Flight 404 Ethiopian Air fra Addis Adeba

/i , , , /av

“Nå står jeg utenfor hotellet – hvit Mazda.” SMSen tikket inn kl 01:00 om natten. Straks etter kjører jeg sammen med direktør for Europa-avdelingen i Keren Hayesod, rabbiner Ari Abramowitz ut av Jerusalem i retning Ben Gurion flyplassen. Trafikken er overraskende tett, luften er svært kjølig denne marsnatten.

 

Vi skal være med på å ta imot 52 nye immigranter fra Etiopia. På flyplassen venter Maayan Navon, ansvarlig for mottaket av denne gruppen som kommer med ordinært rutefly. I ventehallen står forventningsfulle slektninger, venner og kontaktpersoner – det er overraskende mye aktivitet her klokken to om natten.

 

Sammen med Maayan venter tolv evangeliske kristne fra Hamburg. De er også Keren Hayesods gjester, som jeg. Vi har alle sett fram til å få ønske en immigrantgruppe fra Etiopia velkommen.

 

Forsinket fly

Vi blir nøye kontrollert og slipper så inn bakveien, forbi bagasjebånd og passkontroll, inn i området der reisende kommer gående fra flyene. Her får vi beskjed om å vente. De tyske gjestene har med smågaver og øver på et innslag som de har laget for å glede de nyankomne etiopierne. Flyet er forsinket, men det er mye å se på, bølge etter bølge med reisende kommer, mange ortodokse fra forskjellige steder i Øst-Europa som skal samles for å markere dødsdagen til menighetens grunnlegger, – familier med mange barn på vei hjem fra familiebesøk i USA.

 

Endelig kommer beskjeden –“De har landet” og vi går ut på rullebanen gjennom en sidedør.

Det er disig og småkaldt, men brått kommer en buss ut av nattemørket og vi får komme på. 52 slitne immigranter i finstasen smiler sjenerte til oss etter mange timers reise. De tolv fra Hamburg stiller seg opp bak i bussen og synger israelske sanger vi alle kjenner – og nå smiler mange fra øre til øre – dette er stas!

 

Vi kjører noe som føles svært lenge og kommer til slutt til den gamle terminalbygningen, hvor vi alle går inn. Folk blir bedt om å sette seg. Det står vann på flaske og sandwicher pakket i cellofan på bordene. Immigrantene rører det ikke, før de får vite at det er bare å forsyne seg. Mat pakket i slike poser er noe nytt, så turlederne må vise hvordan man åpner dem.

 

Tre generasjoner

Gruppen består av familier – i noen tilfeller tre generasjoner, og enslige. De enslige er mest unge gutter. Alle venter nå spent på å bli kalt inn på immigrasjonskontoret der de får ID-kort, helseforsikringskort og annen informasjon. I mellomtiden synger vennene fra Tyskland, viser sine danser, synger og spiller fløyte. Og de deler ut smågaver, særlig er ballonger til barna svært populært. Ventetiden er lang for de små, men de utforsker lokalet, leker med sine nye venner og virker mindre slitne enn sine foreldre.

 

Når alle formaliteter er overstått, går immigrantene inn i fire forskjellige busser. De mest barnerike familiene skal til mottakssenteret IBIM utenfor Sderot, stedet som HJHs givere støtter. Mindre familier har en to og en halv times busstur foran seg til et senter nord for Naharia, opp mot den libanesiske grensen. De enslige drar til to forskjellige senter i det sentrale Israel.

 

Klokken er 4.15. Dagen i Israel begynner snart, men dagen har allerede startet for disse 52 nyeste av Israels immigranter. Det har vært en følelsesladet og inntrykksrik morgen for oss alle sammen. Vi vinker farvel og ønsker dem alt godt i deres nye tilværelse.

 

Bildetekster, bilder i prioritert rekkefølge

 

Bilde Etiopiere ankomst 140313,3.2013 213:

OBS: Dette bildet kan beskjæres en del i bunnen og toppen, og evt også på høyre side.

