Mens rakettene regnet ankom Israels nyeste immigranter fra Etiopia

Til tross for at situasjonen i sør-Israel har vært vanskelig og landet har hatt sitt fokus på å sikre alle innbyggere, stoppet ikke innsatsen for å frakte de siste etiopiske jødene til Israel.

Immigranter fra Etiopia fortsatte å komme til Israel mens rakettene fra Gaza regnet. I løpet av de første dagene kom 92 nye immigranter fra Etiopia til Israel. Ventetiden var over – de kunne endelig komme hjem til Israel.

 

Kfar Ibim ligger nærme grensen til Gaza

Deres nye hjem, absorberingssenteret i Kfar Ibim ligger i sør-Israel, bare noen kilometer unna grensen til Gaza. Katusha-raketter og bomber blir sendt mot landsbyene som ligger nærme grensen. Spesielt den siste tiden med hundrevis av raketter daglig har vært utfordrende. Det var en meget vanskelig tid for alle innbyggerne i sør-Israel, ikke minst for de aller nyeste israelerne fra Etiopia som nettopp hadde kommet til sitt nye hjem i Kfar Ibim. Deres vilje og mot er en inspirasjon for alle.

Mange av de som bor i sør, særlig barna, syntes det var vanskelig å legge seg å sove fordi de var redde for nye angrep. De visste at de måtte være klare til å løpe til tilfluktsrommene, der de er trygge når rakettene faller, med en gang sirenene gikk. Sirenene signaliserer at en ny rakett er på vei.

Rakettene når lenger

I løpet av denne uken, 14. – 21.november, ble mer enn 1500 raketter skutt fra Gaza mot Israel. Og denne gangen, til forskjell fra i 2009, nådde rakettene lengre. For første gang landet det raketter ved Jerusalem og Tel Aviv. De aller fleste rammet fortsatt befolkningen i sør.

Heldigvis blir Israel beskyttet av det israelske militæret – spesielt takknemlige er israelerne for antirakett-systemet Iron Dome, og av alle de livsreddende tilfluktsrommene som har blitt bygget i hele sør-Israel.

Tilfluktsrommene gir beskyttelse mot rakettene

Som vi tidligere har rapportert trengs det flere nye tilfluktsrom både i sør- og nord-Israel. Tilfluktsrommene redder israelske liv og gir dem mulighet til å leve i forholdsvis trygghet. Inntil det en reell fred med Gaza eksisterer er tilfluktsrommene en nødvendighet for de hundre tusenvis av israelere som bor i sør-Israel.

For både nye og “gamle” innbyggere gir tilfluktsrommene beskyttelse fra rakettregnet fra Gaza. Det er likevel ekstra godt som ny immigrant å vite at ens nye land tar vare på en. Hjelp oss å beskytte dem i Israel.

Sør-Israel trenger flere og oppgraderte tilfluktsrom

Den siste uken har rakettene regnet over sør-Israel. I skrivende stund er det meldt om våpenhvile, men til tross for dette har allerede kun en time inn i våpenhvilen har 15 raketter falt på israelsk jord fra Gaza.

Våre venner i Israel er under konstant trussel fra Gaza. Bomberommene de søker tilflukt i trenger sårt å bli multiplisert og  de som eksisterer trenger oppgradering. Den siste uken har Keren Hayesod samlet inn midler til 100 nye bomberom, men det gjenstår å skaffe midler til ytterligere 150 bomberom i sør og 100 i nord. Det koster 85 000 kroner å bygge hvert nye bomberom.

 

 

Gjennom Hjelp Jødene Hjem kan du kanalisere din støtte til bomberom i Israel, og på en håndfast og konkret måte vise din støtte til Israel. Øremerk pengene med “tilfluktsrom” – vi videresender pengene til Keren Hayesod. 

 

Keren Hayesod overrekker i videoen under 1 million dollar til Avi Dichter, Israel nasjonale sikkerhetsminister, for å bygge bomberom og mobile tilfluktsrom.

15 sekunder kan utgjøre forskjellen mellom liv og død – bomberommene redder liv.

Fra venstre til høyre i videoen: Eliezer (Moodi) Sandberg, verdensleder i Keren Hayesod, and Yohanna Arbib-Perugia, leder av Keren Hayesods verdens forstanderskaps-styre og Israels nasjonale sikkerhetsminister, Avi Dichter.

 

Barzilaisykehuset i Ashkelon evakuerer

Kjære venner!

