Dyre priser på supermarkedet er realiteten som møter nye immigranter og israelere likt. Det er de som står svakest i samfunnet som blir hardest rammet.

Dyrt i Israel – og det rammer de svakeste aller hardest

En studie utført i juni 2014 viste at 4 av 10 israelere ikke klarer å få endene til å møtes. Nesten 50% av alle israelere er misfornøyde med sin økonomiske situasjon.

En annen studie utført av den israelske nasjonalbanken viste at en handlekurv med basisprodukter (melk, brød etc) koster 12% mer i Israel enn det som er gjennomsnittet for de andre 34 OECD-landene.

Mellom 2008 og 2013 gikk boligprisene i Israel opp med hele 55%. Dette rammer særlig unge israelere og nye immigranter som har redusert evne til å få lån pga liten eller ingen kreditthistorie i bankene, og uten ressurser fra andre som de kan få hjelp fra.

Dette er den vanskelige realiteten de aller svakeste i Israel lever med – og som immigrantene kommer til når de gjør aliya. Mat, bolig og klær er dyrt – og lønningene lavere. Det gjør at hverdagen kan bli til et slit og en kamp for å få pengene til å strekke til.

De siste to årene har det vært en grasrotkampanje for å få en endring på dette – slik at alle skal kunne spise seg mette og ha et trygt og godt sted å bo. Det er sikkert mange som husker protestene i Tel Aviv og Jerusalem med teltleire der folket krevde billigere og enklere tilgang til bolig. Det samme gjelder matvareprisene.

Dyre priser på supermarkedet er realiteten som møter nye immigranter og israelere likt. Det er de som står svakest i samfunnet som blir hardest rammet.

Dyre priser på supermarkedet er realiteten som møter nye immigranter og israelere likt. Det er de som står svakest i samfunnet som blir hardest rammet.

Staten har derfor satt inn tiltak for å redusere matvareprisene, og har til dels klart det, viser tallene fra 2014 – da matvareprisene gikk ned noe.

Det siste året har man også sett flere private initiativ i akkurat denne retningen. Coffix er en ny kaffekjede der alle varene (kaffe, bakevarer etc) i kafeen koster 11 kroner. Det er likevel en dyr kopp kaffe for de som sliter mest. Men, nå er vel ikke kafebesøk det som har høyest prioriteringslisten for de som sliter med å få endene til å møtes. Og da er det godt å høre: Coffix-suksessen har gitt eierne mersmak: Det er nå snakk om at man vil åpne supermarked basert på samme konsept.

Elhana (15) er alltid blid og glad, smiler faren Oded Almoh (57). Foto: Mona Beck

Elhanans kamp

Elhanan (15) har Downs syndrom og er autist. Han har ikke språk. Tre dager i uken må han tappe og rense ut slaggstoffer fra mageregionen.

Elhanan (15) er alltid blid og glad, smiler faren Oded Almog (57). Foto: Mona Ø. Beck

Elhanan (15) er alltid blid og glad, smiler faren Oded Almog (57). Foto: Mona Ø. Beck

Tre ganger i uken tar pappa Oded Almog(57) turen fra Modiinområdet inn til Sha’are Zedek-hospitalet for flere timers dialyse for yngstesønnen.

Hjemme har han kone, ytterligere tre sønner og en datter. Eldstedatteren er flyttet ut, gift og mor til tre.

  • Det begynte for seks år siden, forteller han. Elhanan fikk en infeksjon i nyrene. Ultralyd viste at de var altfor små. Det så ut som om de hadde sluttet å vokse på et visst stadium. De virket bare rundt 30 prosent. Etterhvert klarte de ikke jobben de skulle gjøre og de har vel under 10 prosents kapasitet i dag. Det ser vi også gjennom en helg: Fra torsdagens besøk her til vi kommer tilbake på søndag kan flere liter væske ha samlet seg i mageregionen hans og vekten har økt med et par-tre kilo. Det triste er at legene tror ikke han vil klare en transplantasjon med stor fare for utstøtning av et nytt organ og med fare for nye komplikasjoner og infeksjoner. Så vi ser ingen ende på dette. Vi kommer hit for at han skal overleve.

På grunn av situasjonen de har havnet i måtte Oded slutte i jobben for tre år siden. Kona ble akutt syk for en tid tilbake, med vann rundt hjerte og lunger. På grunn av medisineringen har hun fått diabetes, så hun er veldig svak og trenger mye hjelp, føyer han til.

