Ja til internatskoler – men ikke første året

Jewish Agency er i ferd med å endre sin politikk i forhold til internatskoler for immigrantungdom til Israel.

Kathia Shavit, Jewish Agency

-Mens vi tidligere oppfordret foreldrene til å sende sine barn til internatskoler, er vi nå i ferd med å endre vår politikk på dette området, forteller Kathia Shavit (bildet) i avdelingen for ressursutvikling og informasjon i Jewish Agency (JA).

-Å begynne på en internatskole for immigranter er et alternativ for barn mellom 12 og 18 år. I tillegg til ordinære studier tilbys de unge blant annet veiledning, sosiale aktiviteter, måltider og ikke minst; husly. Elevene reiser hjem gjennomsnittelig annenhver helg, samt på helligdager og i skolens ferier, forteller hun.

Vi oppfordrerfamiliene til heller å holde barna sine hjemme og å være sammen med dem på absorpsjonssenteret i all fall det første året Israel. Dette for å få til en raskere integrering for hele familien og styrke forholdet mellom barna og deres foreldre. Vi mener at det vil sette dem bedre i stand til å fatte egne beslutninger etter at de er mer aklimatisert til livet Israel, hevder Shavit.

Hun tilføyer at det likevel er tilfeller hvor de anbefaler at et barn begynner på internatskole. spesielle tilfeller vil sosialarbeideren vurdere om den unge vil få mere ut av å bo på en internatskole fremfor å bo på et absorbsjonssenter. Det samme kan være tilfelle for ungdom i 17-18 årsalderen. Å flytte til en internatskole vil gi dem en betydelig fordel fremfor å bo på absorbsjonssenteret. Internatskolen tillater dem å bo der for tre års studier, mens de kommunene får gratis skole kun til de er 18 år.

Familier som er interessert i at barna deres skal begynne på internatskoler søker via sosionomen på absorpsjonssenteret. Vedkommende setter da opp et møte med representanter forungdomslandsbyen” – som det også kalles – for å intervjue foreldrene og barna, forteller Kathia Shavit. JA har ansvaret for fire slike ungdomslandsbyer med internatskoler i dag. – Men, legger hun til; – det finnes internatskoler over hele Israel som drives av mange forskjellige organisasjoner, så jeg kan dessverre ikke gi deg noe antall.

Det kommer en jevn strøm av etiopiske immigranter

Yacob Snir fra Keren Hayesod/Jewish Agency skriver: Vi er HJHs givere meget takknemlige for all den støtten dere gir oss til å gjennomføre dette hellige oppdrag i fortid, nåtid og framtid. Når jeg ser på TV reportasjene fra Somalia/Etiopia forstår jeg stadig bedre behovet for å føre så mange godkjente Falash Mura som mulig snarest hjem på ørnens vinger.

De israelske myndigheter og Jewish Agency la i vinter en plan for hvordan de siste etiopiske jødene skulle kunne hjelpes hjem. På kort tid skulle alle intervjues og innen tre år skulle alle som var godkjent, være kommet hjem til Israel. Man antok at det dreide seg om rundt 8.000 personer.

Den siste, store innvandringsbølgen fra Etiopia går nå som planlagt. Hver måned kommer det ca. 300 nye immigranter til mottakssentrene rundt om i Israel. Og man regner med at opp mot 4.000 Falash Mura kommer til Israel i løpet av 2011.

Det er nesten unødvendig å minne om hvilket enormt løft dette er for Israel. Integrasjonsprosessen er krevende og kostbar. Mens en immigrant fra Russland eller Ukraina bruker ca. et halvt år i mottakssenteret, trenger etiopieren mer enn tre år. Det er mye disse nye medlemmene av det israelske samfunnet skal lære; språk og teknologi. De trenger kunnskap om helse, ernæring og skolesystem for å nevne noe. Mange av foreldrene er analfabeter. Helsetilstanden kan også være dårlig. Omstillingen til et vestlig, moderne samfunn en stor utfordring for mange, som
opplever at deres verdier og adferdsmønster ikke passer inn.

