykke til i hans viktige arbeid i Jewish Agency for å hjelpe jøder hjem og hjelpe dem hjemme.

Nå vil vi hjelpe de siste etiopiske immigrantene

Mange forventningsfulle barn håper på å komme til Israel snart.

Det er et viktig kapittel i den israelske immigranthistorien som nå går mot en avslutning og vi vil være med på å gi det en verdig avslutning! Arbeidet med å hjelpe etiopierne til Israel har
vært både fascinerende, langvarig, utfordrende og kostbart. Det har vært noen større, spektakulære aksjoner og like mye et møysommelig, krevende arbeid. De siste årene har israelske myndigheter, Jewish Agency og Israels venner rundt i verden brukt store ressurser
på å legge til rette for å få de siste Falash Mura-jødene fra Gondardistriktet nord i Etiopia til Israel! Og arbeidet har lykkes – i dag er det bare noen hundre igjen, men det arbeidet vil det ta enda noen få måneder å sluttføre. Mottaksapparatet kan ta mot ca 300 hver måned – og
de som er igjen har ikke noe høyere ønske enn å få komme til Israel.

Vi i Hjelp Jødene Hjem vil gjerne gjøre det vi kan for å bidra til dette siste krafttaket for etiopierne – men vi er selvsagt helt avhengige av våre givere! Vi vet at de etiopiske jødene
– som i dag teller ca. 120.000 i Israel – betyr et svært positivt innslag i det israelske samfunnet. Det har vært og er spesielt krevende å integrere dem i samfunnet, men nå er det mange positive tegn å se. Stadig flere av de unge tar høyere utdanning, mange tar videregående skoler og mange flere etiopiere gjør en innsats i arbeidslivet og for eksempel hæren.

Nå vil vi sammen fullføre arbeidet med å få de siste etiopiske immigrantene hjem på en god måte! Gjennom din gave til Hjelp Jødene Hjem nå i oktober er du med i denne historiske aksjonen, både til arbeidet med å forberede dem til et liv i Israel, turen “hjem” og til innsatsen på mottakssentrene for å hjelpe dem best mulig i gang med en ny tilværelse.
Takk for ditt bidrag!

Et krafttak for nye etiopiske immigranter

De aller fleste av disse 1400 er berettiget til “aliya”, og nå er det bare å bruke tiden. Forberedelsene i Etiopia er i gang, og i Israel blir det mulig å ta i mot dem i mottakssentrene etter hvert. Nå mangler bare midlene. Det er kommet litt motstridende og ulike nyhetsmeldinger den siste tiden, men faktum er at disse 1400 nå vil bli endelig klarert for utvandring. De aller fleste av dem vil få komme til Israel. Så er det igjen en gruppe på ca 9000 som vil bli vurdert nærmere av flere grunner. Men det hører fremtiden til, nå har israelske myndigheter og vi fokus på de siste 1400 falashmura-jødene.

Og i Israel venter det en lang integreringsprosess for disse som gjerne vil bli en del av det israelske samfunnet. Dette er også en kostbar prosess. Men dette vil vi også bidra med midler til – sammen med prosjektene våre. De gjør en fantastisk innsats med disse oppgavene. Mye av arbeidet blir gjort frivillig, så midlene rekker langt!

Vi håper du vil være med å gi en god høstgave til de etiopiske falashmura-jødene som gjerne vil til Israel!