Det ble et fantastisk år – takket være dere!

i , , , /av

Prosjektene og vi sier hjertelig takk for alle gavene. Immigrasjon, hjelp til selvhjelp og omsorg for de aller svakeste har vært prioriteringer for styret i de vanskelige valg av prosjekter som skal få støtte. Det gjøres så mye nyttig og bra, som vi så gjerne skulle ha støttet.

Nye immigranter fra Etiopia i mars 2011.

HJH har fått inn godt over 10,1 millioner i gaver. Dette er svært raust av våre trofaste venner, som vi håper også vil stå fast hos oss og gi til de aller svakeste immigrantene i 2012. Når årsmelding og regnskap for 2011 er godtkjent av styret og representantskapet, vil det bli lagt ut på vår nettside.

Arbeidet med å hjelpe etiopierne hjem går planmessig. Det har vært arbeidet diskret med å hjelpe jøder ut fra arabiske land. Og vanskeligstilte fra tidligere Sovjett har fått flybilletter. Vi vender tilbake med endelig statistikk for immigrasjon til Israel senere, men 2011 viser gledelige tegn til oppgang fra flere områder, ikke bare fra Etiopia.

Selah hjelper familier i krise. Etterlatte etter Carmelbrannen er på retreat med Selah. Her deler noen av dem vann under en felles vandring.Foreldreløse barn som blir oppfostret av nære slektninger får støtte hver måned fra to HJH-faddere gjennom Selah – Israel Crisis Management. Vår venteliste er lang, så vi håper at du nå gjør alvor av det og tegner deg som fadder. Dette er barn i nesten ufattelig trange kår og med spesielle hjelpebehov. Situasjonen til det enkelte barn vil kunne variere, ting forandrer seg. En bestemor som har omsorgen blir for gammel og greier ikke lengre å ha ansvar for barnebarna. En storesøster som har omsorgen, finner en ektefelle og vil leve sitt eget liv. Men Selah er der for disse barna og andre i krise og slipper ikke taket. De gir råd og omsorg og hjelper der de kan.

Men først og fremst er det nå tid for å takke. Det er et privilegium å få lov til å stå i dette viktige arbeid, få møte mange av brukerne og ikke minst prosjektledere og frivillige. Det gjøres en uvurderlig innsats – men uten tilskudd utenfra hadde det likevel ikke gått. Dette tilskuddet kommer bl.a. fra dere gjennom HJH. Hjertelig takk for at dere hjelper jøder hjem – og hjemme.

Jubileumsåret ble fantastisk – gaveinngangen større enn noen gang

i , /av

Årsresultatet kommer til å ligge på 11,1 mill. inkludert testamentariske gaver, det beste år i HJHs historie. Vi har da samlet inn 182,2 mill. siden oppstarten. Hjertelig takk for rause bidrag gjennom årene. Nye og gamle givere har gjort en stor innsats for å hjelpe jøder hjem fra alle verdens kanter.

Vanskeligstilte jøder i pressede situasjoner har fått hjelp til å immigrere – og de som strever med å finne sin plass etter ankomst til Israel, får hjelp av ansatte og frivillige ved forskjellige prosjekter. Uten HJHs givere og andre Israel-venner hadde det ikke vært lett å drive dette store arbeidet. Takket være en stor frivillig innsats lokalt blir pengene som samles inn drøye. Oppfinnsomheten og omtanken for vanskeligstilte medmennesker er imponerende.

Tusen takk!

Minneord

i , /av

Etter at han fikk diagnosen leukemi tidlig i vår, fikk han intensiv behandling. Men tidligere i høst ble det klart at livet ikke sto til å redde. Jan Petter døde fredfullt etter å ha tatt farvel med og lyst velsignelsen over sin kjære
Turid og de tre jentene deres, Tone, Kristine og Solveig. Han ble 58 år gammel.

Jan Petter tjente hele sitt yrkesaktive liv som pastor i flere menigheter og som redaktør i Metodistkirkens hovedorgan i Norge.

De siste 12 årene var han pastor i Porsgrunn Metodistmenighet. Han var også gjennom mange år med i edruskapsarbeidet på landsplan og i Bibelselskapets arbeid lokalt i Telemark de siste årene.

