Siden den israelske staten bestemte seg for å sette inn nye krefter for å bringe de etiopiske jødene til Israel igjen, har så langt 106 i 2016 og 175 i 2017 fått reise. Ytterligere 1100 av de 9000 som venter har fått godkjent søknadene sine. De trenger vår hjelp!
Yad Vashem ble etablert har en av de sentrale oppgavene vært å samle navnene på de jødiske ofrene for Holocaust. De er i stand til å tilby muligheter til nye immigranter slik at de kan tilpasse seg et liv i Israel mens de samtidig bidrar konkret til Holocaust-samlingen. Det åpnes for Etiopiske jøder (Falash Mura) skal reise til Israel. Shiluv utdanner ledere blant de nye immigrantene til å lede prosjekter i nabolagshagene, matskogene og de økologiske hagene i Israel.
“Nå står jeg utenfor hotellet – hvit Mazda.” SMSen tikket inn kl 01:00 om natten. Straks etter kjører jeg sammen med direktør for Europa-avdelingen i Keren Hayesod, rabbiner Ari Abramowitz ut av Jerusalem i retning Ben Gurion flyplassen. Trafikken er overraskende tett, luften er svært kjølig denne marsnatten.
Vi skal være med på å ta imot 52 nye immigranter fra Etiopia. På flyplassen venter Maayan Navon, ansvarlig for mottaket av denne gruppen som kommer med ordinært rutefly. I ventehallen står forventningsfulle slektninger, venner og kontaktpersoner – det er overraskende mye aktivitet her klokken to om natten.
Sammen med Maayan venter tolv evangeliske kristne fra Hamburg. De er også Keren Hayesods gjester, som jeg. Vi har alle sett fram til å få ønske en immigrantgruppe fra Etiopia velkommen.
Forsinket fly
Vi blir nøye kontrollert og slipper så inn bakveien, forbi bagasjebånd og passkontroll, inn i området der reisende kommer gående fra flyene. Her får vi beskjed om å vente. De tyske gjestene har med smågaver og øver på et innslag som de har laget for å glede de nyankomne etiopierne. Flyet er forsinket, men det er mye å se på, bølge etter bølge med reisende kommer, mange ortodokse fra forskjellige steder i Øst-Europa som skal samles for å markere dødsdagen til menighetens grunnlegger, – familier med mange barn på vei hjem fra familiebesøk i USA.
Endelig kommer beskjeden –“De har landet” og vi går ut på rullebanen gjennom en sidedør.
Det er disig og småkaldt, men brått kommer en buss ut av nattemørket og vi får komme på. 52 slitne immigranter i finstasen smiler sjenerte til oss etter mange timers reise. De tolv fra Hamburg stiller seg opp bak i bussen og synger israelske sanger vi alle kjenner – og nå smiler mange fra øre til øre – dette er stas!
Vi kjører noe som føles svært lenge og kommer til slutt til den gamle terminalbygningen, hvor vi alle går inn. Folk blir bedt om å sette seg. Det står vann på flaske og sandwicher pakket i cellofan på bordene. Immigrantene rører det ikke, før de får vite at det er bare å forsyne seg. Mat pakket i slike poser er noe nytt, så turlederne må vise hvordan man åpner dem.
Tre generasjoner
Gruppen består av familier – i noen tilfeller tre generasjoner, og enslige. De enslige er mest unge gutter. Alle venter nå spent på å bli kalt inn på immigrasjonskontoret der de får ID-kort, helseforsikringskort og annen informasjon. I mellomtiden synger vennene fra Tyskland, viser sine danser, synger og spiller fløyte. Og de deler ut smågaver, særlig er ballonger til barna svært populært. Ventetiden er lang for de små, men de utforsker lokalet, leker med sine nye venner og virker mindre slitne enn sine foreldre.
Når alle formaliteter er overstått, går immigrantene inn i fire forskjellige busser. De mest barnerike familiene skal til mottakssenteret IBIM utenfor Sderot, stedet som HJHs givere støtter. Mindre familier har en to og en halv times busstur foran seg til et senter nord for Naharia, opp mot den libanesiske grensen. De enslige drar til to forskjellige senter i det sentrale Israel.
