Innlegg

Nøkkelen til et nytt liv i Israel – språkskolen Ulpan Halom

Mange av elevene ønsker å flytte til Israel, nå eller i planlagt framtid. Språkskolen har, som vi fortalte i vår avis i mai, et svært godt ry på seg i Israel. Dir. Feinberg forteller som et eksempel, at en av deres elever immigrerte til Israel og søkte seg jobb umiddelbart. Det var en stilling utlyst innen IT og vedkommende var svært godt faglig kvalifisert.

Han ble imidlertid ikke innkalt til intervju, og ringte for å høre hvorfor. De svarte at siden han nettopp hadde immigrert, var han ikke innkalt. De var ikke interessert i en som ikke kunne hebraisk. Han fortalte da at han hadde gått på Ulpan Halom og at han gjerne ville at de skulle teste hans språkkunnskaper. Med disse tilleggsopplysninger ba de ham komme for en samtale – og han fikk jobben. Han er i dag IT-sjef samme sted.

Elever med ulik motivasjon
Det er mange av elevene som planlegger et yrkesliv i Israel. Men, forteller direktør Feinberg, det er også andre, for eksempel kristne, som ønsker å kunne lese hebraisk for egne bibelstudier.

Og det er pensjonister som ønsker en trygg alderdom i Israel eller å kunne snakke med sine barnebarn der. Atter andre har ingen planer om å immigrere fordi de har barn, barnebarn og annen familie i begge land og føler at røttene er begge steder. Men de drar ofte på besøk. Det er også noen elever som er ikke-jødisk gift og der ektefellen ikke opplever noen tilhørighet til Israel.

Men alle føler at de har behov for å kunne hebraisk. Ulpan Halom er skolen som krever mye av sine elever, men som også gir mye igjen.

Dere har gjort min drøm til virkelighet

Ulpan Halom i St.Petersburg – et fantastisk redskap i immigrantarbeidet

Helt siden den store utvandringen av russiske jøder fra ex-Sovjet begynte i 1990, har språkskolen Ulpan Halom i St. Petersburg vært et av de viktigste redskaper for å motivere og forberede jødene i byen og distriktet rundt til å flytte til Israel.
Det er livsviktig for at integreringen i Israel skal gå greit og ikke ta for lang tid, at de nye immigrantene behersker språket, hebraisk. Det er her språkskolen har gjort en fantastisk innsats disse 18 årene. Tusenvis av immigranter har fått en god innføring i hebraisk, og har blitt godt og raskt integrert i Israel, de har lett fått jobb, skoleplass og ellers funnet seg til rette.
På disse sidene har vi et par intervjuer med innvandrere som har fått språkkunnskaper og motivasjon på Ulpan Halom. Deres historier forteller hvor viktig dette arbeidet er. Nå i jubileumsåret går arbeidet ved skolen for fullt. I vår er det ca. 200 elever som deltar på undervisningen på Ulpan Halom.
Helt fra begynnelsen av 90-tallet har HJH gitt god støtte til skolen. Det vil vi gjøre dette året også – den trenger det og fortjener det! Det har vært flott å se og høre om det grundige, trofaste arbeidet de to lederne Felix Feinberg og Gregory Levin og de mange lærerne har lagt ned!
De har bedt om en ekstra håndsrekning i år, økende priser og kostnader i Russland nå gjør at de strever med å holde arbeidet på samme nivå som tidligere. Det er spesielt en dataklasse de ønsker å starte igjen. På grunn av mangel på midler måtte den legges ned.

Jevgenij Kagan (40) stortrives på laboratoriet ved Tel Aviv University hvor han forbereder sin doktorgrad samtidig som han underviser hundrevis av studenter.

 

– Dere har gjort min drøm til virkelighet
– Metodikken på Ulpan “Halom” i St. Petersburg var bare helt fantastisk, fastslår forsker Jevgenij Kagan (40). Han er et levende bevis på det.