Amalia Oren leder arbeidet ved sosialavdelingen ved Shaare Zedek. Hun er forøvrig en god Norgesvenn som er meget glad i brunost! Foto: Mona Ø. Beck

Amalia Oren leder arbeidet ved sosialavdelingen ved Shaare Zedek. Hun er forøvrig en god Norgesvenn som er meget glad i brunost! Foto: Mona Ø. Beck

På sykehuset er det en god atmosfære, med vennlig personale, kosher mat og synagoge. Ofte sitter frivillige ved Elhanans seng så far kan få litt fri.

Han er veldig takknemlig for den økonomiske støtten han av og til mottar fra Amalia Orens sosialavdeling, spesielt foran høytidene. At medmennesker i Norge gjennom HJH bidrar til å spe på familiens økonomi visste han ikke, men er dypt takknemlig. –Livet er som å gå over en bro, fortsetter Oded og prøver å smile i sjegget. –Og hjelpe de som trenger det på veien over gir en stor glede i livet.

Tel Aviv gjøres stadig vakrere

I høst kunne vi lese en meget god reisebeskrivelse for Tel Aviv i Aftenposten. Det var sjelden kost å lese noe positivt om Israel uten at det samtidig ble servert politiske sleivspark slik norsk presse vanligvis gjør når det gjelder Israel., men sjelden eller aldri gjør når det gjelder andre land.

Jeg har hatt gleden av å besøke Tel Aviv igjen i oktober, og hver gang jeg er her, slår det meg hvor mye vakkert det er å se i denne byen, en by som for mange kan fremstå både som støyete og litt nedslitt. Let og dere skal finne heter det, og det gjelder til fulle for Tel Aviv.

Den mest iøynefallende endringen er den nordlige delen av strandpromenaden, Ha Tayelet, som ble skadet av uvær sist vinter. Her er det både lagt en ny og enda finere brolegning og på enkelte områder kombinert med treverk.

Restaurantene som lå som tradisjonelle strandrestauranter på selve strandpromenaden og hvor man før måtte gå på innsiden, er nå flyttet innover mot kjøkkenene slik at promenaden nå går på sjøsiden av disse. Samtidig er områdene hvor man sitter og spiser gjort mindre dominerende, hvilket også er med på å løfte helhetsinntrykket.

Har man litt god tid i Tel Aviv, og det ikke er en alt for varm og fuktig sommerdag, vil jeg anbefale å gå hele veien langs strandpromenaden fra Jaffa i syd til den gamle havnen i nord. Gå på den flotte promenaden, men bytt gjerne ut litt av distansen med å gå barbent i vannkanten på den kompakte og fine, gylne sanden.

Fra denne siden får man et godt overblikk over byen og hvorledes den utvikler seg. Ta små avstikkere litt inn i byen hvis dere har tid. Ett spennende område er den gamle jernbanestasjonen og den gamle bydelen Neve Tzedek med Suzanne Delal. I dag er dette ett av de mest eksklusive stedene å bi i det gamle Tel Aviv, men det er ikke mange årene siden de som bodde der var brydd over sin adresse. 

Israel i front

Det skrives ofte i avisene om at verdens mest alvorlige problem er vannressursene. Kampen om disse vil kunne lede til mange nye konflikter. Israel er ikke velsignet med store ferskvannskilder, og har derfor de senere årene lagt ned store ressurser både for å produsere ferskvann fra saltvann og for å rense og nyttiggjøre seg gråvann.

Det er antatt at Israel i 2014 vil produsere alt sitt drikkevann ved å avsalte vann fra Middelhavet og fra Rødehavet (Eilat). Det er fantastisk, men det stopper ikke der. For av gråvann, vann fra husholdninger og industrien, så renses stort sett alt, og 80 % av dette vannet gjenbrukes i landbruket og i andre grøntområder. Her er Israel verdensledende og milevidt foran alle andre land med begrensede vannressurser. Det forteller ikke lite at landet på annen plass, Spania, nyttiggjør seg 17 % av slikt vann!

Dette er nok et eksempel på hvorledes Israel er et foregangsland. Det tragiske er at nabolandene har en slik fiendtlig holdning til Israel. Tenk hvilken velstand de kunne ha hatt hadde de støttet Israels rett til å eksistere, og samarbeidet med dem på mange teknologiske og vitenskaplige områder. Det hadde kunnet sikret fred, stabilitet og velstand i denne delen av verden, mens Israels fiender søker det motsatte. De arbeider for å boikotte landet til og med på det akademiske nivået. Slike mennesker er fredens fiender. Selv om den noen ganger kan synes vanskelig å oppdage i all Israelfiendtlig støy, så er det en rettferdighet i verden, det er Israel som velsignes med demokrati og velstand og ikke de fiendtlige nabolandene.

