Sara

To store, flotte kibbutzer er tatt i bruk av unge mennesker fra henholdsvis Argentina og Brasil. De er kommet alene til Israel på et såkalt Na’ale-program. Det vil si at de har fått tilbud fra Israel om å komme til landet for å studere, selvsagt med et bakenforliggende håp om at de vil finne seg til rette og bli værende. Og slik går det jo ofte.

De er mellom 16 og 24 år når de får tilbudet, nettopp i en alder da det er lett å tilpasse seg og få venner. Det er alltid en oppmuntring og en glede å besøke disse kibbutzene, der blir innvandringen så konkret og så fremtidsrettet!

Effekt nr. 2 er jo at familiene i Argentina og Brasil svært ofte følger etter. Selvsagt går dette tilbudet til alle land der det finnes jødisk ungdom, og det har vært et svært vellykket immigrasjonsprosjekt.

Vi hører ikke så mye om Kassam-raketter i norske medier. Men de skytes hele tiden fra Gaza mot grensebyene i Israel, Sderot, Ofakim og Netivot. Dessuten er kibbutzene “våre” utsatt, men det er første gangen vi har fått melding om dødsoffer blant disse unge søramerikanerne.
Sara fra Brasil ble 22 år gammel. Nylig ble hun truffet av en slik rakett og døde.

Det blir alltid litt tristere når man kjenner noen eller vet om dem. Sara hadde bestemt seg for å bli værende i Israel, og foreldrene hennes ville følge etter. Da dødsbudskapet nådde dem, kom reaksjonene raskt. Vi emigrerer, slik vi har bestemt, for Saras skyld! Måtte sorgen over henne bli dem til velsignelse!

En annen katastrofe rammet kibbutzområdet nesten samtidig. For noen år siden fikk de bygget et super-moderne vannsenter for handikappede, og dem er det dessverre mange av. Finurlige heiseanretninger løftet og skjøv og ga alle muligheter til å glede seg over avkjølende og helsebringende bad. Senteret var ganske unikt i sitt slag og ga livet i ørkenen nye dimensjoner. Fryktelig dyrt hadde det vært, men snille donatorer i USA stod bak.

Så ble hele anlegget blåst i fillebiter. to kassanraketter gjorde jobben. Ingen ble drept, men mange ble rammet. Dette er de mest meningsløse rakettene som er produsert. Og ustanselig gjenoppbygninger tærer voldsomt på en fra før av stram økonomi. Denne gangen har Holland påtatt seg å gjenreise vannsenteret – med penger som helt sikkert kunne vært brukt mange andre steder.