Sykehus under bakken i krigstid

I en tidligere parkeringskjeller er det etablert en beskyttet avdeling som gjør det mulig å behandle pasienter selv under direkte fare. I en tid preget av usikkerhet viser Shaare Zedek hvordan helsevesenet kan tilpasse seg ekstreme forhold – og samtidig holde fast ved sitt viktigste mål: å redde liv. Rozi Florsheim, HJHs kontakt hos Shaare Zedek, fortalte oss, mens vi stod i en underjordisk parkeringshus der det var tydelig arbeid for å gjøre det klart til å bli en del av det underjordiske sykehuset, under et nylig besøk: «Nå bygger vi ut vår underjordiske sykehus. Det er hele tiden en balanse: Vi må gjøre oss klare for et eventuelt angrep, men samtidig skal vi tilby best mulig behandling både til akutt syke, krigsskadde og til de som trenger behandling som ikke er akutt. I en krigssituasjon blir alt som ikke er akutt utsatt.» Etter denne store investeringen i det underjordiske anlegget håpet hun at man aldri skulle måtte bruke det. Men kun uker etter at HJH var på besøk var virkeligheten en helt annen.

– “Vi visste at vi måtte være klare lenge før krigen kom,” sier sykehusdirektør professor Ofer Marin. Planleggingen startet i god tid før konflikten eskalerte, og det var avgjørende for å kunne flytte kritiske funksjoner raskt under bakken.

I dag behandles rundt 470 pasienter i det underjordiske anlegget, som er utstyrt med respiratorer, overvåkingssystemer og nødvendige medisinske fasiliteter. I tillegg finnes det egne beskyttede områder for nyfødte og gravide. Kapasiteten er dimensjonert for å kunne håndtere både akutte skader fra krigshendelser og alvorlige sykdomstilfeller som hjerneslag og hjerteinfarkt.

Flyttingen av avdelinger under bakken har krevd omfattende logistikk. Alt fra medisinforsyning til laboratorieprøver må fungere sømløst i et miljø som opprinnelig ikke var bygget for sykehusdrift.

– “Dette er ikke bare en midlertidig løsning. Vi driver full medisinsk virksomhet under krevende forhold,” forklarer en av de ansatte ved sykehuset.

Det å oppholde seg under bakken over tid kan være krevende for pasientene. Derfor har sykehuset lagt vekt på å skape et mer menneskelig miljø, blant annet med lys som etterligner dagslys, tilpassede rom og forsøk på å opprettholde en følelse av normalitet.

– “Vi prøver å gjøre opplevelsen så normal som mulig, selv under unormale forhold,” sier en sykepleier. Samtidig er det tydelig at situasjonen setter sitt preg.

Responsen fra pasienter og pårørende har vært preget av både takknemlighet og en viss uro. Mange uttrykker lettelse over å være i et beskyttet miljø, men også en tyngde ved å være isolert fra verden over bakken. En pasient beskriver opplevelsen slik: – “Det er trygt her, og jeg vet at de gjør alt de kan for meg. Men det føles annerledes å være her nede – som om tiden står litt stille.”

For andre er nærheten til personalet en avgjørende støtte. – “Jeg føler meg sett og ivaretatt hele tiden. Det betyr alt når man er syk og samtidig lever i en krigssituasjon,” forteller en annen pasient.

Til tross for utfordringene har sykehuset klart å opprettholde behandlingen av både krigsskadde og akutt syke pasienter. Shaare Zedek har mottatt mange av de skadde fra Irans kontinuerlig missilangrep. Samtidig har situasjonen ført til et tettere samarbeid mellom avdelinger, der fagmiljøer som vanligvis arbeider hver for seg, nå jobber side om side.

– “Vi jobber nå som ett samlet team på en helt annen måte enn før,” sier en av legene.

For ledelsen er det underjordiske sykehuset mer enn bare en praktisk løsning – det er et uttrykk for nasjonal motstandskraft.

– “Vår oppgave er å fortsette å gi best mulig behandling, uansett hva som skjer over bakken,” sier Marin.