I dag holder den smilende 40-åringen på med doktorgrad og foreleser på avansert nivå om computerintegrerte industrielle laboratorieroboter for studentene ved universitetet i Tel Aviv hvor han fikk jobb i 2004. Hebraisk behersker han strålende etter ni år i Israel. Heller ikke et forventet kultursjokk ble noe egentlig sjokk for ham.

Slik var det!
– Nei, for det vi lærte på Ulpan Halom var så metodisk. Vi fikk en utrolig god innføring i, og forståelse av, strukturen i det hebraiske språket. Ikke bare det, vi fikk lære alt mulig om samfunnet i Israel også! Akkurat slik vi møtte hverdagen da vi kom hit. Derfor kan jeg i dag takke Felix Fainberg og Ulpan “Halom” for at jeg har sklidd inn i miljøet her i Israel på en utrolig god måte. Og for at språket mitt er såpass godt at jeg i dag kan undervise her på universitetet. Men jeg vet jo at det er støtten utenfra som fikk det til å gå rundt ved “Halom” slik at språkskolen i det hele tatt kunne ha råd til å undervise oss og ikke minst via økonomisk støtte fra Hjelp Jødene Hjem i Norge. Så jeg vil sende en stor takk til alle dem som har støttet språkskolen og tenkt på oss, slik at våre drømmer kunne bli virkelighet, sier en rørt Jevgenij.

Han har tatt oss med til laboratoriet på universitetet der han underviser. Her er det roboter som leker med og plukker opp legoklosser og andre dingser via pc-styring og alt mulig annet som vi ikke forstår en døyt av. Tekniske instrumenter går på skinner i lokalet og plutselig er det noen “fingre” som henter opp det ene og det andre og sender det til nye mål.

Gammel drøm
Allerede i 1988 bestemte familien Kagan seg for å emigrere til Israel. Men det bød på problemer. Jevgenij måtte finne seg i å studere i datidens Sovjet. Han begynte på ingeniørstudier i Rostov, sør i landet, hvor han ble uteksaminert i 1991. Men han tenkte allerede den gang på Israel. Bestemor og far snakket alltid jiddish. Han fikk jødedommen inn med teskjeer, selv om han ikke er spesielt religiøs i dag.

Stengt for jøder
Jevgenij begynte på nye studier. Ble postgradestudent i St Petersburg, men det han virkelig ønsket å studere, nemlig anvendt matematikk, var stengt for jøder. En dag fant han plutselig ut at det var noen som skulle undervise hebraisk på fakultetet for utenlandske studier i St. Petersburg. Han meldte seg på. Slik kom Jevgenij til Ulpan “Halom”. Historien videre forteller at hans “halom”, drøm, ble oppfylt.

Da han kom til Israel i 1999, havnet han på Merkaz Klita (absorbsjonssenter) i Askelon, nær grensen til Gaza, et sted for unge mennesker med høy utdannelse. Der bodde han i fem måneder, fortsatte på språkskolen helt til “kita dalled” (fjerde klasse) og passerte eksamen med glans. Deretter måtte han igjennom en ny, israelsk test innen sitt fag.

Lena Chervinskaya (44) gleder seg over hver eneste dag hun våkner opp i sitt nye hjemland. Her på plassen foran Jerusalem rådhus hvor hun jobber i et IT-firma.

70 prosent russiske jøder
– Hvordan er russisk nivå i forhold til israelsk når det gjelder matematikere og ingeniører i dag?

– Israelsk nivå er mer avansert. Det er også ca 70 prosent russere innen matematiske fakulteter her i Israel nå, svarer Jevgenij lakonisk. For tre år siden var han tilbake i Russland, men likte seg absolutt ikke. Det er her i Israel han hører hjemme.

Jevgenij har kun en fjern tante igjen i Russland. Han kom til Israel i 1999 sammen med mor, far (som døde for fire år siden) to onkler og en tante. Men han har slektninger i Tyskland og Canada. Jevgenij er ugift, han stortrives i Israel og tar godt vare på moren. Også hun er lykkelig for å ha kommet “hjem”, forsikrer Jevgenij.

