Logo blå

Å gi til andre, gir oss bedre helse og lengre liv

Verden står på tre ting: På læren, på arbeidet og på veldedighet, forteller Fedrenes Ordspråk oss. Denne 2000 år gamle jødiske teksten gir oss innsikt i hva vi må gjøre for at vår hverdag skal være god og meningsfylt:

Læren – vi må lære noe nytt hver dag

Arbeidet – dette henviser i sin tid til tempeltjenesten, men i dag er bønn, meditatsjon eller annen tjeneste det vi benytter oss av. Litt tid hver dag til å øke innsikten i seg selv, i verden rundt en, å føle seg knyttet til noe høyere, det gir verdi også til det moderne mennesket.

Veldedige gjerninger – å gi til andre med hele hjertet.

 

Dagens forskning viser at de jødiske forfedre her hadde en langt større insikt i hvordan menneskeheten fungerer enn de kanskje var klar over selv. Hjernen vår må aktiviseres hver dag for å ikke å visne hen. Bønn, selvinnsikt og selvoppmuntring hjelper oss, selv hvis vi ikke tror på det. Gode gjerninger, å gi til andre gjør noe med oss, ikke bare fordi vi er en del av et større samfunn, det har faktisk en enorm innvirkning på vår egen helse.

 

Nyere forskning viser også en klar sammenheng mellom det å gi og gjøre gode gjerninger og vår helse. I en undersøkelse ved Calfornia-universitetet i 1999 viste at eldre som gjorde frivillig arbeid for to eller flere organisasjoner hadde 44% mindre sannsynlighet for å dø i de neste 5 årene, selv etter at man hadde kontrollert i forhold til alder, helse, treningsvaner og røykevaner. En annen undersøkelse fra 2003 fra Michigan universitetet viser at eldre personer som hjelper andre i sin omgangskrets, alt fra praktisk hjelp til venner og familie til emosjonell støtte til sin kone eller mann hadde en lavere risiko for å dø over en 5 års periode enn de som ikke gjorde liknende ting. Interessant nok, var det å være mottaker for hjelp ikke utslagsgivende.

 

Forskerne mener at det å gi reduserer stressnivået vårt, og stress er som kjent innvirkende på en rekke helseproblemer. I tillegg, mener man at det å føle seg nyttig, å være en del av noe større, og det å kunne være til hjelp, innvirker på ens generelle mentale helsesituasjon, som igjen har utslag på ens fysiske tilstand.

 

Forskning viser også at man får bedre immunforsvar av å gi. En studie ved Harvard-universitetet viste at når forsøkspersoner ble bedt om å tenke på organisasjoner de ville gi penger til, ble nytelsessenteret i hjernen aktivert. Når de så en film om Moder Teresa som passet på foreldreløse barn økte de beskyttende antistoffene i spyttet deres og da de ble spurt om å tenke på når de hadde vært glad i noen andre, eller andre hadde vært glade i dem forble de førhøyede antistoffene på det forhøyede i nivået i en time etterpå. Å gi til andre, gjør oss med andre ord gladere og i bedre helse.

 

De jødiske forfedre hadde nok ikke helsegevinsten i tanken da de sa at en av de tre pillarene verden står på er veldedige handlinger. Samholdet, styrken og viten om at man bygger samfunnet sammen, viten om at hvis man faller, så er det noen der som kan hjelpe deg opp og evnen til å sette seg inn i andres situasjoner er vel så viktig. Hjelp Jødene Hjem fortsetter å bygge på jødiske og kristne verdier. Vi takker alle våre generøse og gavemilde givere. Med deres hjelp får de svakeste i det israelske samfunnet den hjelpen de så sårt trenger. Vi håper dere føler noe av gevinsten av deres veldedighet selv – i form av god selvfølelse, god helse og godt humør!

September nyhetsbrevet er på nett

Har du fått med deg nyhetsbrevet for september? Kanskje vil du dele det med venner? HJHs nyhetsbrev kan leses på nettet og lastes ned til egen maskin.

Sderot- byen med alle tilfluktsrommene

Sderot- byen med alle tilfluktsrommene. Se flott video som forteller deg fakta om hvordan, hvorfor og hvor de bygges.

 

Vi vil gjerne høre fra deg

Har du prøvd å kontakte oss via websiden? Vi har hatt litt kludder med skjemaene, så derfor spør vi: Har du fått svar fra oss?

Hvis ikke – vær så snill og kontakt oss igjen via email: post@hjhome.org eller ring oss: 22 36 21 70 eller send oss en melding på facebook.

Sigd – en etiopisk jødisk tradisjon

For de etiopiske israelerne er høytiden Sigd, som blir feiret i ­november, en av årets viktigste helligdager. Sigd faller 50 dager ­etter Yom Kippur, bots- og bededagen. Sigd kommer fra ordet å bøye seg på ge’ez, et gammelt semittisk sør-etiopisk språk. På Sigd feirer de etiopiske jødene at Toraen har blitt gitt til jødene og deres aksept av Toraen.

Helligdagen er en fastedag der det leses salmer, leses fra Orit (en versjon av Toraen på amharisk) og det holdes spesiell gudstjeneste. Etter at fasten er over, samles man til feiring, god mat og dansing.

Denne helligdagen er spesiell i at den er en egen jødisk etiopisk tradisjon. Sigd ble markert i Israel første gang tidlig på 1980-tallet. I juli 2008 ble Sigd anerkjent og lagt til listen over statlige helligdager i Israel.

Her fra en Sigd feiring i Jerusalem i 2008.  Foto: Den israelske organisasjonen for eitopiske jøder

Her fra en Sigd feiring i Jerusalem i 2008.
Foto: Den israelske organisasjonen for eitopiske jøder

Les hele september-nyhetsbrevet i pdf-form

Les vårt nyhetsbrev for september i pdf-form på internett! På HJHs side på Issuu finner du alle nyhetsbrevene for 2012.

[issuu width=420 height=289 embedBackground=%23000000 backgroundColor=%23222222 documentId=121020212342-68cf605e779141d5b362accb9b1aafae name=hjh_nyhetsbrev_nr_8_2012_h__1_ username=hjhome tag=aliyah unit=px v=2]

Fra avhengighet til uavhengighet

Nytt prosjekt – Shoulder to Shoulder

Ung britisk/israelsk familie sammen med veileder Avram.
Foto Ø.Bernatek.

I fjor var første året HJH støttet dette prosjektet. Styret har valgt å gi penger til arbeidet i Be’er Sheva. Shoulder to Shoulder (skulder ved skulder) har nå 12 avdelinger rundt om i Israel. Deres mål er å hjelpe familier med alvorlige problemer på rett kjøl. Familien støttes til å endre holdninger og vaner, en lang og krevende prosess. Noen immigranter har gitt opp, lever på den symbolske sosialhjelpen de kan få og blir apatiske. Veilederne driver med «skreddersøm». Først må man kartlegge hva de voksne kan; yrkesbakgrunn, utdannelse, språkkunnskaper. Dernest; økonomien – kartlegge utgifter og inntekter, gjeld. Så; helse, deretter hvordan har barna det. Frivillig veileder og profesjonelle hjelpere går igjennom alt dette med familien. Langsomt øker selvinnsikten og forståelsen. Man lager plan for sunnere og rimeligere kosthold – og for en fornuftig døgnrytme. Veilederne hjelper til med å lete etter arbeid, evt. kurs som kan gi arbeidsmuligheter. Sammen går de til banken for å reforhandle evt. lån. Veileder følger familien tett på ukesbasis. Samtidig går 10-15 familier sammen i gruppe får å kunne utveksle erfaringer og hjelpe hverandre praktisk. Shoulder to Shoulder ønsker at brukerne langsomt – skritt for skritt – skal ta tak i egne liv. De frigjør seg fra en onde sirkel av svak økonomi, dårlige språkkunnskaper, arbeidsløshet og manglende selvrespekt. «Jeg ante ikke hvor jeg skulle henvende meg for å få hjelp. Vi hadde ikke penger, ikke arbeid og bodde i en leilighet som kostet det samme som det vi fikk i sosialhjelp. Min kone hadde termin om tre måneder. Noen fortalte meg om Shoulder to Shoulder. Takket være dem går jeg nå på kurs for å bli bokholder, har deltidsjobb i en kolonialbutikk og vi har flyttet inn i en langt rimeligere bolig. Should to Shoulder har hjulpet oss, vist oss hvor vi skulle lete, fått meg til å ta deltidsjobben som er dårlig betalt – men, som de har forklart oss – det blir jo inntekt av det, og jeg får rimelige matvarer der. Og de oppmuntrer oss. Dette skal vi greie, ikke minst for guttungens skyld.» sa en ung mann vi traff på senteret. Dette er et prosjekt med stor grad av frivillig innsats. Mennesker med en nøktern innstilling hjelper medmennesker i en vanskelig livssituasjon. Shoulder to Shoulder lykkes med å få 90 % av familiene til å bli økonomisk uavhengige av sosialhjelp. Bildetekst: Ung britisk/israelsk familie sammen med veileder Avram. Foto Ø.Bernatek.

Hele styret gjenvalgt

HJHs representantskap avholdt generalforsamling 23.april. Årsmelding og regnskap for 2011 ble godkjent og er nå lagt ut på vår nettside.

Hele HJHs styre ble gjenvalgt for 2012.

Styret ble gjenvalgt og består av Øyvind Bernatak, leder og Jan Benj. Rødner, Ida Husveg, Kjell Tangen og Jorunn A Langmoen som styremedlemmer. Ola Liland og Tor Marius Gauslaa ble gjenvalgt som varamedlemmer til styret. Det samme ble Arnfinn Løyning som leder for representantskapet og Thor Evje som nestleder der.

Om fadderbarna: Det kom en telefon…

Adam, Aviel og Mintamer har fått god støtte av Selah og norske faddere etter at de ble alene.

«Det har skjedd igjen – vi står her med tre immigrantbarn som er blitt foreldreløse. De er fra fem til tolv år og vi forsøker å hjelpe bestemoren eller onkelen og tanten til å ta seg av dem. Har dere noen faddere som kan bidra?»

Det var en grå januardag, sur og kald – og inn kom denne telefonen, med grufulle detaljer om hvordan disse små hadde fått snudd livet sitt opp ned på få minutter.

Vi vil så gjerne hjelpe dem og alle de andre immigrantbarna som er blitt foreldreløse eller som er i en situasjon hvor de i praksis er det. Det kan være en far som ble igjen i Russland, mens mor emigrerte med barnet etter skilsmissen. Så dør hun kanskje i sykdom eller ulykke og barnet står der helt alene. Eller kanskje er det en mor som er alene om ansvaret for barnet, men som får alvorlige, langvarige problemer med sin psykiske helse og legges inn – eller sitter i fengsel. Det er noen triste skjebner.

Deltagere på HJHs tur til Israel i 2011 fikk møte fire av barna som får hjelp gjennom fadderprogrammet.

Men heldigvis, etter en tid kommer de med HJH-faddernes og Selahs hjelp på beina igjen. Det går bedre på skolen, de har funnet fram til en ny hverdag. Det er krevende å skulle bearbeide savnet av mor og far, mens man bor sammen med bestemor som stadig blir eldre og mer skrøpelig.

Men det går! Det går til og med bra!

Man viser hverandre kjærlighet og omsorg og vokser langsomt sammen. Barna får en trygg og hyggelig tilværelse med støtte fra gode omsorgspersoner. Selah er der – hele veien – med sine frivillige og profesjonelle hjelpere, til avlastning og oppmuntring.

Kanskje vil du bli fadder?
Ta kontakt med oss på kontoret på telefon eller via email, eller ta kontakt via kontaktskjemaet på nettsiden.

 

Movement without Frontiers

I arbeidet med å hjelpe jøder hjem finnes det mange ildsjeler rundt om i verden. En av dem er professor Boris Altshuler, som helt fra tiden før Sovjetunionens sammenbrudd har arbeidet for menneskerettigheter der, spesielt for jøder.

Han leder organisasjonen Movement without Frontiers, som opprinnelig arbeidet med å hjelpe refusniks til å få utreisetillatelse. Selv om jøder flest får reise ut av Russland uten problemer i dag, finnes det enkelte som blir nektet utreise med begrunnelsen at de har fått kjennskap til gradert informasjon gjennom sitt arbeid. Movement without Frontiers hjelper disse på forskjellig vis for å få omgjort beslutningen. Begrunnelsen fra myndighetenes side kan ofte være ganske svak.

Fra 2004 har organisasjonen drevet en web-side der potensielle immigranter kan få svar på mange spørsmål rundt utvandring fra landene i ex-Sovjet. Her er også mye informasjon om immigrasjon til Israel, tips, regler og muligheter. Hvis man har spesielle spørsmål, kan man også få personlig svar. Websiden heter Haverim som betyr venner. HJH støtter driften av denne siden, som er til stor hjelp for russiske jøder som ønsker å emigrere til Israel. Hvis man bor litt avsides til eller ikke har familie eller venner i Israel, gir denne nettsiden svar på de utallige spørsmål en immigrant sitter med