Kjære giver!

Kjære giver, som du kan lese om i dette nyhetsbrevet er det satt i gang en ekstra innsats for å bringe hjem til Israel de siste etiopiske jødene som har fått godkjent sin status. Vi har over mange år bistått her, og vår bistand til dem når de er i Israel vil nok vare lenge.
I og med de svært vanskelige livsvilkårene de lever under i Etiopia haster det med å få dem til Israel, og det vil kreve store ekstra ressurser. Vi får jevnlig store bidrag fra dere, og derfor kvier vi oss vanligvis for å be om dere kan avse noe ekstra, selv ved spesielle anledninger, men denne gangen velger vi å gjøre det, vi må det for å vite at intet har vært ugjort som kunne gjøres. Alle bidrag, store som små, selv om dere ikke kan gi mer enn vanlig er selv­­følgelig utrolig viktige, men kan dere ved denne anledningen gi noe ekstra, vet vi at vi kan hjelpe flere mens det ennå er mulig. Vi skal sørge for at midlene kommer frem der det trenges.

 

Forøvrig er det lite nytt under solen denne høsten. Innbyggerne i Syria massakreres, men det påkaller ingen større reaksjoner fra de som automatisk hyler opp hver gang Is­rael må forsvare seg mot raketter rettet mot landets sivilbefolkning. Da marsjerer de i gatene, sender leger som huserer i samme bygg som ter­roristene, lager fordreide reportasjer og kinofilmer, og sender skip som skal sørge for at grensene blir så åpne at terroristene kan få alle de våpen de ønsker. Men nå er de stille, ja de er så stille at selv Dagbladet i en leder begynner å få øynene opp for denne dobbeltstandarden.

Få tør reise det viktigeste spørsmålet; hvilke holdninger ligger bak det vold­somme en­gasjementet mot Israel og hvorfor vekker dette så få reak­sjoner i Norge? Det er nærliggende å tro at svært mange, bevisst eller ubevisst, besitter en overdose av giftige antisemittiske holdninger. Denne giften sprer de videre på universiteter og skoler, i massemedia og i kultur­livet. Giften sprer seg, og i dag fremstår store deler av de norske medier som de mest anti-israelske i den vestlige verden! Vår informasjon demmer opp for dette hatet. Ved å vise det virkelige Israel, det levende demokratiet, trosfriheten, innbyggerne og den fantastiske innsatsen fri­villige gjør, bl.a. gjennom våre prosjekter, så treffer vi og vinner hjert­ene til gamle og nye gode venner av Israel og det jødiske folk. Dere står rak­rygget i de ubehagelige stormene som raser fra tid til annen, det betyr mye!
Jødisk nyttår er akkurat feiret, og jeg håper dette nye året blir et godt og søtt år for Israel og det jødiske folk. Takk for at dere er med på å muligjøre dette for mange av landets nye innbyggere!

Shana tova u’metokkah! Et søtt og godt nyttår, ønskes dere alle!