 

Den gamle terminalbygningen på Ben Gurion er rammen for 52 etiopieres første og nattlige møte med Israel.

 

Bilde Etiopiere ankomst 140313,3.2013 247:

Selv om det er flere generasjoners lengsel som nå blir oppfylt, er det mange formaliteter som må ordnes.

 

Hebraisk-amharisk bønnebok

/i , /av

I går kveld ble den første hebraisk – amhariske sidduren (jødisk bønnebok) utgitt i Jerusalem.

Bildet over viser etiopiske immigranter i leiren i Gondar med en gammel siddur. Mange av de etiopiske immigrantene kan ikke lese eller forstå hebraisk. Med den nye bønneboken kan de lettere følge gudstjenesten i synagogen, og også lære seg hebraisk lettere gjennom bruk av sidduren.

 

Hundrevis av nye etiopiske immigranter var tilstede sammen med overrabbiner Shlomo Amar og Nathan Sharansky og flere kessim, etiopiske, jødiske ledere.

 

Det var en flott tilstelning hvor bl.a. Aharon Razel fremførte sin nye sang om de 40 000 etiopierne som mistet livet på reisen til Israel. Se og hør sangen i videoen under.

To jøder fra Jemen som er kommet hjem til Israel. Foto: Øyvind Bernatek

Rescuing Jews in crisis

/i , , /av

Styret i HJH bevilget i april penger til mange gode formål. Et av dem het «Rescuing Jews in Crisis» – organisert av Jewish Agency. Dette prosjektet omfatter jøder som er i fare og som må ut av «lukkede» land. Naturlig nok er det ikke noe man snakker høyt om, men innimellom kommer det noen gladmeldinger. Det er godt å vite at de til slutt er i sikkerhet i fedrenes land.

 

Denne gangen var det 17 medlemmer av flere familier som endelig ble gjenforent etter to års adskillelse. Det er ikke mange jøder igjen i Jemen, og man er bekymret for deres sikkerhet. For to år siden greide man å få barna ut, til Sør-Amerika. Da de voksne nå i august kom til Israel, ble familiene lykkelig gjenforent og etablerer seg nå sammen i Beer Sheva.

 

Jewish Agency sier at den hemmelige aksjonen var et resultat av den økende bekymring for de til dels små jødiske samfunn i arabiske land med store politiske omveltninger.

 

Den Jemenittiske Foreningen i Israel gjør en stor innsats for å hjelpe nye immigranter til rette. Styreleder Yigal Ben-Shalom forteller også at de arbeider for å bevare kunnskapen om jemenittisk kultur i Israel.

Det gjenstår mange strevsomme dager

/i , , , /av

Jewish Agency har nå avsluttet sitt arbeid i Etiopia. Alle personer som ble godkjent for innvandring til Israel, er nå kommet hjem. Det er rimelig at man vil få kontakt med flere jøder der nede, men det vil fra nå av bli arbeidsoppgaven til den israelske ambassaden i Addis Abeba. De vil også ta seg av søknader om familiegjenforening. Sammen med Israelsvenner verden over har HJHs givere bidratt til all forberedelsene i Gondar og flyreisen til Israel. Hjertelig takk skal dere ha for at dere gjennom årene bidro til at dette ble mulig.

 

Men når den etiopiske immigranten setter foten på israelsk jord, gjenstår det en stor innsats før innvandreren føler seg hjemme og kan greie seg på egenhånd. For denne gruppen må vi alle hjelpe i integreringen. Tross gode forberedelser i Gondar vil de fleste av dem som er kommet i denne omgang trenge fortsatt hjelp i flere år. De bor nå i mottakssentre og skal lære seg språket og kulturen. I Israel er det et annet kosthold og en annen æreskode. Arbeidslivets regler er annerledes. Og hva er en bankautomat? Hvordan fungerer skolen og hva forventes av foreldre som selv ikke kan lese og skrive?

