Innlegg

Hverdagen for de første immigrantene i IBIM

Nå kommer det etiopiske immigranter nesten ukentlig fra leiren i Gondar. Etter at alle formaliteter er ordnet på flyplassen, reiser de videre i busser til mottakssentere over hele landet. Et helt nytt liv begynner og mange ting skal læres. Én gruppe ble møtt av statsminister Netanyahu ved ankomst i oktober. Det var stor stas.

Til IBIM i utkanten av Sderot er det kommet 82 familier siden oppstarten i oktober. Pr 1.mars huser senteret 620 nye immigrater. Dette er et idyllisk sted for større barnefamilier, med lave hus og skyggefulle trær. Men de som kom aller først fikk litt av en ilddåp, fordi det i den perioden daglig falt mange raketter fra Gaza. Det ble en voldsom belastning i tillegg til alle inntrykkene ved å komme til et nytt land. De ble fort kjent med hva «rød alarm» betyr, en traumatiserende opplevelse for noen. Sjokk og angst preger fortsatt enkelte, men personalet og terapeuter hjelper immigrantene. Heldigvis har det vært roligere i den senere tiden.

Det er opprettet ti klasser for språkundervisning, der de voksne daglig lærer hebraisk. Noen av immigrantene har hatt svært lite skolegang i oppveksten og da blir dette enda mere krevende, men alle forstår at språket er nøkkelen til et nytt liv i fedrenes land. De gjør en stor innsats for å få det på plass. Dette er et språk som virkelig er helt annerledes enn deres morsmål.

 

Fra IBIM går 386 barn på forskjellige skoler og barnehager i Sha’ar HaNegev regionen. Man sprer dem for å lette integreringen. De blir kjørt i busser til de respektive institusjoner. Det er viktig at de lærer hebraisk av klassekammerater og barnehagekompisser. Dette er naturligvis et kjempeløft for regionen, som plutselig får så mange barn tilflyttende – barn som kanskje ikke har fått mye skolegang i Etiopia. Men som alltid i Israel; Det er en plikt og en glede å ta imot nye immigranter og hjelpe dem til rette. De kommer i sikkerhet og er en berikelse for landet.

Det er mange ettermiddagsaktiviteter for både barn og voksne i IBIM. Man vil forberede dem best mulig til dagliglivet i Israel, så det er viktig på forskjellig vis å gjøre dem kjent med kulturen. Mens dette skrives arbeider barna med forberedelser til Purim, der de skal kle seg ut og spille skuespill. Dette kan man gjøre selv med spinkle språkkunnskaper.

Naturligvis er det også mange fritidsaktiviteter for barna, slik at de kan lykkes med noe samtidig med at de strever med skolearbeidet og språket. Idrett og forming av alle slag, spill og felleslek gir ekstra glede. Leksehjelp er en viktig del av hverdagen. I israelske skoleklasser med rundt 40 elever får ikke læreren tid til å ta seg mye av hver enkelt elev. Derfor er leksehjelpen ekstra nyttig, særlig denne første tiden, når det kan være vanskelig å forstå lærerens forklaringer. Å få det forklart én gang til, på morsmålet er til stor hjelp. Hensikten er å motivere barna til innsats i skolearbeidet, for med dårlig språk og store huller i kunnskapene øker sjansene for uønsket atferd som skulking. Derfor er våre bidrag til nyttige aktiviteter i denne første tiden så nødvendig.

Disse barn og unge er Israels framtid. Vi kan hjelpe dem til å finne sin plass i fedrenes land og bygge et nytt liv der.

Tiden har kommet!

2000 jøder venter i en leir i Gondar i Etiopia på å få komme til Israel. De har ventet lenge, noen i åtte år. I løpet av et år skal de nå alle få reise til Israel – hvis pengene strekker til.

 

Forholdene i leiren er primitive. De bor i trange jordhytter uten fasiliteter. De er avhengige av nøkterne matrasjoner som deles ut av Jewish Agency. I løpet av september 2013 skal alle være fraktet hjem, har Israels regjering bestemt. Men forutsetningern er at Jewish Agency kan dekke en del av utgiftene. Og de trenger hjelp av HJHs norske givere!

 

Takk for din støtte til de etiopiske immigrantene!

Hjelp oss hjelpe dem hjem!

Kjære giver!

Øyvind Bernatek, HJHs styreleder

Øyvind Bernatek, HJHs styreleder

Kjære giver, som du kan lese om i dette nyhetsbrevet er det satt i gang en ekstra innsats for å bringe hjem til Israel de siste etiopiske jødene som har fått godkjent sin status. Vi har over mange år bistått her, og vår bistand til dem når de er i Israel vil nok vare lenge.
I og med de svært vanskelige livsvilkårene de lever under i Etiopia haster det med å få dem til Israel, og det vil kreve store ekstra ressurser. Vi får jevnlig store bidrag fra dere, og derfor kvier vi oss vanligvis for å be om dere kan avse noe ekstra, selv ved spesielle anledninger, men denne gangen velger vi å gjøre det, vi må det for å vite at intet har vært ugjort som kunne gjøres. Alle bidrag, store som små, selv om dere ikke kan gi mer enn vanlig er selv­­følgelig utrolig viktige, men kan dere ved denne anledningen gi noe ekstra, vet vi at vi kan hjelpe flere mens det ennå er mulig. Vi skal sørge for at midlene kommer frem der det trenges.

 

I leiren i Gondar sitter eller venter man i kø. Foto: Jewish Agency

I leiren i Gondar sitter eller venter man i kø.
Foto: Jewish Agency

Forøvrig er det lite nytt under solen denne høsten. Innbyggerne i Syria massakreres, men det påkaller ingen større reaksjoner fra de som automatisk hyler opp hver gang Is­rael må forsvare seg mot raketter rettet mot landets sivilbefolkning. Da marsjerer de i gatene, sender leger som huserer i samme bygg som ter­roristene, lager fordreide reportasjer og kinofilmer, og sender skip som skal sørge for at grensene blir så åpne at terroristene kan få alle de våpen de ønsker. Men nå er de stille, ja de er så stille at selv Dagbladet i en leder begynner å få øynene opp for denne dobbeltstandarden.

Få tør reise det viktigeste spørsmålet; hvilke holdninger ligger bak det vold­somme en­gasjementet mot Israel og hvorfor vekker dette så få reak­sjoner i Norge? Det er nærliggende å tro at svært mange, bevisst eller ubevisst, besitter en overdose av giftige antisemittiske holdninger. Denne giften sprer de videre på universiteter og skoler, i massemedia og i kultur­livet. Giften sprer seg, og i dag fremstår store deler av de norske medier som de mest anti-israelske i den vestlige verden! Vår informasjon demmer opp for dette hatet. Ved å vise det virkelige Israel, det levende demokratiet, trosfriheten, innbyggerne og den fantastiske innsatsen fri­villige gjør, bl.a. gjennom våre prosjekter, så treffer vi og vinner hjert­ene til gamle og nye gode venner av Israel og det jødiske folk. Dere står rak­rygget i de ubehagelige stormene som raser fra tid til annen, det betyr mye!
Jødisk nyttår er akkurat feiret, og jeg håper dette nye året blir et godt og søtt år for Israel og det jødiske folk. Takk for at dere er med på å muligjøre dette for mange av landets nye innbyggere!

Shana tova u’metokkah! Et søtt og godt nyttår, ønskes dere alle!