Fadderne gir de foreldreløse barna i Israel en fremtid de kan se frem til

Med god norsk hjelp på veien klarer de seg!

Vi kan ikke få sagt det ofte nok: Fadderskapsprogrammet hos HJH gjør en enorm forskjell i fadderbarnas liv. Kanskje har du lest det før – i nyhetsbrevet vårt, eller på websiden vår. Men, det er faktisk det som er realiteten.Ruth Bar-On leder arbeidet til SELAH. Det SELAH får til, de mange menneskene de hjelper - arbeidet er en hjertesak for alle som jobber og er frivillig.

HJHs fadderskapsprogram er et unikt fadderskapsprogram i samarbeid med SELAH Israel Crisis Management Center. Disse aller yngste immigrantene, barn og unge som har blitt foreldreløse, eller på annet vis lever i en foreldreløsliknende situasjon, og som nå blir tatt vare på av eldre søsken eller besteforeldre får tildelt 2 eller 3 faddere. Antall faddere kommer an på situasjonen og behovene til fadderbarna. Fadderskapet er personlig og varer vanligvis frem til barna fyller 21 år.

retreatforeldrel_seetiopiereEDK_2399Tenåringer er også barn – som trenger ekstra hjelp

Den siste tiden har vi sett at det har vært tilsig av litt eldre barn som står på ventelisten vår – gjerne tenåringer. Det kan kanskje virke overraskende at såpass «gamle» immigrantbarn trenger hjelp. Men ofte trenger de faktisk mer hjelp enn de yngre barna. De skjønner tross alt hva som har skjedd, men er ofte ikke klar over omfanget av hva det vil bety for dem og familien. I tillegg har de også de vanlige tenåringsutfordringene som de skal takle – skole, fremtid etc, og det hele på hebraisk, som de ofte ikke behersker veldig godt som nye immigranter. Også blant tenåringsfadderbarna er det snakk om store tragedier som ligger bak. Foreldre som dør tragisk i en bilulykke, overraskende dødelig sykdom og terroraksjoner e.l. – dette er kun noen av de tragiske omstendighetene som har rammet disse ekstra sårbare barna. Ungdommene som var i ferd med å akklimatisere seg til en ny hverdag i Israel blir ekstra hardt rammet av tragedien. De har lite nettverk, få venner og ingen som kan hjelpe. De eldre søsknene eller besteforeldrene som skal ta vare på dem trenger ofte selv ekstra hjelp. Dermed blir hjelpen fra SELAH og de norske fadderne ekstra viktig.

Hvordan gjør de norske fadderne en forskjell?

Ruth Bar-On, daglig leder hos SELAH, forteller at en stor forskjell selvfølgelig er det økonomiske. De 250 kr i måneden fadderne gir, gjør at disse barna har mulighet til å kjøpe de skolebøkene de trenger, eller et par joggesko, eller et par briller, for å bare gi noen eksempler. Fadderne kan også velge hvilket formål pengene skal gå til, eller la det være opp til den foresatte som bestemmer sammen med SELAH hva barnets største behov er ved enhver tid. Vi snakker ikke om luksusting, men heller ikke mat og strøm til husholdningen, nei dette er ting som barna trenger, som ellers ville vært meget vanskelig for disse små immigrantfamiliene å klare økonomisk. Dessuten er den psykologiske støtten enormt viktig, forteller Ruth. Barna og de som tar vare på dem er fullt klar over at de har norske faddere som er i Norge og heier på dem, og støtter dem til en bedre fremtid. De vet godt at uten fadderne ville situasjonen deres vært en helt annen en.

Besteforeldre på SELAH worksop. Som en del av fadderskapet får både barn og foresatte oppfølging - både i hverdagen, og også på spesielle seminarer der de møter andre i samme situasjon.

Besteforeldre på SELAH worksop. Som en del av fadderskapet får både barn og foresatte oppfølging – både i hverdagen, og også på spesielle seminarer der de møter andre i samme situasjon.