 

Det blir en lang vei å gå for den enkelte og påkjenningene på familiefellesskapet blir store. Kanskje får mor jobb, men ikke far. Kanskje vil ungjenta sminke seg og være ute med venner. Eller hun vil ha et ord med i laget ved valg av ektefelle. Barna som ofte tar språket lettere enn voksne, må ofte være tolker for foreldrene. De er med på møte med skolen, hos legen, hos myndighetene. Noen får store omsorgsbyrder og må ta ansvar for småsøsken. Oppgaver som barn burde slippe.

 

Men uansett – vi skal være der for dem, gjennom prosjekter HJH støtter. Vi vil gjøre hverdagen lettere, slik at de føler at de er kommet hjem og er velkomne. Ditt bidrag vil gjøre livet litt lettere for de nye immigrantene.

Nye immigranter fra Etiopia

/i , , /av

28.august kom 400 nye immigranter fra Etiopia til Israel. På flyplassen ble de ønsket velkommen til fedrenes land av president Simon Peres. Deretter fikk de treffe slektninger og venner som hadde ventet på dem – ofte i flere år. Det ble rørende gjensyn.

 

Ved utgangen av juni bodde det 2.469 etiopiske familier med 6.836 medlemmer fordelt på 17 mottakssentre. Sentrene melder om at immigrantene som er kommet gjennom dette siste krafttaket, har blitt godt forberedt av de ansatte i Etiopia, slik at overgangen til det israelske samfunnet går lettere. Mange har grunnleggende hebraiskkunnskaper. De har også større forståelse for hva som skal til for å skaffe seg jobb. Nå regner man med at de fleste familier er ute av sentrene etter et par år, men man tidligere regnet tre.

 

Halvparten av de immigrantene som kommer til Israel nå kommer fra tidligere Sovjet og Tyskland. Tyskland har hatt svært gunstige ordninger for jødiske immigranter fra Sovjet, men det er ikke alle som har funnet seg til rette. Noen få kommer derfor videre til Israel (43 i første halvår) – og de blir statistisk slått sammen til en gruppe. Immigrasjonen fra Frankrike øker prosentvis og 577 kom i første halvår.

 

Dette speiler noe av den innsats Keren HaYesod og Israel gjør for å hjelpe jøder hjem.

450 kommer fra Etiopia

/i , /av

Denne uken kommer 450 nye immigranter fra Gondar-leiren i Etiopia. De har ventet lenge, og nå har endelig dagen kommet!

 De kommer i samlet flokk på to fullsatte fly som er en del av «Operasjon Duevinger.» Med dette har alle fra leiren i Gondar nå kommet til Israel – hjem!

Mange kommer til Kfar Ibim

 Mange av barnefamiliene bor den første tiden i Kfar Ibim. Der er det et absorberingssenter som fokuserer spesifikt på familier fra Etiopia, og som kan hjelpe dem i overgangsperioden. Skolene i området er klare til å ta imot mange nye immigrantbarn.

Hjelp Jødene Hjem har støttet denne viktige operasjonen både med flybilletter og med støtte til det flotte absorberingssenteret i Ibim. Nå er første fase av immigrasjonen gjort  – nå skal de skape seg et nytt liv i Israel. Da er det godt å vite at de har mange kunnskapsrike og dyktige sosialarbeidere, hebraisklærere og integreringseksperter til å hjelpe seg.

De tomme bygningene er igjen i Gondar – blir ikke lagt brakk

 Ved seremonien som avsluttet det lange oppholdet i leiren i Gondar, overraktes nøklene til det jødisk samfunnshuset til ordføreren i Gondar. Alle skolematerialer og de andre bygningene ble også gitt til Gondar. Mer enn 2500 jødiske elever har gått på skole i disse skolebygningene i Gondar.

Avslutningsseremoni

 Den tre år lange operasjonen som ble satt i gang av den israelske staten avsluttes nå.

 Den avsluttende seremonien blir holdt onsdag 28.august. Du kan følge seremonien direkte ca 14:20 norsk tid på internett via denne linken: Operasjon Duevingers avsluttende seremoni

 

Vi ønsker dem velkommen hjem og ønsker dem lykke til med en fantastisk fremtid i Israel!