Generelt var 20 % av immigrantene til Israel i 2010 barn og ungdom under 14 år. Gjennomsnittsalderen for immi-granter fra Afrika var 19,6 år, noe som skyldes de større barnefamiliene som er kommet fra Etiopia. (Kilde)

Det er håp for de unge immigrantene. Mange muligheter ligger foran dem. De første rollemodellene trer nå tydelig fram; velutdannede leger, yrkesoffiserer, lærere, idretts-utøvere.

HJHs givere bidrar til at etiopiske ungdommer får dataopp-læring og leksehjelp, blir kjent med landet og slår rot. Israel gleder seg over denne utviklingen sammen med dere.

Håpefulle immigranter på veien til sine nye liv

Fakta
Absorbjonssenteret i Mevasseret har plass til 1300 innvandrere.
Er det største av 27 sentre på landsbasis.
Over 50 prosent av beboerne er under 18 år.

En lykkelig familie har kommet hjem til Israel. Foran fra v Almito (3), Avvatz (8), pappa Tzember (27). Bak, mamma Vashalem (25) med lille Yosef (1,5).

De 1300 immigrantene som bor her er opptatt med språkstudier, religionsstudier, skole, barnehage og å lære hvordan samfunnet fungerer i deres nye hjemland. Å finne kodene i et i-land når man kommer fra et u-land som Etiopia tar gjerne lengre tid for dem enn for immigranter fra i-land.

Vi fikk møte to familier under vårt besøk: Ekteparet Molokan og deres tre barn som nylig har kommet fra landsbygda langt fra byens sivilisasjon, samt Natán Hesgel fra Addis Abeba som sitter alene med tre barn etter at ekteskapet røk og mannen flyttet. Hele seks år har hun bodd på senteret.

Uten utdannelse
Etter halvannen måned i Israel er pappa Tzember (27) full av optimisme. Barna Avvatz (8), Almito (3) og Yosef (1 1/2) løper rundt i minileiligheten på to rom og venter utålmodig på at mamma Vashalem (25) skal komme hjem fra språkskolen.

Tzember snakker forløpig bare amharik. Han kommer fra landsbyen Shishinda 460 km sørvest for Addis Abeba. Ni år tok det før han fikk komme til Israel. Han er uten utdannelse. Da han reiste til Gondar for å vente på å få emigrere måtte han ta dagjobber innen jordbruk for å tjene til livets opphold. Her traff han også sin kone og sammen fikk de de tre barna.

Veldig lykkelig her
Han har fremdeles mange nære slektninger i Etiopia som også venter på å få emigrere.

-Hvordan var det å endelig komme til Israel?

-Veldig lykkelig. Jeg finner ikke noen ord som kan dekke den følelsen jeg hadde da vi endelig var hjemme. Gleder meg veldig til foreldrene mine kommer, også! stråler han.

-Hva er den største utfordringen i dag?

-Språket. Har fem timer med språkskole hver dag som skal gå over 10 måneder. (Dette er dobbelt så lenge som andre innvandrere tilbys. Red.anm.) Deretter er det religionsstudier. Vi må dele litt på tidene vi studerer, for eldstejenta har ikke fått skoleplass ennå. Men de to yngste går i barnehage og førskole.

Tzember visste han hadde jødiske røtter, men har ikke levd noe jødisk liv før nå.
Nå har Vashalem kommet hjem, og barna henger i skjørtekanten og vil ha oppmerksomhet.

-Hva er drømmen nå?

-Så fort vi har lært språket håper vi å finne et eget sted å bo, få en utdannelse og jobb.
Tzember innrømmer at det nok vil ta litt tid. Halvannet år, kanskje to, sier han optimistisk. Han kjenner ikke til Norge og visste ikke at det var så mange mennesker der som ville hjelpe dem til å komme til Israel. – Tusen takk, håper dere lever lenge og at dere fortsetter å hjelpe andre fra Etiopia til å komme hjem, smiler han.

God utdannelse, men sliter likevel

Ruben (8), Natán (30) med Yedidia (2) og storebror Michael (10) stortrives i Israel til tross for at de etter seks år i Israel fremdeles bor på absorbsjonssenteret.

