Midt i en krevende og urolig tid fortsetter Atid Bamidbar sitt viktige arbeid blant russisktalende immigranter i Beersheva og Yerucham. Prosjektet, som bygger broer mellom generasjoner, er blitt et anker av fellesskap, verdighet og håp – særlig for eldre som ofte opplever ensomhet i en ny tilværelse.
Under korona-perioden så man at den eldre generasjonen var spesielt sårbar i perioder der det kan være farlig å forlate hjemmene sine. Når det nå igjen kan være farlig å være utenfor hjemmet har de samme metodene for å fortsette fellesskapet fungert som en viktig del av deres liv: å møtes på internett gjennom zoomsamtaler og snakkes på telefonen letter ensomheten og gir trygghet og fellesskap til mennesker som ellers ville vært alene.
«Til tross for de vanskelige omstendighetene fortsetter prosjektet vårt å fungere,» forteller Irena. «Det gir oss styrke å vite at vi fortsatt kan være der for de eldre, selv når rammene endrer seg.»
Før krigen brøt ut, var aktivitetene preget av varme møter og festlige sammenkomster der unge og eldre kom sammen. Disse møtene skapte ikke bare glede i øyeblikket, men også relasjoner som nå viser seg å være uvurderlige.
«De unge og de eldre skaper sterke bånd gjennom disse samlingene,» sier Debbie. «Det er disse relasjonene som nå gjør det mulig å holde kontakten og støtte hverandre, selv på avstand.»
Selv om situasjonen nå stiller nye krav, har arbeidet ikke stoppet opp – det har tilpasset seg. Der unge tidligere besøkte eldre i hjemmene deres, holdes nå kontakten i stor grad via telefon. Samtidig sørger både frivillige og ansatte for å opprettholde personlig kontakt gjennom besøk, særlig til de mest sårbare. Spesiell oppmerksomhet vies til Holocaust-overlevende, og ikke minst til dem som markerer høye fødselsdager – fra 89 til 99 år.
«Det betyr enormt mye å bli husket,» forteller en av de eldre deltakerne. «En telefonoppringning eller et besøk gir meg følelsen av at jeg ikke er alene.»
Parallelt fortsetter prosjektets kreative arbeid. Unge deltakere spiller inn voice-overs til filmer, og det arbeides med intervjuer, foredrag og nytt informasjonsmateriell. Høytidene står også sentralt, og det forberedes varme hilsener i forbindelse med både Pesach og Israels uavhengighetsdag – viktige anledninger som gir styrke og tilhørighet.
Til tross for luftvernsirener, missiler og en uforutsigbar hverdag, har prosjektet også klart å samle både unge og eldre til digitale møter. Et nylig Zoom-treff ble en rørende påminnelse om at fellesskap ikke lar seg stoppe av avstand. «Det var sterkt å se hvor mye det betydde for deltakerne å møtes, selv digitalt,» sier Irena. «Smilene, samtalene – det ga oss alle et løft.» Flere slike generasjonsmøter er allerede under planlegging.
Atid Bamidbars arbeid viser hvordan omsorg, kreativitet og tilpasningsevne kan opprettholde menneskelig nærhet – selv i krigstid. Gjennom kontinuerlig støtte, varme hilsener og ekte engasjement gir prosjektet livsviktig styrke til en gruppe som ellers lett kunne blitt glemt.
«Dette arbeidet er mer enn et prosjekt,» avslutter Debbie. «Det er en livslinje – for både de unge og de eldre.»