Jan Petter engasjerte seg sterkt og aktivt i Hjelp Jødene Hjem helt fra arbeidet startet opp. Han var i flere år medlem og nestleder i styret på 90-tallet. Han ble etter hvert godt kjent med arbeidet både i Israel og Norge, bl.a. etter flere turer til Israel og prosjektene våre. Han var reiseleder på flere av giverturene. På siste generalforsamling ble han valgt inn i styret igjen.

Jan Petter var genuint og varmt interessert i og glad i Israel og jødene, og i det arbeidet som Hjelp Jødene Hjem driver i Israel og andre land. Han ble en god støttespiller i dette arbeidet på flere måter. Han var en stødig og klar stemme både i styrerommet og ellers.

Jan Petter ble begravet fra Eidanger kirke i Porsgrunn fredag 17. september. Svært mange mennesker; familie, medarbeidere og venner i og utenfor Metodistkirken var med og tok et siste farvel med en trofast og dyktig pastor, og et varmt og godt menneske. Både i kirken og ved minnesamværet i Porsgrunn Metodistkirke kom det fram mange vitnesbyrd om et begavet, omsorgsfullt, humørfylt og gudhengivent medmenneske.

Jan Petter hadde ønsket at minnegaven i forbindelse med hans død og begravelse, skulle gå til Hjelp Jødene Hjem. Vi takker for den store gaven som ble gitt både i kirken og direkte til kontoret.

Vi takker hjertelig for Jan Petters trofaste innsats for HJH, og lyser fred over hans gode minne.

Takket være dere er vi «i rute»

i , /av

Tannlege John Bergstroem fra USA er frivillig på DVI og behandler vanskeligstilte barn i Jerusalem.

HJH har en målsetting om å kunne sende minimum kr 100.000 hver uke.
Trofaste givere sender inn sine bidrag – store og små, og vi har gleden av å overføre penger regelmessig. De går til prosjekter som

 inspirerer jøder til å immigrere og informerer om mulighetene i det nye landet

 sørger for språkopplæring før avreise

 betaler for billetter

 gi ekstrahjelp den første vanskelige tiden i det nye hjemlandet

 hjelper dem, som ikke helt fant sin plass. Barn, ungdom og gamle kan møte forskjellige problemer, og vil i noen tilfeller streve med å finne seg til rette.

Prosjektene formidler hjelp til selvhjelp, gir veiledning og trening i forbindelse med jobbsøkning og skolegang. Frivillige gir av sin kunnskap, erfaring og tid for å hjelpe nye landsmenn til rette. Denne kontakten gir også immigrantene et lokalt nettverk å støtte seg til. Og slik blir pengene fra deg drøye.

Tenk for eksempel på Tannklinikken som Trudi Birger startet. Der går våre ordinære bevilgninger til å dekke vann og strømregninger. Det er kanskje ikke det mest spektakulære, ikke noen håndfast gave akkurat. Men høyt verdsatt.

Frivillige tannleger fra hele verden sørger for driften, men de kom ikke langt uten vann og strøm. Og sammen hjelper vi fattige immigrantbarn til god tannhelse.
Hjertelig takk!

Øystein Østerhus til minne

i , /av

En smilende Øystein Østerhus, slik vi alltid vil huske ham. (Foto: Leif Frode Svendsen)

I mer enn ti år var Øystein aktiv i HJHs styre, helt til han ble syk. Hans engasjement for Israel og for HJH var dypt og oppriktig noe som ble gjenspeilet i hans arbeid i styret. Når Øystein tok ordet var det alltid gjennomtenkt, saklig og engasjert. Å arbeide sammen med ham var en glede og en inspirasjon.

Øysteins innsats for HJH var viktig, den brakte oss ut til nye givere, og på den måte fikk vi også hjulpet flere. At Øystein ga av sin tid til HJH har betydd mye for mange i Israel.

Det er alltid ekstra trist når de beste forlater oss så alt for tidlig. Våre tanker går først og fremst til hans ektefelle Grete, hans barn og til hans øvrige familie, med håp om ekte trøst i sorgen.