Klokken er 4.15. Dagen i Israel begynner snart, men dagen har allerede startet for disse 52 nyeste av Israels immigranter. Det har vært en følelsesladet og inntrykksrik morgen for oss alle sammen. Vi vinker farvel og ønsker dem alt godt i deres nye tilværelse.
Bildetekster, bilder i prioritert rekkefølge
Bilde Etiopiere ankomst 140313,3.2013 213:
OBS: Dette bildet kan beskjæres en del i bunnen og toppen, og evt også på høyre side.
Den gamle terminalbygningen på Ben Gurion er rammen for 52 etiopieres første og nattlige møte med Israel.
Bilde Etiopiere ankomst 140313,3.2013 247:
Selv om det er flere generasjoners lengsel som nå blir oppfylt, er det mange formaliteter som må ordnes.
Hjelp Jødene Hjem har et representantskap som møtes to ganger årlig. Representantskapet består av representanter fra hver av de 10 organisasjonene som står bak HJH.
I høst kom representantskapet sammen for å høre fra Avi Rabinowitch og Yankele Snir fra Keren Hayesod hadde å fortelle om dagens situasjon for de etiopiske immigrantene i Israel blant annet.
Yankele Snir fortalte fint om utviklingen som finnes innad i det israelske samfunnet og byråkratiet når det gjelder integreringen av de nye immigrantene.
De nye immigrantene fra Etiopia er mye bedre rustet når de kommer til Israel, enn tidligere etiopiske immigranter var. De kan mer hebraisk, vet mer om hvordan israelsk samfunn arter seg og har lært mer om israelsk byråkrati og velferdssystem mens de har ventet på å få reise til Israel. Vel fremme i Israel er sosialtjenestene og immigrasjonshjelpen på sin side også bedre forberedt. Blant tidligere integreringsprosjekt har vært både suksesser og fiaskoer.
“Heldigvis kan vi lære av feilene, og fortsette suksessene,” sa Yankele Snir til HJHs representantskap. Det har også ført til at da de siste 450 immigrantene fra Etiopia kom til Israel, var ankomsten preget av optimisme og fremtidshåp, både for de nyankomne immigrantene og for Israel.
Det er spennende å følge en gruppe etiopiske immigranter gjennom prosessen på mottakssenteret IBIM, som HJH støtter.
Da vi kom til porten denne gangen, var det mye liv og røre. Mange, store gutter skulle kjøres til religionsundervisning, og hvem skulle sitte på i hvilken bil, hvem var ennå ikke kommet o.s.v. Knuffing, latter og masse hormoner. Et malerisk skue var det.
Innenfor ble vi møtt av barn som alt snakker hebraisk og som frimodig møter fremmede. En stor gruppe barn – gutter og jenter – sto utenfor en nedslitt bygning og ventet på en lærer. De varierte i alder, for man prøver å sette sammen gruppene etter skolekunnskaper, ikke etter alder – innenfor rimelighetens grenser.
Vi skulle få se deres datarom, som er stedets stolthet. Innvendig var det pusset fint opp og 12 – 15 PCer sto på arbeidsbenker langs veggene. Det ble gitt en innføring i dataopplæringen av de aller minste og deres foreldre. Det er så viktig å styrke familiebåndene i denne vanskelige tiden. Da er det å oppdage nye ting sammen og lære tekniske ting, erfaringsmessig en god nøkkel til forståelse og samhold.
Læreren var kommet og hadde sluppet gjengen som ventet inn i naborommet. Etter mye styr falt det ro over flokken. Og så synger klare barnestemmer «Hatikva». Jo, de er i gang med å bli israelere. De er en viktig del av landets framtid. For dem er livet her fullt av muligheter.
Da vi passerte gjennom klasserommet på vei ut, snakket de glade til oss på engelsk – og fniste, som bare 7-åringer kan. De ville gjerne vise at de hadde lært litt av det også.
Ved porten står kvinner, enten i de tradisjonelle hvite gevanter – eller helt moderne kledd, idet vi samler oss for å dra. De ser vennlig og nysgjerrig på oss, mens de prater lavmælt sammen. For dem blir kanskje overgangen aller størst, fra det helt tradisjonelle livet på landet i Etiopia til moderne, israelske storbyer. Nytt språk, nye omgangsformer, annen kost og arbeidsoppgaver – alt er deler av en krevende tilpasning. HJH bidrar til at de skal finne seg til rette i det lovede land. Vi overbringer takken fra mottakerne. Uten hjelp fra HJH og andre organisasjoner hadde de sosiale og menneskelige omkostningene vært enda større.
