Innlegg

Livnot

Livnot stiller opp

Hjembesøk hos en etiopisk familie som hadde fått hjelp av Livnot til å reparere sitt kjøkken. Hjemmet var uhyre enkelt, familien fattig og boligblokken ganske nedslitt.

Høsten er her

Det er tid for å være inne, tenne lys, fyre i ovnen. Etter en fin, lang sommer er du vel klar for det. Vi er priviligerte som har så forskjellige årstider og forholdsvis trygge rammer rundt livene våre.

Daglig tenker jeg på Israels immigranter som har en mer usikker hverdag. Da er det godt for dem å få den støtten som våre prosjekter gir. Der står frivillige hjelpere parat til å gi en håndsrekning for å hjelpe dem til rette.

En sen ettermiddag i fjor høst var jeg for eksempel med Livnot U’Lehibanot ut til et boligområde i Beit Shemesh, ikke langt fra Jerusalem. Vi skulle til en etiopisk immigrant-familie. I leiligheten bodde mor og far med fire voksne barn. Den ene av døtrene hadde også to barn selv, så her var «stua full». En sønn var i arbeid, mens de andre ennå ikke hadde funnet seg noe. Økonomien var derfor anstrengt, – men de støttet hverandre og delte det de hadde.

 

Beklageligvis hadde de nå fått en skikkelig vannlekasje, et rør i taket var tydeligvis sprukket. De var virkelig fortvilte og visste ikke hva de skulle gjøre. Det dryppet fra taket og det var en stor dam på gulvet, som de regelmessig måtte tørke opp. I Israel er det vanskelig å få håndverkere til å komme på slike forholdsvis små jobber og det er svært kostbart. Med et svært spinkelt ordforråd er det ikke bare-bare å finne fram til en god håndverker, enn si ringe og forklare hva som er galt og få vedkommende til å komme.

For denne familien var det fantastisk å ha blitt henvist til Livnot. De kom omgående og tok skadene i øyensyn og det ble avtalt at rørleggergjengen skulle komme klokken 7 neste morgen og begynne på jobben. Arbeidslaget består av en profesjonell rørlegger og et par hjelpere – ungdommer fra utlandet som arbeider frivillige for å hjelpe immigranter.

 

En slik reparasjon utføres gratis, men man prøver å finne måter mottakerne kan «betale» for jobben til fellesskapet på. Det kan være å gå på butikken for en ufør nabo i en periode, male oppgangen eller lære nabolagets barn å strikke. Slik blir det hjelp til selvhjelp, nærmiljøet får et lite løft og beboerne blir bedre kjent med hverandre.

 

Er dette en historie som egner seg til å fortelle til familie og venner i mørke høstkvelder? Kanskje er det noen som ikke kjenner vårt arbeid, som vil ønske å bidra etter å ha hørt om slike prosjekter? Pengene fra HJH går til materialer, bensin og beskjeden lønn til de få håndverkerne som er med i prosjektet. Sammen jevner vi veien for de nyankomne, slik at de finner seg til rette i Fedrenes land.

Gjenopprettet verdighet

Ikke alle klarer å holde sine hjem tilstrekkelig vedlike, og av og til blir de direkte helsefarlige å bo i. Det kan være mange grunner til at dette skjer, noen er syke og klarer ikke å passe på, andre har ikke råd. Noen ganger er det et jevnt forfall, mens andre ganger kan det skyldes ytrekrefter som storm eller oversvømmelse.

Særlig hardt rammer dette i de familiene som også har barn og unge boende hjemme. Barna blir ofte isolerte fordi de føler at de ikke kan be med venner hjem. Flere av dem blir også syke av inneklimaet. Da er det godt å vite at det er noen som både kan og vil hjelpe dem uten at det koster dem noe. Livnot veLehibanot er en slik organisasjon.