Barzilaisykehuset ved Askelon melder at sirenene uler og hvert femte minutt faller det raketter. De evakuerer nå 60 % av sine pasienter, så bare de mest alvorlig syke blir igjen. Sykehuset har fått inn 20 sårede pasienter, der tilstanden er alvorlig eller moderat.
Avdeling for fortidlig fødte og barneavdelingen er overført til tryggere områder.

Avdelingene blir nå istandsatt for å motta større grupper sårende. Personalet er i alarmberedskap og sykehuset har igangsatt barnehage og skole, for deres barn – for alle institusjoner er stengt.

Jeg er bekymret, men imponert over organisering og ro. Alle gode venner; slutt opp om Israel på alle måter nå.

Sør-Israel igjen truffet av rakettregn fra Gaza

I løpet av de siste 48 timene har mer enn 100 raketter falt i sør-Israel fra Gaza. Mandag morgen ble en bygning i Netivot ødelagt da en rakett eksploderte.

Israelerne som lever i sør-Israel, lever under den konstante trusselen  raketter fra Gaza utgjør. Stress, uro og usikkerhet er en del av hverdagen. Til tross for dette er innbyggerne utrolig motstandsdyktige og positive.

I HJHs nyhetsavis for 2012 kan du lese mer om utfordringene og tiltakene i sør-Israel.

 

Eller les en av disse artiklene:

Optimister langs Gaza-grensen

Rakettbeskyttet barneskole

Eksperter på styrke og trygghet

Hana Tal, Ornit Rosenblat, Mirta Snir og Tami Goren organiserer og gir styrke og kraft til liten og stor i Sha’ar HaNegev. Foto: Mona Ø. Beck

Hana Tal, Ornit Rosenblat, Mirta Snir og Tami Goren organiserer og gir styrke og kraft til liten og stor i Sha’ar HaNegev.
Foto: Mona Ø. Beck

Eksperter på styrke og trygghet

Ved Sapir College i Sha’ar HaNegev møter vi fire kvinner. Vi sammenligner dem med fire sterke røtter på et gigantisk tre. For de bidrar til at barn og voksne finner styrke til å holde seg oppreist.

Hana Tal, Ornit Rosenblat, Tami Goren og Mirta Snir arbeider på et av de fem styrkesentrene i regionen. De har rundt 40 medarbeidere og hundrevis av frivillige hjelpere blant regionens 6000 innbyggere. De holder kurs for å lære flest mulig hvordan de skal håndtere ulike situasjoner.

Hana Tal, sosionom og leder ved senteret som ble etablert i 2008:
-Vi fokuserer på tre områder, sier hun. – Vi legger til rette for alt innen krisehåndtering. Vi lærer opp team innen alle institusjoner, regionale skoler og barnehager. Overalt der mennesker bor og arbeider. Dernest har vi opprettet grupper for psykologisk håndtering av barn, unge, eldre, ulike yrkesgrupper som lærere mfl, slik at de bedre skal kunne snakke ut når noe skjer. Det tredje området er et kommunalt sosialt prosjekt som handler om å finne styrke til å se fremover og å gjennomføre sine drømmer. Vi kaller det ”Dolphins”. Vi har nå 20 slike prosjekter i gang.

Ornit, klinisk psykolog: – Etter 11 år med rakettangrep møter jeg barn og foreldre i veldig dårlig forfatning. Foreldrene er utslitt av alltid å være redde. De er bekymret for sine barn og føler at de ikke strekker til som foreldre når de ikke kan beskytte dem hver time i døgnet. I februar og mars i år var det ekstra mange som ba om hjelp for barn mellom fire og åtte år. En seks år gammel jente tør ikke gå fra rom til rom alene. Hun har mareritt om natten, sover med foreldrene, er sengevæter og nekter å ta buss til skolen. På skolen må hun ha følge inn på toalettet. Hvert barn på denne alderen har opplevd tusenvis av ”rød-alarm”-sirener og det påvirker dem på ulike måter. De fleste lider av posttraumatisk stresssyndrom.

Gjennom lek prøver vi å snakke med dem om deres følelser på godt og vondt. De uttrykker seg om alt det vonde, og så kommer vi inn med det som kanskje er litt godt også. Feks det å være sammen. Vi har utviklet et spill hvor barna lærer hva som skjer og hvordan de skal forholde seg i ulike situasjoner. Slik skal de kjenne igjen situasjoner og føle en trygghet. Så langt ser vi gode resultater både blant voksne og barn, smiler hun.

