Innlegg

Glade etiopiere har endelig kommet hjem!

Å forene familier

Siden den israelske staten bestemte seg for å sette inn nye krefter for å bringe de etiopiske jødene til Israel igjen, har så langt 106 i 2016 og 175 i 2017 fått reise. Ytterligere 1100 av de 9000 som venter har fått godkjent søknadene sine. De trenger vår hjelp!

Øyvind Bernatek Styrets Leder

Kjære giver

Tusen takk for all støtte i 2016. Vi går inn i 2017 med fornyede krefter.

Når de unge med moderne kommunikasjonsmetoder

15000 tok kontakt med Ezra for å få hjelp til å gjøre aliya. Ezras storsatsing på sosiale media hjelper jøder i Ex-Sovjet som bor steder uten jødisk nettverk og infrastruktur. Ezras call-senter hjelper dem med informasjon og veilleder dem gjennom prosessen. Nesten 2400 av de 15000 har allerede flyttet til Israel.

Net@ lærer ungdommen å leve sammen

Net@ gir ungdom i utkantstrøk i Israel mulighet til å lære seg dataferdigheter. Dette programmet er et brobyggerprosjekt, da ungdommen kommer fra alle grupper i Israel – jøder, muslimer og kristne ungdom lærer side om side. De får evner og kunnskaper de ellers aldri ville ha fått. Net@ gir dem også mulighet til å delta på sommerseminar som utvikler dette videre.

HJH Nyhetsbrev mai 2016

Nyhetsbrev mai 2016

Yad Vashem ble etablert har en av de sentrale oppgavene vært å samle navnene på de jødiske ofrene for Holocaust. De er i stand til å tilby muligheter til nye immigranter slik at de kan tilpasse seg et liv i Israel mens de samtidig bidrar konkret til Holocaust-samlingen. Det åpnes for Etiopiske jøder (Falash Mura) skal reise til Israel. Shiluv utdanner ledere blant de nye immigrantene til å lede prosjekter i nabolagshagene, matskogene og de økologiske hagene i Israel.

Kjære Giver!

I femogtyve år, et kvart århundre, har vi ved tusener av vanlige norske givere kunnet hjelpe et meget stort antall jøder som har levd under vanskelige forhold, hjem til Israel, og enda flere i Israel, med en ny start der.

Hvor mange vi har hjulpet, vil vi nok aldri finne ut av, men det er mange, svært mange, og den takknemlighet de føler for dere, ville ha blitt som et virkelig jubelbrus, hadde de alle uttalt den samtidig.

Jeg er privilegert som i de siste syv år har kunnet lede styret i Hjelp Jødene Hjem, og på den måten også være med på å utvikle organisasjonen videre slik at vi på en effektiv måte kan være der også i mange år for å hjelpe; for behovet er der og vil være der lenge!

I mitt arbeid for Hjelp Jødene Hjem, har jeg vært så heldig å få møte mange av ildsjelene bak de organisasjonene vi støtter. Jeg har fått se hvor mye fantastisk frivillighet og stor medmenneskelighet det finnes i Israel, og jeg er ydmyk i disse møtene.

Enda større! Jeg har fått treffe noen av de tusener vi har hjulpet, jeg har hørt deres historier, fått små glimt av hva hjelpen har betydd, og jeg har kjent varmen fra deres takknemmelighet mot dere. Dette gir styrke og pågangsmot til å fortsette dette arbeide i en tid hvor jødehatet i Europa aldri har vært mer uttalt og hvor hatet mot Israel er blitt det «normale».

I en slik tid er det lett å følge seg alene; ensom i forsvaret av det jødiske og ensom i forsvaret av Israel, men alle våre givere, dere viser meg noe annet. Sammen med dere er jeg ikke alene, og sammen gjør dere og mange andre gode mennesker verden over, at heller ikke Israel og det jødiske folk føler seg forlatt. Dere er der for dem, og deres vennskap betyr så utrolig mye for dem.

