Selvfølgelig har vi aliya i tankene

41 jødiske ungdommer puster ut etter en hard arbeifsøkt i Ezra-skogen. Til høyre Ezras leder Daniel Elinson.
Ti dager får de 41 ungdommene til å oppleve og se seg om i Israel. Tiden vil vise hvor mange av dem som senere gjør aliya. Vi traff én av de 40 gruppene av russisktalende ungdom som organisasjonen Ezra årlig henter til Israel. Omtrent like mange jenter og gutter fra Moskva, Rostow, Hviterussland og Kazakstan, i en heseblesende, tettpakket og garantert opplevelsesrik presentasjonstur fra Galilea til Eilat. Og allerede andre besøksdag ble de satt til å kviste ungskog.
– Er det så lurt å plage dem med skogsarbeid før de har rukket å bli akklimatisert, i trykkende israelsk sommervarme?
Daniel (Danny) Elinson, leder og koordinator for organisasjonen Ezra, smiler, dette spørsmålet har han fått før: – Tro det eller ei, men når vi senere spør ungdommene hva som har gjort mest inntrykk på dem under oppholdet, er det vanligvis nettopp arbeidsinnsatsen de nevner.
Tradisjonsrik organisasjon
Organisasjonen Ezra har ca. 25 000 medlemmer, hvorav 10 000 i Israel og 8000 i USA. Stiftet i Tyskland i 1919 av den høyt respekterte rabbineren Ezra Sofer, som ivret for at jøder skulle reise hjem til Landet Israel. I dag går Ezra hovedsakelig inn for å hente russisktalende ungdommer fra Russland, de tidligere republikkene av Sovjetunionen, Tyskland og USA til Israel.
– De fleste andre 20 organisasjonene i Taglit, som vi er medlem av, konsentrerer seg om å gjøre oppholdet for ungdommene så behagelig og lett som mulig. Ezra derimot vil gi ungdommene en dypere opplevelse. For eksempel, nettopp ved også å arbeide her får de en følelse av at de fortsetter forfedrenes arbeid og gjennom det en sterkere tilhørighet, sier Elinson.
Tredje generasjon
I skogshellingen der vi betrakter de 41 ungdommene mellom 18 og 26 som svetter i 30 graders varme, peker Elinsom mot et punkt på sletten ca. 500 meter unna.
– For 60 år siden gikk grensen mot Jordan der, og Ezra-medlemmer kom hit for å hjelpe Israel under kampene. De stiftet senere kibutzene Shalabim, Nevo-Chron og Hafetz Haim. Så på en måte er disse ungdommene annen og tredje generasjon av Ezra.
Hvert år henter Ezra ca. 2500 unge, russisktalende til Israel – noen av dem vet kanskje ikke engang at de er jøder. De har hørt om muligheten til å besøke Israel gjennom venner, avisannonsering eller, dessverre ikke så ofte, gjennom en jødisk menighet. Men gjennom et omfattende skjema de må fylle ut, og enkelte ganger dobbeltsjekking av rabbineren på stedet, er det klart alle de aksepterte er jøder etter halacha, det vil si at de har en jødisk mor.
En begynnelse på hjemveien
– 80 prosent av ungdommene som gjennomfører slike Israel-turer får en bedre kontakt med sin jødiske identitet, og de lærer å bli glade i Israel. Et slikt kort opphold er selvsagt bare en begynnelse på veien tilbake til deres jødiske identitet, men det virker sterkt ansporende til at de unge søker mer og dypere viten om sin bakgrunn, sier Elinson.
– Vi har erfaring for at det tar fra tre til fire år før russiske ungdommer fra slike Ezra-turer bestemmer seg for aliya. Russiske ungdommer fra USA bruker kanskje syv-åtte år: For dem er det litt vanskeligere å bryte opp fra et hjemland for andre gang.
Men Ezra har også våget seg til et enda vanskeligere eksperiment: Å hente haredim – ultraortodokse – til Israel. Disse jødene er som kjent ikke særlig sionistisk innstilt – men Elinson kan fortelle at for få uker siden klarte organisasjonen å få 90 haredim til å gjøre aliya!
– Vi har gjort vårt ytterste for å lære dem at det å være ultraortodoks ikke er i strid med sionisme.
Hektisk program
Bare å ramse opp alt det disse ungdommene opplever i Israel tar pusten fra noen hver: Første dag var det en rundtur i Jerusalem, så fulgte litt arkeologisk graving, skogsarbeidet, kamelridning (og soving i telt) i Arad i sør, fottur opp på Massada i årle morgenstund for å se en blodrød kjempesol dukke opp over Moab-fjellene, selvsagt fulgt av bading i Dødehavet, hyggetur i turistmagneten Eilat, besøk ved Ben Gurions grav i kibbutz Sde Boker, kjempekrateret ved Mitzpe Ramon, kajakkpadling i Galilea med Tiberias og Genesaretsjøen, Tel Aviv, Jaffa, Knesset, Herzls grav, Holocaust-minnestedet Yad Vashem og avslutningsvis et kort seminar i Jerusalem.
Alt er gratis for de inviterte ungdommene, sier Elinson – men han sukker dypt når praten kommer inn på økonomien: I år har Ezra måttet skuffe 50 prosent av sine russisktalende unge jødiske ungdommer på grunn av redusert pengebidrag fra konjunkturrammede givere.

– Vi vet og har i alle fall alltid visst én ting: At vi er jøder, forsikrer (fra v.) Raphael Ben Abraham (25, fra Sibir), Anna Baranova (23), Irina Doroshenko (20) og Gleb Dayerbanat (18, fra Kazakstan).

– I den lille byen i Sibir hvor jeg kommer fra, finner jeg det best å skjule payesene (ørelokkene) og kipaen (kalotten) under en lue. Her kan jeg endelig være meg selv, sier Raphael Ben Abraham.