Innlegg

Glade etiopiere har endelig kommet hjem!

Å forene familier

Siden den israelske staten bestemte seg for å sette inn nye krefter for å bringe de etiopiske jødene til Israel igjen, har så langt 106 i 2016 og 175 i 2017 fått reise. Ytterligere 1100 av de 9000 som venter har fått godkjent søknadene sine. De trenger vår hjelp!

HJH info avis juni 2016

Informasjons avis juni 2016

I fjor dro 7 300 jøder fra Ukraina til Israel. Det var 25 prosent flere enn året
før. Krigen i Øst-Ukraina gjør livet uutholdelig for mange og utrygt for enda
flere. Les om Familien Tarasov fra Donetsk og flere andre.
Støtte til immigrantbarn som har sosiale og psykiske problemer kjennetegner flere av de prosjektene som HJH støtter. Les oversikten over 25 gamle og nye prosjekter
Vakre og sorgfylte minnesmerker, snublestener.
Gjenvalg og gjensyn, HJH avholdt sitt årsmøte i midten av april i lokalene på Holbergs plass.
Selah støtter immigranter som har fått en ekstra tung start på livet i Israel gjennom
tap av foreldre og andre traumatiske opplevelser. Ikke bare mangler de
penger og kapital. De mangler også den naturlige støtten fra familie og venner.

HJH nyhetsbrev september 2015

Nyhetsbrev september 2015

Etiopiske innvandrere har ofte store problemer med å tilpasse seg det moderne israelske samfunnet. Kibbutznikkene lærer dem å stå på egne ben. Kibbutz-bevegelsen har alltid vært sterkt sionistisk og innvandringsorientert. Eida Munz, 78, Holocaust-overlevende. Går sjelden ut. Har ingen venner. Elendig økonomi. Savyon Nadav, 25, student, er hennes store lyspunkt. Høsten er hellidagstid hos jødiske familier.

Fadderne gir de foreldreløse barna i Israel en fremtid de kan se frem til

Med god norsk hjelp på veien klarer de seg!

Vi kan ikke få sagt det ofte nok: Fadderskapsprogrammet hos HJH gjør en enorm forskjell i fadderbarnas liv. Kanskje har du lest det før – i nyhetsbrevet vårt, eller på websiden vår. Men, det er faktisk det som er realiteten.Ruth Bar-On leder arbeidet til SELAH. Det SELAH får til, de mange menneskene de hjelper - arbeidet er en hjertesak for alle som jobber og er frivillig.

HJHs fadderskapsprogram er et unikt fadderskapsprogram i samarbeid med SELAH Israel Crisis Management Center. Disse aller yngste immigrantene, barn og unge som har blitt foreldreløse, eller på annet vis lever i en foreldreløsliknende situasjon, og som nå blir tatt vare på av eldre søsken eller besteforeldre får tildelt 2 eller 3 faddere. Antall faddere kommer an på situasjonen og behovene til fadderbarna. Fadderskapet er personlig og varer vanligvis frem til barna fyller 21 år.

retreatforeldrel_seetiopiereEDK_2399Tenåringer er også barn – som trenger ekstra hjelp

Den siste tiden har vi sett at det har vært tilsig av litt eldre barn som står på ventelisten vår – gjerne tenåringer. Det kan kanskje virke overraskende at såpass «gamle» immigrantbarn trenger hjelp. Men ofte trenger de faktisk mer hjelp enn de yngre barna. De skjønner tross alt hva som har skjedd, men er ofte ikke klar over omfanget av hva det vil bety for dem og familien. I tillegg har de også de vanlige tenåringsutfordringene som de skal takle – skole, fremtid etc, og det hele på hebraisk, som de ofte ikke behersker veldig godt som nye immigranter. Også blant tenåringsfadderbarna er det snakk om store tragedier som ligger bak. Foreldre som dør tragisk i en bilulykke, overraskende dødelig sykdom og terroraksjoner e.l. – dette er kun noen av de tragiske omstendighetene som har rammet disse ekstra sårbare barna. Ungdommene som var i ferd med å akklimatisere seg til en ny hverdag i Israel blir ekstra hardt rammet av tragedien. De har lite nettverk, få venner og ingen som kan hjelpe. De eldre søsknene eller besteforeldrene som skal ta vare på dem trenger ofte selv ekstra hjelp. Dermed blir hjelpen fra SELAH og de norske fadderne ekstra viktig.

Hvordan gjør de norske fadderne en forskjell?