 

Velkommen hjem!

Med et esel som veiviser til Jerusalem

/i , , , , /av

– En av to ting kommer til å skje: Kanskje dør jeg? Eller drømmen om Jerusalem går i oppfyllelse. Motivasjonen var stor da 20-årige Roni Akale og hans venn startet på den strengt hemmelige turen fra Etiopia en dag for 30 år siden.

Idag sitter 50-åringen lys levende og smiler varmt i generaldirektørstolen for Nasjonalprosjektet for det etiopiske samfunnet i Israel (ENP). Siden 2011 har han hatt ansvaret for at ungdommer med etiopisk bakgrunn ved 28 sentre over hele Israel skal ha mulighet til leksehjelp og sosial integrering slik at de raskt kommer på nivå med øvrige barn og unge i Israel. Resultatene så langt er meget oppløftende.

 

Månelys

Roni har syv brødre og en søster. De vokste opp i en liten landsby 13 kilometer utenfor Gondar. Famlien levde et religiøst jødisk liv. Fylt av omsorg for hverandre og folkene i menigheten. Hver shabbat tok de med dabobrød og mat som de delte med de fattige.

En onkel hadde reist til Israel i 1955. Han kom tilbake åtte år senere med mye kunnskap. Det ble opprettet undervisning for barna. Selv om ungene måtte arbeide med barnepass, gjete dyrene og arbeide på jordene hele dagen fant de også tid til å lære. Bestefaren var en åndelig leder og var opptatt av at barna måtte lære seg å skrive og regne. Men det fantes ikke elektrisitet i landsbyen, så Roni ventet til månen lyste såpass at han kunne gjøre lekser. Som 13-åring ble han sendt på kostskole i Addis Abeba. Tøffe år for en tenåring.

 

Hemmelig

Etter fullførte studier i økonomi, fikk han som 18-åring jobb som revisor på et regjeringskontor. I alle årene skjulte han sin jødedom. Etiopia var marxistisk og fiendtlig mot jøder. Etter to år hvisket en god venn: – Nå er tiden inne. La oss reise til Jerusalem!

De måtte finne en til å lede dem og ta med mat og drikke på ferden som bare skulle vare et døgn, ifølge lederen. Uttallige tanker slo ned i hodene deres. Hvordan stole på noen som helst? Og hva når de kom til Sudan?

 

Som 20-åring bega Roni Akale seg på en ferd som etter tre måneder endte i Israel. Nå leder han integreringsarbeidet for unge etiopiere.

Som 20-åring bega Roni Akale seg på en ferd som etter tre måneder endte i Israel. Nå leder han integreringsarbeidet for unge etiopiere.

Robbet

Lederen trakk seg, men sendte med dem et esel og en ung gutt som ikke kunne veien. De var nå fire menn og en kvinne som i nattens mulm snek seg i retning den sudanske grensen. Ingen visste noe, hverken foreldrene eller andre slektninger. Det ville økt faren for å bli oppdaget. Allerede første natten ble de utsatt for ranere. De stjal alt de hadde av mat, vann, eiendeler og penger. Ribbet sto de igjen, omgitt av løver, giftige slanger og hyener, men ga ikke opp. – Høyre eller venstre? Dere må stole på eselet, sa gutten. – Eselet kjenner veien. – Så vi hadde ikke noe annet valg, minnes Roni. Han forteller om mange farer underveis. – Vi voktet i ring rundt eselet for at det ikke skulle bli angrepet. Hørte løvebrøl og andre dyr i nærheten. Reisen varte tre døgn. Endelig krysset de grensen. Eselet hadde vært den beste los.

 

Overrasket

Her møtte de 64 andre unge flyktninger. Det fantes ikke mat, men vann var viktigst. De drakk seg utørste, fikk badet og vasket klærne sine.