-Drømmen er å få meg et eget hus og en god jobb. Ønsker å bli sykepleier på et sykehus, smiler it-konsulent Natán mens hun skreller poteter og løk til dagens middag. Hennes to-roms er fint innredet med computer, tv og telefon. Hun er midt mellom to jobber og innrømmer at hun har bodd altfor lenge på absorbsjonssenteret. Men etter en vanskelig skilsmisse sitter hun alene igjen med de tre barna. Og pengene strekker ikke til.

Natán har 12 års skolegang fra Addis Abeba. På ettermiddagen utdannet hun seg innen IT. Hun fikk jobb ved et college i hjembyen med elektronisk registrering. Hun giftet seg, fikk to sønner i Etiopia mens familien ventet i syv år på å emigrere til Israel. Faren, som er død, fulgte alle jødiske tradisjoner, mens moren er kristen, forteller hun.

Sammen med ektemannen kom de endelig til Israel. Her fikk de datteren Yedidia (2). Men ekteskapet holdt ikke. Det ble en turbulent periode for familien. Moren fikk komme på turistvisum i ett år for å hjelpe datteren.

Språkvansker
-Hva er den største utfordringen her?

-Det er språket. Det er vanskelig å orientere seg raskt nok når det gjelder alt fra å lese bruksanvisninger til offentlige brev.

-Det største gleden?

-Det å ha fått komme hit til Det hellige land gjør meg lykkelig, smiler hun.

Natán forteller at hun har en halvbror som er veldig religiøs slik faren var. Han overholder alle Toraens bud. Han vil veldig gjerne komme til Israel. Selv er hun religiøs, men overholder ikke alt. Først og fremst er det moren hun har invitert til sitt nye fedreland. Håper hun får komme i november.

Guttene trives på hver sin skole, elstemann Michael (10) går i 4. klasse og reiser daglig til skole i Modi’in. Ruben (8) reiser til Beit Shemesh. Begge guttene elsker sport og matematikk. Ruben liker også svært godt bibelstudier. Yedidia går i barnehage.

Natán kjenner heller ikke til Norge, men synes det er fantastisk at mennesker der har bidratt til at hun har fått komme til Israel.

 

Forventningsfulle etiopiere lander endelig i Israel

En sliten Toryanet møter en opprømt mor en grytidlig morgen på Ben Gurion-flyplassen.

Endelig er de gjenforent etter 15 år: Mor Medeleke (36), døtrene Nitza (27), Toryanet (18), Nurit (25) og bestemor Zien (55).

Voltér, hans kone og fem døtre samt et barnebarn, har ventet i syv år på denne dagen. Nå er de endelig hjemme!

En familie på seks stiller gjerne opp for fotografen i en slik historisk stund.

Mens vi hutrer litt og har ventet et par timer midt i natten på flyet fra Addis Abeba, har andre ventet mange år i og utenfor transittleire i Etiopia for endelig å kunne komme til det lovede landet Israel. En ventende mor vi treffer i ankomsthallen har ikke sett datteren på 15 år. Nå er hun 18 og kan endelig reise ut.

-Min datter Toryanet var tre år da jeg emigrerte forteller en lett oppspilt mor, Medeleke (36).

-Faren hennes nektet å la meg ta henne med til Israel. Endelig skal jeg få henne tilbake, sier hun med blanke øyne. Med seg har hun to søstre, Nitza (27) og Nurit (25) – og moren Zien (55). Selv om de visste at flyet skulle lande kl 02.40, så var de alle på plass allerede kl 02.00.

Medeleke jobber som rengjøringsassistent på flyplassen og synes livet i Israel til tider kan være tøft. Men hun ville aldri bodd noe annet sted. Som resten av familien bor hun i Lod.
-Hvordan har du holdt kontakt med datteren din?

-Vi har hatt god kontakt over telefon, svarer Medeleke, mens hun småtripper og ikke helt klarer å fokusere på annet enn passasjerene som kommer.

To brødre vi traff ventet på en tante. Andre ventet på kusiner, fettere, mødre og fedre. Alle er preget av at det er midt på natten, men likevel spente, så spente på gjenforeningen.

Flyet fra Addis Abeba landet kl. 02.30 denne natten. Men det er en møysommelig prosess å busse alle sammen til immigrasjonsmyndighetene som holder til i Terminal 1 slik at de skal få papirene sine før de må reise tilbake til Terminal 3 (der utenlandsflyene lander) for å gå gjennom passkontrollen, hente bagasjen sin for deretter endelig å komme ut i ankomsthallen. Myndighetene har etterhvert så stor erfaring i å ta imot immigranter at det hele også denne gangen går strømlinjeformet.

Gledestårer
Vi glemmer å se på klokken, men tror den kan ha vært ca 04.30 da etiopierne begynner å strømme ut i ankomshallen. Det blir nesten kaos. Noen smiler, andre gråter av glede. Enkelte kaster seg ned å kysser marmorgulvet – i pur ekstase over endelig å være hjemme! Barna smiler og viser frem godteposer, vannflasker og israelske flagg de har fått som velkomstgaver på terminal 1. De fleste spedbarna er knyttet i et klede til mors eller storesøsters rygg. Sovende, halvvåkne eller våkne, ganske uberørt av oppstyret rundt dem.

Endelig kom også Toryanet. Familien kaster seg om henne, kysser og klemmer og ønsker henne inderlig velkommen. 18-åringen ser utrolig sliten ut etter reisen, men stiller gjerne til fotografering. Det samme gjør flere av de fargerike familiene som endelig har satt føttene sine på forfedrenes jord.

Drøm ble virkelighet
Voltér snakker bitte litt engelsk og forteller at familien består av ham, hans kone og fem døtre samt barnebarnet Torodil. De kommer fra Gondar. De har ventet hele seks år på å få komme hjem til Israel.

-Har dere lært noe hebraisk i denne tiden?
-Ja, alle døtrene våre har lært litt, men ikke vi. Måtte jobbe.

Nå er drømmen blitt til virkelighet, smiler Voltér før de triller kofferter og traller ut til bussen som skal ta alle de nye immigrantene i denne kontingenten til absorbsjonssenteret i Askelon.

Vi ønsker dem hjertelig velkommen og lykke til før vi setter kursen hjemover til Jerusalem – mens det lysner av en ny dag. Vi tenker på alle immigrantene vi nettopp har møtt som vil våkne opp til et nytt hjemland og et nytt liv.

Ekstra utfordringer i julemåneden

Bakgrunnen er følgende; I slutten av oktober kom nyheten om at den israelske regjer-ingen og Jewish Agency var blitt enige om en plan, som skulle sørge for at alle de resterende 8.700 etiopiere som i dag bor i venteleirer i Gondar, skal få avklart sin status innen 9 måneder. De aller fleste vil trolig få godkjent sin søknad om innvandring til Israel. Mange har alt slektninger der.

Jewish Agency skal gjennomføre arbeidet i Etiopia med å forberede immigrantene på livet i Israel. Dette alene er beregnet å skulle koste til sammen $7,5 mill. over en treårs-periode.

Planen er at det skal komme 600 nå i desember. Man antar videre at det vil komme vel 200 personer hver måned de neste tre årene. Jewish Agency tar også på seg å dekke kostnadene til flyreisen. Vi håper at giverne sjenerøst vil ta et krafttak nå før jul og stille opp for å hjelpe disse fattige immigrantene hjem fra sør. Dette kommer også til å bli en stor oppgave som vil gå over lang tid.

På mottakssentrene i Israel skal Jewish Agency stå for forskjellige former for opplæring, som i dag. Målet er at immigrantene hurtigst mulig kan bli uavhengige og i stand til å forsørge seg selv. Det er en meget stor overgang å komme fra enkelt landsbyliv i Etiopia uten vann og elektrisitet, til Israels høyteknologiske hverdag. Mange kan verken lese eller skrive og de har en yrkeserfaring som ikke kan brukes i deres nye hjemland. Oftest har de drevet jordbruk eller verksteder med svært enkle metoder. Nå må de lære et nytt språk og tilpasse seg en annen kultur og arbeidsliv. Dette er virkelig krevende.