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Inspirerende jubileumsfest i Oslo

i , /av

Hovedtaler Yosef Begun og Conrad Myrland, som oversatte for ham. (Foto: Guro Kvakestad)

Gjertud Lind Aase, cello, fra Glorioso ClassiCo. (Foto: Guro Kvakestad)

Festen ble innledet med vakker musikk av Glorioso ClassiCo, før styreleder Øivind Bernatek ønsket vel-kommen. Han la opp til en varm og inkluderende tone. Og det var slik festen ble, varm og inkluderende, med takk og beundring for det store arbeidet som HJH har fått være med å gjøre i 20 år.

Bernatek nevnte at HJH er en helt unik organisasjon i verdenssammenheng. Her står jøder og kristne, ulike kirkesamfunn og organisasjoner sammen. Han nevnte også at da arbeidet startet i 1990 var den første mål-settingen å samle inn 10 millioner kroner til det store antallet jøder fra ex-Sovjet som kom til Israel. Gjennom disse årene har det blitt nærmere 200 millioner.

Kveldens hovedtaler var dr. Yosef Begun, som på 1980- tallet var en kjent refusnik. Han fikk anledning til å emigrere til Israel i 1987. Han fortalte, med utgangspunkt i sin egen kamp for å bli kjent med sin jødiske kultur og historie, om jøders kamp for sine menneskerettig-heter. Om forfølgelser og trakasseringer mot de jødiske samfunnene i Stalin-tiden og etterpå fram til Sovjet ble oppløst i 1989. Han mintes og takket for den uvurderlige hjelpen som jøder og kristne i Vesten ga de sovjetiske jødene denne tiden.

Talen hans ble en god historieundervisning om for-følgelsene som de sovjetiske jødene måtte lide under kommunisttiden i Sovjet. Han mintes i takknemlighet flere menneskerettighetsforkjempere her i Norge, bl.a. Kristoffer Gjøtterud.
Begun viste fram et armbånd han hadde fått av president Ronald Reagan da han ble invitert til Det hvite hus i Washington, etter at han hadde kommet til Israel. På armbåndet var det inngravert: Yosef Begun – Sions fange. Han overrakte en kopi av dette armbåndet til Hjelp Jødene Hjem som en gave, i takknemlighet for det arbeidet organisasjonen har gjort.

Neste taler var en av dem som var med da HJH ble stiftet, overrabbiner i Norge Michael Melchior. Han mintes i sin levende og brilliante tale hvordan det hele begynte. Noen jødiske og kristne ledere kom sammen og ble enige om at det ville være hensiktsmessig å starte en innsamling for å gi en håndsrekning til alle de nye immigrantene og det israelske samfunnet. Ved siden av Michael Melchior, var det Anne-Marie Gravdahl, aktiv menneskerettighetsforkjemper, Helge Aarflot, da generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon og Jackie og Kai Feinberg forstander-par fra Det Mosaiske Trossamfunn.

Israels ambassadør til Norge, Michael Eligal hilste og takket for det viktige arbeidet som HJH har fått gjøre gjennom å formidle gaver fra giverne. – Det har vært så flott å se, takk for deres hjelp til immigrasjonen og til Israel, sa han.

Ellers hilste stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) fra Israels Venner på Stortinget. Hun takket for god kontakt mellom HJH og Israels Venner på Stortinget, for inn-satsen for de jødiske innvandrerne og for det viktige informasjonsarbeidet HJH også gjør.

Fra den danske Immigranthjælpen og Ida Nudels organisasjon Mother to Mother hilste daglig leder Marvel Gulbrandsen. Direktør Eli Zarkhin fra et av HJHs viktige prosjekter i Israel, Israel Association for Immigrant Children, hilste også og takket varmt for mye hjelp gjennom flere år til vanskeligstilte barn og unge med immigrantbakgrunn.

Clorioso ClassiCo, under ledelse av Vivi Chronholm, underholdt med vakker jødisk musikk i flere avdelinger.
I gave til arbeidet ble det gitt 7.610 kroner.

Hjertelig takk for julegavene til immigrantbarna

i , /av

For HJH er det en stor glede å kunne overføre disse pengene uavkortet til tre av våre prosjekter i Israel.

