Etiopiske ungdommer tar foreldreansvar

Smertefritt er det ikke. Søskenflokken på seks i alderen fire til 18 år kommer til sitt nye hjemland, Israel. Mor og far ble syke og døde i ventetiden i oppsamlingsleiren. En typisk krisesituasjon som Selah kjenner godt. De tar vel imot barna og setter øyeblikkelig psykologer eller sosialarbeidere i kontakt med dem. Selah sørger også for de mange praktisk nødvendigheter i hverdagen. Staten gir dem begrenset hjelp til husvære og helsetilbud. Men det medmenneskelige teller likevel mest for å komme videre i livet.

Mamime Zere (51) kom til Israel for 30 år siden. Han tok masterutdannelse i sosiologi ved Bar Ilan-universitetet og holder på med samme grad innen psykologi. Han har full jobb i utdanningsdepartementet, men når Micha Feldman i Selah ringer, stiller han alltid opp – enten for gruppesamtaler eller på tomannshånd med de mange storesøstrene som må tre inn i mors og fars rolle for sine småsøsken.

– I etiopisk kultur er det å holde sammen dypt grunnleggende. For dem er det ikke aktuelt å sende barn til fosterhjem. De har mistet foreldrene, skal de kanskje også miste hverandre? Nei og atter nei. Eldre søsken tenker ikke et øyeblikk på at de ikke skal ta ansvar. De slutter skolen øyeblikkelig når ulykken rammer familien. Gjennom samtaler og terapi hjelper vi dem til å se fremover, legger planer for dem, gir dem håp og tro på seg selv og fremtiden. De lærer å snakke om vonde følelser, oppgitthet, sorg, bekymringer og drømmer. Også om det å skulle forholde seg til søsken som før har vært venner; nå har de plutselig fått en ny rolle i familien. Vi hjelper dem med å legge retningslinjer. Disse storesøstrene gir alt! Det gir dem mental fred, men de glemmer seg selv og egne behov. Det er også noe vi griper fatt i, slik at de også skal ta utdanning og komme seg frem i livet.

Feldman tilføyer at Selah kjemper mot myndighetene i disse tilfellene. Byråkratene tenker på vestlig vis og er engstelige for at en ungeflokk ikke skal klare seg alene. De mener det lyder ansvarsløst. – Men vi som kjenner den etiopiske mentaliteten stiller opp for dem og vet hva vi gjør. Når Selah gir dem mulighetene har disse barna suksess; de tar ansvaret dypt alvorlig. Vi har prøvd, men innser at det «etiopiske systemet» ikke går i feks en russisk søskenflokk, sukker han.

Bistand og økonomisk hjelp fra Norge går til mange av Selah’s hjelpeprosjekter, men også direkte til disse «barnefamilienes» behov, i form av mental og praktisk hjelp. Barna trenger et sted å bo. De må ha klær og utstyr til å lage mat, møbler samt senger å sove i. Regninger på vann, strøm, kommunale avgifter skal betales. De kan ikke leve av det månedlige bidraget de får fra staten. – Her kommer vi også inn og hjelper, sier Feldman, som forteller at det finnes over 20 slike søskenfamilier i Israel i dag. Alle får hjelp via HJH.

Mintamer Muluye (22) kom til Israel sammen med storebror Dagneu (Danyo) 24 og lillesøstrene Zenash (20), Havtam (18 ) – begge går i dag på en religiøs internatskole for jenter, samt brødrene Adam (15) og Aviel (10), som går i henholdsvis 8.og 4.kl i Holon. Da foreldrene døde for seks år siden var Mintamer 16 år. Som 18-åring fikk hun via det israelske rettsapparatet ansvaret for sine småsøsken sammen med storebror – godt støttet av Selah. Danyo er i militæret, så Mintamer har det praktiske ansvaret alene hjemme i Holon.

I fire år bodde de i Bersheva. Selah sørget for at Mintamer kom inn på en videregående skole i Sderot. De støttet henne med 5000 kroner i måneden som gikk til nødvendig livsopphold samt til bøker og transport. Videregående skole fullførte hun på 2,5 år. I tilleg støttet Selah småsøsknenes forskjellige aktiviteter og undervisning.

Med et statsstipend, bidrag fra Selah og et lite, personlig banklån har søsknene klart å kjøpe en fire-roms leilighet i den fattigste bydelen i Holon. Mintamer har arbeidet ett år på en kakefabrikk i byen.
Uten hjelp fra Selah hadde de nok ikke klart seg. Til alle som støtter HJH sier Mintamer:

– Alt det dere fantastiske nordmenn har gitt til Selah og som vi har fått, klarer vi aldri å betale dere tilbake. Det er det bare Gud som kan…