Innlegg

Galina fullfører mors drøm – drømmen om Israel

/i , /av

Galina Alkhazova (27) kommer dansende i regn og vind i gågaten Ben Yehuda i Jerusalem.

 

Hvorfor kom du hit, Galina?

Alle spør meg hvorfor!! Men etter en “birthright” (fødselsrett)-tur via organisasjonen Ezra i august i fjor, var jeg fortapt, svarer en smilende Galina. Ærlig, overbevisende og uten en eneste tvilerynke i det nydelige ansiktet. Den 29. desember 2009 ble hun ny immigrant i Israel. Hun fullfører ikke bare morens drøm; i høyeste grad sin egen.

Men historien er lang: Galina ble født i Moskva i 1982. Foreldrene kom fra Kaukasus. Bestemoren bodde fremdeles der og var den videnkjente Davydova, drev forretning, var meget kjent og godt situert i byen Nalchik.

Solen – og Gud
– Vi levde ikke noe jødisk liv i Moskva. Barna mobbet meg, men ingen ville fortelle hvorfor. Vi var ofte på besøk hos bestemor, og en dag spurte jeg henne om solen. Den var så stor! Bestemor fortalte meg at solen og alt som omkranset den var skapt av Gud. Jeg ble så glad, og på skolen fortalte jeg entusiastisk om Gud som hadde skapt oss alle og solen – som var så stor. Da startet problemene… i 2. klasse. Klassevennene fant ut at jeg var jødisk – fordi jeg snakket om Gud. Snart begynte familien utvandringen, i 1990. Ikke til Israel. Men til USA.

Mor betrodde meg at hun allerede som 7-åring lengtet til Israel. I dag bor hun i Baltimore, og har ennå ikke fått oppfylt drømmen om å komme hit, sier Galina ettertenksomt.

Lo når moren tente lys
Galina er en av fem søsken. Hun selv er i midten. Yngste søster er bare 11 år. -Først flyttet far, deretter mor og tvillingene, og til slutt bestemor, søsteren min og jeg. Lillesøster er født i USA. Vi bodde i New York, men flyttet til Baltimore. Gikk på sekulær skole.
Søsteren min giftet seg da hun var 21. Mor begynte å tenne shabatlys etterhvert. Jeg lo av henne! Reiste til Israel første gang i 2006. Da skjedde det noe med meg. Noe viktig. Jeg fikk en følelse av verdighet og begynte å gå med skjørt. Nå tente også jeg lys på shabat. Men vi levde ellers et sekulært liv. Jeg flyttet til min bestefar i NY, men han døde dessverre. Fikk meg en liten hybelleilighet, en bil og jobbet i butikk. Måtte kjøre til jobben hver dag. Hver lørdag da jeg kjørte til jobben, følte jeg at noen slo meg på armene. Noe var fullstendig feil.

Beholdt sheklene
Da Galina hadde vært i Israel via Ezra i 2009, vekslet hun ikke tilbake sine shekler (israelske penger) til dollar. Hun visste at hun skulle tilbake ganske snart. Jeg sa til dem i Ezra: Jeg kommer tilbake snart! Det er her jeg skal bo.
Så droppet jeg jobb, skole, bil og leilighet. Hadde alt jeg trengte før, men på flyet tilbake i desember visste jeg bare: Jeg er på vei HJEM!!!!

Galina trodde aldri før at hun skulle ende opp i Jerusalem helt alene. Hun tenkte på andre som lot alt være igjen for bare å dra. -Noen ganger planlegger vi noe, mens andre ting skjer underveis og endrer planene, sier hun. -I USA var jeg travel, her føler jeg meg lykkelig travel, sier hun med et skråblikk. – Alt vil bli ok. Jeg vet det. I dag bor hun på et absorpsjonssenter – Beit Canada i Jerusalem – følger hebraiskundervisning, og har fått fire timers kveldsjobb på Ezrakontoret, nettopp på grunn av hennes språkkunnskaper og på grunn av hennes vinnende personlighet og talegaver. Men hebraisk tar det lang tid å lære seg, medgir hun. Samboer med mange unge i samme båt som henne selv, er hun tilfreds med situasjonen.

