Jødisk flyktningdag 2024

Gabi Nachmanis familie måtte reise fra Egypt etter 1948. Onkelen ble drept og moren skadet i et angrep på et jødisk teater i Kairo, og familien ble så truet av politiet til å reise fra alt de eide innen 3 uker. De flyktet til den trygge havnen Israel. Hvordan har det påvirket ham og familien? 

Gani kommer på markeringen av jødisk flyktningedag i november og forteller sin historie!

Dagen markeres i Oslo, Bergen, Stavanger og København, du kan lese mer og se datoer på flyktningedagen.no

Strøm av immigranter fra eks-Soviet

Strømmen av flyktninger og immigranter fra eks-Soviet til Israel fortsetter som følge av krigen i Ukraina.
Flere titalls tusen ukrainske flyktninger er ankommet Israel ila 2022, men det er også over 26 000 russiske jøder som har ankommet så langt i år, mens over 35 000 venter fortsatt i Russland på å få papirer i orden til å flytte til Israel.
Dette øker behover for midler til mange av HJHs prosjekter for nyankomne immigranter i Israel, og du kan bidra ved å gi en gave her eller Vippse til 79332.
Takk for din støtte!

Hjelp til immigranter fra india

Et nytt prosjekt hos HJH i år er Mah Yakar Chasdecha i Tsfat. Det er en liten, nærmest familiedrevet organisasjon, basert på hovedsakelig frivillig arbeid, som har tatt på seg å hjelpe 40 indiske jødiske immigranter. Grunnleggerne av Mah Yakar Chasdecha så med fortvilelse at disse nye immigrantene, selv etter at de var ferdig med fem måneder med hebraisk undervisning på ulpan og var flyttet ut av absorberingssenteret nærmest mistet evnen til fungere i samfunnet. Mah Yakar Chasdecha hjelper nå disse immigrantene til å forstå hvordan det israelske samfunnet fungerer, hvordan man får seg arbeid, samt det er blitt et senter for feiring av helligdager, bryllup, fødsler og mer. En helt sentral og viktig del av livene til disse immigrantfamiliene!

Glad velkomst i Israel for de ukrainske jødene. Foto: Ezra

Tusener fra Ukraina

De siste 12 månedene, fra september 2013 til september 2014, har det kommet 4200 immigranter bare fra Ukraina, og det forventes minst 1000 til før året er omme. Immigrantene er i alle aldere og de fleste kommer fra byene langs grensen til Russland sørvestover mot Krim – halvøya som russerne allerede har erobret. Det viktigste for alle er å redde livet fra kampene som herjer i Donetsk og Mariupol lenger sør. Logansk, lenger nord, er allerede ødelagt. Uttallige har allerede mistet livet i kampene. Søndag den 21. september kom det et fly med 80 immigranter, og mandag kom det tre nye fly lastet med ytterligere immigranter fra Ukraina. Mandagspassasjerene ble ønsket velkommen blant andre av styreformann i Jewish Agency, Natan Sharansky.

Glade nye israelske borgere. Opprinnelig fra Øst-Ukraina. Her blir de mottatt på Ben Gurion september 2014. Bilde: Ezra

Glade nye israelske borgere. Opprinnelig fra Øst-Ukraina. Her blir de mottatt på Ben Gurion september 2014. Bilde: Ezra

Jewish Agency’s koordinatorer må blant mange andre gjøremål forberede de nye immigrantene på alt fra språkundervisning til temperaturen i landet. Israel har åtte forskjellige klimaer, så det er viktig å tenke over hvor man vil trives best når man skal finne et sted å bo. Like viktig er å finne ut av hvor det er muligheter til jobb og utdanning.

Elena Hila Faingold er en av koordinatorene. Hun kommer selv fra Donetsk og har arbeidet i Jewish Agency for innvandrere fra tidligere Sovjetunionen gjennom 20 år.

– Jeg gråter hver gang jeg lytter til deres historier, sier hun.

