Ulpan Halom – drømmen om å lære jøder hebraisk

Det er dette med hunkjønn og hankjønn og adjektivets bøyning i kjønn og tall – på hebraisk – som er kveldens tema. Den yngste er nok 18, den eldste kanskje godt seksti. Det er mange motiver for å lære seg hebraisk; mange planlegger å immigrere eller har barn og barnebarn i Israel. Eller ganske alminnelig nysgjerrighet. Eller et ønske om å bevare fedrenes kultur og kunne lese jødisk litteratur, kanskje?

Her sitter Maria og Jaruslav, et ungt par som venter barn i løpet av sommeren. Før barnet kommer ønsker de å ha etablert seg i Israel. Så de arbeider hardt for å få med seg alle grammatiske finesser. Det unge paret benytter muligheten til å legge et visst grunnlag, før de reiser, slik at overgangen skal bli litt lettere.

Direktør Felix Feinberg som har vist oss rundt, går opp til tavlen og skriver hurtig en liten, enkel sangtekst på hebraisk. Noen få ord, lette å forstå – en iørefallende melodi – og snart synger hele klassen «kol haolam kuloh», en tradisjonell sang som inngir mot og optimisme.

Bak i klasserommet sitter en dame midt i førtiårene. Hun er lege og forbereder seg på immigrasjon – om en stund. Det er stort behov for helsepersonell i Israel nå. Den første store gruppen av immigranter fra tidligere Sovjetunionen begynner å nærme seg pensjonsalderen. Blant dem var det mange leger og sykepleiere, så det blir trolig lett for henne å få jobb. Men det er en forutsetning at hun behersker språket.

Jeg spør en ung gutt hva hans planer er «- Nei, han kunne bitte litt hebraisk fra før og syns det ville være artig å kunne litt mer.» Han er ikke særlig meddelsom og syns nok det hele er litt pinlig; å få et slikt spørsmål foran klassen. Han har ikke tenkt å emigrere og smiler sjenert.

Israel håper at alle jøder kommer i sikkerhet i Israel etter hvert. En velforberedt immigrant har lettere for å lykkes i det store spranget. De menneskelige omkostningene ved å flytte til et nytt land er store. Det er en svært krevende prosess, noe de fleste av HJHs givere er klar over. Derfor er det viktig å hjelpe hver enkelt til å få en mykere overgang. De første måneder når alt er nytt, – hvor man leter etter bolig og arbeid, og hvor man skal støtte resten av familien i den daglige kampen for å forstå eller overvinne fru-strasjoner og misforståelser, – ja, da er det godt å ha en språklig ballast.

«Hils HJHs givere så mye og si hjertelig takk», sier Felix Feinberg til avskjed, «Takket være dere er det mulig å gi et godt tilbud til jødene i St Petersburg området. Også for dem som ikke planlegger å dra til fedrenes land, er det viktig med et varmt, jødisk miljø med innføring i språk og tradisjoner. For mange er Sedermåltidet til Pesach på skolen det første møtet med det jødiske. Diskriminering hører til dagens orden i Russland, så da er det godt og trygt her blant venner.»