Takk til nordmenn
Galinas drøm er å finne en mann, gifte seg, få barn og bli lykkelig i Israel. Hun er evig takknemlig for at mennesker i Norge støtter opp om henne og hennes likesinnede slik at de kan få oppfylt sine drømmer. -Helt utrolig å tenke på at det finnes så flotte mennesker i HJH, sier hun. Legger til at hun håper moren skal få oppfylt sin drøm om å komme hit en dag også. – Familien savner meg, og jeg dem, men de er også veldig glade for at jeg er her jeg hører hjemme. Skal reise tilbake til USA en dag, for å kjenne på følelsene mine, men jeg vet innerst inne at Jerusalem er eneste sted for meg. Jeg er HJEMME!

Selvfølgelig har vi aliya i tankene

/i , /av

41 jødiske ungdommer puster ut etter en hard arbeifsøkt i Ezra-skogen. Til høyre Ezras leder Daniel Elinson.

Ti dager får de 41 ungdommene til å oppleve og se seg om i Israel. Tiden vil vise hvor mange av dem som senere gjør aliya. Vi traff én av de 40 gruppene av russisktalende ungdom som organisasjonen Ezra årlig henter til Israel. Omtrent like mange jenter og gutter fra Moskva, Rostow, Hviterussland og Kazakstan, i en heseblesende, tettpakket og garantert opplevelsesrik presentasjonstur fra Galilea til Eilat. Og allerede andre besøksdag ble de satt til å kviste ungskog.

– Er det så lurt å plage dem med skogsarbeid før de har rukket å bli akklimatisert, i trykkende israelsk sommervarme?

Daniel (Danny) Elinson, leder og koordinator for organisasjonen Ezra, smiler, dette spørsmålet har han fått før: – Tro det eller ei, men når vi senere spør ungdommene hva som har gjort mest inntrykk på dem under oppholdet, er det vanligvis nettopp arbeidsinnsatsen de nevner.

Tradisjonsrik organisasjon
Organisasjonen Ezra har ca. 25 000 medlemmer, hvorav 10 000 i Israel og 8000 i USA. Stiftet i Tyskland i 1919 av den høyt respekterte rabbineren Ezra Sofer, som ivret for at jøder skulle reise hjem til Landet Israel. I dag går Ezra hovedsakelig inn for å hente russisktalende ungdommer fra Russland, de tidligere republikkene av Sovjetunionen, Tyskland og USA til Israel.

– De fleste andre 20 organisasjonene i Taglit, som vi er medlem av, konsentrerer seg om å gjøre oppholdet for ungdommene så behagelig og lett som mulig. Ezra derimot vil gi ungdommene en dypere opplevelse. For eksempel, nettopp ved også å arbeide her får de en følelse av at de fortsetter forfedrenes arbeid og gjennom det en sterkere tilhørighet, sier Elinson.

Tredje generasjon
I skogshellingen der vi betrakter de 41 ungdommene mellom 18 og 26 som svetter i 30 graders varme, peker Elinsom mot et punkt på sletten ca. 500 meter unna.

– For 60 år siden gikk grensen mot Jordan der, og Ezra-medlemmer kom hit for å hjelpe Israel under kampene. De stiftet senere kibutzene Shalabim, Nevo-Chron og Hafetz Haim. Så på en måte er disse ungdommene annen og tredje generasjon av Ezra.

Hvert år henter Ezra ca. 2500 unge, russisktalende til Israel – noen av dem vet kanskje ikke engang at de er jøder. De har hørt om muligheten til å besøke Israel gjennom venner, avisannonsering eller, dessverre ikke så ofte, gjennom en jødisk menighet. Men gjennom et omfattende skjema de må fylle ut, og enkelte ganger dobbeltsjekking av rabbineren på stedet, er det klart alle de aksepterte er jøder etter halacha, det vil si at de har en jødisk mor.

En begynnelse på hjemveien
– 80 prosent av ungdommene som gjennomfører slike Israel-turer får en bedre kontakt med sin jødiske identitet, og de lærer å bli glade i Israel. Et slikt kort opphold er selvsagt bare en begynnelse på veien tilbake til deres jødiske identitet, men det virker sterkt ansporende til at de unge søker mer og dypere viten om sin bakgrunn, sier Elinson.

