Tag Archive for: UlpanHalom

Ny klasse startet 27. juni 2011.

Det er dette med hunkjønn og hankjønn og adjektivets bøyning i kjønn og tall – på hebraisk – som er kveldens tema. Den yngste er nok 18, den eldste kanskje godt seksti. Det er mange motiver for å lære seg hebraisk; mange planlegger å immigrere eller har barn og barnebarn i Israel. Eller ganske alminnelig nysgjerrighet. Eller et ønske om å bevare fedrenes kultur og kunne lese jødisk litteratur, kanskje?

Her sitter Maria og Jaruslav, et ungt par som venter barn i løpet av sommeren. Før barnet kommer ønsker de å ha etablert seg i Israel. Så de arbeider hardt for å få med seg alle grammatiske finesser. Det unge paret benytter muligheten til å legge et visst grunnlag, før de reiser, slik at overgangen skal bli litt lettere.

Direktør Felix Feinberg som har vist oss rundt, går opp til tavlen og skriver hurtig en liten, enkel sangtekst på hebraisk. Noen få ord, lette å forstå – en iørefallende melodi – og snart synger hele klassen “kol haolam kuloh”, en tradisjonell sang som inngir mot og optimisme.

Bak i klasserommet sitter en dame midt i førtiårene. Hun er lege og forbereder seg på immigrasjon – om en stund. Det er stort behov for helsepersonell i Israel nå. Den første store gruppen av immigranter fra tidligere Sovjetunionen begynner å nærme seg pensjonsalderen. Blant dem var det mange leger og sykepleiere, så det blir trolig lett for henne å få jobb. Men det er en forutsetning at hun behersker språket.

Jeg spør en ung gutt hva hans planer er “- Nei, han kunne bitte litt hebraisk fra før og syns det ville være artig å kunne litt mer.” Han er ikke særlig meddelsom og syns nok det hele er litt pinlig; å få et slikt spørsmål foran klassen. Han har ikke tenkt å emigrere og smiler sjenert.

Israel håper at alle jøder kommer i sikkerhet i Israel etter hvert. En velforberedt immigrant har lettere for å lykkes i det store spranget. De menneskelige omkostningene ved å flytte til et nytt land er store. Det er en svært krevende prosess, noe de fleste av HJHs givere er klar over. Derfor er det viktig å hjelpe hver enkelt til å få en mykere overgang. De første måneder når alt er nytt, – hvor man leter etter bolig og arbeid, og hvor man skal støtte resten av familien i den daglige kampen for å forstå eller overvinne fru-strasjoner og misforståelser, – ja, da er det godt å ha en språklig ballast.

“Hils HJHs givere så mye og si hjertelig takk”, sier Felix Feinberg til avskjed, “Takket være dere er det mulig å gi et godt tilbud til jødene i St Petersburg området. Også for dem som ikke planlegger å dra til fedrenes land, er det viktig med et varmt, jødisk miljø med innføring i språk og tradisjoner. For mange er Sedermåltidet til Pesach på skolen det første møtet med det jødiske. Diskriminering hører til dagens orden i Russland, så da er det godt og trygt her blant venner.”

Fra nyhetsbrevet i november 2010.

Elever tøyser med hebraisk gramatikk.

En av de mange gode talere, "husverten", rektor på skolen der Ulpan Halom leier lokaler.

En av de tilstedeværende var en tidligere elev, som nå selv driver en språkskole i Netanya – han kunne ikke få fullrost skolen. Flere av de tilstedeværende kontaktet meg under maten, noen ganger med tolk – for å fortelle om sitt utbytte av undervisningen. Mange er klare for immigrasjon til Israel. En annen som ville prate litt var en ortodoks kristen som ønsket å kunne lese Bibelen på originalspråket.

En hyggelig kveld med mange varme hilsner med takk til HJHs trofaste givere som har støttet skolen nesten fra starten.

Uken etter startet ennå en fulltegnet hebraiskklasse opp.

Ludmila underviser interesserte elever.

Skolen leier lokaler for kveldsundervisningen i skole 169. Dette er en ganske nedslitt skole og det er ikke brukt en rubel på mange år til vedlikehold – enn si utsmykning – av Ulpan Chaloms kontor, lærerværelse og elevenes “klubb”. “Klubben” brukes også som øvingslokale for dans, sang og drama. Her prioriteres hardt – det er kunnskap som er viktigst!

I Russland har det vært en betydelig prisstigning i de senere år, og husleien er nå ca 50 % av utgiftene. Det er meget følbart. Til tross for at skolen i norske kroner har fått det samme tilskudd som i fjor, får de ikke så mye ut av det som tidligere. Igjen truer nedleggelsesspøkelset de klasser som ikke underviser i hebraisk. Sørgelig, for Ulpan Chalom arbeider også for å bevare den jødiske kulturarven for nye generasjoner i Russland.

250 elever er innom skolen en eller flere ganger i uken. De aller fleste studerer hebraisk, på mange nivåer – samt en spesiell litteraturgruppe. Direktør Gregory Levin hvisker stolt under besøket i en av de mer avanserte klassene, at Ludmila som underviser her, om dagen underviser i Hebraisk på byens universitet, der hun er den dyktigste de har! Og jeg tror ham gjerne, for selv om jeg ikke forstår et ord av hennes forklaringer, er det tydelig at hennes elever har utbytte av undervisningen, de er aktive i timen, – svarer, foreslår og tar notater.

Noen andre elever går på kurs i jødisk og israelsk folkedans, andre igjen i sang eller drama. Det er også opprettet klasser i data og engelsk, helt nødvendig kunnskap for dem som skal immigrere.

Jeg kunne nå ved selvsyn se at det er flere unge mennesker enn på lenge i klassene. Mange ungdommer forbereder seg målrettet til immigrasjon. At Ulpan Chalom underviser kontinuerlig gjennom hele året er til stor hjelp for denne gruppen. Ca 30 % av elevene immigrerer til Israel. Utviklingen i verdensøkonomien og tydeligere antisemittisme påvirker valgene.

Entusiastisk fortalte elevene om det store, felles Sedermåltid (Påskemåltid) de hadde hatt på skole i anledning Pesach. I klassene hadde man på forhånd gjennomgått tekstene til Sedermåltidet (Hagaddah) og elevene hadde lært noen av de mest vanlige sangene. For svært mange av de nesten 100 gjestene, var dette første gangen de tok del i slik feiring. Det hadde helt tydelig vært en stor og hyggelig opplevelse, som de selv hadde betalt brorparten av. Slik er Ulpan Chalom også et senter for kulturformidling, ikke bare undervisning.

Direktørene Felix Feinberg og Greogory Levin be oss hilse alle HJHs givere og takke hjerteligst. De vet at dette er trofaste bidrag fra Israelvenner som ønsker å støtte opp om immigrasjonen til Israel. Uten alle disse gavmilde mennesker hadde det ikke vært mulig å drive Ulpan Chalom – deres drøm. Hvert år flytter mange av skolens elever til Israel og kommer hurtig inn i det israelske samfunnet, fordi de har gode språkkunnskaper. Enhver immigrasjon er en krevende og vanskelig prosess. Dere, HJHs givere, bidrar til å gjøre den enklere og mer vellykket.