Ved et slikt jubileum er det så mange som skal takkes; de som startet HJH og alle som har vært med HJH i styrer og representantskap, alle organisasjonene bak og alle som har arbeidet på vårt kontor. Listen er for lang til å nevnes ved navn i denne lederen. Dere inspirerer, og dere viser vei, dere har mot og ryggrad, og jeg er blitt så utrolig beriket ved å ha fått møte og jobbe sammen med svært mange av dere.

Et jubileum er imidlertid ikke bare en tid for minner og for takksigelser, men det er en spesiell anledning for også å se fremover; vi vet hva vi ved alle våre sjenerøse givere har klart å utrette, men vi vet også at vi ikke kan stoppe her og si at det er nok – for det er det ikke!

Jødehatet florerer, hva enten det er direkte uttalt eller kamuflert bak anti-Israelske holdninger. Ikke slik at en hver kritikk av Israel er jødehat, for ingen er dyktigere i å kritisere seg selv, og få har større frihet til å gjøre det, enn nettopp Israels befolkning, men når kritikken mister enhver proporsjon, når Israel blir til roten av alt ondt og alle problemer, om ikke i veden, så i hvert fall i Midtøsten, når man i kritikken mot Israel, glemmer å ta med terroren Israel møter fra sine naboområder, ja da er jeg redd at det er mørkere krefter bak.

Takk til dere mange som ikke godtar jødehatet, til dere mange som forsvarer Israels rett til å eksitere som en suveren og demokratisk jødisk stat, takk til dere som hjelper jøder hjem til Israel! Dere lyser opp i mørket, og jeg er sikker på at dere vil fortsette å gjøre det, og at dette lyset til slutt vil fortrenge ondskapen, hatet og mørket!

Øyvind Bernatek

styrets leder

To generasjoner av Shefter-familien ser forventningsfulle frem til sine nye liv i Israel. Bestemor og bestefar Ludmila, 64 og Simon, 65, sønn Jevgenij, 34, svigerdatter Julia, 33 samt barnebarn Anastasia, 10. Simon er pensjonert gullsmed, Jevgenij har BA som mekanisk ingeniør. Alle kommer fra Dnepropetrovsk-regionen. De kommer fordi de mistet sine jobber, for å få oppfylt sine drømmer om å reise til Israel, og ikke minst for å gi Anastasia sjansen til et meningsfylt, jødisk liv. Foto: Mona Ø.Beck

132% økning i antall immigranter i 2014 – forventer enda fler i 2015

Det siste året så Israel en kraftig oppsving i immigrasjonen. I 2013 immigrerte 20 000 til Israel, i 2014 økte tallet til hele 26 000 nye immigranter. Man regner med at dette er en trend som bare kommer til å fortsette – i løpet av 2015 tror man at så mange som 30 000 nye immigranter vil komme til landet.IMG_0974

Immigrantene fra Vest-Europa – et voksende fenomen
Immigrantgruppen fra Europa økte med 88% fra 2013 til 2014. For alle første gang var det immigrantene fra Frankrike som var på topp av alle immigrantgrupper som kom til Israel. 7000 nye immigranter kom fra Frankrike i løpet av 2014. Det var også stor økning i immigrantene fra andre vesteuropiske land, slik som Italia. Dette er en indikasjon på den bekymring mange jøder i Europa nå har for jødenes situasjon.
I Frankrike og Storbritannia økte hatkriminalitet mot jøder fra rundt 500 tilfeller i 2013 til over 1000 tilfeller i 2014 i begge landene. Det var spesielt mange tilfeller i juli-august, under Operation Protective Edge. Situasjonen i Israel blir brukt av ekstremister som en unnskyldning til å angripe bl.a. jødiske menigheter og skoler over hele Europa. I august 2014 ble for eksempel Carolineskolen, den jødiske skolen i København, for første gang offer for hærverk, med knuste ruter og antijødisk graffiti som «Ingen fred til dere, zionistsvin.» Også i norske media har vi det siste året kunnet lese om at norske jøder bekymrer seg, noen er redde.
Immigrantene fra Ex-Sovjet fortsetter å komme
Situasjonen i Øst-Ukraina er fortsatt prekær for mange. Keren Hayesod regner med at 10 000 ukrainere ønsker å emigrere til Israel, og har satt inn ekstra innsats for å hjelpe så mange som mulig. Samtidig ser vi at det er ikke bare fra krigsområdene i Øst-Ukraina der det har økt i antall immigranter. Også fra andre områder i Ukraina, som Kiev, og også fra Russland kommer det flere. Situasjonen i Russland, både økonomisk og politisk, har fått mange jøder der til å bekymre seg for fremtiden, og mange lurer nå på om fremtiden vil se lysere ut i Israel. Vi ser derfor også at det er mange som kontakter Jewish Agency, Keren Hayesod, Ezra og andre organisasjoner som hjelper jøder å gjøre aliya fra Ex-Sovjet. De har mange spørsmål om hva, hvordan og hvor fort kan prosessen gjøres? Mange forbereder seg på å flytte, uten å ha spesifikke planer om når ennå – «bedre føre var enn etter snar.»
Trenger vår hjelpamit_falashmura 222
Det sier seg selv at med så mange nye immigranter blir det stort press på alle de instansene som hjelper de nye immigrantene i Israel. De trenger flere ressurser til å hjelpe de mange som kommer. Selv hvis de nye immigrantene kommer fra land som Frankrike, skal de likevel for eksempel lære språket på en av de mange ulpanene, de offentlig språkskolene, i Israel, når de kommer. Språket er helt essensielt for å få jobb og for å kunne klare seg i sitt nye hjemland. Alle immigranter må også innom de mange immgirasjonskontorer etc for å få riktig immigrasjonspapirer, id-kort etc. Mange trenger hjelp til å finne en jobb og til å finne seg et sted å bo. Med en så stor økning på immigrantgruppen årlig er det klart at immigrasjonshjelpernes ressurser er sprengt – og de trenger nå vår hjelp til å hjelpe de mange nye immigrantene i Israel.

Kjære giver!

Kjære giver!

Det er en dyster tid for Europas jøder hvor drapet på den jødiske vakten ved synagogen i København, Dan Uzan, er den siste grusomme hendelse i en lang kjede med fanatisk antisemittisme i Vest-Europa særlig forvoldt av islamister.  Samtidig er situasjonen for mange av Ukrainas jøder prekær. Dette viser hvor viktig det er at Israel eksisterer som en trygg havn, som et felles hjemland, for alle verdens jøder.

Det er dessverre ingen grunn til å tro at disse terrorhandlingene vil bli de siste i Europa, og også i Norge vil det kunne skje. Så lenge vulgærpropagandaen mot Israel er stueren både i media og store deler av det politiske miljøet, så vil jødehatet fortsette å florere.

Vi vet derfor at det i de kommende årene vil bli en kraftig økning av jødisk innvandring til Israel fra en rekke land, herunder Ukraina og mange land i Vest-Europa. Derfor er det viktig at vi er her for å hjelpe alle dem som trenger hjelp i en denne prosessen. Det som er det helt sentrale for oss, er at alle som mener det er det beste for dem å forlate der de nå bor og flytte hjem til Israel, skal, uansett deres materielle ressurser, ha en slik mulighet for å skape seg en ny fremtid i Israel.

I 25 år har Hjelp Jødene Hjem nettopp gjort dette; hjulpet vanskeligstilte jøder hjem til Israel og i Israel dersom det har vært behov for det. På den måten har vi gitt svært mange en ny og bedre fremtid og en mulighet til å få lov å være majoritet og ikke en til tider forfulgt og trakassert minoritet.

Samtidig er det viktig å fremheve at innvandringen, selv om den krever mange ressurser de første årene, har vært med på å styrke Israel på alle områder. Det er klart at Israel ikke hadde vært der landet er i dag, blant annet når det gjelder forskning og innovasjon, kultur og forsvar, hadde det ikke vært for de store grupper med jøder som har flyttet hjem til Israel de siste 25 årene.

Dere som er HJHs givere, har et eierskap i dette mirakelet. Uten dere og likesinnede venner av Israel og av det jødiske folk verden over, ville dette ikke ha vært mulig. Tusen, tusen takk!

Jeg håper dere også i mange år fremover vil støtte vårt arbeid med å hjelpe jøder som trenger det, hjem til Israel og i Israel, slik at de kan få nye og gode liv, og slik at Israel kan fortsette å utvikle seg og bli ytterligere styrket.

Øyvind Bernatek

Styrets leder

Lea Rosenfeld får elevene til å føle seg hjemme i Israel ved «å gjøre om» klasserommet til Israel hos Ulpan Halom. Foto: Rebekka Rødner

I klasserommet er vi i Israel

Lea Rosenfeldt har undervist på Ulpan Halom i mange år, og har sett elev etter elev komme gjennom ulpanens dører, og mange av dem reise til Israel godt utrustet med hebraiskkunnskapene de har fått på ulpanen. Leas mann var israelsk og gikk bort bare noen få uker før jeg møtte henne på ulpanen. Likevel står hun full av smil og latter og underviser de håpefulle elevene. Arbeidet er viktig, det er åndelig påfyll for sjelen. Hennes egne barn og barnebarn bor i Israel. Det er også dit elevene hennes flytter.

Elevene blir drillet i grammatikk: «Er dette et sammensatt ord? Hvilket kjønn?» Foto: Rebekka Rødner

Elevene blir drillet i grammatikk: «Er dette et sammensatt ord? Hvilket kjønn?» Foto: Rebekka Rødner

«Når vi er inne i dette klasserommet er vi i Eretz Israel – Israels land,» sier Lea til meg, og peker på kartet over Israel som henger på tavlen bak henne. Hun spør meg hvor i Israel jeg har bodd. Jeg svarer «Jerusalem,» og hun peker på kartet for elevene: «Se! Her!» Hebraiskundervisningen er ikke bare for moro skyld: «Det er alvor i vår lek i dag.»

Mer enn språk

Om de vil reise til Israel? JA! Alle rekker opp hånden – noen har konkrete planer for å flytte snart, andre tenker langsiktig. Foto: Rebekka Rødner

Om de vil reise til Israel? JA! Alle rekker opp hånden – noen har konkrete planer for å flytte snart, andre tenker langsiktig. Foto: Rebekka Rødner

Studentene ved hebraiskskolen i St.Petersburg, Ulpan Halom, lærer mer enn bare språk – hebraiskboken er full av informasjon om Israels historie og israelsk kultur. Lærerne forteller om Israel, hvordan livet er der – og oppfordrer dem som kan til og reise til Israel for å lære mer og praktisere hebraisken sin. «Hva sier man i Israel når man hilser på noen for første gang?» spør Lea klassen. «Naim meod!» «Veldig hyggelig å møte deg,» svarer klassen i kor og ser mot meg med forventningsfulle blikk.

Jeg får snakke litt med klassen – og selv om de bare har lært hebraisk i noen måneder svarer de så godt de kan. På spørsmål om hvor dem vil flytte til Israel, rekker alle unntatt en opp hånden. Lea ser på ham og smiler og rister litt på hodet. Han sier han ikke vet hva han ville gjøre i Israel og han er en eldre mann. Hun svarer: «Det ordner seg nok!» Mange har familie og venner som bor i Israel. De vet at livet som venter i Israel ikke er en dans på roser – men det er et liv i et jødisk land, der det å være å jøde ikke er noe som gjør deg til potensielt mål for hat og hets.