Mulighet for å gi ekstragaver – Noen faddere velger også å sende gaver til jul, til bursdag og til konfirmasjon. Noen faddere velger også å sende ekstra penger i tillegg til de 250, slik at det skal være ekstra å rutte med. Og noen faddere velger også å sende ekstra penger til et utdanningsfond for barnet, slik at det skal være lettere for barnet å få seg en høyere utdannelse ved endt videregående skole. Dette er personlig valg som hver fadder tar. Fadderbarna er takknemlige for enhver hjelp de får.

Barnas sikkerhet og trygghet kommer først

Både for SELAH og for HJH er det barnas trygghet og sikkerhet som står i høysetet. Derfor får HJHs fadder vite barnets fødselsmåned og år, men hverken bilde eller navn av fadderbarna sine, dette for å beskytte barna. Men, alle faddere får tilsendt oppdatering en gang i året om hvordan det står til med fadderbarnet. SELAH passer på og følger opp barna i løpet av året.

Hos SELAH snakkes det blant annet russisk, amharisk, hebraisk og spansk. Slik kan sosialarbeiderne, psykologene og de andre ansatte og frivillige kommunisere og veilede immigrantene i krise, på det språket de trenger.

Micha Feldmann gir hele seg til SELAH og barna de hjelper. Han kjenner deres sorger, vet hvilke tragedier som ligger bak. Han hjeloper dem til en bedre fremtid og gleder seg med dem når det går riktig vei.

Micha Feldmann gir hele seg til SELAH og barna de hjelper. Han kjenner deres sorger, vet hvilke tragedier som ligger bak. Han hjeloper dem til en bedre fremtid og gleder seg med dem når det går riktig vei.

Forskjellige familier har forskjellige behov, forteller Ruth Bar-On. Blant de russisktalende immigrantene er det gjerne en bestemor som tar ansvaret for de foreldreløse barna, mens hos etiopiske immigranter er det stort sett et eldre søsken, gjerne ikke eldre enn 20 år gammel, som tar ansvaret for resten av søskenflokken. Slik ser vi at immigrantkultur spiller inn, og gjør at de forskjellige familiene har vidt forskjellige behov.

De etiopiske eldre søsknene som tar vare på sine ynger søsken er unge og fysisk sterke, men har liten erfaring, lite nettverk og få ressurser. De trenger hjelp til å finne frem i byråkratiet, til å finne ut av hvordan man oppdrar barn – og ikke minst; de setter sine egne liv på vent ofte, slik at familien kan være samlet mens de yngre barna vokser opp.

Besteforeldre som blir foreldre – igjen

Hvordan kan jeg beskytte barnebarnet mitt? Hva har jeg å gi til dette barnet, når jeg trenger så mye hjelp selv? Jeg oppdro barna mine for 30 år siden i et annet land – hvordan kan jeg gjøre det igjen? Hvordan sier jeg ‘nei’ til et barn som har vært igjennom så mye? Burde jeg la barnebarnet mitt kalle meg mamma? Hva skjer hvis jeg skulle dø?

– Dette er noen av spørsmålene besteforeldrene som plutselig skal være foreldre for disse foreldreløse barna stiller seg selv – og sosialarbeiderne hos SELAH. Gjennom SELAH får både barna og besteforeldrene hjelp til å finne svarene de trenger, og oppfølgingen de trenger.

Gjennom fadderskapsprogrammet gjør fadderbarna – og hele familien – det bedre

Fadderbarna har tragiske skjebner som de skal legge bak seg og bygge nye og gode liv i fedrenes hjemland. Gjennom fadderskapsprogrammet ser man at disse unge immigrantene, som har en tøff oppoverbakke å gå, klare seg bedre enn de ellers ville. Fadderbarna gjør det bedre på skolen og legger grunnlaget for en bedre fremtid. Besteforeldrene og de eldre søsknene som tar vare på dem klarer seg også bedre – de klarer å finne en egen identitet og ikke bare som foresatt. Ruth Bar-On og hennes stab gjør underverker for disse immigrantfamiliene – alt takket være de norske fadderne!