Når drømmen blir til virkelighet

I 2012 flyttet 16 557 jøder hjem til Israel. Drømmen om å flytte hjem til sitt jødiske hjemland ble til virkelighet. Men det er en drøm alle som bor i Israel jobber for å få til å fungere. De nye immigrantene kom fra over hele verden, men aller flest kom fra tidligere Sovjetunionen og Etiopia. Samtidig øker antall nye immigranter fra vest-Europa og nord-Amerika. De forskjellige immgirantene kommer med mangfoldige behov, forventninger og håp. Israel er deres hjemland, og de føler at de har kommet hjem. Hvordan klarer Israel å oppfylle behovene til immigranter som er så forskjellige som natt og dag, samtidig som de alle føler at deres jødiske hjemland skal reflektere deres egen identitet?

Å være en oleh,en ny immigrant i Israel, byr på mange utfordringer – ofte snakker man ikke språket, man har ikke noe nettverk, ingen jobb, og kanskje begynner barna på skolen allerede samme uke som man kom til landet. Derfor er noe av det aller første du gjør som oleh å begynne på ulpan – hebraisk språkundervisning. Alle nye immigranter til landet har rett til fem måneder intensiv hebraiskundervisning. Der møter de andre nye immigranter som er i samme situasjone. Mange forblir venner med sine ulpankamerater for resten av livet.

Rita fra Minsk kom til Israel med en ungdomsreise organisert av den jødiske organisasjonen, Ezra, som 16-åring, og da hun fylte 18 flyttet hun og søsteren for godt. Støtten fra Ezra fulgte henne gjennom hele immigrasjonsprosessen og var en viktig kilde til støtte for å klare seg gjennom de første årene som ny immigrant. Først var det ulpan, hebraisk språkundervisning, der hun og søsteren bodde på 10-mannsrom.

– Språket er det viktigste, sier Rita. Hun kunne ikke tenke seg hvordan det ville være å bo i Israel uten å kunne hebraisk.

Den første tiden i Israel var ikke lett for Rita – lite nettverk, trang økonomi og lite nettverk. Etterhvert løsnet det – gjennom militærtjenesten fikk Rita jobbe på Shaare Tzedek sykehuset, som inspirerte til å få utdannelse som sykepleier. Takket være økonomisk støtte fra immigrasjonskontoret og hjelp fra Ezra klarte hun seg gjennom de tøffe årene. Men selv etter flere år i Israel, var Rita usikker på om hun kunne bli i Israel – men så ble hun sammen med David, som hun nå er gift og har barn med. Da ble beslutningen om å bli i Israel klar. Den lille familien trives, og til tross for hardt arbeid er de optimistiske. Livet i Israel er ikke enkelt, men det er givende.

Ritas historie taler i klartekst om hva de nye immigrantene trenger; kultur- og språkundervisning, økonomisk støtte, spesielt til å komme over kneiken i begynnelsen, administrativ hjelp for å komme inn i det israelske systemet på en god og riktig måte og aller viktigst: et nettverk av organisasjoner, venner og familie som gir støtte og får Israel til å virkelig føles som hjemme.

Det å tilegne seg ny kultur og normer og skape seg et nettverk er blant de største utfordringene de nye immigrantene står overfor. Derfor er program slik som «Hjemme sammen» spesielt viktig. Her hjelper «gamle» immigranter de nye, og overfører kunnskap og letter overgangen til de nyankomne.

De fleste immigranter gjør en innsats for å komme forberedt når de immigrerer til Israel. Hjelp Jødene Hjem støtter derfor også prosjekter som forbereder immigrantene før de setter seg på flyet til sitt nye hjemland. Ulpanen i Sankt Petersburg gir elevene mer enn kun hebraisk undervisning. Elevene ved den hebraiske språkskolen lærer om israelsk kultur og liv. De tilegner seg kunnskap om israelske normer og samfunnsregler – for det er annerledes å bo i Israel enn i Russland. De skaper seg et nettverk sammen med de andre elevene, og vet at de ikke kommer til å være alene når de kommer frem til Israel. Ulpanen har venteliste – det er mange som fortsatt venter på å gjøre drømmen til virkelighet.