Livnot Ulehibanot hjelper med å pusse opp og gjøre leiligheter levbare igjen. Det gir beboerne et løft og mulighet til å komme videre. Foto: Livnot Ulehibanot

Livnot Ulehibanot hjelper med å pusse opp og gjøre leiligheter levbare igjen. Det gir beboerne et løft og mulighet til å komme videre. Foto: Livnot Ulehibanot

Vi har støttet dem de senere årene for konkrete prosjekter, og vi har ved flere anledninger vært og sett hva de har utrettet ved en stor porsjon idealisme, gode avtaler med leverandører og flere frivillige fra utlandet. Hver gang jeg har reist rundt med dem, får jeg nye både triste og gode inntrykk. Det er ikke lett å komme hjem til en familie som nærmest har mistet boevnen. Jeg føler meg selv litt som en inntrenger, særlig når du kan se barn som er flaue over hvorledes det ser ut hjemme hos dem.

De gode inntrykkene kommer når jeg ser hvorledes det er blitt, ser barna som på ny smiler, og som kanskje for første gang kan invitere venner med hjem, når jeg møter familier som igjen føler at de har fått tilbake sin verdighet. Å være en liten del av dette gir mening.

Livnot Ulehibanot hjelper familier som ikke selv har mulighet til å pusse opp sine hjem. Her ser Eli Finsveen på et av hjemmene de har pusset opp.

Gir andre et hjem

Av og til treffer katastrofen de som allerede er nede. Aller vanskeligst kan det være når hjemmet ditt ikke lenger er det stedet du kan søke ly og ro – fordi det har blitt ødelagt.

Sist vinter ble flere hundre hjem ødelagt av flom i den israelske byen Hadera. En av de som ble rammet av naturkatastrofen var 80 år gamle Holocaust-overlevende Mishel. Han bor alene og har ingen til å hjelpe seg. Da vannet stod 60 cm høyt inne i det lille huset hans, og et tre falt ned på taket på grunn av den sterke vinden, var det ingenting han kunne gjøre.

Men så kom Livnot Ulehibanot og hjalp ham med å bygge opp hjemmet sitt igjen.

“De er engler fra himmelen. De er herlige. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dem. En dag bare kom de og begynte og arbeide.” Mishel, 80 år

Livnot Ulehibanot hjelper de som står uten nettverk eller mulighet til å bygge opp sine hjem. Alle trenger et trygt sted å bo, men ikke alle har råd til å reise seg opp når ulykken har vært ute.

Mishel, som overlevde Holocaust mistet hjemmet sitt på grunn av flommen, men  takket være Livnot Ulehibanot er hjemmet hans igjen et trygt og godt sted å bo.

“Vi vil ikke bare gi dem et sted å bo – vi vil gi dem et verdig liv og en ny start,” sier de frivillige i Livnot Ulehibanot.

Livnot – gjør boliger levelige for immigranter

Frivillige maler soverommet

En del av programmet er å gjøre samfunnstjeneste. I praksis betyr det at de arbeider som ufaglærte “hjelpegutter” (av begge kjønn) for Livnots fast ansatte håndverkere som pusser opp og reparerer boliger for vanskeligstilte.

Livnot har inngått avtale med noen kommuner. Sosial-kontorene tar kontakt med Livnot og oppgir i hvert enkelt tilfelle hvem som trenger hjelp. Livnots håndverkere rykker så inn med sine “hjelpegutter”, og setter boligen i brukbar
stand igjen. Dette gir gevinst til alle parter. Kommunen hjelper sine mest vanskelig-stilte innbyggere. Beboeren får et løft i sin situasjon, noen ganger er boligen faktisk ubeboelig eller helt nedslitt. De unge får en opplevelse av å være til nytte, de lærer praktisk arbeid og knyttes til landet.

HJH har valgt å støtte arbeidet i kommunene Tzfat og Hazor i nord.

Lederen for Livnot, Gabi Nahmani, ga under vårt besøk et eksempel på hvordan vanskeligstilte immigranter kan få hjelpen de trenger. Han fortalte om en gammel, enslig, sengeliggende dame, som hadde fått en vannlekasje gjennom taket i rommet der hun lå. Damen var kommet til fedrenes land, alene, som pensjonist noen år tidligere. Da han kom på befaring, så han at hjemmesykepleieren hadde hengt opp et par dusjforheng fra taket for å beskytte pasienten, som da lå døgnet rundt i et slags plasttelt. Damen var knyttet til flere elektriske apperater og p.g.a. av plasseringen av stikkontakter i rommet, måtte sengen stå på ét bestemt sted – midt under dryppet.