Ruth Bar-On, daglig leder hos SELAH, forteller at en stor forskjell selvfølgelig er det økonomiske. De 250 kr i måneden fadderne gir, gjør at disse barna har mulighet til å kjøpe de skolebøkene de trenger, eller et par joggesko, eller et par briller, for å bare gi noen eksempler. Fadderne kan også velge hvilket formål pengene skal gå til, eller la det være opp til den foresatte som bestemmer sammen med SELAH hva barnets største behov er ved enhver tid. Vi snakker ikke om luksusting, men heller ikke mat og strøm til husholdningen, nei dette er ting som barna trenger, som ellers ville vært meget vanskelig for disse små immigrantfamiliene å klare økonomisk. Dessuten er den psykologiske støtten enormt viktig, forteller Ruth. Barna og de som tar vare på dem er fullt klar over at de har norske faddere som er i Norge og heier på dem, og støtter dem til en bedre fremtid. De vet godt at uten fadderne ville situasjonen deres vært en helt annen en.

Besteforeldre på SELAH worksop. Som en del av fadderskapet får både barn og foresatte oppfølging - både i hverdagen, og også på spesielle seminarer der de møter andre i samme situasjon.

Besteforeldre på SELAH worksop. Som en del av fadderskapet får både barn og foresatte oppfølging – både i hverdagen, og også på spesielle seminarer der de møter andre i samme situasjon.

Mulighet for å gi ekstragaver – Noen faddere velger også å sende gaver til jul, til bursdag og til konfirmasjon. Noen faddere velger også å sende ekstra penger i tillegg til de 250, slik at det skal være ekstra å rutte med. Og noen faddere velger også å sende ekstra penger til et utdanningsfond for barnet, slik at det skal være lettere for barnet å få seg en høyere utdannelse ved endt videregående skole. Dette er personlig valg som hver fadder tar. Fadderbarna er takknemlige for enhver hjelp de får.

Barnas sikkerhet og trygghet kommer først

Både for SELAH og for HJH er det barnas trygghet og sikkerhet som står i høysetet. Derfor får HJHs fadder vite barnets fødselsmåned og år, men hverken bilde eller navn av fadderbarna sine, dette for å beskytte barna. Men, alle faddere får tilsendt oppdatering en gang i året om hvordan det står til med fadderbarnet. SELAH passer på og følger opp barna i løpet av året.

Hos SELAH snakkes det blant annet russisk, amharisk, hebraisk og spansk. Slik kan sosialarbeiderne, psykologene og de andre ansatte og frivillige kommunisere og veilede immigrantene i krise, på det språket de trenger.

Micha Feldmann gir hele seg til SELAH og barna de hjelper. Han kjenner deres sorger, vet hvilke tragedier som ligger bak. Han hjeloper dem til en bedre fremtid og gleder seg med dem når det går riktig vei.

Micha Feldmann gir hele seg til SELAH og barna de hjelper. Han kjenner deres sorger, vet hvilke tragedier som ligger bak. Han hjeloper dem til en bedre fremtid og gleder seg med dem når det går riktig vei.

Forskjellige familier har forskjellige behov, forteller Ruth Bar-On. Blant de russisktalende immigrantene er det gjerne en bestemor som tar ansvaret for de foreldreløse barna, mens hos etiopiske immigranter er det stort sett et eldre søsken, gjerne ikke eldre enn 20 år gammel, som tar ansvaret for resten av søskenflokken. Slik ser vi at immigrantkultur spiller inn, og gjør at de forskjellige familiene har vidt forskjellige behov.

De etiopiske eldre søsknene som tar vare på sine ynger søsken er unge og fysisk sterke, men har liten erfaring, lite nettverk og få ressurser. De trenger hjelp til å finne frem i byråkratiet, til å finne ut av hvordan man oppdrar barn – og ikke minst; de setter sine egne liv på vent ofte, slik at familien kan være samlet mens de yngre barna vokser opp.

Besteforeldre som blir foreldre – igjen

Hvordan kan jeg beskytte barnebarnet mitt? Hva har jeg å gi til dette barnet, når jeg trenger så mye hjelp selv? Jeg oppdro barna mine for 30 år siden i et annet land – hvordan kan jeg gjøre det igjen? Hvordan sier jeg ‘nei’ til et barn som har vært igjennom så mye? Burde jeg la barnebarnet mitt kalle meg mamma? Hva skjer hvis jeg skulle dø?

– Dette er noen av spørsmålene besteforeldrene som plutselig skal være foreldre for disse foreldreløse barna stiller seg selv – og sosialarbeiderne hos SELAH. Gjennom SELAH får både barna og besteforeldrene hjelp til å finne svarene de trenger, og oppfølgingen de trenger.