 

Kan dette være virkelig?

Lena Chervinskaya (44) klyper seg i armen hver dag. Selv etter ni år kan hun nesten ikke tro at drømmen om et hjem i Israel gikk i oppfyllelse.

Prosessen frem til at mor, far, Lena og sønnen Shlomo endelig landet på Ben Gurion-flyplassen i 1999, bestod av lange forberedelser og mange studier.
Vi møter Lena utenfor Jerusalems rådhus. Hun er en vever kvinne med kortklippet, tykt og naturlig grånende hår, blide øyne og et varmt smil.

St. Petersburg 1992
Tanken på en fremtid i Israel grodde frem i St. Petersburg i 1992. – Da var min sønn syv år. Hver søndag gikk han til en klubb for jøder som var fast bestemt på å forbli i Russland, og samtidig ha friheten til å leve et jødisk liv der. Chabad – en retning innen jødedommen – sto for undervisningen. De stelte i stand mange arrangementer for voksne, også. Alle stortrivdes. Det var klasser og forelesninger om alt innen jødedom, for alle aldersgrupper. Vi lærte om det hebraiske språket, om jiddish, alt fra Bibelhistorien og om jødisk historie.
Kunnskapen fikk mine foreldre – som begge er jøder – og meg selv til å lengte forferdelig til Israel. Etter hvert bestemte min mann – som også er jødisk – og jeg oss for å skilles. Da begynte planleggingen for alvor.

En DRØM går i oppfyllelse
Det hebraiske ordet halom betyr drøm på norsk. Det siste halve året før familien Chervinskaya bestemte seg for å emigrere til Israel fikk Lena kontakt med Ulpan “Halom”. Faren hennes ønsket ikke å gå på språkskole. Men moren studerte ivrig hebraisk på en annen ulpan i byen og syntes nivået der passet for henne. Lena, derimot, tok dette med språket svært seriøst, fordi hun visste at hun måtte livnære seg og forsørge sønnen i det nye hjemlandet. Hun måtte beherske hebraisk.

Takker for støtte
– Det var en fantastisk læreperiode på Ulpan “Halom” under Felix Fainbergs administrasjon, forteller hun. – På seks måneder kom jeg til “kita bet”, eller andre klasse, og fikk nest beste karakter på avsluttende test. Og ulpanen var helt gratis, takket være støtte fra blant andre norske givere. Da vi kom til Israel, kunne jeg begynne rett i “kita gimmel”, eller tredje klasse. Som ny immigrant fikk jeg ytterligere fem måneder fri undervisning via Keren Klita. Jeg avsluttet i “kita dalled”, eller fjerde klasse. Fordelen var at jeg kunne hebraisk allerede da jeg kom til landet, selv om det var begrenset.

IT-konsulent
Lena lærte seg også engelsk i Russland. I dag har hun jobb som IT- konsulent i firmaet som er hovedleverandør av IT-tjenester til blant annet Jerusalem kommune. Lønningene i Israel er lave sett med norske øyne, og hun tjener ca 6000 shekel i måneden etter skatt. Sønnen er i dag 22 år og studerer på en religionsskole (Yeshiva) i byen.

Hver sommer reiser han til St.Petersburg for å besøke sin far. Lena var svært nervøs første gang han dro. Hvordan ville han oppleve det? Vel tilbake sa han:
– Mamma, jeg føler meg som en turist i Russland nå. Det er her i Israel jeg hører hjemme.

Da var det vanskelig for Lena å holde gledestårene tilbake.

Lena og sønnen har bodd sammen med foreldrene, men nå har hun endelig klart å skaffe en egen liten leilighet på en annen kant av Jerusalem. Snart håper hun å finne en leilighet til foreldrene i nabolaget. Familiene er religiøse og overholder shabatreglene, og da er det hyggeligst å bo i gåavstand.

Klyper seg i armen… 
– Hva er spesielt med Israel?

– Hver eneste dag er nesten uvirkelig, svarer Lena. – Jeg spør meg; er det sant at jeg er her i landet? Israel er rett og slett drømmen som gikk i oppfyllelse!

Etter en slitsom flytteprosess, da de endelig hadde satt seg på flyet og tatt av fra Russland, landet de i Finland der de var tre dager før ferden skulle fortsette til Israel.

– Møtet med menneskene i Finland disse dagene er ubeskrivelige. Vi følte så sterkt at de som tok i mot oss hadde en livsoppgave som kom fra det innerste i hjertet: Å hjelpe oss russiske jøder på veien hjem til Israel. Jeg regner med at nordmenn og finner er ganske like. Og jeg må si at disse tre dagene med hjertevarme og kjærlighet i Finland, blandet med forventningene vi hadde til vårt nye hjemland, var noe av det beste vi noen gang har opplevd.

Lena betror oss at hun har fått en venn. Han er også fra Russland. Og hvem vet: Kanskje kjæresten også er litt av hemmeligheten bak Lenas tindrende øyne?

Drømmene får fortsatt liv på Ulpan Halom

Skolen har nå ca. 200 studenter i flere ulike klasser, og ved et besøk i februar i år fikk jeg bekreftet at Ulpan Halom fortsatt betyr mye for innvandringen fra St. Petersburg-distriktet.

Om lag 7000 russere og andre russisktalende immigrerer til Israel hvert år. Dette er ca. 1/3 av alle immigranter, så St. Petersburg og Ulpan Halom er viktige for den russiske emigrasjonen til Israel.

Vi har fortalt mye om dette flotte prosjektet tidligere i nyhetsbrevene. Nå vil jeg bare nevne at stemningen var god og arbeidet går for fullt på Ulpan Halom. Jeg fikk møte både de trofaste lederne, Felix Fainberg og Gregory Levin og besøke et par av klassene på skolen. Mer om dette i senere nyhetsbrev/avis.

Nå har Ulpan Halom et ikke lite problem; inflasjonen er stor i Russland og priser og kostnader øker sterkt. De har også måttet legge ned en data-klasse, et tiltak som det er stort behov for og som de gjerne vil starte opp igjen. Men de mangler penger – og vi er nok, som de absolutt største bidragsyterne, de som kan hjelpe.

Og det vil vi prøve! Styret må se om vi kan øke tilskuddet i år slik at dette faller på plass. Tar vi i litt ekstra alle sammen, greier vi det.

Vi har ellers sterke vitnesbyrd om hva Ulpan Halom – og et solid grunnlag i hebraisk – betyr for de ca. 9000 innvandrerne fra skolen som så langt er kommet til Israel.

Marina Trotskaja sier: “Nå, når jeg er i Israel, takker jeg Gud hver dag og time for at jeg var så heldig at min avreise fant sted fra en by som St. Petersburg, og for muligheten jeg fikk til å tilbringe det siste året før avreisen på Ulpan Halom.”

Et eldre ektepar ved skolen uttrykte seg slik: “Hils alle gode givere i Hjelp Jødene Hjem. Takket være deres støtte til denne fantastiske skolen, kan vi nå snakke med våre barnebarn. Om få år skal vi bo i nærheten av dem, men greie oss selv. Tusen takk.”

De ser fram til å flytte til Israel

En varm augustkveld sto jeg i et klasserom i St. Petersburg. Det var et herlig vær, og siden de har hatt en regnfull sommer, var det imponerende at 26 av de 30 pultene var besatt. Flertallet var kvinner og det var ikke mange elever under 35 år. Stemningen var vennlig og energisk, her var folk som ønsket å lære noe og lærere som hadde mye å formidle.