Tami er sosionom og leder for barnas velferd: -Vi lager arrangementer med den terapeutiske grunntanken: Å hjelpe andre er å hjelpe seg selv. Vi organiserer matfestivaler, der vi har hatt retter fra land der immigrantene har kommet fra. En het ”Sør-Afrika-festival”. Vi har hatt et spesielt dekorasjonsprosjekt i Kfar Aza hvor familier har vært sammen om å dekorere hver sin store keramikk-krukke. Disse står nå med blomster i rundkjøringer og overalt i lokalmiljøet. Viktig å gjøre noe sammen som er fylt med glede. Frivillige er en del av livet her. Det er kanskje mer naturlig her enn i byene. Men situasjonen her er helt spesiell. Likevel blir folk boende. Vi føler samhold og solidaritet.

Mirta Snir er pedagogisk psykologisk rådgiver: -Vi lærer innbyggerne å håndtere sin angst. Når man hver dag kjenner redselen for å dø og man ikke kan gi barna den tryggheten de trenger, da føler man seg som en dårlig mor og far. Vi forsøker å gi alle ulike verktøy for å mestre sin angst. Foreldre undrer; kan jeg ta barnet mitt ut i dag? Det er viktig at alle føler seg sterke slik at de kan fortsette å leve et godt liv. Vi trener bla grupper til å hjelpe til i akutte situasjoner. En viktig øvelse er å lære å puste. Vi gir dem øvelser innen mange felter inntil de blir eksperter og føler seg trygge.

Om senteret:
Siden senterets oppstart i 2008 frem til i dag har 550 personer søkt og fått hjelp for posttraumatiske lidelser. 60 prosent barn og 40 prosent voksne. Flest mennesker – ca 200 – oppsøkte senteret i 2011.

 

 

 

Vi bor her og her blir vi

Ordfører Alon Schuster klarer å formidle optimisme til innbyggerne i Sha'ar HaNegev selv i tunge stunder.

-Ingen kan tro hva vi gjør for å markere at vi er her for å BLI, fastslår ordføreren.
-Enkelte lider og foretrekker å flytte. Men faktum er at veldig få flytter og mange flere kommer! Vi har et økende antall barn, inkludert kibbutzene nærmest grensen til Gaza. En av kibbutzene har faktisk doblet antall med-lemmer de siste ti årene. Derfor bygger vi nå ny ungdomsskole. Et prosjekt som koster 27 millioner dollar. Også den er med på å symbolisere at vi skal bli. Det blir den
første fullt ut beskyttede skolen her samtidig som den blir teknisk meget moderne, sier han stolt.

-Hva gjør dere for å lokke nye innbyggere?

-Vi tilbyr svært gode utdanningsmuligheter for alle barn og studenter, vi ønsker velkommen til et sosialt og inkluderende liv slik at de raskt kjenner det spesielle samholdet vi har. Alle kjenner noen og forteller videre hvordan det føles å være en del av dette samfunnet. Jeg mener vi tilbyr en kombinasjon av rimelige boliger, god livskvalitet og at vi har en usedvanlig høy kvalitet på utdanningen, sier Schuster.

Sikkerhet 
Han innrømmer at noe i magen blir ødelagt når raketter dreper. Når de rettes inn mot skolebusser hvor alle vet at det sitter barn. -Så vi trener, vi bygger sikker-hetsskur, stiller med sikkerhetsvakter i skolebussene. Vi prøver å gå videre og inn i fremtiden. Folk må ut av de pinefulle boblene sine og ut i et aktivt liv slik at de med styrke kan gå videre. Når man er utadvendt og kan gjøre noe meningsfullt er vi en del av en levende verden. Sikker-het har topp prioritet. For det er ille når barn blir hysteri-ske på grunn av tordenvær. Derfor har vi også på flere
kibbutzer satt forbud mot å skyte opp raketter på merke-dager hvor det før var vanlig å feire med slike. Folk skvetter av alt, forteller ordføreren som tror på befolkningsvekst i området de kommende årene. Han synes det er rørende og takker varmt og inderlig sine norske venner for å støtte opp om sikkerhetsarbeidet som gjør det mulig blant annet å ha en leder og ni sikkerhetsvakter ombord på skole-bussene.

God sikkerhet skaper bedre livsvilkår for alle

 

Tecelet (6) viser hvor sterkt tak de har bygget på barnehagen hennes.