Keren Klita får penger til babyutstyr, som gis til nybakte immigrantforeldre.
Dette blir virkelig til nytte for dem som har små inntekter og spinkelt netverk til å låne og arve utstyr fra.

B’Yachad får penger både til skoleboksbiblioteket i Rehovot og til
arbeidshefter som deles ut til vanskeligstilte skoleelever fra immigrantfamilier.

Og Dental Volunteers for Israel (Trudi Birgers tannklinikk) iJerusalem kan nå sette igang med tannettersyn og opplæring i munnhygiene
for barna på ventelisten.

Alle disse tre prosjektene drives helt eller delvis av frivillige, slik at kronene dere gir oss rekker langt. Vi er svært takknemmelige for bidragene vi har mottat og håper også på fortsatt støtte til immigrasjon til Israel og arbeid blant vanskeligstillte innvandrere.

2010 – et jubileumsår for HJH

i , /av

Flere av deltakerne denne første kvelden, som fysikk-professor Kristoffer Gjøtterud og forstanderparet Jackie og Kai Feinberg, hadde vært i kontakt med sovjettiske refusniks og arbeidet på mange plan for å hjelpe jøder ut gjennom jernteppet. Komiteen for jødene i Sovjet arrangerte flere spektakulære aksjoner for å rette offentlighetens oppmerksomhet mot jødenes situasjon der. Noen av dere vil huske Sedermåltider i påsken/pesach utenfor Nationalteateret i Oslo. På forskjellig vis prøvde man også å få politikere og kjente personer til å tale jødenes sak, når de møtte sine sovjettiske kontakter.

Den gangen, under Sovjetunionens sammenbrudd, så disse venner av jødene og Israel at mange sovjetiske jøder nå plutselig ville få anledning til å utvandre til Israel og at dette ville bli til stor berikelse for landet – men også en utfordring til å begynne med for å hjelpe alle disse menneskene til rette. Man fryktet også at jernteppet kanskje igjen ville senke seg etter kort tid, – så det hastet med å få ut så mange som mulig, så fort som mulig.

Jeg sitter med et avisintervju med Ida Nudel fra 5. juli 1986 og blir minnet om hva det har kostet jødiske enkeltpersoner å kjempe for friheten til å lære hebraisk, lære om jødedommen, feire jødiske helligdager – og ikke minst for retten til å utvandre til Israel. Hennes søknad om utreisevisum til Israel i 1970 ble avslått, samtidig som hun ble fratatt jobben. Hun var utdannet økonom, og fikk ikke reise fordi hennes utdannelse var nyttig for Sovjet. Som jødisk aktivist ble hun dømt til forvisning til Sibir i fire år etter å ha hengt opp et banner på sin balkong; «Jeg ønsker frihet til å reise hjem til Israel». Ytringsfrihet fantes ikke.

Tiden i Sibir blant mannlige straffanger var uhyre vanskelig og helsemessig belastende, hun utviklet en hjertelidelse der. Men da hun endelig kom hjem igjen til Moskva, fikk hun beskjeden om at hun måtte flytte ut av leiligheten sin innen 72 timer fordi hun hadde mistet sin borett i byen. Hun måtte flytte til et sted minst 100 km vekk. I mange måneder dro hun fra sted til sted for å få lov til å bosette seg. Men stadig ble hun avvist, fordi myndighetene ikke ville godkjenne at hun bodde der heller. En mann som hun hadde hjulpet i en av leirene i Sibir, greide til slutt å skaffe henne det riktige borettsstempel i identitetskortet hennes. Det ga henne rett til å bo i Bendery, en mindre by ikke langt fra Svartehavet og den rumenske grensen. Og hun kunne endelig falle til ro og komme seg etter alt hun hadde vært gjennom.

Etter intervjuet i 1986 gikk det ennå en tid med ytterligere trakassering og forhør før hun fikk forlate landet. Presset fra Vesten hadde ført fram etter 16 år. Mange refusniker kom før, andre senere. Mange gikk til grunne i kampen for å komme ut.

For oss som lever i et åpent demokrati, med ytringsfrihet og religionsfrihet er det vanskelig å forestille seg den angst som de følte i Sovjet-tiden.