I disse dager ankommer mange hundre jødiske etiopere som har ventet i flere år i leiren i Gondar, Etiopia, for å komme til Israel. Israel har besluttet å sette inn en ordentlig innsats for å få denne utsatte gruppen hjem. I leiren forbereder de seg ved å lære hebraisk, både muntlig og skriftlig. De lærer om israelsk kultur og historie for å bli klare til flyttingen og lette integreringen.

Jewish Agency samarbeider med israelske instanser om absorberingen og integreringen av denne store gruppen av nye immigranter. I sør-Israel er det opprettet eget absorberingssenter i Kfar Ibim, der de nye etiopiske immigrantene får sitt første hjem i Israel etter ankomsten ved Ben Gurion flyplass. Kfar Ibim er nå hjemmet til rundt 600 nyankomne immigranter fra Etiopia, de aller fleste barnefamilier med store behov.

Tidligere tenkte man at for at immigrantene best skulle integreres skulle den kulturen de kom fra være et tilbakelagt kapittel. I dag er filosofien en annen, der immigrantenes kultur blir en bro som bringer dem inn i israelsk samfunn. Ved å finne styrke i sin egen bakgrunn, finner de også lettere sin nye identitet som israeler. I Ibim får immigrantene den spesifikke kulturelle oppfølgning og støtte de trenger. Skolene i området er kjent med hvilke ting barn fra Etiopia kan kunne trenge ekstra hjelp med, og hvordan de skal kommunisere med foreldrene.

Ron Akale var blant de som satte livet på spill for å nå drømmen om det jødiske hjemlandet. Akale gikk til fots fra Etiopia til Israel på 80-tallet. Nå er han generaldirektør for Nasjonalprosjektet for det etiopiske samfunnet i Israel (ENP). Siden 2011 har han hatt ansvaret for at ungdommer med etiopisk bakgrunn ved 28 sentre over hele Israel skal ha mulighet til leksehjelp og sosial integrering slik at de raskt kommer på nivå med øvrige barn og unge i Israel.

Fordi Akale selv gikk gjennom aliyah-prosessen kan han både sympatisere med og veillede nykommerne fra Etiopia ekstra godt. Han er et levende eksempel på at suksessfull integrering er mulig. Men, det er mye arbeid, advarer han. Det tar tid å bli israeler.

-I de jobbene jeg har hatt tidligere og ikke minst i den jeg besitter i dag, ville og vil jeg gjøre alt for å bidra til at jødene fra Etiopia etterhvert skal få en likestilt posisjon i samfunnet som alle andre her i Israel. Både sosialt, politisk, i internasjonale sammenhenger, innen utdanning og høyteknologi. Men det er ungdommen som er fremtiden. Foreldrene deres kan ikke hjelpe dem. De sliter med lave lønninger hvis de i det hele tatt har en jobb. Men ved å se at barna deres lykkes lykkes også de. Det jeg gjør er min måte å gi tilbake til Israels folk fra Etiopia det Israel har gitt til meg, sier Ron Akale.

Vi lever i en tid der vi kan se tusen år gamle drømmer og håp oppfylles. Israel er en drøm som virkeliggjøres hver dag. Drømmen blir til virkelighet ved god innsats fra det israelske samfunnet og hardt arbeid fra immigrantenes side. Det er kombinasjonen, og ønsket om å få det til som får det til å gå. Israel får hjelp fra sine mange venner rundt om i verden – også her i Norge. Uten den økonomiske støtten de mange integreringsprosjektene får, ville oppgaven vært desto tyngre. Med vår hjelp og støtte skapes et sunt og mangfoldig Israel, der olim, nye immigranter, blir til israelim, israelere.

Immigrasjonstall

Immigrasjonen fra tidligere Sovjett holder seg ganske stabil i forhold til foregående år.

 

Tallene fra Vesteuropa øker, men det er økningen fra Franrike som oppveier nedgangen fra andre land. Økonomisk tilbakegang og antisemitisme er trolig hovedårsakene. Mange av de franske immigrantene i de senere årene har vært vanskeligstilte, som trengte betydelig hjelp. Generelt gjøres det også en stor innsats fra israelsk side for å få folk til å komme.

 

Fra Nordamerika er innvandringen mindre enn året før. Men får vi se hva tallene sier, når året er omme. Store programmer for å få unge til å prøve livet i Israel, gir etter hvert resultater. Og kommer de unge, vil ofte foreldre og søsken komme etter.