– Plutselig fikk jeg øye på min egen bror! Det var utrolig, smiler Roni. I et følge som startet med 69 fortsatte de på en sti på vei mot Gadarif for ytterligere fem dagers vandring. Etter til sammen 800 kilometer fra start var de framme. Underveis var det tre som døde. De gravde graver til dem med bare hendene og begravelsene fant sted om natten.

 

Tre måneder

Da følget endelig, etter åtte dagers marsj – og ca 100 kilometer unnagjort per dag – kom til Gadarif, traff de på noen som diskret spurte om de var jøder. De viste seg å være tilknyttet Mossad, opplyser Roni. Dermed fikk de skjult oppholdssted, mat og litt penger. Roni måtte vente i Sudan i tre måneder før siste etappe kunne starte. Reisen gikk fra hovedstaden Khartoum, via Kairo, Paris og endelig; fremme i Jerusalem! Nærmest uten en tråd. Men med en visshet om at nå var han Hjemme!

Roni Akales livshistorie er verdt en bok. Det skal det også bli, lover han. I dag har han begge foreldrene som kom i 1989, og alle søsken samlet i Israel. Han er gift, har fire sønner i alderen syv til 19 år og bor i Ashdod.

 

Utrolig CV

Han gikk på ulpan (språkskole) i Haifa, ble offiser i Hæren og etter åtte år i Israel var det HAN som fikk æren av å ønske sine landsmenn velkommen til Israel på flyplassen under operasjon Solomon i mai 1991 – på amharisk, mimrer han. Her hadde han også en stor rolle med å assistere de 14325 nykommerne fra Etiopia i Israel.

Etter militæret ble det Bachelor i sosialt arbeid ved Universitetet i Haifa i 1990 og senere tok han en Mastergrad i ledelse og forvaltning innen offentlig politikk ved Ben Gurion universitetet i Beer Sheba.

 

Gi tilbake

– I de jobbene jeg har hatt tidligere og ikke minst i den jeg har i dag, ville og vil jeg gjøre alt for å bidra til at jødene fra Etiopia etter hvert skal få en likestilt posisjon i samfunnet som alle andre her i Israel. Både sosialt, politisk, i internasjonale sammenhenger, innen utdanning og høyteknologi. Men det er ungdommen som er fremtiden. Foreldrene deres kan ikke hjelpe dem. De sliter med lave lønninger hvis de i det hele tatt har en jobb. Men ved å se at barna deres lykkes, så lykkes også de. Det jeg gjør er min måte å gi tilbake til Israels folk fra Etiopia det Israel har gitt til meg, smiler han før sekretæren nærmest må trekke ham ut av samtalen med HJH:

– Undervisningsministeren venter på deg!

 

ENP er drevet av:

  • JFNA/ De jødiske forbund i USA
  • Israels regjering
  • Jewish Agency for Israel
  • Den amerikansk jødiske Joint distribusjonskomiteen i Israel
  • Keren Hayesod
  • Representanter for etiopiske jødiske samfunnsorganisasjoner

 Driver opplæringsaktiviteter for ungdom i gjennomsnittsalder mellom 13 og 18 år på 28 sentra fra Karmiel i nord til Beer Sheva i sør. Støtten fra Hjelp Jødene Hjem kommer via Keren Hayesod. En ny undersøkelse viser at de jødiske ungdommene med etiopisk bakgrunn som får leksehjelp ved de i dag 28 ENP-sentrene over store deler av Israel, snart har tatt igjen de øvrige på samme alder vedrørende alt fra kunnskaper til sosial adferd og trivsel.

 

Antall etiopiske jøder i Israel i dag:

  •  125 500 fordelt over hele landet
  • 103 000 under 45 år
  • 50 000 mellom 0-18 år
  • 17 800 mellom 13-18 år
  • 4 500 av de mellom 13-18 år får assistanse på ungdomssentrene via ENP etter skoletid som i hovedsak består av undervisning i hebraisk, matematikk, engelsk, pc/computer samt allmenne fag.

Tiden har kommet!

