Kjære giver!

Israel og svært mange israelere var raskt ute med å kondolere Norge, selv om de visste at mange av de som ble rammet ikke på noen måte støtter Israel og at de til og med aktivt støttet skipskonvoien som skulle gå til Gaza-stripen. Også fra våre støtteprosjekter kom disse kondolansene raskt og med tilbud om hjelp til de rammede. Få land vet mer om både det å bli rammet av blind terror og hvorledes man håndterer sårene etter slike ugjerninger enn Israel. Det har vært Israels byrde, men beklageligvis har store deler av det norske samfunn vist svært liten evne eller vilje til å forstå denne byrden og til å respektere de tiltak landet har måttet gjøre; snarere omvendt. Sikkerhetsbarrieren, som nesten helt har stanset terroraksjoner mot den israelske sivilbefolkningen, fordømmes og kreves fjernet. Ingen i Israel er i utgangspunktet for at den skal være der, men så lenge sterke krefter på den andre siden ønsker å rette terrorangrep mot sivilbefolkningen i Israel, blir den sett på som et nødvendig onde. Hvorfor kan ikke også våre politikere i det minste forstå dette?

En annen hendelse som vever seg inn i dette, er båtaksjonen mot Gazastripen med flere stortingspolitikere som deltagere, og enda mer foruroligende med en norsk biskop som aktiv støttespiller. Hensikten med denne konvoien,
som riktignok ble en total fiasko, er å få opphevet Israels begrensede blokade av området; en blokade som er i samsvar med folkeretten. Hva betyr det i klartekst hvis disse aktivistene skulle nå frem? Jo, at Hamas, som styrer Gazastripen, ville få full tilgang til raketter og andre våpen, slik at de kan intensifiere deres «grunnlovfestede» kamp for å utslette Israel og det jødiske folk. Dette støtter i realiteten altså en norsk biskop! Det ligger utenfor min fatteevne at den norske kirke kan akseptere noe slikt. Igjen er det tydeligvis ikke problematisk med sivilrettet terror så lenge den ikke rammer Norge, men bare rammer verden eneste jødiske stat.

Vi må imidlertid ikke gi opp, vi må fortsette å kjempe mot antisemittisme, som dette i mine øyne klart er et uttrykk for. Vi må kjempe for Israels rett til å eksistere som en trygg og suveren jødisk stat. Vi må fortsette å hjelpe jøder som ønsker å komme hjem til Israel, men som ikke har midler til det, eller som hindres av myndighetene i de land de bor i, og vi må fortsette å hjelpe dem på deres nye start i Israel!

Dette gjør dere, det er humanisme og nestekjærlighet av edleste sort. Takk for at dere er der for Israel og det jødiske folk!

Øyvind Bernatek
styrets leder