I går kveld ble den første hebraisk – amhariske sidduren (jødisk bønnebok) utgitt i Jerusalem.
Bildet over viser etiopiske immigranter i leiren i Gondar med en gammel siddur. Mange av de etiopiske immigrantene kan ikke lese eller forstå hebraisk. Med den nye bønneboken kan de lettere følge gudstjenesten i synagogen, og også lære seg hebraisk lettere gjennom bruk av sidduren.
Hundrevis av nye etiopiske immigranter var tilstede sammen med overrabbiner Shlomo Amar og Nathan Sharansky og flere kessim, etiopiske, jødiske ledere.
Det var en flott tilstelning hvor bl.a. Aharon Razel fremførte sin nye sang om de 40 000 etiopierne som mistet livet på reisen til Israel. Se og hør sangen i videoen under.
Jewish Agency har nå avsluttet sitt arbeid i Etiopia. Alle personer som ble godkjent for innvandring til Israel, er nå kommet hjem. Det er rimelig at man vil få kontakt med flere jøder der nede, men det vil fra nå av bli arbeidsoppgaven til den israelske ambassaden i Addis Abeba. De vil også ta seg av søknader om familiegjenforening. Sammen med Israelsvenner verden over har HJHs givere bidratt til all forberedelsene i Gondar og flyreisen til Israel. Hjertelig takk skal dere ha for at dere gjennom årene bidro til at dette ble mulig.
Men når den etiopiske immigranten setter foten på israelsk jord, gjenstår det en stor innsats før innvandreren føler seg hjemme og kan greie seg på egenhånd. For denne gruppen må vi alle hjelpe i integreringen. Tross gode forberedelser i Gondar vil de fleste av dem som er kommet i denne omgang trenge fortsatt hjelp i flere år. De bor nå i mottakssentre og skal lære seg språket og kulturen. I Israel er det et annet kosthold og en annen æreskode. Arbeidslivets regler er annerledes. Og hva er en bankautomat? Hvordan fungerer skolen og hva forventes av foreldre som selv ikke kan lese og skrive?
Det blir en lang vei å gå for den enkelte og påkjenningene på familiefellesskapet blir store. Kanskje får mor jobb, men ikke far. Kanskje vil ungjenta sminke seg og være ute med venner. Eller hun vil ha et ord med i laget ved valg av ektefelle. Barna som ofte tar språket lettere enn voksne, må ofte være tolker for foreldrene. De er med på møte med skolen, hos legen, hos myndighetene. Noen får store omsorgsbyrder og må ta ansvar for småsøsken. Oppgaver som barn burde slippe.
Men uansett – vi skal være der for dem, gjennom prosjekter HJH støtter. Vi vil gjøre hverdagen lettere, slik at de føler at de er kommet hjem og er velkomne. Ditt bidrag vil gjøre livet litt lettere for de nye immigrantene.
28.august kom 400 nye immigranter fra Etiopia til Israel. På flyplassen ble de ønsket velkommen til fedrenes land av president Simon Peres. Deretter fikk de treffe slektninger og venner som hadde ventet på dem – ofte i flere år. Det ble rørende gjensyn.
Ved utgangen av juni bodde det 2.469 etiopiske familier med 6.836 medlemmer fordelt på 17 mottakssentre. Sentrene melder om at immigrantene som er kommet gjennom dette siste krafttaket, har blitt godt forberedt av de ansatte i Etiopia, slik at overgangen til det israelske samfunnet går lettere. Mange har grunnleggende hebraiskkunnskaper. De har også større forståelse for hva som skal til for å skaffe seg jobb. Nå regner man med at de fleste familier er ute av sentrene etter et par år, men man tidligere regnet tre.
Halvparten av de immigrantene som kommer til Israel nå kommer fra tidligere Sovjet og Tyskland. Tyskland har hatt svært gunstige ordninger for jødiske immigranter fra Sovjet, men det er ikke alle som har funnet seg til rette. Noen få kommer derfor videre til Israel (43 i første halvår) – og de blir statistisk slått sammen til en gruppe. Immigrasjonen fra Frankrike øker prosentvis og 577 kom i første halvår.