Entusiastiske lærere – seriøst mål

Optimismen og entusiasmen Lea og de andre lærerne hos Ulpan Halom er smittende. 12 klasser med totalt 170 elever studerer hebraisk her. Hver klasse har undervisning 2 timer 2 ganger i uken.  Studentene blir drillet i grammatikk – språkets skjelett. Ulpanen er kjent for å være god – her diller man ikke. Det kreves dedikasjon og mye øving.

 

Lærer Anna Feldman er entusiastisk og tar gjerne i bruk nye metoder for å undervise. Her en powerpoint-presentasjon der elevene lærer om de hebraiske bokstavenes tallverdi. Foto: Rebekka Rødner

Lærer Anna Feldman er entusiastisk og tar gjerne i bruk nye metoder for å undervise. Her en powerpoint-presentasjon der elevene lærer om de hebraiske bokstavenes tallverdi. Foto: Rebekka Rødner

 

Ved Ulpan Halom finner man elever av alle aldre – tenåringer, middelaldrende og eldre. De lærer sammen, og lærer å jenke seg etter hverandres behov. «Det kan være en utfordring å møte alles behov og tempo,» forteller Anna Bekman, en av de andre lærerne ved Ulpan Halom. Nylig invisterte ulpanen i en rimelig projektor, slik at hun kan benytte seg av moderne media og teknologi i undervisningen. Powerpoint-presentasjonen blir vist på veggen bak henne og elevene følger med som tente lys. «Jeg vil utfordre elevene mine, og få dem til å inkorporere hebraisken i alt. Ved å ha mye av undervisningen klar som en presentasjon, har jeg mer tid til å være tilstede i klasserommet, fordi jeg ikke behøver å skrive like mye på tavlen bak meg. Jeg får rett og slett mer tid til hver enkelt student, slik at de kan oppnå de resultatene vi vet er så viktige for deres liv i Israel.»

«Ble dette riktig?» Elevene diskuterer hjemmeleksen før klassen starter. Foto: Rebekka Rødner

«Ble dette riktig?» Elevene diskuterer hjemmeleksen før klassen starter. Foto: Rebekka Rødner

 

 

 

Jeg spør dem om de har hjemmelekser – «Ja, massevis!» svarer en middelaldrende dame. «Bare se her!» De viser meg leksene de hadde til denne timen. Hun snur seg til en sidekamerat og spør: «Hva gjorde du på denne oppgaven her?» Plutselig er de inne sin hebraiske boble, og de diskuterer grammatikk, ordstilling og betydning. Samtalen glir så over til læringsmønstre. En av de yngre elevene mener at det er en fordel å være ung, for da oppfatter og lærer man ofte fortere. Ikke alle er enige. Den middelaldrende damen fortsetter: «Fordi jeg er pensjonist har jeg mer tid til dispensasjon og jeg har mulighet til å bruke mer tid på hjemmeleksene. Av og til er leksene ordentlig vanskelig. Men, jeg gjør dem likevel altså!» sier hun og smiler. Målet er klart: Livet i Israel venter.

 

 

 

 

Fakta:

Ulpan Halom

  • Opprettet i St.Petersburg i 1991
  • Driver med hebraiskundervisning
  • 12 klasser, 3 begynner, 5 mellomnivå og 3 videregående
  • Hver klasse møtes 2 ganger ukentlig 2 timer
  • 170 elever
  • I fjor flyttet 30-35% av elevene til Israel
  • Det siste året har de merket en oppsving i interesse av nye elever pga situasjonen i Russland

 

Stor mottakelse med dans, sang og mye glede når de ukrainske jødene endelig setter foten på israelsk jord. Foto: Mona Ø. Beck

Spør ikke hvorfor de kommer

I en av Ben Gurion-flyplassens mindre brukte Terminal måtte selv den mest Bibel-skeptiske medgi at profetiene om det jødiske folks hjemkomst og Herrens ord om å hente dem på ørnevinge er i ferd med å bli oppfylt så å si daglig. 26 500 jøder gjorde aliyah, kom hjem til Israel, i 2014, og flere er på vei.

Portfolio Items