Yrende liv på mottakssenteret

En gjeng sprudlende småunger kommer løpende mot oss. Med store, nysgjerrige øyne. Snart endrer de uttrykk, ansiktene bryter ut i smil. Med kritthvite tenner i de mørke ansiktene ønsker de velkommen og roper lekent “sallom”! De kaster ball, viser frem lekene sine, napper oss i buksebenet og vil holde i hånden.

Vi besøker en av de fire barnehageavdelingene på et av de største mottakssentrene i Israel. Av 35 slike sentre er hele 18 tilpasset immigranter fra Etiopia. Ori tar oss med rundt. Han gjør sosialtjeneste, hovedsakelig som kulturmedarbeider her.

Strømlinjeformet hverdag 
– Hvordan ser så dagen til en typisk barnefamilie ut her ved senteret?

– Etter frokost må de minste følges til barnehage, barneskole eller til bussen for å komme seg til en ungdomsskole. For best mulig integrering, er det hele ni skoler i området som tar imot etiopiske barn. Deretter går foreldrene på språkskole hele formiddagen frem til kl 13.00. Så en times lunsjpause. De neste to timene er det undervisning i jødedom for mor. Da må far gå og hente barna og gjøre husarbeid. En stor utfordring for en mann i forhold til den kulturen han kommer fra, forteller Ori.

Deretter bytter de; mor kommer hjem, tar over barna og huset, mens far returnerer til skolebenken for jødiske studier fra kl 17 til 19. Etter at far kommer hjem ser de gjerne på tv, foreldrene gjør noe sammen med barna eller de treffer andre ute i fellesområdene. De er ikke vant til elektrisitet og lys, så vanen med å stå opp ved soloppgang og legge seg ved solnedgang er i ferd med å endre seg. Onsdag gjør mødrene innkjøp, og torsdag kveld koker de mat og tilbereder for hele kommende uke. Fredag og lørdag er det fri fra alle aktiviteter utover de religiøse.

Mange gjøremål
Etter skole og barnehage er det mye å være med på for barn i alle aldre. Ulike dager i uken er det sportsaktiviteter, kunst- og musikk-klasser, oppgaveløsninger, de får leksehjelp og går igjennom nyhetene. Det er viktig også for barna å vite hva som skjer i deres nye hjemland.

I barnehagen
Her er det avdelinger for spedbarn, fra ett til fire år og fra fire til seks år. Det er kos, lek, klapp og klem – og mye undervisning. Barna tilegner seg hebraisk på en-to-tre. Kommer hjem og er gjerne ekstralærere for mor og far. De oser av tillit, er fulle av ablegøyer og spillopper. Førskolelærerne gjør mye ut av forberedelser til jødiske helligdager, men de husker alltid å minne barna om tradisjoner i den kulturen de kommer fra. Her er bilder av etiopiske folkedrakter på veggen, de viser hvordan de bodde før de kom til Israel – på tunet har de til og med bygget en typisk etiopisk hytte, de lager små matretter på tradisjonelt etiopisk vis og har spesielle skaut til jentene som de kan legge over skulderen – slik som mødrene deres alltid har gjort.

På barneskolen
Barn i skolemoden alder integreres i hele ni forskjellige skoler/kommuner rundt om i området. Grunnen er at de skal være i små grupper slik at de lettere kan få innfødte venner i Israel. Det er det beste for språkutviklingen også.

På språkskolen
Her sitter religiøse kvinner og menn atskilt, men i samme rom. Da vi besøkte en klasse var det fire kvinner og to menn i klassen hvorav ett ektepar. Disse elevene har vært i Israel fra fire til 10 måneder. Lærer Josef har bodd i Israel i 25 år og snakker utmerket hebraisk og brukbart engelsk. Han oversatte villig våre spørsmål. Ja, de stortrives alle sammen og er SÅ takknemlige over at gode mennesker på andre siden av kloden tenker på dem og har bidratt til at de har fått komme hjem til Israel!

På jobb
– Hvor er alle menneskene i dag, Ori?

– De som ikke er i klasser, på tur eller ute i området her, er nok på jobb, svarer han smilende. De som er ferdig med språkskolen må ut å finne seg jobber. Mange feier gatene, eller gjør annet forefallende arbeid til å begynne med. Men de skaffer seg litt inntekt, og det betyr mye for selvfølelsen.

De eldste
Det er ikke så lett å omstille seg til et nytt land verken for unge eller gamle. Men blant besteforeldre som verken kan lese eller skrive, og som har levd et langt liv i en så totalt annerledes kultur, er det få som vil sette seg på skolebenken for å tilegne seg det nye språket. De fleste er analfabeter… På senteret får de imidlertid en kontaktperson som hjelper dem på alle områder. Det være seg følge til lege, tannlege, bank og innkjøp, til å bli med på kulturelle aktiviteter som utflukter for å bli kjent med deres nye, endelige og lenge etterlengtede hjemland. I tillegg arrangeres det spesielle aktiviteter rundt jødiske helligdager.

Da vi var på besøk, satt tre bestemødre i ivrig passiar på en verandatrapp. De smilte, men ville ikke bli fotografert. En bestefar raket i hagen. Han ville heller ikke. En blind mann med dress og slips snakket utmerket hebraisk. Han beveget seg på veien uten blindestokk, men heller ikke han ville foreviges på bilde. Han virket imidlertid lykkelig.

– Ja, etioperne er veldig forsiktige og sjenerte, forteller Ori. Vi hadde ikke nok tid i forkant for HJH-avisens besøk til å forberede dem på at det kom en journalist med kamera hit… De trenger mye mere tid, skjønner du.

 

Immigranter på Facebook
Da vi stadig følger med på Facebook og andre spennende internettsider, fant vi nettopp denne meldingen fraJacob Richman. Nylig møtte han 366 nye immigranter til Israel på Ben Gurion flyplassen en tidlig morgen den 19. august.
Det var 61 enslige og 67 familier som inkluderte 168 barn, forteller han. I gruppen enslige omfattes 22 ungdommer som har meldt seg inn i Israels hær.
-Den yngste immigranten i denne gruppen var syv uker gammel, mens den eldste var 88! Blant immigrantene kom også seks hunder og en skilpadde, forteller han. Han har lagt ut ikke mindre enn 453 bilder på denne linken, og spør seerne om å sette navn på dem de gjenkjenner til bildene samtidig som han ønsker at innvandring til Israel fra hele verden skal vokse og bringe flere jøder tilbake til deres hjemland, Israel.

16 jøder fra Jemen til Israel i juni 
Tre jemenittiske familier, tilsammen 16 barn og voksne, kom også hjem til Israel i juni, søndag den 21.

Jewish Agency likte dårlig at pressen publiserte deres ankomst. Grunnen var de gjenværendes sikkerhet. Rundt 260 jøder er fremdeles i Jemen, flest i Raida og resten i hovedstaden Sana`a.

De ankomne befinner seg i dag i et absorbsjonssenter i Beer Sheva hvor også ti andre jemenittiske jøder befant seg da de siste tre familiene kom. De ti kom i stillhet tre måneder tidligere og har nå flyttet inn i offentlige boliger i Beit Shemesh, sør-vest for Jerusalem.

Innvandringsdirektør Eli Cohen (bildet) i Jewish Agency benyttet imidlertid anledningen til å be alle jøder i Jemen om å komme til Israel og ikke engang tenke på å reise noen andre steder i verden! Grunnen er rykter om at rundt halvparten av de gjenværende jødene har tenkt å reise til USA.

Situasjonen for jødene i Jemen blir verre og verre fordi de nå er blitt et terrormål for radikale islamistiske grupper i landet.