Vanligvis har hun kun telefonkontakt, men det er alltid hyggelig å treffe menneskene hun bidrar med hjelp til, sier hun.

En egen aliya-dag?

Et nytt forslag i Knesset diskuterer i disse dager om man bør innføre en egen dag for å feire og hedre de som har gjort aliya. Knesset-representater fra fire forskjellige partier står bak forslaget der de ønsker å feire immigrantene til Israel.

Isaac Herzog (Arbeiderpartiet), Robert Ilatov (Yisrael Beytenu), Hilik Bar (Labor),  Gila Gamliel (Likud) and Knessets Absorberingskomiteformann Yoel Razbozov (Yesh Atid) fremmet forslaget nå, slik at forslaget ligger klart når Knesset møtes til sommerperioden.

10.Nissan, som i år faller på 10.april er dagen de ønsker at skal bli Israels egen aliya-dag. Selv hvis forslaget går igjennom, kommer ikke dagen til å bli feiret i år, i og med at forslaget kun kommer til å bli tatt opp til diskusjon i sommerperioden. Som del av forslaget ønsker man å feire dagen med aktiviteter i skolen, en egen diskusjon i Knesset og andre offisielle arrangement på dagen.

10. Nissan er i henhold til Josvas Bok, dagen da israelittene krysset Jordan-elven og gikk inn i Israel, etter 40 års vandring i ørkenen.

“Med denne nye nasjonale dagen, kan det jødiske folket feire Israel som et land man kommer til fordi man har et valg, ikke bare som et tilfluktssted, sa Javor til The Times of Israel.

Den siste tiden har aliya fra Frankrike økt betraktelig på grunn av den voksende antisemittismen i landet.

Når drømmen blir til virkelighet

I 2012 flyttet 16 557 jøder hjem til Israel. Drømmen om å flytte hjem til sitt jødiske hjemland ble til virkelighet. Men det er en drøm alle som bor i Israel jobber for å få til å fungere. De nye immigrantene kom fra over hele verden, men aller flest kom fra tidligere Sovjetunionen og Etiopia. Samtidig øker antall nye immigranter fra vest-Europa og nord-Amerika. De forskjellige immgirantene kommer med mangfoldige behov, forventninger og håp. Israel er deres hjemland, og de føler at de har kommet hjem. Hvordan klarer Israel å oppfylle behovene til immigranter som er så forskjellige som natt og dag, samtidig som de alle føler at deres jødiske hjemland skal reflektere deres egen identitet?

Å være en oleh,en ny immigrant i Israel, byr på mange utfordringer – ofte snakker man ikke språket, man har ikke noe nettverk, ingen jobb, og kanskje begynner barna på skolen allerede samme uke som man kom til landet. Derfor er noe av det aller første du gjør som oleh å begynne på ulpan – hebraisk språkundervisning. Alle nye immigranter til landet har rett til fem måneder intensiv hebraiskundervisning. Der møter de andre nye immigranter som er i samme situasjone. Mange forblir venner med sine ulpankamerater for resten av livet.

Rita fra Minsk kom til Israel med en ungdomsreise organisert av den jødiske organisasjonen, Ezra, som 16-åring, og da hun fylte 18 flyttet hun og søsteren for godt. Støtten fra Ezra fulgte henne gjennom hele immigrasjonsprosessen og var en viktig kilde til støtte for å klare seg gjennom de første årene som ny immigrant. Først var det ulpan, hebraisk språkundervisning, der hun og søsteren bodde på 10-mannsrom.

– Språket er det viktigste, sier Rita. Hun kunne ikke tenke seg hvordan det ville være å bo i Israel uten å kunne hebraisk.

Den første tiden i Israel var ikke lett for Rita – lite nettverk, trang økonomi og lite nettverk. Etterhvert løsnet det – gjennom militærtjenesten fikk Rita jobbe på Shaare Tzedek sykehuset, som inspirerte til å få utdannelse som sykepleier. Takket være økonomisk støtte fra immigrasjonskontoret og hjelp fra Ezra klarte hun seg gjennom de tøffe årene. Men selv etter flere år i Israel, var Rita usikker på om hun kunne bli i Israel – men så ble hun sammen med David, som hun nå er gift og har barn med. Da ble beslutningen om å bli i Israel klar. Den lille familien trives, og til tross for hardt arbeid er de optimistiske. Livet i Israel er ikke enkelt, men det er givende.