 

Men mer enn 1.000 personer kommer som immigranter hver måned. Bak disse tallene; tenk på hver enkelt og hva det betyr for dem. Drømmer, muligheter og håp, men også frustrasjon. Man bærer det opprinnelige landet i sitt hjerte, samtidig som man er kommet trygt til et nytt, der det er muligheter og frihet. Det er en stor belastning med en slik «omplantning» – for hver eneste en av dem. La oss sammen ta et krafttak for å hjelpe Israel med å hjelpe jøder hjem.

Yom Hashoa, Yom Hazikaron, Yom Ha’atzmaut

April måned er i år en måned med mange feiringer og markeringer i Israel. I løpet av en to ukers-tid feires Israels uavhengighetsdag og man markerer minnesdager for Holocaust og Israels falne i krig og terrorangrep. Jerusalemdagen blir i år markert første uken i mai.

 

I Israel feires disse dagene på de hebraiske datoene, hvilket betyr at hvert år endres datoen på den gregorianske kalenderen. Derfor feires for eksempel Israels Uavhengighetsdag i år den 16.april, til tross for at staten Israel ble opprettet 15.mai 1948.

 

Yom Hashoa er Holocaust minnedagen. Det er en dyster dag som blant annet markeres med to minutter stillhet kl.10:00 for Holocausts ofre. På tv og radio blir det sendt program med Holocaust som tema. Restauranter, kinoer, teatre m.m. er stengt. Det avholdes offentlige seremonier over hele landet.

 

Jerusalem-dagen feirer gjenforeningen av Jerusalem og etablering av israelsk styre av Gamlebyen i juni 1967. Dagen feires med festseremonier, minneseremoni for de falne og parader gjennom Jerusalem. Det er spesiell fokus på Jerusalems betydning i skolene den dagen, og spesielle program og forelesninger blir holdt om Jerusalem over hele landet.

 

Yom Hazikaron, minnesdagen for Israels falne i krig og terrorangrep, er en dag preget av alvor og tristhet. Restauranter, kinoer, teatre og andre underholdningssteder holder stengt, På radio er det trist musikk og på tv sendes det enten ingenting eller program om Israels falne. På dagen blir det holdt et minutts stillhet kl. 11:00. Hele landet stopper og står stille – inkludert motorveier og offentlig transport. Denne sorgfulle dagen står i sterk kontrast med dagen etterpå: Yom Hazikaron blir nelig direkte etterfulgt av den gledesfylte Yom Ha’atzmaut.

Gratulerer med 65- årsdagen, Israel!

Gratulerer med 65- årsdagen, Israel!

 

Yom Ha’atzmaut, uavhengighetsdagen, er en folkefest, der parkene blir fylt med israelere, som gjerne har tatt med seg deler av stuemøblementet for å sitte behagelig. ”Alle” feirer med å ha mat som er stekt ”al ha’esh” – over ilden. Det er også mange offentlige arrangementer – blant annet seremoni på Hertzl-fjellet i Jerusalem og mottagelse hos presidenten. På tv vises den internasjonale jødiske bibelkonkurransen hvert år. Norge har vært representert i konkurransen en del år.

 

I år feires

Yom Hazikaron fra kvelden den 14.april – 15.april.

Yom Ha’atzmanut fra kvelden den 15.april – 16.april.

Yom Hashoa markeres fra kvelden 7.april – 8.april.

Jerusalem-dagen feires 8.mai.

Video fra Kfar Ibim og Ayalim

Denne flotte videoen viser noen av prosjektene som Keren Hayesod (KH) driver i Israel. Hjelp Jødene Hjem støtter en del av Keren Hayesods prosjekter, blant annet absorberingssenteret i Kfar Ibim.

Kfar Ibim:

Kfar Ibim er et absorberingssenter i sør-Israel, som mottar jøder fra Etiopia. Nå er innspurten kommet for å frakte jødene som venter i Etiopia til Israel.

1:37 inn i videoen får vi et lite innsyn i arbeidet som ble gjort for å klargjøre absorberingssenteret i Kfar Ibim før noen av familiene ankom tidligere i år. Vi får også se en snutt om deres reise og deres ankomst i Israel.

Arbeidet med å frakte de etiopiske jødene til Israel, er et prosjekt som også Israel statsminister har satt på agendaen. Viljen er der, både i Israel og i Etiopia. Det eneste som mangler, er midlene for å frakte dem til Israel og for å kunne absorbere dem inn i israelsk samfunn på den beste måten. Hjelp Jødene Hjem er glade for å kunne hjelpe – med din hjelp!