– Vi har erfaring for at det tar fra tre til fire år før russiske ungdommer fra slike Ezra-turer bestemmer seg for aliya. Russiske ungdommer fra USA bruker kanskje syv-åtte år: For dem er det litt vanskeligere å bryte opp fra et hjemland for andre gang.

Men Ezra har også våget seg til et enda vanskeligere eksperiment: Å hente haredim – ultraortodokse – til Israel. Disse jødene er som kjent ikke særlig sionistisk innstilt – men Elinson kan fortelle at for få uker siden klarte organisasjonen å få 90 haredim til å gjøre aliya!

– Vi har gjort vårt ytterste for å lære dem at det å være ultraortodoks ikke er i strid med sionisme.

Hektisk program
Bare å ramse opp alt det disse ungdommene opplever i Israel tar pusten fra noen hver: Første dag var det en rundtur i Jerusalem, så fulgte litt arkeologisk graving, skogsarbeidet, kamelridning (og soving i telt) i Arad i sør, fottur opp på Massada i årle morgenstund for å se en blodrød kjempesol dukke opp over Moab-fjellene, selvsagt fulgt av bading i Dødehavet, hyggetur i turistmagneten Eilat, besøk ved Ben Gurions grav i kibbutz Sde Boker, kjempekrateret ved Mitzpe Ramon, kajakkpadling i Galilea med Tiberias og Genesaretsjøen, Tel Aviv, Jaffa, Knesset, Herzls grav, Holocaust-minnestedet Yad Vashem og avslutningsvis et kort seminar i Jerusalem.

Alt er gratis for de inviterte ungdommene, sier Elinson – men han sukker dypt når praten kommer inn på økonomien: I år har Ezra måttet skuffe 50 prosent av sine russisktalende unge jødiske ungdommer på grunn av redusert pengebidrag fra konjunkturrammede givere.

– Vi vet og har i alle fall alltid visst én ting: At vi er jøder, forsikrer (fra v.) Raphael Ben Abraham (25, fra Sibir), Anna Baranova (23), Irina Doroshenko (20) og Gleb Dayerbanat (18, fra Kazakstan).

– I den lille byen i Sibir hvor jeg kommer fra, finner jeg det best å skjule payesene (ørelokkene) og kipaen (kalotten) under en lue. Her kan jeg endelig være meg selv, sier Raphael Ben Abraham.

 

Russiskfødte amerikanere til Israel for første gang

/i , , /av

Gruppen av russiskfødte amerikanske jøder på Israelsbesøk i regi av ungdomsorganisasjonen Ezra.

De er seriøse ungdommer i godt voksen alder, fra 22 til 26 år. Flest jenter denne gang og to av dem er gift. Alle har russisk som morsmål, men har emigrert til USA med sine foreldre eller foresatte på begynnelsen av 1990-tallet. De fleste er ferdige med studiene og jobber nå. Ezra, organisasjonen som står bak turene og som HJH støtter, arbeider i hele verden. Blant mottoene er ikke bare å få dem til Israel, men å følge dem opp i ettertid. Håpet er at de en dag skal komme hjem. Hjem til Israel.

Starten på en lang prosess
Ifølge Danny Elinson, Ezras koordinator i Israel, er dette bare starten på en lang prosess som kan vare flere år for akkurat denne gruppen russiske/amerikanske ungdommer. For dem som kommer direkte fra Russland, tar det som oftest rundt et år før de kommer til Israel for godt.

Hovedsenteret for Ezra ligger i New York. Men det er åpnet et nytt i Boston, Minnesota og Ohio. Der skapes det jødiske miljøer med mange aktiviteter. De kan bare være med på turen og programmet som førstegangsbesøkende i Israel. De kommer alle for å se og oppleve med egne øyne; hva er Israel? Med seg på programmet får de en kvinnelig og en mannlig leder, samt en russiskspråklig guide gjennom hele programmet. (De kunne velge språk, og valgte russisk).