Ritas historie taler i klartekst om hva de nye immigrantene trenger; kultur- og språkundervisning, økonomisk støtte, spesielt til å komme over kneiken i begynnelsen, administrativ hjelp for å komme inn i det israelske systemet på en god og riktig måte og aller viktigst: et nettverk av organisasjoner, venner og familie som gir støtte og får Israel til å virkelig føles som hjemme.

Det å tilegne seg ny kultur og normer og skape seg et nettverk er blant de største utfordringene de nye immigrantene står overfor. Derfor er program slik som «Hjemme sammen» spesielt viktig. Her hjelper «gamle» immigranter de nye, og overfører kunnskap og letter overgangen til de nyankomne.

De fleste immigranter gjør en innsats for å komme forberedt når de immigrerer til Israel. Hjelp Jødene Hjem støtter derfor også prosjekter som forbereder immigrantene før de setter seg på flyet til sitt nye hjemland. Ulpanen i Sankt Petersburg gir elevene mer enn kun hebraisk undervisning. Elevene ved den hebraiske språkskolen lærer om israelsk kultur og liv. De tilegner seg kunnskap om israelske normer og samfunnsregler – for det er annerledes å bo i Israel enn i Russland. De skaper seg et nettverk sammen med de andre elevene, og vet at de ikke kommer til å være alene når de kommer frem til Israel. Ulpanen har venteliste – det er mange som fortsatt venter på å gjøre drømmen til virkelighet.

I disse dager ankommer mange hundre jødiske etiopere som har ventet i flere år i leiren i Gondar, Etiopia, for å komme til Israel. Israel har besluttet å sette inn en ordentlig innsats for å få denne utsatte gruppen hjem. I leiren forbereder de seg ved å lære hebraisk, både muntlig og skriftlig. De lærer om israelsk kultur og historie for å bli klare til flyttingen og lette integreringen.

Jewish Agency samarbeider med israelske instanser om absorberingen og integreringen av denne store gruppen av nye immigranter. I sør-Israel er det opprettet eget absorberingssenter i Kfar Ibim, der de nye etiopiske immigrantene får sitt første hjem i Israel etter ankomsten ved Ben Gurion flyplass. Kfar Ibim er nå hjemmet til rundt 600 nyankomne immigranter fra Etiopia, de aller fleste barnefamilier med store behov.

Tidligere tenkte man at for at immigrantene best skulle integreres skulle den kulturen de kom fra være et tilbakelagt kapittel. I dag er filosofien en annen, der immigrantenes kultur blir en bro som bringer dem inn i israelsk samfunn. Ved å finne styrke i sin egen bakgrunn, finner de også lettere sin nye identitet som israeler. I Ibim får immigrantene den spesifikke kulturelle oppfølgning og støtte de trenger. Skolene i området er kjent med hvilke ting barn fra Etiopia kan kunne trenge ekstra hjelp med, og hvordan de skal kommunisere med foreldrene.

Ron Akale var blant de som satte livet på spill for å nå drømmen om det jødiske hjemlandet. Akale gikk til fots fra Etiopia til Israel på 80-tallet. Nå er han generaldirektør for Nasjonalprosjektet for det etiopiske samfunnet i Israel (ENP). Siden 2011 har han hatt ansvaret for at ungdommer med etiopisk bakgrunn ved 28 sentre over hele Israel skal ha mulighet til leksehjelp og sosial integrering slik at de raskt kommer på nivå med øvrige barn og unge i Israel.

Fordi Akale selv gikk gjennom aliyah-prosessen kan han både sympatisere med og veillede nykommerne fra Etiopia ekstra godt. Han er et levende eksempel på at suksessfull integrering er mulig. Men, det er mye arbeid, advarer han. Det tar tid å bli israeler.