SELAH arrangerer worksops der besteforeldrene får hjelp og støtte, og der de kan få råd av andre i samme situasjon. Det hjelper å vite at man ikke er alene.

SELAH arrangerer worksops der besteforeldrene får hjelp og støtte, og der de kan få råd av andre i samme situasjon. Det hjelper å vite at man ikke er alene.

Vil du være med på laget? Slik blir du fadder: Send oss en epost til post@hjhome.org eller meld deg via fadderskapsskjemaet på nettsiden vår.

Selah gir emosjonell og praktisk stotte til familiene. Foto: Rebekka Rødner

Selah er der når tragedien rammer

Selah, Israel Crisis Management Center hjelper immigrantene når de står helt alene. Krisen kan komme i form av for eksempel terror, ulykke eller sykdom. De pårørende og etterlatte står der – uten nettverk, og uten å vite hvordan systemet fungerer i et nytt land. Byråkratiet kan være vanskelig å navigere.

Sosialarbeiderne hos Selah gjør et viktig arbeid for både barn og voksne i traumesituasjoner. Foto: Rebekka Rødner

Sosialarbeiderne hos Selah gjør et viktig arbeid for både barn og voksne i traumesituasjoner. Foto: Rebekka Rødner

Selahs medarbeider, Avigail, forteller blant annet at i november 2014 flyktet et par fra den krigsrammede byen Lugansk i Ukraina og gjorde aliya (emigrerte) til Israel, der deres eneste barn, en datter, bor og for tiden tjenestegjør i den israelske hæren. Kun to måneder etter at paret kom til Israel hadde faren, som kun var 48 år gammel, et hjerteinfarkt og ble fraktet til sykehuset der han ble tilkoblet lunge- og hjertemaskiner etc. Han ble senere erklært hjernedød. Moren og datteren tok den enormt vanskelige beslutningen å frakoble alle maskiner, og også donere alle hans organer til transplantasjon, slik at de på den måten kunne redde andre. Traumeeksperter fra Selah, som jobber frivillig, holdt kontakten under hele prosessen og fortsetter å besøke mor og datter hjemme. De to trenger støtte både følelsesmessig, men også praktisk hjelp med alt fra hvordan man ordner begravelse, skifte boet etc.

Dette er kun en av de mange historiene Avigail, Ruth, Micha, og alle de andre ved Selahs senter forteller oss i Hjelp Jødene Hjem. Det gjør inntrykk, og det er ikke sjelden at tårene renner – både hos oss dem og hos oss. Fra tid til annen deler vi noen av disse historiene med dere, slik at dere kan få innblikk i immigrantenes liv, også når det er som vanskeligst. Det er nemlig da Selah trår til og står der trygt og godt og hjelper, bærer og trøster. Når immigrantene ikke vet selv hvor de skal henvende seg, kommer Selah og sier: «Her er vi.»

Selah gir emosjonell og praktisk stotte til familiene. Foto: Rebekka Rødner

Selah gir emosjonell og praktisk stotte til familiene. Foto: Rebekka Rødner

Selah kan ikke få fullrost HJHs givere nok – de, og alle som de hjelper vet godt hvor viktig bidragene som kommer fra Norge er. Takk skal dere ha!

Selah er der for barna som trenger det mest

Hos Selah får de som står svakest i israelsk samfunn et nettverk, hjelp og støtte. Det er meningsfylt når man ser at de mest tragiske tilfellene ikke lenger står på bar bakke og er alene i et nytt og ukjent land, men får hjelp.

Særlig de yngste er sårbare når de kommer til sitt nye hjemland, særlig hvis de i tillegg har et handikap. Selah forteller oss at de de siste to årene blant annet har hjulpet en 8 år gammel gutt, som mistet faren sin kun 2 måneder etter at de hadde kommet til Israel. Moren hans døde i Russland 2 år tidligere. Gutten hadde ingen annen familie i Israel – og ble stående helt uten nettverk. Da han ble sendt til en kostskole, steppet Selah inn som nettverk for gutten.For å gjøre situasjonen enda mer komplisert, lider den åtteårige gutten av alvorlige synslidelser.

Takket være sosialarbeider og Selah-medarbeider Alex, fikk gutten den hjelpen han trengte Alex har passet på at gutten kunne gå til behandling hos en øyelege som har spesialisert seg på barn med akkurat guttens synslidelser, og at han har fått spesialtilpassede briller.

Bildetekst: Selahs medarbeidere, Alex foran til høyre, var samlet tidligere i år for å motta den æresfylte «People of the Decade»-prisen.

Bildetekst: Selahs medarbeidere, Alex foran til høyre, var samlet tidligere i år for å motta den æresfylte «People of the Decade»-prisen.

 

Tidligere i år mottok Seleah den prestisjetunge prisen “People of the Decade.” Det var første gang en organisasjon mottok prisen. Vi gratulerer dem og ønsker Selah alt godt i deres fantastiske arbeide fremover!

 

Ruth Bar-On, som er Selahs direktør, mottar prisen.

Ruth Bar-On, som er Selahs direktør, mottar prisen.

Ruth Bar-On, som er Selahs direktør, mottar prisen.

Selah får pris!

Syvende februar i år fikk Selah tildelt prisen «People of the Decade», for fremragende innsats for samfunnet i Israel.

Under en flott og rørende seremoni ble den utdelt av «Israel pluss», den fremste russisk-språklige TVstasjonen i Israel.

Prismottakerne hadde alle gjort en enestående innsats for medmennesker i samfunnet.

Selah fikk prisen for organisasjonens uvanlig store betydning for nye immigranter i en svært vanskelig situasjon.

Prisen ble mottatt av Selahs direktør, Ruth Bar-on, sammen med to av organisasjonens mange frivillige. Begge disse kom først i kontakt med Selah som mottakere av hjelp. De er i dag aktive frivillige i Selah og gjør sitt for nye immigranter.

Anna Krakovich (t.h.) ble alvorlig skadet i 1994 og etter år med rehabilitering, ble hun en svært aktiv voluntør i Selah. Faina Dorfman (2. fra høyre) mistet sin eneste datter i terroprangrepet på Dolphinariet har også blitt en dypt engasjert frivillig hjelper i de senere årene.

Det er meget spesielt at en organisasjon får prisen – og dette gjør utmerkelsen desto mer imponerende.

 Vi i Hjelp Jødene Hjem gratulerer og ønsker lykke til videre!

Vi er så glade og stolte over å få være med på laget.

 

Gi dem en hjelpende hånd i påskestria

Gi dem en hjelpende hånd i påskestria

Nå trengs det forbønn og økonomisk støtte

Rakettene fra Gaza når Jerusalem og Tel Aviv området. Tilfluktsrommene er tatt i bruk også der. Både israelerne og vi har fryktet dette, nå har vi alle fått visshet og dette må vi gjøre noe med.

De ber nå blant annet om økonomisk hjelp til å rehabilitere bomberommene. De trenger et malingsstrøk, fornyelse av elektrisk anlegg, ventilasjon og sanitæranlegg.

HJHs givere har gjennom årene støttet rehabiliteringen av bomberom i kibbutzer og tettsteder inntil 4,5 km fra Gaza-grensen. Det er beboerne der meget takknemlige for. Dere har vært med på å redde liv og holde motet oppe.

Nå ber man om hjelp på vegne av nye grupper lengre inne i landet.

Natasha fra Selah er utrettelig i sin omsorg for unge og gamle, Foto: Selah

Natasha fra Selah er utrettelig i sin omsorg for unge og gamle.
Foto: Selah

Selah, Israel Crisis Management, har hatt alle disponible frivillige og ansatte ute. Stadig rammes familier, noen er såret eller drept, hjem er ødelagt – folk med lite eller intet nettverk trenger plutselig støtte og omsorg. Selah er der for dem, og hjelper dem med praktiske gjøremål og omtanke. Noen som lytter og gir en hånd å holde i når angsten tar tak. Selah holder kontakten til alt er normalisert.