Gjennom fadderskapsprogrammet gjør fadderbarna – og hele familien – det bedre

Fadderbarna har tragiske skjebner som de skal legge bak seg og bygge nye og gode liv i fedrenes hjemland. Gjennom fadderskapsprogrammet ser man at disse unge immigrantene, som har en tøff oppoverbakke å gå, klare seg bedre enn de ellers ville. Fadderbarna gjør det bedre på skolen og legger grunnlaget for en bedre fremtid. Besteforeldrene og de eldre søsknene som tar vare på dem klarer seg også bedre – de klarer å finne en egen identitet og ikke bare som foresatt. Ruth Bar-On og hennes stab gjør underverker for disse immigrantfamiliene – alt takket være de norske fadderne!

SELAH arrangerer worksops der besteforeldrene får hjelp og støtte, og der de kan få råd av andre i samme situasjon. Det hjelper å vite at man ikke er alene.

SELAH arrangerer worksops der besteforeldrene får hjelp og støtte, og der de kan få råd av andre i samme situasjon. Det hjelper å vite at man ikke er alene.

Vil du være med på laget? Slik blir du fadder: Send oss en epost til post@hjhome.org eller meld deg via fadderskapsskjemaet på nettsiden vår.

HJH nyhetsbrev februar 2015

Nyhetsbrev februar 2015

Kvinnene fra Kaukasus er på vei inn i israelsk samfunn. Nå er det dem som hjelper de nye immigrantene fra Ukraina! Shalva Weil, professor i sosialantropologi ved Hebrew University i Jerusalem, er leder for PNIMA, som hjelper kvinner fra Kaukasus med å få seg en utdannelse. I en av Ben Gurion-flyplassens terminaler kommer daglig jødiske immigranter til Israel. 26 500 jøder gjorde aliyah, kom hjem til Israel, i 2014, og flere er på vei.

Ziona Eisenstein er leder ved absorberingssenteret i Karmiel. Hun er stolt over alt de får til! Bilde: Mona Ø. Beck

Myk Landing

De rundt 30 absorpsjonssentrene er plassert over hele Israel og er midlertidige boliger som gir en myk landing med støtte og skreddersydd hjelp til nye immigranter.

I Karmiel – som ligger omtrent midt mellom Haifa og Tiberias – er direktør Ziona Eisenstein mektig stolt over “sitt” senter og hva de har fått til av effektive programmer. Her finnes det 104 leiligheter med plass til 350 personer. For tiden kommer de fleste fra land i tidligere Sovjetunionen. Familiene steller seg selv, de får penger til mat og byen har fire store matbutikker med spesialseksjoner med varer fra de ulike land slik at immigrantene lett skal finne ingredienser de brukte i hjemlandet.

Man kan bo inntil et halvt år på disse sentrene, men det kommer også an på om man er deltager på et program. Det gis intensiv språkopplæring på sentrene.

De som har anledning til å finne et annet sted å bo blir på senteret i bare 14 dager. De får ulpan utenfor lokalene i senteret, på innenriksdepartementets bekostning. Alle får en såkalt “gavekurv” til å bruke på det mest nødvendige, som kjøleskap, komfyr, andre husgeråd og senger.

Unge immigranter fra mange verdenshjørner øver på israelske sanger. Målet er å lære 70 mens de er her, smiler direktør Ziona Eisenstein.

Unge immigranter fra mange verdenshjørner øver på israelske sanger. Målet er å lære 70 mens de er her, smiler direktør Ziona Eisenstein.

Blant prosjektene i Karmiel er et hvor 32 IT-interesserte (i hovedsak menn) kan bo på senteret, sammen med kone og barn hvis de har, mens de gjennomgår et 10-månedersprosjekt for å bli rekruttert til jobber blant annet innen it- og ingeniøryrker.  Iscar er en verdensomspennende bedrift som  har rundt 50 fabrikker med attraktive jobber for godt utdannede immigranter. Et annet prosjekt “Nani” utdanner hjelpepleiere. Det rommer 16 kvinner og alle får diplom ved fullført kurs. Et siste prosjekt er for unge immigranter etter videregående. Her får de 150 deltagerne mellom 17 og 21 år et ti måneders kurs til forberedelse for universitetet. De fleste kursdeltagerne er for tiden fra Ukraina, bor tre sammen i en leilighet. Resultatet så langt er at de sammenlagt har høyeste skår i hele Israel og kan velge og vrake i studieplasser på universitetene, ifølge den stolte direktør Eisenstein.

