De ser fram til å flytte til Israel

En varm augustkveld sto jeg i et klasserom i St. Petersburg. Det var et herlig vær, og siden de har hatt en regnfull sommer, var det imponerende at 26 av de 30 pultene var besatt. Flertallet var kvinner og det var ikke mange elever under 35 år. Stemningen var vennlig og energisk, her var folk som ønsket å lære noe og lærere som hadde mye å formidle.

På hebraisk og russisk fortalte elevene om hvorfor de gikk på Ulpan Halom og hvilke planer de hadde med sine språkkunnskaper. Mange jøder fra det tidligere Sovjetunionen har alt immigrert til Israel. Derfor hadde alle venner der og mange hadde barn og i flere tilfeller også barnebarn i Israel allerede. Én fortalte stolt om et barnebarn som gikk på universitetet i Jerusalem. De beskrev de personlige dilemmaene ved emigrasjon, flere hadde barn og familie både i Russland og i Israel, de hadde venner begge steder. Det er vanskelig å velge hvor man skulle bo. Flere skulle flytte når de gikk av med pensjon.

Det som var viktig for alle elevene var å beherske språket, slik at man kunne klare seg selv i Israel – og kommunisere med barnebarna. Alle så klart nødvendigheten av å kunne snakke og lese for å lykkes i integreringen. En som hadde en sønn i den israelske hæren, regnet med å følge etter neste år. De var to venninner som hadde bestemt seg for emigrere sammen, slik at de kunne hjelpe hverandre i denne vanskelige prosessen; med husrom, jobbsøking og byråkrati. De fremhevet viktigheten av at Ulpan Halom fikk gang i sitt PC-prosjekt igjen, slik at de kunne lære å skrive på PC på hebraisk. Dette både fordi de kunne lære mer språk på den måten og fordi de mente det ville være nyttig å kunne når de skulle søke jobb i Israel.

Ulpan Halom holder til i slitne lokaler. Undervisningen foregår om kvelden i klasserommene på en kommunal barneskole – som ligner alt dere har sett på TV derfra. Elevene har et fellesrom i kjelleren. Der finner de kaffekoker og bokhyller, sammen med lokalprodusert undervisningsmateriell til en meget billig penge. Dette er rammen rundt skolens sosiale aktiviteter; sang- og teaterkvelder, foredrag om jødisk kultur. En av lederne, Felix Feinberg, holder kurs i hebraisk litteratur. Tanken er å holde den jødiske kulturen i Russland levende og samtidig forberede dem som vil flytte på møtet med Israel. Nettverket elevene danner er til god hjelp når de immigrerer. I fellesrommet utveksles informasjon rundt immigrasjon – jobb, leilighet – så vel som sangtekster og bøyningsskjemaer.

Datarommet ligger – eller rettere sagt lå – også i kjelleren. Et kjemperegnskyll hadde gjort at vannet steg høyt opp i rommet. PCer og møbler var vannskadet, gulvbelegget hadde man måttet kaste – nå sto alt og tørket opp – så fikk man se hvordan dette kunne løses etterpå. “Vi trenger nok penger til nye Pcer”, konstaterte en av lederne, Gregory Levin, trist. Stolt fortsatte han; “Vi har svært dyktige lærere og avanserte dataprogrammer som krever nye maskiner. Etter vestlig målestokk
kan de kjøpes rimelig her. Men…..”.

Ennå har St. Petersburg mange jøder. Ulpan Halom er et godt samlingssted for dem. Skolen har høyt kvalifiserte lærere, som underviser der i fritiden, etter for eksempel undervisningsjobber på universitetet. Hjelp Jødene Hjem ønsker å inspirere dem til å immigrere til Israel, vi vil hjelpe dem hjem. For at de skal få en så enkel overgang som mulig, støtter vi denne gode språkskolen.

På hebraisk sa et eldre ektepar: “Hils alle gode givere i Hjelp Jødene Hjem. Takket være deres støtte til denne fantastiske skolen, kan vi nå snakke med våre barnebarn. Om få år skal vi bo i nærheten av dem, men greie oss selv. Tusen takk.”

For mange av skolens elever er det å flytte til Israel en drøm – “Halom”. Og de realiserer den.