På hebraisk og russisk fortalte elevene om hvorfor de gikk på Ulpan Halom og hvilke planer de hadde med sine språkkunnskaper. Mange jøder fra det tidligere Sovjetunionen har alt immigrert til Israel. Derfor hadde alle venner der og mange hadde barn og i flere tilfeller også barnebarn i Israel allerede. Én fortalte stolt om et barnebarn som gikk på universitetet i Jerusalem. De beskrev de personlige dilemmaene ved emigrasjon, flere hadde barn og familie både i Russland og i Israel, de hadde venner begge steder. Det er vanskelig å velge hvor man skulle bo. Flere skulle flytte når de gikk av med pensjon.

Det som var viktig for alle elevene var å beherske språket, slik at man kunne klare seg selv i Israel – og kommunisere med barnebarna. Alle så klart nødvendigheten av å kunne snakke og lese for å lykkes i integreringen. En som hadde en sønn i den israelske hæren, regnet med å følge etter neste år. De var to venninner som hadde bestemt seg for emigrere sammen, slik at de kunne hjelpe hverandre i denne vanskelige prosessen; med husrom, jobbsøking og byråkrati. De fremhevet viktigheten av at Ulpan Halom fikk gang i sitt PC-prosjekt igjen, slik at de kunne lære å skrive på PC på hebraisk. Dette både fordi de kunne lære mer språk på den måten og fordi de mente det ville være nyttig å kunne når de skulle søke jobb i Israel.

Ulpan Halom holder til i slitne lokaler. Undervisningen foregår om kvelden i klasserommene på en kommunal barneskole – som ligner alt dere har sett på TV derfra. Elevene har et fellesrom i kjelleren. Der finner de kaffekoker og bokhyller, sammen med lokalprodusert undervisningsmateriell til en meget billig penge. Dette er rammen rundt skolens sosiale aktiviteter; sang- og teaterkvelder, foredrag om jødisk kultur. En av lederne, Felix Feinberg, holder kurs i hebraisk litteratur. Tanken er å holde den jødiske kulturen i Russland levende og samtidig forberede dem som vil flytte på møtet med Israel. Nettverket elevene danner er til god hjelp når de immigrerer. I fellesrommet utveksles informasjon rundt immigrasjon – jobb, leilighet – så vel som sangtekster og bøyningsskjemaer.

Datarommet ligger – eller rettere sagt lå – også i kjelleren. Et kjemperegnskyll hadde gjort at vannet steg høyt opp i rommet. PCer og møbler var vannskadet, gulvbelegget hadde man måttet kaste – nå sto alt og tørket opp – så fikk man se hvordan dette kunne løses etterpå. “Vi trenger nok penger til nye Pcer”, konstaterte en av lederne, Gregory Levin, trist. Stolt fortsatte han; “Vi har svært dyktige lærere og avanserte dataprogrammer som krever nye maskiner. Etter vestlig målestokk
kan de kjøpes rimelig her. Men…..”.

Ennå har St. Petersburg mange jøder. Ulpan Halom er et godt samlingssted for dem. Skolen har høyt kvalifiserte lærere, som underviser der i fritiden, etter for eksempel undervisningsjobber på universitetet. Hjelp Jødene Hjem ønsker å inspirere dem til å immigrere til Israel, vi vil hjelpe dem hjem. For at de skal få en så enkel overgang som mulig, støtter vi denne gode språkskolen.

På hebraisk sa et eldre ektepar: “Hils alle gode givere i Hjelp Jødene Hjem. Takket være deres støtte til denne fantastiske skolen, kan vi nå snakke med våre barnebarn. Om få år skal vi bo i nærheten av dem, men greie oss selv. Tusen takk.”

For mange av skolens elever er det å flytte til Israel en drøm – “Halom”. Og de realiserer den.

Nå fungerer Ulpan Halom som et emigrantsenter

Nå i begynnelsen av juni var jeg på privat besøk med en gruppe kunstnere i byen – og vi fikk også besøke HJH’s viktige prosjekt. Det var både inspirerende og interessant for oss!

Det var lagt opp til besøk på Ulpan Halom en ettermiddag. Vi fikk et godt innblikk i og orientering om arbeidet deres nå. Ved siden av besøk i en hebraiskklasse som studerte språket ved å lese moderne israelsk litteratur, fikk vi se jødiske og israelske danser fremvist av dansegruppa ved skolen, og teatergruppa viste oss et teaterstykke som de tidligere har vist i Knesset i Israel.