Flight 404 Ethiopian Air fra Addis Adeba

“Nå står jeg utenfor hotellet – hvit Mazda.” SMSen tikket inn kl 01:00 om natten. Straks etter kjører jeg sammen med direktør for Europa-avdelingen i Keren Hayesod, rabbiner Ari Abramowitz ut av Jerusalem i retning Ben Gurion flyplassen. Trafikken er overraskende tett, luften er svært kjølig denne marsnatten.

 

Vi skal være med på å ta imot 52 nye immigranter fra Etiopia. På flyplassen venter Maayan Navon, ansvarlig for mottaket av denne gruppen som kommer med ordinært rutefly. I ventehallen står forventningsfulle slektninger, venner og kontaktpersoner – det er overraskende mye aktivitet her klokken to om natten.

 

Sammen med Maayan venter tolv evangeliske kristne fra Hamburg. De er også Keren Hayesods gjester, som jeg. Vi har alle sett fram til å få ønske en immigrantgruppe fra Etiopia velkommen.

 

Forsinket fly

Vi blir nøye kontrollert og slipper så inn bakveien, forbi bagasjebånd og passkontroll, inn i området der reisende kommer gående fra flyene. Her får vi beskjed om å vente. De tyske gjestene har med smågaver og øver på et innslag som de har laget for å glede de nyankomne etiopierne. Flyet er forsinket, men det er mye å se på, bølge etter bølge med reisende kommer, mange ortodokse fra forskjellige steder i Øst-Europa som skal samles for å markere dødsdagen til menighetens grunnlegger, – familier med mange barn på vei hjem fra familiebesøk i USA.

 

Endelig kommer beskjeden –“De har landet” og vi går ut på rullebanen gjennom en sidedør.

Det er disig og småkaldt, men brått kommer en buss ut av nattemørket og vi får komme på. 52 slitne immigranter i finstasen smiler sjenerte til oss etter mange timers reise. De tolv fra Hamburg stiller seg opp bak i bussen og synger israelske sanger vi alle kjenner – og nå smiler mange fra øre til øre – dette er stas!

 

Vi kjører noe som føles svært lenge og kommer til slutt til den gamle terminalbygningen, hvor vi alle går inn. Folk blir bedt om å sette seg. Det står vann på flaske og sandwicher pakket i cellofan på bordene. Immigrantene rører det ikke, før de får vite at det er bare å forsyne seg. Mat pakket i slike poser er noe nytt, så turlederne må vise hvordan man åpner dem.

 

Tre generasjoner

Gruppen består av familier – i noen tilfeller tre generasjoner, og enslige. De enslige er mest unge gutter. Alle venter nå spent på å bli kalt inn på immigrasjonskontoret der de får ID-kort, helseforsikringskort og annen informasjon. I mellomtiden synger vennene fra Tyskland, viser sine danser, synger og spiller fløyte. Og de deler ut smågaver, særlig er ballonger til barna svært populært. Ventetiden er lang for de små, men de utforsker lokalet, leker med sine nye venner og virker mindre slitne enn sine foreldre.

 

Når alle formaliteter er overstått, går immigrantene inn i fire forskjellige busser. De mest barnerike familiene skal til mottakssenteret IBIM utenfor Sderot, stedet som HJHs givere støtter. Mindre familier har en to og en halv times busstur foran seg til et senter nord for Naharia, opp mot den libanesiske grensen. De enslige drar til to forskjellige senter i det sentrale Israel.

 

Klokken er 4.15. Dagen i Israel begynner snart, men dagen har allerede startet for disse 52 nyeste av Israels immigranter. Det har vært en følelsesladet og inntrykksrik morgen for oss alle sammen. Vi vinker farvel og ønsker dem alt godt i deres nye tilværelse.

 

Bildetekster, bilder i prioritert rekkefølge

 

Bilde Etiopiere ankomst 140313,3.2013 213:

OBS: Dette bildet kan beskjæres en del i bunnen og toppen, og evt også på høyre side.

 

Den gamle terminalbygningen på Ben Gurion er rammen for 52 etiopieres første og nattlige møte med Israel.

 

Bilde Etiopiere ankomst 140313,3.2013 247:

Selv om det er flere generasjoners lengsel som nå blir oppfylt, er det mange formaliteter som må ordnes.

 

Representantskapet møtes

Hjelp Jødene Hjem har et representantskap som møtes to ganger årlig. Representantskapet består av representanter fra hver av de 10 organisasjonene som står bak HJH.