-I de jobbene jeg har hatt tidligere og ikke minst i den jeg besitter i dag, ville og vil jeg gjøre alt for å bidra til at jødene fra Etiopia etterhvert skal få en likestilt posisjon i samfunnet som alle andre her i Israel. Både sosialt, politisk, i internasjonale sammenhenger, innen utdanning og høyteknologi. Men det er ungdommen som er fremtiden. Foreldrene deres kan ikke hjelpe dem. De sliter med lave lønninger hvis de i det hele tatt har en jobb. Men ved å se at barna deres lykkes lykkes også de. Det jeg gjør er min måte å gi tilbake til Israels folk fra Etiopia det Israel har gitt til meg, sier Ron Akale.

Vi lever i en tid der vi kan se tusen år gamle drømmer og håp oppfylles. Israel er en drøm som virkeliggjøres hver dag. Drømmen blir til virkelighet ved god innsats fra det israelske samfunnet og hardt arbeid fra immigrantenes side. Det er kombinasjonen, og ønsket om å få det til som får det til å gå. Israel får hjelp fra sine mange venner rundt om i verden – også her i Norge. Uten den økonomiske støtten de mange integreringsprosjektene får, ville oppgaven vært desto tyngre. Med vår hjelp og støtte skapes et sunt og mangfoldig Israel, der olim, nye immigranter, blir til israelim, israelere.

Immigrasjonstall

Immigrasjonen fra tidligere Sovjett holder seg ganske stabil i forhold til foregående år.

 

Tallene fra Vesteuropa øker, men det er økningen fra Franrike som oppveier nedgangen fra andre land. Økonomisk tilbakegang og antisemitisme er trolig hovedårsakene. Mange av de franske immigrantene i de senere årene har vært vanskeligstilte, som trengte betydelig hjelp. Generelt gjøres det også en stor innsats fra israelsk side for å få folk til å komme.

 

Fra Nordamerika er innvandringen mindre enn året før. Men får vi se hva tallene sier, når året er omme. Store programmer for å få unge til å prøve livet i Israel, gir etter hvert resultater. Og kommer de unge, vil ofte foreldre og søsken komme etter.

 

Men mer enn 1.000 personer kommer som immigranter hver måned. Bak disse tallene; tenk på hver enkelt og hva det betyr for dem. Drømmer, muligheter og håp, men også frustrasjon. Man bærer det opprinnelige landet i sitt hjerte, samtidig som man er kommet trygt til et nytt, der det er muligheter og frihet. Det er en stor belastning med en slik «omplantning» – for hver eneste en av dem. La oss sammen ta et krafttak for å hjelpe Israel med å hjelpe jøder hjem.

Minnedag for dem som aldri nådde hjem

Tusenvis av jøder fra Etiopia hadde møtt frem på Herzlfjellet den 8. mai for å minnes sine kjære som døde underveis på reisen til Israel. Minneseremonien har vært avholdt hvert år siden 2007.

Det var en alvorstynget president Shimon Peres som foresto kransenedleggelse på vegne av staten.

– Mange av dem som utvandret fra Etiopia klarte ikke reisen til sitt jødiske hjemland. I dag, på denne store minneseremonien, vil den israelske stat ære deres minne og deres tapperhet. Historien om ”Exodus fra Etiopia” er et innkaplset etos i vårt folk, deres mot – deres ånd som var en kilde til stolthet, ikke bare for deres samfunn, men for oss alle. Her, ved siden av vårt nasjonale flagg, hilser vi dere alle. Her og nå, ved siden av dette monumentet (Theodor Herzls grav, red. anm.) bøyer vi våre hoder til minne om de etiopere som omkom på reisen til Israel. For oss er de helter som falt på sin post, sa presidenten.

President Shimon Peres sammen med første kvinnelige knesstrepresentant fra Etiopia, Pnina Tamano-Shata (32), til høyre.