I dag er det full aktivitet i barnehagen. Ungene synger en sang både på russisk og hebraisk for oss. De snakker sammen på hebraisk, sprudler og ler mens de får lov til å søle og plaske med regnvannet ute i hagen. Sjeldent med nedbør midt i mai på disse trakter.

Kibbutzen ligger snaue 800 meter fra grensen til Gaza. Den har vært utsatt for hundrevis av rakettangrep fra aggressive naboer. For et halvt år siden falt en rakett ned 10 meter fra de to barnehageavdelingene – en for barn opp til tre år, og en fra tre til seks år vegg-i-vegg. Raketten kom kl 7.30 om morgenen mens foreldrene leverte barna sine. Ved et under ble ingen skadet. I dag står et nyplantet tre på stedet. – Vi planter alltid et tre der det faller raketter.

Hullene de skaper er jo likevel klare for planting. Vi slipper å grave selv, smiler utdanningsansvarlige Dikla Eliaz – en smule ironisk. Det er mange trær og svært frodig på kibbutzen…

En avdød kibbutznik startet allerede etter opprettelsen i 1951 med å plante trær mot Gazagrensen for å hindre innsikt. Han ante hva som ville komme. Men like-vel er det åpen sikt mot veien til og fra kibbutzen. Fra Gaza kan man observere kjøretøy til og fra. Det var her de siktet mot og traff den gule skolebussen den 7. april i år. En 16-år gammel gutt som var på besøk hos slektninger i området satt bakerst og var siste passasjer. Alle barna hadde nettopp gått av. Bussen ble truffet av en kraftig rakett fra Gaza. Ti dager senere døde den unge gutten av skadene.
Etter en slik hendelse er det tungt å finne tilbake til dag-liglivet. Kommunen er nå i gang med å bygge ny adkomst-vei til kibbutzen – uten innsikt fra vest.

Livgivende prosjekt
Prosjektet som ga livsgnisten og optimismen tilbake til Nahal Oz går for fullt på andre året: Immigrantbarn fra absorpsjonssenteret på kibbutz Ibim, 16 kilometer unna, har fått plass i barnehagen på Nahal Oz. Alle kommer fra Russland. Barnehagen får besøk av to russiskspråklige bestemødre et par ganger i uken som lærer barna russiske
sanger og samtidig underviser dem i landets historie. Hebraisk språk lærer de seg raskt takket være gode undervisningsplaner, dyktige førskolelærere og de innfødte barna. De blir veldig snart integrerte i lokal-miljøet. – Dette er et vinn-vinn-prosjekt for alle parter, smiler Dikla og nestleder i kibbutzen, Adi Freibach. Kibbutzens leder, Gidi Sabag, er hjertens enig. Han har vært med på å bygge opp kibbutzen gjennom de siste 30 årene fra han bosatte seg her etter avtjent verneplikt.

Han forteller at de i dag har 110 medlemmer, og at det bor ca 350 personer her inkludert barn og studenter. 20 boliger er utleid, men beboerne er ikke medlemmer.

– Vi var godt over 200 medlemmer, men det har vært en del kriser her de siste ti årene etter at rakettene begynte å falle. Både av økonomisk og sosial art, men de fleste har flyttet på grunn av at de var redde. Det har ikke vært lett, sukker han. Nå ser trenden ut til å snu. Nye familier kommer og vil bosette seg her. Flere av dem som har barna i barnehagen vil også bo her. Men alle boligene er opptatt, så nå må nykommerne bygge sine egne hus, sier han.

-Etter Operasjon Støpt Bly (Gazakrigen) for to og et halvt år siden har det vært ganske stille, men selv en rakett nå og da, samt terroranslaget mot skolebussen sist måned, setter hele samfunnet vårt tilbake. Barna blir redde, foreldrene engstelige for å sende barna sine til skoler og barnehager. Mange trenger terapi for å behandle traumer, forklarer Gidi Sabag. Ingen fra det lille samfunnet har pr i dag mistet livet på grunn av rakettangrep fra Gaza. -Det er nok noen som holder en beskyttende hånd over oss, tror de tre.

Syv sekunder
De to bygningene som rommer barnehagen har forsterket tak, men nå forlanger myndighetene at alle veggene også må forsterkes. Alle boligene i kibbutzen har forøvrig egne sikkerhetsrom. Vanligvis er det et av barnerommene, slik at barna skal slippe å bli revet opp når alarmen går om kvelden og om nettene. I Nahal Oz har de kun syv sekunder på seg fra det skytes opp en rakett til å komme seg i sikkerhet.