Fyldig program
Programmet for denne gruppen har vært som følger:

1. dag; Tel Aviv, bli kjent gjennom leker og aktiviteter

2. dag; reiste til Safed, synagogebesøk, jødiske tradisjoner, kabbala og møte med en rabbiner

3. dag; besøk i Tiberias, synagogebesøk, feiret shabat.

4. dag; shabatfeiring med leker, turgåing og seminar på hotellet – hva er jødiskhet?

5. dag; til Ramat HaGolan. Soldater kom for å være med og for å fortelle om moderne historie, kriger etc. Videre til Libanongrensen og til kibbutz Kfar Giladi, opprettet på begynnelsen av 1900-tallet, så videre til grensen mot Syria

6. dag; Jerusalem, Gamlebyen med de jødiske kvarter samt Klagemuren og tunnelbesøk

7. dag; Latrun og tankmuseet (denne dagen skulle de plantet trær i Ezra-skogen samt vært arkeologer i Emek HaEla for en dag. Slike aktiviteter ble avlyst pga regnvær) Videre til Arad hvor de sov i beduinertelt.

8. dag; Grytidlig tur til Masada, videre til Dødehavet og så til Eilat i sør.

9. dag; Tilbake til Jerusalem og Yad Vashem-seminar på formiddagen- shabatfeiring i Tel Aviv fredag kveld og lørdag.

10. dag; Avreise USA søndag morgen.

Kusinene Sasha og Yelena
-Min største drøm har gått i oppfyllelse. Drømmen var å se Jerusalem, smiler Sasha Cherchenko (22). Sammen med kusinen Yelena Vinokurova (25), meldte hun seg på denne Birthright-turen til det forgjettede landet. Annonsen fant de på internett.

– Foreldrene mine trodde meg ikke da jeg fortalte at jeg kunne få reise til Israel helt gratis. Men dette er det mest fantastiske jeg har vært med på. Yelena nikker enig.
De to er enige i flere ting: Reisen har gjort dem klar over hvor de egentlig kommer fra og at den vil forandre de to jentene for resten av livet.

– Jeg har fått et helt annet syn på politikk, kultur og religion. Det man leser om og hører og ser på TV i USA er langt fra den virkeligheten jeg har opplevd etter at jeg kom hit. Tror dette er begynnelsen på alt! stråler Yelena. De mener at alle jøder skulle komme og se og oppleve landet. For de som bor i USA kan aldri forstå hva landet er uten å ha vært her, mener de.
De er fra henholdsvis Kasakhstan og Usbekistan. Sasha har en bestemor i Moskva, men foreldrene flyttet til USA da hun var åtte. Yelena kom dit som 10-åring. Alle i gruppen snakker russisk som morsmål, men er selvsagt perfekte i engelsk.

– Hva har gjort dypest inntrykk?

– Det er utrolig å se hvordan folk som lever her kjemper. På alle fronter. Alle har sin historie og de elsker landet sitt. De som ikke gjør det kan ikke bo her, sier de to.

– Kan dere se for dere et liv i Israel?

– Tror det er dyrt å bo her, og så må vi lære språket og komme oss inn i arbeidslivet. Det er umulig å si i dag…

Lev fra Bronx, New York
Vi møter Lev Singer (26) ved utgangen av Yad Vashem. Han er født i Moskva og kom til USA med familien i 1990, åtte år gammel. Han ble sendt på yeshiva (religiøs gutteskole) som niåring i Bronx, New York.

– Hvordan føles det å være her, Lev?

– Det er som endelig å være hjemme! svarer han. Så strømmer tårene på. Inntrykkene fra museumsbesøket har beveget ham sterkt. Usammenhengende forteller han om bestefaren som vokste opp i en sthetl i Polen (lite, jødisk samfunn i Øst-Europa), og hvordan han ble tatt til fange av tyskerne. Bestefaren ble tatt til fange to ganger og hadde ligget i en massegrav, men klarte å komme seg levende opp.

Da Lev har kommet seg litt, forteller han mer om familien fra Polen. Og guiden deres Larissa, har funnet ut at han er i slekt med forfatteren Isaac Bashevis Singer – det skal ha vært en av bestefedrenes eller oldefedrenes bror.