/i , , /av

2000 jøder venter i en leir i Gondar i Etiopia på å få komme til Israel. De har ventet lenge, noen i åtte år. I løpet av et år skal de nå alle få reise til Israel – hvis pengene strekker til.

 

Forholdene i leiren er primitive. De bor i trange jordhytter uten fasiliteter. De er avhengige av nøkterne matrasjoner som deles ut av Jewish Agency. I løpet av september 2013 skal alle være fraktet hjem, har Israels regjering bestemt. Men forutsetningern er at Jewish Agency kan dekke en del av utgiftene. Og de trenger hjelp av HJHs norske givere!

 

Takk for din støtte til de etiopiske immigrantene!

Hjelp oss hjelpe dem hjem!

Mens rakettene regnet ankom Israels nyeste immigranter fra Etiopia

/i , , , /av

Til tross for at situasjonen i sør-Israel har vært vanskelig og landet har hatt sitt fokus på å sikre alle innbyggere, stoppet ikke innsatsen for å frakte de siste etiopiske jødene til Israel.

Immigranter fra Etiopia fortsatte å komme til Israel mens rakettene fra Gaza regnet. I løpet av de første dagene kom 92 nye immigranter fra Etiopia til Israel. Ventetiden var over – de kunne endelig komme hjem til Israel.

 

Kfar Ibim ligger nærme grensen til Gaza

Deres nye hjem, absorberingssenteret i Kfar Ibim ligger i sør-Israel, bare noen kilometer unna grensen til Gaza. Katusha-raketter og bomber blir sendt mot landsbyene som ligger nærme grensen. Spesielt den siste tiden med hundrevis av raketter daglig har vært utfordrende. Det var en meget vanskelig tid for alle innbyggerne i sør-Israel, ikke minst for de aller nyeste israelerne fra Etiopia som nettopp hadde kommet til sitt nye hjem i Kfar Ibim. Deres vilje og mot er en inspirasjon for alle.

Mange av de som bor i sør, særlig barna, syntes det var vanskelig å legge seg å sove fordi de var redde for nye angrep. De visste at de måtte være klare til å løpe til tilfluktsrommene, der de er trygge når rakettene faller, med en gang sirenene gikk. Sirenene signaliserer at en ny rakett er på vei.

Rakettene når lenger

I løpet av denne uken, 14. – 21.november, ble mer enn 1500 raketter skutt fra Gaza mot Israel. Og denne gangen, til forskjell fra i 2009, nådde rakettene lengre. For første gang landet det raketter ved Jerusalem og Tel Aviv. De aller fleste rammet fortsatt befolkningen i sør.

Heldigvis blir Israel beskyttet av det israelske militæret – spesielt takknemlige er israelerne for antirakett-systemet Iron Dome, og av alle de livsreddende tilfluktsrommene som har blitt bygget i hele sør-Israel.

Tilfluktsrommene gir beskyttelse mot rakettene

Som vi tidligere har rapportert trengs det flere nye tilfluktsrom både i sør- og nord-Israel. Tilfluktsrommene redder israelske liv og gir dem mulighet til å leve i forholdsvis trygghet. Inntil det en reell fred med Gaza eksisterer er tilfluktsrommene en nødvendighet for de hundre tusenvis av israelere som bor i sør-Israel.

For både nye og “gamle” innbyggere gir tilfluktsrommene beskyttelse fra rakettregnet fra Gaza. Det er likevel ekstra godt som ny immigrant å vite at ens nye land tar vare på en. Hjelp oss å beskytte dem i Israel.

Falashmura-jødene trenger oss

/i , , /av

Det er penger det står på nå – viljen er der til å få de etiopiske jødene hjem til Israel. Mens de venter er kårene trange og kummerlige, men de holder motet oppe.

Kfar Ibim heter det der noen av de aller nyeste immigrantene til Israel kommer til bo – det er nemlig her jødene fra Etiopia kommer til å få sitt første hjem når de ankommer. Boligene står klare – nå er det opp til å oss å hjelpe dem dit.