-Men vi lever så normalt vi kan i hverdagen, lager fester og inviterer alltid barnehagebarnas familier slik at de skal føle tilhørighet, varme, omsorg og kanskje finne på å flytte hit en dag, smiler han.

Undervisningsanvarlig Dikla Eliaz, kibbutzleder Didi Sabag og nestleder Adi Freibach i Nahal Oz tror høyere makter holder sin beskyttende hånd over kibbutzens medlemmer og beboere.

Øvelse gjør mester. Mon tro om Yoav vil satse på basketball?

Samarbeid skaper sterke vennskapsbånd mellom Maayan, Tecelet og Viva.

Sjeldent å kunne leke med regnvann ute i barnehagen under disse himmelstrøk. Fra v: Diyana, Neomi, Milana og Yali.

Bussvektere skaper ro og trygghet

 

Leder for bussvekterne, Dude Tal, her sammen med Sivan Levin som jobber på ordførerens kontor.

 

Sjef og opplæringsleder for de ni bussvekterne, Dude Tal, er svært fornøyd med ordningen. -En bussjåfør kan ikke både håndtere kjøringen, ordne opp i små feider blant barna og handskes med rakettalarmen i tillegg, sier han. Han har
valgt ut sine vektere med omhu. Det er åtte menn og en kvinne, alle i godt voksen alder og med livserfaring.
De jobber tre skift om dagen.

Det er dere, norske givere, som i størst grad bidrar til at sikkerhetsvaktene kan fortsette i denne viktige jobben.

-Opplæringen består i å trene dem til å løse konflikter som gjerne oppstår fra tid til annen. Men aller viktigst er det å berolige ungene når alarmen går. Da får mange panikk. Alle har mobiltelefon og ringer til foreldre og skaker dem opp. Det er viktigere at vekteren roer barna, får dem til å bøye seg frem- og nedover, bort fra vinduene – eller at de kommer seg ut av bussen uten kaos. Til å gjøre dette trenger de emosjonell, åndelig og psykologisk styrke samtidig som de utstråler en energi som gir barna trygghet, fastslår Tal.

Det er 11 kibbutzer i Sha’ar HaNegev. En ligger i gåavstand fra skolene og tre ligger lenger nord hvor faren ikke er så overhengende. Da gjenstår syv skoleruter som daglig har vektere. Til og fra barneskolen og ungdomsskolen, samt barnehagebarna fra absorbsjonssenteret i Ibim som skysses til kibbutz Nahal Oz. En del skoleungdom har ekstrafag som dans, musikk og sport etter ordinær skoletid som utgjør bussvekternes tredje økt. Totalt går 560 elever på barne- og ungdomstrinnet. Av dem må 450 kjøres til skolen med buss hver dag. Resten av elevene fra Sderot, Netivot og andre lokalsamfunn kommer på egenhånd.

Bortsett fra at bussjåførene er veldig godt fornøyde med sine nye medarbeidere, gir det også en trygghet for foreld-rene som ofte jobber langt unna. Inntil 7. april i år, hadde ennå ingen gul skolebuss på veiene i Sha’ar HaNegev blitt truffet av raketter fra Gaza de siste ti årene. Men den dagen ble et godt synlig mål truffet – en terror-
handling som endte med døden for en 16-år gammel gutt.

Busstasjonen utenfor skolen har bombesikre venteskur.

Sikkerhetsleder Dude Tal sammen med Eden Ben David (16) fra Nahal Oz.

Dude Tal tar for anledningen på seg "arbeidsvesten" til en av sikkerhetsvaktene og ønsker ungdommene velkommen.

Nok et granatangrep

Granaten slo ned inne i kibbutzen.

Heldigvis ble ingen skadet.
Barna – nye immigranter og de som er født her – fortsetter sine daglige rutiner.
Godt nyttår.

Alon Schuster
Regionordfører
Sha’ar HaNegev

Bomberom i Sha’ar Hanegev

I vinter fikk vi den gledelige meldingen at staten Israel nå har overtatt ansvaret for bygging og vedlikehold av tilfluktsrom. Dette hadde neppe skjedd uten at området kunne vise til at utlandet har bidratt med store beløp gjennom en årrekke. Samtidig ønsket man fra israelsk side i stedet hjelp til den etiopiske innvandringen og problemene i undervisningssektoren. Målsettingen er å gi den etiopiske delen av befolkningen et løft. Vi stiller gjerne opp og håper å få hjelp fra dere.