Dette speiler noe av den innsats Keren HaYesod og Israel gjør for å hjelpe jøder hjem.
Denne uken kommer 450 nye immigranter fra Gondar-leiren i Etiopia. De har ventet lenge, og nå har endelig dagen kommet!
De kommer i samlet flokk på to fullsatte fly som er en del av «Operasjon Duevinger.» Med dette har alle fra leiren i Gondar nå kommet til Israel – hjem!
Mange kommer til Kfar Ibim
Mange av barnefamiliene bor den første tiden i Kfar Ibim. Der er det et absorberingssenter som fokuserer spesifikt på familier fra Etiopia, og som kan hjelpe dem i overgangsperioden. Skolene i området er klare til å ta imot mange nye immigrantbarn.
Hjelp Jødene Hjem har støttet denne viktige operasjonen både med flybilletter og med støtte til det flotte absorberingssenteret i Ibim. Nå er første fase av immigrasjonen gjort – nå skal de skape seg et nytt liv i Israel. Da er det godt å vite at de har mange kunnskapsrike og dyktige sosialarbeidere, hebraisklærere og integreringseksperter til å hjelpe seg.
De tomme bygningene er igjen i Gondar – blir ikke lagt brakk
Ved seremonien som avsluttet det lange oppholdet i leiren i Gondar, overraktes nøklene til det jødisk samfunnshuset til ordføreren i Gondar. Alle skolematerialer og de andre bygningene ble også gitt til Gondar. Mer enn 2500 jødiske elever har gått på skole i disse skolebygningene i Gondar.
Avslutningsseremoni
Den tre år lange operasjonen som ble satt i gang av den israelske staten avsluttes nå.
Den avsluttende seremonien blir holdt onsdag 28.august. Du kan følge seremonien direkte ca 14:20 norsk tid på internett via denne linken: Operasjon Duevingers avsluttende seremoni
Tusenvis av jøder fra Etiopia hadde møtt frem på Herzlfjellet den 8. mai for å minnes sine kjære som døde underveis på reisen til Israel. Minneseremonien har vært avholdt hvert år siden 2007.
Det var en alvorstynget president Shimon Peres som foresto kransenedleggelse på vegne av staten.
– Mange av dem som utvandret fra Etiopia klarte ikke reisen til sitt jødiske hjemland. I dag, på denne store minneseremonien, vil den israelske stat ære deres minne og deres tapperhet. Historien om ”Exodus fra Etiopia” er et innkaplset etos i vårt folk, deres mot – deres ånd som var en kilde til stolthet, ikke bare for deres samfunn, men for oss alle. Her, ved siden av vårt nasjonale flagg, hilser vi dere alle. Her og nå, ved siden av dette monumentet (Theodor Herzls grav, red. anm.) bøyer vi våre hoder til minne om de etiopere som omkom på reisen til Israel. For oss er de helter som falt på sin post, sa presidenten.
President Shimon Peres sammen med første kvinnelige knesstrepresentant fra Etiopia, Pnina Tamano-Shata (32), til høyre.
Peres var bare en av flere ledere innen forsvaret, ulike organisasjoer og politikere som æret de døde med kranser og ærbødige hilsner denne dagen. Blant dem var også den ferske knessetrepresentanten som første immigrantkvinne fra Etiopia; Pnina Tamano-Shata (32). Hun hadde dessuten sete nærmest presidenten under seremonien.
Flere talere kom med sterke historier og noen fortalte om sin store kjærlighet til Israel som selve drivkraften for å klare påkjenningene fra de startet på deres livs reise og utvandret fra Etiopia. Da alle reiste seg og sang Hatikva, var knapt et øye tørt.
Det anslås at rundt 4 000 døde underveis til sine forfedres elskede hjemland. Noen av dem vi snakket med, syntes det var litt merkelig at minnedagen sammenfalt med Jerusalemdagen som er en stor festdag til minne om syv-dagerskrigen i 1967 og gjenerobringen av Jerusalem, men de fleste fant det godt å starte med sorg og ende dagen i glede.
På Herzlfjellet er det nå en egen minnepark over de falne etiopiske jødene.
Kontonummer: 3000.21.42828
Doner og betal med PayPal:
