En måned med Am K’lavi-krigen
Bomberom redder liv selv om hjem ødelegges i Am K’lavi-krigen. HJHs prosjekter hjelper de rammede familiene. Våre givere hjelper oss å gi håp i en vanskelig tid.
Midt i krigen kommer de til Israel
Midt i krigen velger både israelere og nye immigranter å komme til Israel til tross for utfordringene og den personlige faren dette innebærer.
Vennehilsen fra Michael Melchior
Michael Melchior deler fakta og tall om Israels demografi fra året som gikk.
Hjelp jødene hjem til Israels jord
Michael Melchior forteller fra begravelsen til Hadar Goldin, hvis kropp ble holdt som gissel i Gaza i 11 år. Den jødiske respekten for lik fordrer at alle sivile eller soldater som er blitt drept og bortført, skal tilbake til Israels jord.
Fra sorg til feiring – fellesskap på Yom Ha’atzmaut
Feiringen av Yom Ha’atzmaut er en levende påminnelse om at Israels folk fra alle land de kommer fra, deler en felles framtid. HJHs givere bidrar til denne framtiden.
Livet i grenseområdene
Et av HJHs prosjekter, Shluvim, fokuserer på støtte til barna og deres familier som bor i byene og landsbyene i grenseområdet rundt Gaza; Sderot og Ashkelon. Den anspente situasjonen i området, både når det er aktive handlinger, men også i hverdagen ellers, påvirker familienes liv i stor grad. En stor andel av befolkningen i disse områdene er hardt rammet av PTSD – posttraumatisk stressyndrom, og trusselen for terror i form av droner, ballonger og drager med eksplosiver, raketter og granater som blir sendt over grensen fra Gaza er konstant.
På bildet ser vi noen barn i terapi med dyr.
Dyrt i Israel – og det rammer de svakeste aller hardest
En studie utført i juni 2014 viste at 4 av 10 israelere ikke klarer å få endene til å møtes. Nesten 50% av alle israelere er misfornøyde med sin økonomiske situasjon.
En annen studie utført av den israelske nasjonalbanken viste at en handlekurv med basisprodukter (melk, brød etc) koster 12% mer i Israel enn det som er gjennomsnittet for de andre 34 OECD-landene.
Mellom 2008 og 2013 gikk boligprisene i Israel opp med hele 55%. Dette rammer særlig unge israelere og nye immigranter som har redusert evne til å få lån pga liten eller ingen kreditthistorie i bankene, og uten ressurser fra andre som de kan få hjelp fra.
Dette er den vanskelige realiteten de aller svakeste i Israel lever med – og som immigrantene kommer til når de gjør aliya. Mat, bolig og klær er dyrt – og lønningene lavere. Det gjør at hverdagen kan bli til et slit og en kamp for å få pengene til å strekke til.
De siste to årene har det vært en grasrotkampanje for å få en endring på dette – slik at alle skal kunne spise seg mette og ha et trygt og godt sted å bo. Det er sikkert mange som husker protestene i Tel Aviv og Jerusalem med teltleire der folket krevde billigere og enklere tilgang til bolig. Det samme gjelder matvareprisene.
Dyre priser på supermarkedet er realiteten som møter nye immigranter og israelere likt. Det er de som står svakest i samfunnet som blir hardest rammet.
Staten har derfor satt inn tiltak for å redusere matvareprisene, og har til dels klart det, viser tallene fra 2014 – da matvareprisene gikk ned noe.
Det siste året har man også sett flere private initiativ i akkurat denne retningen. Coffix er en ny kaffekjede der alle varene (kaffe, bakevarer etc) i kafeen koster 11 kroner. Det er likevel en dyr kopp kaffe for de som sliter mest. Men, nå er vel ikke kafebesøk det som har høyest prioriteringslisten for de som sliter med å få endene til å møtes. Og da er det godt å høre: Coffix-suksessen har gitt eierne mersmak: Det er nå snakk om at man vil åpne supermarked basert på samme konsept.
Elhanans kamp
Elhanan (15) har Downs syndrom og er autist. Han har ikke språk. Tre dager i uken må han tappe og rense ut slaggstoffer fra mageregionen.
Elhanan (15) er alltid blid og glad, smiler faren Oded Almog (57). Foto: Mona Ø. Beck
Tre ganger i uken tar pappa Oded Almog(57) turen fra Modiinområdet inn til Sha’are Zedek-hospitalet for flere timers dialyse for yngstesønnen.
Hjemme har han kone, ytterligere tre sønner og en datter. Eldstedatteren er flyttet ut, gift og mor til tre.
-
Det begynte for seks år siden, forteller han. Elhanan fikk en infeksjon i nyrene. Ultralyd viste at de var altfor små. Det så ut som om de hadde sluttet å vokse på et visst stadium. De virket bare rundt 30 prosent. Etterhvert klarte de ikke jobben de skulle gjøre og de har vel under 10 prosents kapasitet i dag. Det ser vi også gjennom en helg: Fra torsdagens besøk her til vi kommer tilbake på søndag kan flere liter væske ha samlet seg i mageregionen hans og vekten har økt med et par-tre kilo. Det triste er at legene tror ikke han vil klare en transplantasjon med stor fare for utstøtning av et nytt organ og med fare for nye komplikasjoner og infeksjoner. Så vi ser ingen ende på dette. Vi kommer hit for at han skal overleve.
På grunn av situasjonen de har havnet i måtte Oded slutte i jobben for tre år siden. Kona ble akutt syk for en tid tilbake, med vann rundt hjerte og lunger. På grunn av medisineringen har hun fått diabetes, så hun er veldig svak og trenger mye hjelp, føyer han til.
Amalia Oren leder arbeidet ved sosialavdelingen ved Shaare Zedek. Hun er forøvrig en god Norgesvenn som er meget glad i brunost! Foto: Mona Ø. Beck
På sykehuset er det en god atmosfære, med vennlig personale, kosher mat og synagoge. Ofte sitter frivillige ved Elhanans seng så far kan få litt fri.
Han er veldig takknemlig for den økonomiske støtten han av og til mottar fra Amalia Orens sosialavdeling, spesielt foran høytidene. At medmennesker i Norge gjennom HJH bidrar til å spe på familiens økonomi visste han ikke, men er dypt takknemlig. –Livet er som å gå over en bro, fortsetter Oded og prøver å smile i sjegget. –Og hjelpe de som trenger det på veien over gir en stor glede i livet.
Tel Aviv gjøres stadig vakrere
I høst kunne vi lese en meget god reisebeskrivelse for Tel Aviv i Aftenposten. Det var sjelden kost å lese noe positivt om Israel uten at det samtidig ble servert politiske sleivspark slik norsk presse vanligvis gjør når det gjelder Israel., men sjelden eller aldri gjør når det gjelder andre land.
Jeg har hatt gleden av å besøke Tel Aviv igjen i oktober, og hver gang jeg er her, slår det meg hvor mye vakkert det er å se i denne byen, en by som for mange kan fremstå både som støyete og litt nedslitt. Let og dere skal finne heter det, og det gjelder til fulle for Tel Aviv.
Den mest iøynefallende endringen er den nordlige delen av strandpromenaden, Ha Tayelet, som ble skadet av uvær sist vinter. Her er det både lagt en ny og enda finere brolegning og på enkelte områder kombinert med treverk.
Restaurantene som lå som tradisjonelle strandrestauranter på selve strandpromenaden og hvor man før måtte gå på innsiden, er nå flyttet innover mot kjøkkenene slik at promenaden nå går på sjøsiden av disse. Samtidig er områdene hvor man sitter og spiser gjort mindre dominerende, hvilket også er med på å løfte helhetsinntrykket.
Har man litt god tid i Tel Aviv, og det ikke er en alt for varm og fuktig sommerdag, vil jeg anbefale å gå hele veien langs strandpromenaden fra Jaffa i syd til den gamle havnen i nord. Gå på den flotte promenaden, men bytt gjerne ut litt av distansen med å gå barbent i vannkanten på den kompakte og fine, gylne sanden.
Fra denne siden får man et godt overblikk over byen og hvorledes den utvikler seg. Ta små avstikkere litt inn i byen hvis dere har tid. Ett spennende område er den gamle jernbanestasjonen og den gamle bydelen Neve Tzedek med Suzanne Delal. I dag er dette ett av de mest eksklusive stedene å bi i det gamle Tel Aviv, men det er ikke mange årene siden de som bodde der var brydd over sin adresse.