 Og alle de, som tidligere har vært utsatt for dramatiske hendelser, får ofte traumene tilbake, i slike pressede situasjoner. Selah ringte til mer enn 1.400 mennesker som tidligere har vært i kontakt med organisasjonen, for å høre hvordan de har det. Noen klarer seg fint, mens andre nå trenger et hjembesøk. Særlig for de eldre har dette vært vanskelige tider. Hvis man er dårlig til beins og bor i 4. etasje – er 15 sekunder alt for lite til å nå ned til bomberommet. Da hjelper det å ha en kontaktperson å ringe til, når man føler seg avmektig.

Disse bomberommene redder nå liv i Sha’ar HaNegev. Foto: Harald Husveg

Disse bomberommene redder nå liv i Sha’ar HaNegev.
Foto: Harald Husveg

HJHs givere er bekymrede og urolige disse dager. Vi kan bidra med penger og be for Israel og jødene – og ta kontakt med dem vi kanskje kjenner der nede, så de merker at vi er med dem i denne vanskelige tiden.

Ruths bok – ikke helt som andre bøker

 

Ruth Bar-On er grunnlegger og leder av krisehåndteringssenteret Selah.

Ruth Bar-On har et hjerte av gull. Hun er krisehåndteringsenteret Selah’s hovedpulsåre og har et hjerte som banker for alle immigranter i krise 24 timer i døgnet.

Da Selah fikk høre om de fem foreldreløse guttene i Holon, tok de øyeblikkelig kontakt, hjalp dem gjennom den første tunge tiden og organiserte det slik at guttene kunne fortsette å bo sammen. I halvannet år har de fulgt dem opp med penger til livsnødvendigheter, gode råd og kjærlighet. Takket være viktige bidrag via HJH og hjertegode nordmenn er dette mulig.

Når ulykken er ute, har vi et profesjonelt hjelpeapparat som øyeblikkelig settes inn. Vi reiser ut til ulykkessteder der immigranter eller turister er involvert. Vi har kunnskap om sorg og traumer, og vi har medarbeidere som snakker deres eget språk og kjenner deres mentalitet. Her om dagen ble to damer påkjørt i Haifa. Vi følger opp på sykehuset og stiller opp med alt fra tannbørster til tøfler. En liten gutt druknet sist uke. Familien trengte den hjelpen vi kunne gi.

Immigranter har ofte ikke noe støtteapparat rundt seg slik som innfødte, understreker Ruth. Språket er ofte en stor barriere. Og når krisen rammer er det viktig å få uttrykke seg på eget morsmål. Men vi er ikke der bare når krisen er et faktum. Vi følger opp i årevis eller så lenge vi ser at det er viktig for de pårørende eller de som har vært utsatt for ulykker og andre traumatiske opplevelser, sier hun.

Ruth Bar-On stiftet Selah (som betyr klippe el. fjell) i 1993 og har siden hjulpet rundt 24 000 enkeltpersoner i krise, men det reelle tallet er langt høyere ettersom svært mange får hjelp på vegne av hele familien. Selah har et fast team på åtte profesjonelle samt 140 frivillige på landsbasis. Disse er sosialarbeidere, psykologer, psykiatere og leger. 40 av dem er traumespesialister.

Årsbudjettet er på rundt åtte millioner kroner som kun er basert på innsamlede midler.

Selahs visjon er å hjelpe immigranter på alle måter. Typiske aktiviteter inkluderer å bidra med penger i akutte krisesituasjoner; som til en begravelse og gravstøtte, sørge for mat i sørgedagene og finne noen til å ta vare på barna eller de eldre i denne tiden. Aktivitetene og menneskeskjebnene i Selahs historie burde bli en rørende bok med tittelen: Ruths bok…

Storebror Yekoye tar ansvar for fire brødre

Micha Feldman fra Selah snakker amharisk og de fem brødrene elsker ham. Fra v. Metalm (16,5), Yekoye(22), Micha, Mekata (13), Deyebe(19) og Demas(18).

Selv om far Fikodie døde i Etiopia for vel syv år siden, kom mor Zebue seg til Israel tre år senere med en av sine to voksne døtre og fem sønner. Nå var de hjemme.

Etter tre år i absorbsjonssenteret Bet Alfa sør for Afula var det på tide å finne et permanent sted å bo. Et stort tilskudd fra Staten og et lite lån rakk til en fire-romsleilighet i Holon sør for Tel Aviv. Familien frydet seg.

Men gleden varte ikke lenge. Mor Zeube følte seg ikke i form. Midt under flyttingen oppsøkte hun lege. Etter tre dager i den nye leiligheten kom hun på sykehuset hvor hun to uker senere døde av kreft.

Micha Feldman stiller opp

Det er ikke enkelt å snakke om dette selv om det er en lettelse også. De fem sønnene sitter med lett bøyde hoder i den lille stuen. Men med Micha Feldman fra Selah ved deres side, to familiepizzaer og en stor cola på bordet, klapp og stryk på skuldre og hode fra ”far” Micha, blir atmosfæren lettere. Snart er magene mette og humøret på topp.

Mens den eldste søsteren Wodito, seksbarnsmor på 37, fremdeles venter på å komme til Israel, bor storesøster Mawaysh (28) like i nærheten med mann og tre barn. Med et barn med Downs syndrom klarte hun ikke påta seg ansvaret for brødrene. Med rettens kjennelse, hjelp og støtte fra Selah, fikk storebror Yekoye(22) dette ansvaret. Han har en støttekontakt som hjelper med alt fra å kjøpe inn møbler til å tilpasse skap og senger i hjemmet. Han tar dem ut på middag og gir dem råd og veiledning. Guttene har også ”adoptert” Selah som sin nære familie. Spesielt Micha. – Vi har ingen mor å rådføre oss med. Selah kom til oss da vi sørget. De viser oss så mye kjærlighet, sier Demas med et kritthvitt smil.

Jobber på supermarked

Deyebe(19) og Demas(18) går på samme religiøse internatskole for gutter utenfor Hadera. Den er gratis for dem. De trives godt og reiser hjem i helgene. Til daglig er det Metalm (16,5) og Mekata (13) som er hjemme. Yekoye står for husholdningen; klesvask, rengjøring, matlaging og alt som skal til for å få et hjem til å fungere. Han jobber hardt som lagerarbeider på et stort supermarked.

Snart må han få litt utdannelse, sier Micha mens han hele tiden viser til hvilken enorm hjelp HJH’s støtte bidrar til: Penger til mat og litt nye klær foran høytider, spesialtilpasset skap i stuen, rørlegger, elektriker, senger, sengetøy, andre helt nødvendige effekter når storebrors beskjedne lønn og barnetrygd for de to yngste ikke strekker til. I sommerferien vil Deyebe (tenkeren, som vil bli dataingeniør) studere engelsk. Kurset bekostes av norske venner i HJH!

Drømmer?

Joda, Yekoye drømmer om å åpne en business, for eksempel en 24-timers åpen kiosk. 18-åringen Demash vil bli fotballproff, men legger til at harde studier må til om han ikke lykkes med fotballen. 19-åringen Deyebe vil jobbe med data, 16-åringen Metalm vet ikke ennå, mens yngstemann Mekata samvittighetsfullt har stukket til barnehagen for å hente sin lille niese.

De har et par tanter og onkler fra begge foreldrenes sider i Holon, dermed også kusiner og fettere. Brødrene elsker Israel og er veldig glade for sitt nye hjemland.

-Hvis vi jobber hardt, går det virkelig an å lykkes her!, sier de nærmest i kor.

Foreløpige bevilgninger for 2012

På styremøte 26.mars 2012 ble det bevilget kr 4.456.000 som vil bli oversendt i løpet av året etterhvert som de kommer inn. kr 2.174.0000 er allerede sendt ved utgangen av april, i tillegg til støtten til fadderbarna, som overføres regelmessig.

Spesifikasjonen viser hvilke prosjekter det er bevilget til og hvor mye. Hvis prosjektet har KH foran navnet betyr det Keren Hayesod, altså et av Jewish Agencys mange underprosjekter. Styrets prioriteringer har vært immigrasjon, hjelp til selvhjelp og prosjekter som hjelper barn og unge. Det dreier seg da om å motivere de unge til å immigrere til Israel eller leksehjelp og annen form for støtte til barna den første vanskelige tiden. Dette er Israels framtid. Mange av prosjektene drives med en stor grad av lokal frivillig innsats.

Vi håper på fortsatt raus støtte fra våre givere, slik at vi kan bevilge ytterligere i løpet av høsten. Prosjektenes glade takkemeldinger stømmer inn. De ber oss hilse. Dette kommer godt med i en stram økonomisk situasjon, der mange givere er falt fra p.g.a. den økonomiske krisen i Europa og USA.

Hjertelig takk til hver enkelt for at dere støtter oss, slik at det er mulig å hjelpe mange jøder hjem til fedrenes land og støtte dem som ikke helt makter den vanskelige overgangen.

 

Bevilget 2012:

Immigrasjon – arbeid
Jemenite cultural association

70000

KH Flybilletter

550000

Movement without frontiers

50000

Yad Vashem

80000

TAU, Kantor Program

51000

Livnot U’Lehibanot

120000

Førstehjelp for nye immigranter
Israel Center for Community involvement

350000

Keren Klita

300000

Israel Crisis Management – Selah

350000

Integrering
KH Young communities

300000

Shoulder to Shoulder

60000

KH Sha’ar HaNegev

120000

PNIMACaucasian + stipend

175000

Shiluv-Ganei Moledet

150000

Undervisning
Machanaim

300000

Ulpan Halom

380000

Helse
Dental Volunteers

120000

Hadassah Elderly Womens project

120000

Sha’are Zedek

120000

Shilo

90000

Yad Sarah

90000

Barn og Unge
Ezra

150000

Jerusalem Foundation

120000

Israel Association for Immigrant Children

240000

Sum

4456000

 

 

 

Ingen gir meg blomster idag

Lemlem, etiopisk immigrant fra Netivot i sør, mistet sin sønn i Carmel-brannen. Her i god samtale med voluntør Feina t.v. og psykolog Natasha t.h.
Foto: Selah

Jeg har fått lov til å være “flue på veggen” på en av Selahs retreater. Sitter i gruppen for enker og enkemenn, meste unge kvinner, flere fra Carmel-brannen i desember 2010. En annen gruppe er foreldrene som har mistet sine voksne barn. En stor flokk med barn deltar også. De er nettopp nå ute på tur med dyktige, unge hjelpere – latter og smil følger dem. Andre ser etter et par små, som ble født farløse – etter brannen.

Alex, en erfaren psykolog, ber hver enkelt si sitt navn, om de liker det, hva det betyr, hvorfor de fikk det og hva de som helst ellers som de har lyst til å si.

En varm klem kan gi støtte i en vanskelig tid.
Foto: Selah

Mange minutter senere; de snakker om hvordan de har det, hvordan det oppleves når folk spør hvordan de har det. Så sier én; “I dag er det vår to-års bryllupsdag. Vi fikk ikke engang oppleve den første sammen. Min lille sønn, født farløs, er alt jeg lever for. Min mann kan ikke gi meg blomster, så jeg legger blomster på hans grav.” Smerten dirret i rommet. Alle 12 i sirkelen kjente denne smerten så altfor godt. Savnet, sinnet, lengselen, opplevelsen av at det var så altfor tidlig.