President Shimon Peres sammen med første kvinnelige knesstrepresentant fra Etiopia, Pnina Tamano-Shata (32), til høyre.

Peres var bare en av flere ledere innen forsvaret, ulike organisasjoer og politikere som æret de døde med kranser og ærbødige hilsner denne dagen. Blant dem var også den ferske knessetrepresentanten som første immigrantkvinne fra Etiopia; Pnina Tamano-Shata (32). Hun hadde dessuten sete nærmest presidenten under seremonien.

Flere talere kom med sterke historier og noen fortalte om sin store kjærlighet til Israel som selve drivkraften for å klare påkjenningene fra de startet på deres livs reise og utvandret fra Etiopia. Da alle reiste seg og sang Hatikva, var knapt et øye tørt.

Det anslås at rundt 4 000 døde underveis til sine forfedres elskede hjemland. Noen av dem vi snakket med, syntes det var litt merkelig at minnedagen sammenfalt med Jerusalemdagen som er en stor festdag til minne om syv-dagerskrigen i 1967 og gjenerobringen av Jerusalem, men de fleste fant det godt å starte med sorg og ende dagen i glede.

 

På Herzlfjellet er det nå en egen minnepark over de falne etiopiske jødene.

Video fra Kfar Ibim og Ayalim

Denne flotte videoen viser noen av prosjektene som Keren Hayesod (KH) driver i Israel. Hjelp Jødene Hjem støtter en del av Keren Hayesods prosjekter, blant annet absorberingssenteret i Kfar Ibim.

Kfar Ibim:

Kfar Ibim er et absorberingssenter i sør-Israel, som mottar jøder fra Etiopia. Nå er innspurten kommet for å frakte jødene som venter i Etiopia til Israel.

1:37 inn i videoen får vi et lite innsyn i arbeidet som ble gjort for å klargjøre absorberingssenteret i Kfar Ibim før noen av familiene ankom tidligere i år. Vi får også se en snutt om deres reise og deres ankomst i Israel.

Arbeidet med å frakte de etiopiske jødene til Israel, er et prosjekt som også Israel statsminister har satt på agendaen. Viljen er der, både i Israel og i Etiopia. Det eneste som mangler, er midlene for å frakte dem til Israel og for å kunne absorbere dem inn i israelsk samfunn på den beste måten. Hjelp Jødene Hjem er glade for å kunne hjelpe – med din hjelp!

Ayalim:

4:37 inn i videoen kan du få et nærmere innblikk i Ayalim, et prosjekt som tidligere har fått støtte av HJH:

“Hvis folk spør meg: Hva er Ayalim. [svarer jeg:] Ayalim er den israelske drømmen”

“Jeg kom hit i august seks måneder siden. Da var det et flagg og et telt her. Seks måneder senere bor det 10 familier her. Det er det Ayalim gjør.”

Gratulerer til Miss Israel!

Vi har ikke for vane å meddele hvem som vinner æren av å representere Israel i Miss Universe hvert år. Men i år bare måtte vi – for Yityish Aynaw som vant i år immigrerte fra Etiopia som 12-åring.

Bare 12 år var hun da hun immigrerte til Israel fra Etiopia. I år skal hun representere Israel i Miss Universe.

Bare 12 år var hun da hun immigrerte til Israel fra Etiopia. I år skal hun representere Israel i Miss Universe.

Hun ble meldt på til konkurransen av en venninne, og sa selv at hun var veldig nervøs.

Om sin aliya til Israel, forteller hun at hun hadde fort blitt integrert inn i israelsk samfunn. Hun mente at det var fordi hun ikke hadde blitt plassert i en klasse spesielt for etiopiere da hun startet på skolen i Israel som tolvåring, men var sammen med israelskfødte barn fra første dag.

Hun gleder seg til å representere alle israelere i i den internasjonale konkurransen.

               “Det er en ære å representere Israel”, sier Aynaw.

Hun sier at President Obama er et forbilde for henne fordi han viste “at alle kan nå toppen.”