Det kommer til å bli et stort press på mottakene nå for å hjelpe immigrantene til rette. For tiden bor det 5.300 nye immigranter i de 16 mottakssentrene for etiopiske innvandrere rundt i Israel. I gjennomsnitt bor de to år i mottaket. Tilskuddet de får fra staten til kjøp av bolig er et absolutt minimum, så mange immigranter fra andre land
blir boende i mottaket mens de prøver å legge seg opp litt egenkapital, før de skaffer seg noe. Imidlertid er det stor prestisje knyttet til å eie fast eiendom i den etiopiske kulturen, så derfor kjøper mange seg noe og flytter ut før de egentlig er helt i stand til å klare alle de nye utfordringene i hverdagen.

På vegne av alle jødene som nå sitter i Gondar og venter på å få komme til Israel og bo i fedrenes land, ber vi om bidrag til dette storslåtte prosjektet. Din støtte kan hjelpe en immigrant hjem.

Konferanse på Yad Vashem

(December 14, 2010 – Jerusalem) An international conference exploring “Hiding, Sheltering and Borrowing Identities as Avenues of Rescue During the Holocaust” will take place at Yad Vashem’s International Institute for Holocaust Research next week. Researchers from a dozen countries will explore such issues as the motivation behind rescue, repercussions of hiding for so many years, Jews rescuing Jews, nannies as rescuers, bounty hunters, hiding in exchange for money, how the Gestapo treated people discovered hiding Jews, rescuers facing the courts, coping with informants, day to day life in hiding, Righteous Among the Nations, and more.

“This important conference looks both at individual countries and episodes of rescue as case studies, while at the same time offering a closer look at the broad issues that are true for the overall phenomenon,” said Avner Shalev, Chairman of Yad Vashem.

The conference brings together researchers from Austria, Canada, France, Germany, Great Britain, Greece, Hungary, Israel, Nigeria, Poland, Serbia and the United States.

“Rescue during the Holocaust is a significant topic in Holocaust research,” said Prof. Dan Michman, Chief Historian of Yad Vashem. “Yet, in the past, research has focused primarily on efforts at rescue by governments, organizations and the Righteous Among the Nations. The goal of this conference is to look at new aspects of research about rescue and efforts at rescue throughout Europe, and especially on the grassroots level: conditions, circumstances and methods of action of individuals and organizations.”

The three-day conference, December 19-21, 2010 will take place in Hebrew and English (with simultaneous translation) at the Yad Vashem Auditorium and is open to the press and the public. It is taking place with the generous support of the Gertner Center for International Holocaust Conferences and the Gutwirth Family Fund and is part of the ongoing research projects, workshops and conferences on various issues related to the Holocaust of the International Institute for Holocaust Research.

Hele programmet for konferansen.

Ny gruppe Falash Mura til Israel

Dette er Israels sæd – menn, kvinner og barn – som for øyeblikket lever under de verste kår. Dette handler virkelig om en kompleks humanitær krise. Vi må forhindre at flere flyktningleirer blir dannet i Etiopia, sa statsminister Benjamin Netanyahu søndag 14. november.

Han opplyste til nasjonalforsamlingen Knesset at 600 falashmurajøder vender hjem i 2011, mens 200 blir sendt hjem hver måned de neste tre årene.
– Det er en moralsk forpliktelse for det israelske folk å finne en løsning, uttalte statsministeren.

Minister for regional utvikling, Silvan Shalom, uttrykte imidlertid sin misnøye med planene da han talte for Knesset. Han mener at å frakte 200 personer i måneden ikke er tilfredsstillende nok.

– Dette er en skandale som må bli stanset. Vi burde bringe 1.000 falashmurajøder til Israel hver måned og skape en slutt på denne sagaen hvor tusenvis av mennesker lever under fryktelige forhold, sa Shalom.

Forfatter: Kenneth O. Bakken, Miff.no

Melding fra Jewish Agency
I am pleased to inform you that it is anticipated that the government of Israel will approve the proposal of assuring the completion of the Aliyah from Ethiopia. This proposal was initiated by Eli Cohen on behalf of the Jewish Agency.