Det ble en spennende og annerledes kveld for oss – og det var godt å få vise alle de andre nordmennene at skolen arbeider så godt nå. Med på turen var både Ida og Harald Husveg og Karin og Reidar Gjøtterud som bl.a. har vært med på flere av Israelsturene våre og som har vært givere i flere år. Noen av de andre deltakerne ble nok både interessert og inspirert av besøket. Besøket ble avsluttet med en russisk “kveldsmat” der vi fikk bli bedre kjent med lederne og noen av lærerne.

I samtale med Felix Fainberg og Gregory Levin – de to som fremdeles leder og inspirere hele arbeidet, fikk jeg god informasjon om arbeidet ved Ulpan Halom. Skolen, eller emigrantsenteret som de kaller seg, hadde 8 grupper som studerte hebraisk i semesteret som ligger bak. Senteret har ca. 160 studenter i alderen 20-70 år. Gruppene studerer språket på ulike nivåer, eller klasser. To grupper tok utgangspunkt i israelsk moderne litteratur og en gruppe i bibelske tekster i språkstudiet. Ved siden av de 8 “vanlige” språkgruppene i hebraisk, har de nå en gruppe som studerer jødisk selvidentifikasjon, en gruppe i jødisk og israelsk sang og dans og en teatergruppe som bruker hebraisk som språk (som nevnt ovenfor).

Disse siste gruppene er startet opp ut fra et ønske om å gjøre skolen til mer enn en språkskole, til et emigrantsenter som motiverer og setter i stand til emigrasjon til Israel over et bredere spekter. Dette var en idé som opprinnelig kom fra oss i HJH, og som de nå har utviklet. Vårt viktigste mål er å undervise i hebraisk, sa Gregory Levin. Men vi har også en videre målsetting – å motivere for utvandring til Israel og til utvidet kontakt med den jødiske verden. Vi vil være et emigrasjonssenter i vid forstand, sa Felix Fainberg.

Vi fikk hilse på flere av studentene, flere av dem har konkrete planer om å immigrere til Israel når forholdene legger seg til rette. Ulpan Halom har hele tiden hjulpet studentene med å få kontakter i Israel med tanke på å få arbeid og bolig og et nettverk for dem der nede. Nå har vi et langsiktig fokus på motivasjonsarbeidet, fortalte Felix, slik at flere kan emigrere når forholdene blir roligere i Israel. Til nå har ca. 12 000 av studentene ved Ulpan Halom reist til Israel, og de aller fleste er godt integrert i det israelske samfunnet med fast arbeid.

Vi fikk se at Ulpan Halom fortsatt arbeider godt, og at støtten de får fra HJH vel anvendt! Det var godt å se – godt å kunne fortelle videre til giverne. Nå har styret bevilget 25 000 US-dollar til driften i år, noe av disse pengene hadde vi med oss nå. Felix og Gregory bad meg hilse og takke for den fortsatte støtten.

Under oppholdet i St.Petersburg fikk gruppen også møte lederen for prosjektet vårt i Moskva, Boris Altschuler. Han fortalte at arbeidet i Mouvement Without Frontiers er inne i en god periode nå, de har faktisk ca. 300 besøk på nettstedet sitt hver dag, og jeg fikk anledning til å drøfte planene for arbeidet fremover med ham.

Vi kommer tilbake med mer informasjon om prosjektet vårt i Moskva i et senere nyhetsbrev.

Ulpan Halom har 209 studenter

Felix Fainberg startet Ulpan Halom. Han har ledet arbeidet ved skolen hele tiden - og står fremdeles på for fullt.

Felix Fainberg ved Ulpan Halom i St. Petersburg er en av dem som ringte meg hjem en tidlig romjulsmorgen for å takke for samarbeidet og støtte i 2005. Telefonen ringte kl. 07.00; Felix starter nok arbeidsdagen tidlig, han pleier å ringe på den tiden av døgnet!