I høst kom representantskapet sammen for å høre fra Avi Rabinowitch og Yankele Snir fra Keren Hayesod hadde å fortelle om dagens situasjon for de etiopiske immigrantene i Israel blant annet.

Yankele Snir fortalte fint om utviklingen som finnes innad i det israelske samfunnet og byråkratiet når det gjelder integreringen av de nye immigrantene.

De nye immigrantene fra Etiopia er mye bedre rustet når de kommer til Israel, enn tidligere etiopiske immigranter var. De kan mer hebraisk, vet mer om hvordan israelsk samfunn arter seg og har lært mer om israelsk byråkrati og velferdssystem mens de har ventet på å få reise til Israel. Vel fremme i Israel er sosialtjenestene og immigrasjonshjelpen på sin side også bedre forberedt. Blant tidligere integreringsprosjekt har vært både suksesser og fiaskoer.

“Heldigvis kan vi lære av feilene, og fortsette suksessene,” sa Yankele Snir til HJHs representantskap. Det har også ført til at da de siste 450 immigrantene fra Etiopia kom til Israel, var ankomsten preget av optimisme og fremtidshåp, både for de nyankomne immigrantene og for Israel.

De er på vei inn i det israelske samfunnet

Det er spennende å følge en gruppe etiopiske immigranter gjennom prosessen på mottakssenteret IBIM, som HJH støtter.

 

Da vi kom til porten denne gangen, var det mye liv og røre. Mange, store gutter skulle kjøres til religionsundervisning, og hvem skulle sitte på i hvilken bil, hvem var ennå ikke kommet o.s.v. Knuffing, latter og masse hormoner. Et malerisk skue var det.

 

Innenfor ble vi møtt av barn som alt snakker hebraisk og som frimodig møter fremmede. En stor gruppe barn – gutter og jenter – sto utenfor en nedslitt bygning og ventet på en lærer. De varierte i alder, for man prøver å sette sammen gruppene etter skolekunnskaper, ikke etter alder – innenfor rimelighetens grenser.

 

Vi skulle få se deres datarom, som er stedets stolthet. Innvendig var det pusset fint opp og 12 – 15 PCer sto på arbeidsbenker langs veggene. Det ble gitt en innføring i dataopplæringen av de aller minste og deres foreldre. Det er så viktig å styrke familiebåndene i denne vanskelige tiden. Da er det å oppdage nye ting sammen og lære tekniske ting, erfaringsmessig en god nøkkel til forståelse og samhold.

 

Læreren var kommet og hadde sluppet gjengen som ventet inn i naborommet. Etter mye styr falt det ro over flokken. Og så synger klare barnestemmer «Hatikva». Jo, de er i gang med å bli israelere. De er en viktig del av landets framtid. For dem er livet her fullt av muligheter.

 

Da vi passerte gjennom klasserommet på vei ut, snakket de glade til oss på engelsk – og fniste, som bare 7-åringer kan. De ville gjerne vise at de hadde lært litt av det også.

 

Ved porten står kvinner, enten i de tradisjonelle hvite gevanter – eller helt moderne kledd, idet vi samler oss for å dra. De ser vennlig og nysgjerrig på oss, mens de prater lavmælt sammen. For dem blir kanskje overgangen aller størst, fra det helt tradisjonelle livet på landet i Etiopia til moderne, israelske storbyer. Nytt språk, nye omgangsformer, annen kost og arbeidsoppgaver – alt er deler av en krevende tilpasning. HJH bidrar til at de skal finne seg til rette i det lovede land. Vi overbringer takken fra mottakerne. Uten hjelp fra HJH og andre organisasjoner hadde de sosiale og menneskelige omkostningene vært enda større.

Hebraisk-amharisk bønnebok

I går kveld ble den første hebraisk – amhariske sidduren (jødisk bønnebok) utgitt i Jerusalem.

Bildet over viser etiopiske immigranter i leiren i Gondar med en gammel siddur. Mange av de etiopiske immigrantene kan ikke lese eller forstå hebraisk. Med den nye bønneboken kan de lettere følge gudstjenesten i synagogen, og også lære seg hebraisk lettere gjennom bruk av sidduren.

 

Hundrevis av nye etiopiske immigranter var tilstede sammen med overrabbiner Shlomo Amar og Nathan Sharansky og flere kessim, etiopiske, jødiske ledere.

 

Det var en flott tilstelning hvor bl.a. Aharon Razel fremførte sin nye sang om de 40 000 etiopierne som mistet livet på reisen til Israel. Se og hør sangen i videoen under.

Portfolio Items