This operation will assure that the remaining 8,700 Ethiopians seeking to make Aliyah will have their Aliyah eligibility checked and those who are eligible will arrive in Israel within the next three years. It is anticipated that approximately 2,500 Olim will arrive annually.

Main points of the decision:
1. The Jewish Agency will replace NACOEJ in Ethiopia.
2. The Jewish Agency will continue to provide services to the community and prepare the Olim for Aliyah to Israel.
3. The Government of Israel will check the eligibility of those on the waiting list within 9 months of the approval of the decision.
4. Preparing for life in Israel from all major aspects
5. 200 Olim will be brought to Israel each month.

The only program that will be run by the JDC is the medical clinic.

The cost of this project is $7,500,000 for three years ($2,500,000 per year) for the activities in Gondar.

Currently residing in our 16 Absorption Centers for Olim from Ethiopia 5,300 olim. Their average stay is approximately two years.

There will also be a need for a great deal of additional funding in Israel to assure that they receive the best possible services once they arrive in Israel. (The Yesodot- Foundations program, in particular, in order to be able to work with all the new arrivals).

Du gir etiopiske immigrantelever hjelp til å klare en ny skolehverdag

Tøffe ungdommer som skal finne sin plass i fedrenes land.

Mange drømmer om å blir artister eller modeller.

Det er kamp om PCen når barna kommer på leksehjelpgruppen.

I dag er det 16.000 ungdommer mellom 13 – 18 år med etiopisk bakgrunn. En betydelig del av dem er kommet til Israel de seneste årene. Mange har fått liten eller ingen skolegang i Etiopia. Hvis de ikke lærer hebraisk på kort tid etter ankomst, blir de lett skoletapere. Derfra er veien kort til skulking. Kriminalitet og uønsket sosial atferd blir i noen tilfeller fortsettelsen.

HJH sender i år kr 400.00 til et prosjekt som blir drevet av Jewish Agency. 3.964 etiopiskeskoleelever får leksehjelp og ekstra undervisning i små grupper, slik at de forstår pensum bedre. Her tettes hullene i kunnskapene og de får tett oppfølging, slik at de greier seg gjennom den første vanskelige tiden, der de ellers ofte føler at de mislykkes og at de ikke får brukt sine evner.

I tillegg er det opprettet 24 fritidssentre rundt om i landet. Her kan de etiopiske ungdommene delta i positive aktiviteter, slik at de ikke blir hengende ute på gaten utover kvelden og natten. Spesialutdannede ledere hjelper ungdommene med å håndtere den kulturelle overgangen, som kan være uhyre vanskelig.

Programmet driver også 12 ledergrupper, der utvalgte ungdommer læres opp til å bli morgendagens ledere.

Det nytter!
For skoleåret som nettopp er avsluttet, ser vi at 52.4 % av de elevene som fikk leksehjelp m.m. fullførte videregående med resultater som gir dem anledning til å avlegge opptaksprøve til universitet eller høyskole – i motsetning til 37 % for hele ungdomskullet med etiopisk bakgrunn.

Skoleåret 2005/6 var det ingen elever med etiopisk bakgrunn som valgte de to vanskeligste kursplaner i matematikk. 25 % valgte de vanskeligste kursplaner i engelsk, da de skulle begynne i 10. klasse. 2008/9 var tallene 81 % for matematikk og 93 % for engelsk.

Når det gjelder elevene i 12. klasse var det 0.5 % som i 2007/8 tok høyeste kursplan i matematikk og 23 % i engelsk, mens det i 2008/9 var 14 % som tok den i matematikk og 35 % i engelsk.

Med slike resultater vil mange av de unge ha muligheter for å få seg en god utdannelse. Tradisjonelt har de etiopiske familiene sterke familiebånd. En god utdannelse vil komme hele familien til gode og hjelpe dem ut av fattigdommen. De velutdannede unge, som for eksempel den første etiopiske legen, – Avi Yitzhak som var med i Israels hjelpeteam til Haiti etter jordskjelvet i vinter – blir verdifulle rollemodeller for de andre etiopiske ungdommene.