– Men hvordan trives du i Israel?

– Liker meg her, og det er mye interessant å oppleve.

– Ser du for deg at du kan bo her en gang?

– Ja, hvis det er mulig. Men jeg er sterkt knyttet til familien min som bor i USA og Canada, så jeg vet ikke om jeg klarer å reise fra dem.

 

Støtter unge immigranter

/i , /av

Ezra driver et utstrakt kulturelt og pedagogisk arbeid blant ungdom for å styrke deres tilknytning til Israel.

Samtlige av disse unge kom fra Hviterussland og de hadde deltatt aktivt i ungdomsarbeidet der. Nå ville de lære seg hebraisk skikkelig, undersøke muligheter for utdannelse, husrom og arbeid. De ønsket å skape seg en ny framtid i Israel, fedrenes land.

Danny Elinson er ildsjelen bak dette ungdomsarbeidet som startet opp i forbindelse med Berlinmurens fall. Da det ble mulig for jøder å emigrere fra Sovjetunionen, dro mange til Israel, andre til USA, Australia eller Tyskland. Ezra arbeider i mange land, der disse jødene slo seg ned, for å få dem til å reise videre til Israel.

Kurs og sommerleir
Imidlertid har Hjelp Jødene Hjem gjennom en årrekke støttet den delen av Ezras arbeid som dekker tidligere Sovjet. De har ni avdelinger i Hviterussland og Ukraina, med forskjellige former for møte- og kursvirksomhet tre ganger i uka. Hensikten er å oppmuntre unge jøder til å bosette seg i Israel. På de respektive hjemstedene feires jødiske helligdager i fellesskap, slik at man skal bli klar over sine røtter. Det undervises i hebraisk og man prøver å styrke den jødiske identitet, informere om historie og kultur. I 2006 ble det arrangert fem seminarer med til sammen over 500 deltakere. Immigrasjon til Israel, Purim, Pesach, jødiske helligdager var temaer under samlingene. Det ble også laget en sommerleir, der jødiske ungdommer fra hele området kunne være sammen for å lære mer om sine røtter og treffe likesinnede.

Lærere og ledere blir sendt fra Israel og man gjør det man kan for å muliggjøre en immigrasjon og å hjelpe hver enkelt til rette, slik at overgangen skal bli god og integreringen skal lykkes. Slike grupper som den jeg besøkte, danner nettverk som kan støtte hverandre gjennom hverdagen som ny immigrant. Erfaringen viser at jo mer man styrker immigrantene i den første fasen, jo større er mulighetene for en vellykket integrering. De sosial, økonomiske og ikke minst menneskelige omkostninger blir mindre, når immigranten trives og finner seg til rette.

Subsidierer Israelsbesøk
Ezra tilbyr sterkt subsidierte reiser til Israel, slik at de unge skal kunne bli kjent med landet og danne seg et bilde av hva man evt. går til. De unge jeg møtte hadde nesten alle vært på slike korte besøk. Nå skulle de være der nesten et år, og halvveis i kurset kunne mange av dem fortelle meg at de hadde bestemt seg for å bli. I senere kontakt med Ezra kunne man fortelle at 50 % av gruppen ble registrert som offisielle immigranter etter avslutningen av kurset. Det er imponerende at man har hjulpet 92 unge mennesker og deres pårørende til Israel gjennom dette programmet.

En helt ny form for støtte ble lansert nå i september under tittelen “Et hjem hjemmefra”. Ezra har leid en stor leilighet og lar seks enslige unge jenter bo der for en lav, subsidiert leie. Frivillige bor i leiligheten og sørger for sosial omsorg og stabilitet i leiligheten. Matlaging og rengjøring er fellesoppgaver. Hensikten er å skape sosiale nettverk og gi de unge ro til å studere. Ezra ønsker at de unge skal utvikle seg, vokse og føle at det er i Israel de hører til. Dette skal være hjelp til selvhjelp og trening i å ta vare på seg selv i nye omgivelser. Det er helt nødvendig, hvis integreringen skal lykkes og de unge skal trives og bli til nytte og glede for seg selv og sitt nye hjemland.