God utdannelse, men sliter likevel

-Drømmen er å få meg et eget hus og en god jobb. Ønsker å bli sykepleier på et sykehus, smiler it-konsulent Natán mens hun skreller poteter og løk til dagens middag. Hennes to-roms er fint innredet med computer, tv og telefon. Hun er midt mellom to jobber og innrømmer at hun har bodd altfor lenge på absorbsjonssenteret. Men etter en vanskelig skilsmisse sitter hun alene igjen med de tre barna. Og pengene strekker ikke til.

Natán har 12 års skolegang fra Addis Abeba. På ettermiddagen utdannet hun seg innen IT. Hun fikk jobb ved et college i hjembyen med elektronisk registrering. Hun giftet seg, fikk to sønner i Etiopia mens familien ventet i syv år på å emigrere til Israel. Faren, som er død, fulgte alle jødiske tradisjoner, mens moren er kristen, forteller hun.

Sammen med ektemannen kom de endelig til Israel. Her fikk de datteren Yedidia (2). Men ekteskapet holdt ikke. Det ble en turbulent periode for familien. Moren fikk komme på turistvisum i ett år for å hjelpe datteren.

Språkvansker
-Hva er den største utfordringen her?

-Det er språket. Det er vanskelig å orientere seg raskt nok når det gjelder alt fra å lese bruksanvisninger til offentlige brev.

-Det største gleden?

-Det å ha fått komme hit til Det hellige land gjør meg lykkelig, smiler hun.

Natán forteller at hun har en halvbror som er veldig religiøs slik faren var. Han overholder alle Toraens bud. Han vil veldig gjerne komme til Israel. Selv er hun religiøs, men overholder ikke alt. Først og fremst er det moren hun har invitert til sitt nye fedreland. Håper hun får komme i november.

Guttene trives på hver sin skole, elstemann Michael (10) går i 4. klasse og reiser daglig til skole i Modi’in. Ruben (8) reiser til Beit Shemesh. Begge guttene elsker sport og matematikk. Ruben liker også svært godt bibelstudier. Yedidia går i barnehage.

Natán kjenner heller ikke til Norge, men synes det er fantastisk at mennesker der har bidratt til at hun har fått komme til Israel.