Gjennom slike prosjekter for immigrantungdommenes framtid, hjelper man den unge generasjon etiopiere til å gjennomføre en vellykket integrering i det israelske samfunnet. Sammen hjelper vi dem ikke bare hjem, men vi sørger også for en vellykket tilpasning til det nye, gamle landet. Å bygge bro over den store kulturelle kløften koster hver enkelt mye, derfor er immigrantene svært takknemmelige for at dere, venner av Israel, stiller opp med et raust bidrag. For å hjelpe dem tilrette.

 

Kiryat Yearim Youth Village

Fra besøket i Kiryat Yearim Youth Village.

Da vi kommer på besøk denne grå vårdagen, mens frukttrærne blomstrer – står det flere busser parkert utenfor. Det myldrer med ungdommer. Mange kommer på noe de har glemt å ta med, de skal på tur i flere dager. Andre leter etter kompiser som de vil sitte sammen med. Det er hyl, rop og latter. Vi går inn i landsbyen, mens bussene drar av gårde med en glad gjeng.

Her får vi høre om ungdommer som på forskjellige måter var i faresonen. De hadde det kanskje ikke godt hjemme, noen skulket skolen og fylte dagene med helt andre ting som ikke var positive. Andre hadde lærevansker og språkproblemer og utviklet av den grunn uønsket atferd. Mange var immigrantungdommer, som ikke hadde funnet seg til rette.

Nå, her i ungdomslandsbyen, får de omsorgen de trenger – og ordnede, trygge forhold. Her serveres det regelmessige og sunne måltider. De bor på internat, der det blir sørget for at de får tilstrekkelig søvn og at de kommer seg opp om morgenen. Fristelser og uønskede kammerater er vekk, her er ro og konsentrasjon – og masse humor, latter og nærhet. Psykolog, logoped og pedagoger arbeider ekstra med dem som måtte ha behov for det.

Undervisningen foregår i landsbyen. I små klasser – der de går sammen etter kunnskapsnivå, ikke etter alder – får de tett oppfølging og tilpasset undervisning. Hullene i kunn-skapene tettes møysommelig igjen. Noen arbeider mot en eksamen som gir studiekompetanse, mens andre får en mer praktisk, yrkesrettet utdanning.

Gjennom arbeid og fritidsaktiviteter bygges selvtilliten langsomt opp. Det er så uendelig viktig å lykkes med noe, etter flere oppvekstår der de har følt seg virkelig mislykket. Vi var innom et skolekjøkken der vi fikk smake nybakte småkaker. De fem jentene som drømte om å bli modeller og popsangere, prøvde iherdig å skjule sin stolthet over den lekre baksten.

Vi kom til smykkeverkstedet. Ungdommene får utvikle sine kunstneriske evner og de lærer et håndverk. Dette er en enklere yrkesutdanning der de tegner og planlegger smykkene sine selv, prøver ut forskjellige materialer og teknikker. Kreativiteten og talentet var tydelig hos flere. Det å arbeide praktisk er også mye lettere, når man har språkproblemer.’

Igjen ble vi imponert over hva som gjøres for dem som ikke helt lykkes – i Israel. Det er en omsorg og omfinnsomhet blant de ansatte, en medmenneskelighet som varmer og gleder. Her er et engasjement i arbeidet, som gjør at du som giver, får mye for pengene. Disse unge er en del av Israels framtid. At de kommer på rett kjøl er til glede for dem selv og deres nærmeste. Men også for landet er det en stor gevinst at disse unge blir ytende samfunnsborgere. Deres skapende evner og pågangsmot lover godt for framtiden.

Fakta
I landsbyen bor 140 ungdommer permanent; plassert av kommuner, barnevern, politi, immigrasjonsmyndigheter og sosialkontorer. Landsbyen har egen ungdomsskole og videregående skole. Jewish Agency driver seks slike landsbyer rundt om i Israel. I denne landsbyen bor det både jenter og gutter, andre steder er det enten eller.