Han ringte for å fortelle at arbeidet ved språkskolen “vår” i St. Petersburg gikk som vanlig – og at ca. 209 studenter ville starte på nytt semester på nyåret – i flere forskjellige grupper. Det er slik de arbeider ved Ulpan Halom – studentene får tilbud om undervisning på flere ulike nivåer og med ulik målsetting.
Her er grupper for nybegynnere, viderekomne på ulike nivåer og klasser med spesielle ønsker for språkopplæringen sin.

Alle grupper studerer altså hebraisk med tanke på å emigrere til Israel før eller senere; noen få for foreløpig å kunne kommunisere på hebraisk med israelere eller andre. Hele tiden er tanken om å flytte til Israel der – og miljøet på skolen og lederne er en pådriver for å tenke på det!

Ulpan Halom er altså fortsatt et viktig redskap for å motivere og sette jøder i St. Petersburg i stand til å emigrere til Israel. I byen og området rundt bor enda ca. 70.000 jøder, så her er store oppgaver i årene framover med å gi flere av disse opplæring i hebraisk!

De aller fleste som flytter til Israel fra Russland nå, har ordnet seg med en jobb på forhånd. Språkkunnskaper er nøkkelen til jobben!

Felix ba meg også hilse til HJH-giverne og takke varmt for bevilgningen til skolen i fjor. Ulpan Halom er helt avhengig av støtten fra HJH for å drive videre.
Vi vil absolutt hjelpe Felix og Gregory og de andre i stabel videre i arbeidet!

Vi vil ikke glemme de russiske jødene!

Når vi nå jubilerer i HJH – er det riktig å markere at vi fortsatt vil hjelpe de russiske jødene – for det vil vi! For det er ennå flere hundre tusen jøder igjen i Russland og de andre statene i ex-Sovjet – og flere tusen av dem kommer til Israel hvert år. De siste årene er ca. 30 % av de nye immigrantene fra landene i ex-Sovjet.

Samtidig med at store grupper av immigranter fra andre verdensdeler nå kommer til Israel, har Hjelp Jødene Hjem gitt hjelp til disse, men fremdeles har vi flere prosjekter både i Russland og Israel som hjelper mange russiske immigranter.
Et av de viktige og store prosjektene våre er språkskolen Ulpan Halom (navnet betyr “drøm”) i St. Petersburg. Mange av giverne i HJH kjenner skolen og arbeidet godt fra omtale i aviser og nyhetsbrev. Helt fra 1990 og frem til i dag, har Ulpan Halom gitt viktig språkopplæring til russiske jøder som planlegger å immigrere til Israel – og mange, mange har fått jobb og en god start i sitt nye fedreland fordi de kom med gode hebraisk-kunnskaper. Til nå har skolen utdannet nærmere 13.000 elever – og ca. 9500 av disse er allerede bosatt i Israel.

De er de to ildsjelene Felix Fainberg og Gregory Levin som har vært primus motorer og ledere i det store arbeidet disse årene – og de er det fremdeles. Lokalene er elendige etter norsk standard – de leier og har satt i noenlunde stand noen klasserom i en kondemnert skole – men de fortsetter og gjør en viktig innsats for jøder i St. Petersburg som vil til Israel! Ulpan Halom har vært og er fremdeles helt avhengig av hjelp fra oss. HJH vil fortsatt gi dem hjelpen!

For noen dager siden ringte en optimistisk Felix meg og fortalte at nå forbereder de starten på et nytt skoleår. Vi har 130 elever nå, fortalte han – og flere planlegger å starte opp senere, sa han. Han understreket at de er så takknemlige for hjelpen fra Norge og HJH – og ba meg hilse giverne og si takk. Samtidig nevnte han at de er avhengig av fortsatte bevillinger for å drive videre framover – også for å planlegge undervisningen i 2006.

Vi vil gi Ulpan Halom den støtten de trenger!