Ayalim:

4:37 inn i videoen kan du få et nærmere innblikk i Ayalim, et prosjekt som tidligere har fått støtte av HJH:

“Hvis folk spør meg: Hva er Ayalim. [svarer jeg:] Ayalim er den israelske drømmen”

“Jeg kom hit i august seks måneder siden. Da var det et flagg og et telt her. Seks måneder senere bor det 10 familier her. Det er det Ayalim gjør.”

Gratulerer til Miss Israel!

Vi har ikke for vane å meddele hvem som vinner æren av å representere Israel i Miss Universe hvert år. Men i år bare måtte vi – for Yityish Aynaw som vant i år immigrerte fra Etiopia som 12-åring.

Bare 12 år var hun da hun immigrerte til Israel fra Etiopia. I år skal hun representere Israel i Miss Universe.

Bare 12 år var hun da hun immigrerte til Israel fra Etiopia. I år skal hun representere Israel i Miss Universe.

Hun ble meldt på til konkurransen av en venninne, og sa selv at hun var veldig nervøs.

Om sin aliya til Israel, forteller hun at hun hadde fort blitt integrert inn i israelsk samfunn. Hun mente at det var fordi hun ikke hadde blitt plassert i en klasse spesielt for etiopiere da hun startet på skolen i Israel som tolvåring, men var sammen med israelskfødte barn fra første dag.

Hun gleder seg til å representere alle israelere i i den internasjonale konkurransen.

               “Det er en ære å representere Israel”, sier Aynaw.

Hun sier at President Obama er et forbilde for henne fordi han viste “at alle kan nå toppen.”

Gikk til fots fra Etiopia – ble representant i Knesset

I det 19.Knesset blir det 50 nye representanter av de totalt 120 som sitter i det israelske parlamentet. Spesielt spennende er det at to av disse er etiopiske immigranter.

Yair Lapid’s nye parti, Yesh Atid, ble valgets store vinner på mange måter og fikk hele 19 seter i den neste parlamentsperioden. To av disse gikk til etiopiske immigranter: Shimon Solomon og Pnina Tamano-Shata.

Shimon Solomon skal representerer Yesh Atid i det 19. Knesset. Bilde: Yesh Atid

Shimon Solomon skal representerer Yesh Atid i det 19. Knesset.
Bilde: Yesh Atid

Shimon Solomon er 44 år gammel, gift og far til tre barn. Han gjorde aliyah fra Etiopia 1980 sammen med sine foreldre og sine 5 brødre og søstre.

Han kom fra Etiopia til Israel til fots via Sudan, der han ble bragt med operasjon Salomon til Israel.

Solomon er utdannet sosialarbeider og har jobbet mye med immigranter og absorbering.

 

Jobber for å hjelpe andre nye immigranter

Da Solomon var leder for Kalisher absorberingssenter i Beer Sheva beskrev han de mange og store utfordringene immigrantene til Israel må overkomme for å bli integrerte og veltilpassede israelske innbyggere. Alt er nytt, barna lærer fortere enn sine foreldre, språk, kultur og skikker er annerledes. Men, Solomon fortalte det hele med et smil og sa:

“De vet jeg kom fra nøyaktig samme sted som de gjorde, jeg gikk gjennom den samme sjokket fra alt den nye, og jeg overvant hindringene.”

 

Shimon Solomon har jobbet nært med immigrasjonen fra Etiopia som israelsk utsending i Addis Abeba og som direktør for sysselsetting for etiopiere i Jewish Agency.

Solomon er også aktiv på mange andre plan med immigranter i Israel. Han hjelper til i den frivillige organisasjonen, Leger for menneskerettigheter, som hjelper innvandrere og flyktninger. Han er  medlem av stiftelsen “Almi” som fremmer situasjonen for etiopiske barn og familier. Han er også medlem av organisasjonen Tebeka som gir juridisk bistand til det etiopiske samfunnet i Israel

Inntil nylig var Solomon direktør for opplæring og utvikling i en ungdomslandsbyen Aghuzo-Shalom, som er en ungdomslandsby for foreldreløse overlevende fra folkemordet i Rwanda, Afrika.

Sitter sammen med den første kvinnelige etioper i Knesset

Pnina Tamano-Shata er 31 år gammel og er det første etiopiske kvinnen i Knesset. Hun jobbet tidligere som korrespondent i israelsk kanal1. Les mer om Pnina Tamano-Shata her.