De mistet sine tenåringsbarn, søsken og kjærester i et terrorangrep
Innledning Dette skrev jeg noen dager før terroren rammet Norge. Fredag 22.juli ringte direktør Ruth Bar-On (bildet) fra Selah - Israel Crisis Management - kl 17.30 og spurte om det var noe de kunne hjelpe til med. De er spesialister på slike situasjoner og oppfølgingen etterpå. Siden har de ringt og sendt e-poster. Enda bedre forstår vi nå, hvilken uvurderlig innsats Selah gjør for alle i Israel som mister noen av sine kjære eller blir skadet i ulykker eller terrorangrep. Rolig og omsorgsfult går de inn i situasjonen og blir der, om nødvendig i svært lang tid - til vedkommende kan greie å leve videre. La oss følge deres eksempel og vise nærhet, omsorg, takt og varme - så lenge det trengs.
Dolphinarium 10 år etter
Selahs ansatte og frivillige var på plass kort tid etter og tok seg av skadde og pårørende. Familiene fikk sine liv endret på et øyeblikk. Her var behov for omsorg, tid og støtte. Mange av de unge brukte år på å komme seg og finne nytt fotfeste. Foreldre følte at livet helt hadde mistet sin mening. Gjennom år fulgte Selah de skadde og berørte familier. Mange trengte en telefon eller besøk for å holde seg oppe.
Så nærmet ti-års dagen seg. Det framkom et ønske om å treffes – alle de som Selah hadde hjulpet over kortere eller lengre perioder. Mange hadde behov for å se framover, men samtidig ta en titt bakover for å se hva de hadde fått til, tross alt. Det var skjedd så utrolig mye positivt også. Noen hadde stiftet familie, andre tatt utdannelse.
Det var mange som nå var blitt frivillige for Selah. De vet hvordan det føles og hvor lang tid det kan ta før sårene ikke er helt åpne lenger.
Savnet er der, tomheten, men livet må leves, likevel.