En annen sa; jeg har akseptert at fakta, men vet ikke hvordan jeg skal komme videre. Jeg får ikke tak på det. Folk sier at man kommer over det, at livet fortsetter. I pur velvilje kommer de på besøk, inviterer meg hjem til sabbatsmåltid og alt det der, men de kan ikke forstå, kan ikke sette seg inn i min situasjon. Jeg orker det ikke, jeg føler meg invadert.

Men det var også rom for litt besk humor; etter et utbrudd avsluttet en unge kvinnen; Ja, livet er som honning (konfr. jødisk nyttårsønske) – hvortil en annen svarte; ja, lagd på kunstig søtningsmiddel – og alle lo.

En frisk tur langs stranden, etter frokost, før man tar fatt på det krevende gruppearbeidet.
Foto: Selah

En retreat som denne gir trygt barnetilsyn, der de kommer oppmuntrede og glade tilbake. Man får være sammen med noen som virkelig forstår hvordan dette grusomme oppleves, og man får noen teknikker til å hjelpe seg selv i hverdagen. Sammen opplever man også natur, ferdiglaget mat og en eller annen form for underholdning.

Psykolog Dina som har arbeidet med Selah gratis i snart 20 år, sa til gruppen. “Ingen kan si til deg at du skal . Din sorgprosess styrer du selv. Du er midt i en hverdag, som ikke er lett. Du må ikke komme videre, for du gjør dine valg når du er klar for det. Her har vi delt hvordan vi opplever sorgen og vi har styrket hverandre så vi kan møte livets realiteter.

Billedtekst 1675
En frisk tur langs stranden, etter frokost, før man tar fatt på det krevende gruppearbeidet.
Foto Selah

Bildetekst1945
Lemlem, etiopisk immigrant fra Netivot i sør, mistet sin sønn i Carmel-brannen. Her i god samtale med voluntør Feina t.v. og psykolog Natasha t.h. Foto Selah

Bildetekst 1893
En varm klem kan gi støtte i en vanskelig tid. Foto Selah

De mistet sine tenåringsbarn, søsken og kjærester i et terrorangrep

 

Innledning Dette skrev jeg noen dager før terroren rammet Norge. Fredag 22.juli ringte direktør Ruth Bar-On (bildet) fra Selah - Israel Crisis Management - kl 17.30 og spurte om det var noe de kunne hjelpe til med. De er spesialister på slike situasjoner og oppfølgingen etterpå. Siden har de ringt og sendt e-poster. Enda bedre forstår vi nå, hvilken uvurderlig innsats Selah gjør for alle i Israel som mister noen av sine kjære eller blir skadet i ulykker eller terrorangrep. Rolig og omsorgsfult går de inn i situasjonen og blir der, om nødvendig i svært lang tid - til vedkommende kan greie å leve videre. La oss følge deres eksempel og vise nærhet, omsorg, takt og varme - så lenge det trengs.

Dolphinarium 10 år etter

Selahs ansatte og frivillige var på plass kort tid etter og tok seg av skadde og pårørende. Familiene fikk sine liv endret på et øyeblikk. Her var behov for omsorg, tid og støtte. Mange av de unge brukte år på å komme seg og finne nytt fotfeste. Foreldre følte at livet helt hadde mistet sin mening. Gjennom år fulgte Selah de skadde og berørte familier. Mange trengte en telefon eller besøk for å holde seg oppe.

Så nærmet ti-års dagen seg. Det framkom et ønske om å treffes – alle de som Selah hadde hjulpet over kortere eller lengre perioder. Mange hadde behov for å se framover, men samtidig ta en titt bakover for å se hva de hadde fått til, tross alt. Det var skjedd så utrolig mye positivt også. Noen hadde stiftet familie, andre tatt utdannelse.

Det var mange som nå var blitt frivillige for Selah. De vet hvordan det føles og hvor lang tid det kan ta før sårene ikke er helt åpne lenger.

Savnet er der, tomheten, men livet må leves, likevel.