Det er neppe nødvendig å beskrive hennes takknemlighet, da taket ble tettet, tak og vegger pusset og malet, stikkontakter ble montert flere steder. En ganske trist hverdag ble sterkt forbedret – og Livnots direktør hadde fått en venn for livet.

Dette er et praktisk eksempel på hva dine penger brukes til. Hos Livnot går de til maling, bensin o.l. Det setter frivillige i stand til å gjøre en innsats for medmennesker i en vanskelig situasjon. Slik blir pengene ekstra drøye. Er det ikke fantastisk?

God påske fra Livnot U’Lehibanot

Ordførerens kontor
2.Mars 2011

Hr Aharon Botzer
Livnot U’Lehibanot, Tzfat

Re: Reparasjoner av Rina F.’s hjem

Jeg vil få lov til å uttrykke min takk og anerkjennelse for den gjennomføringvilje og innlevelse som Livnot U’Lehibanot viser i møtet med den enkeltes og samfunnets behov. Spesielt gjelder det velviljen som min henvendelse angående reparasjonen av Rina Friedmans leilighet, mens hun var innlagt på Rambam sykehuset – ble møtt med.
Livnot U’Lehibanot er eksemplarisk blant de frivillige organisasjonene, som påtar seg samfunnsmessige oppgaver – uten vederlag og med stort engasjement.
Jeg er sikker på at Rinas oppussede leilighet vil hjelpe henne i rekonvalesensen og at dere har spilt en viktig rolle for å gjøre henne frisk.
Jeg vil være takknemmelig om du kan viderebringe min takk og anerkjennelse til staben og de frivillige i Livnot U’Lehibanot .
Med vennlig hilsen
Ilan Shohat
Ordfører

Oppussing hos de aller mest vanskeligstilte

Håndverkerne er i full sving med Mirjams kjøkken. (Alle foto: Gabi Nachmani)

Zvi inspiserer den utbrente leiligheten.

David maler soverom i en annen leilighet i Hatzor.

På hver trappeavsats er det en slags terrasse som går inn til en leilighet, bygd i 1960 årene. Utenfor der vi går inn, står det et godt utvalg av malingsspann, bøtter med sparkel, plastikk til å dekke over møbler – men også sko i mange størrelser, en enkelt barnesykkel, en stol.

I døren står mamma Mirjam, smilende og glad og spør om vi har lyst på noe å drikke – det kalde vannet smaker vidunderlig på en overraskende varm dag i oktober. Familien består av mor, far og 12 barn. De to eldste er gift og bor ikke hjemme lenger.

Inne jobber Aron, Zvi og to frivillige på spreng. De sparkler og maler. Stuen er ferdig, kjøkkenet står for tur. Akkurat nå er det hele et kaos, men det blir virkelig fint.For familien er dette en kjempeoppmuntring. Pappa har alvorlige nervøse plager og greier ikke å holde på jobber. Så de strever.

Organisasjonene Livnot U’Lehibanot, som HJH støtter for første gang i år, pusser opp og reparerer boligene til vanskeligstilte. Profesjonelle håndverkere arbeider med frivillige fra utlandet som assistenter. Her er fire personer i arbeid. Badet som brukes av 12 mennesker hver dag, trenger virkelig til en oppussing etter nærmere 50 års hardt bruk. På soverommene flasser malingen, det er huller i veggen her og der. Mamma Mirjam kan ikke få fullrost arbeidsgjengen og giverne fra Norge som gjør dette mulig. “Hjertelig takk, velsignede givere”

Vi drar videre, til en fullstendig utbrent leilighet. Avsperret av politiet. Noen av beboerne er fortsatt på sykehus, mens andre bor hos venner. En kjempejobb venter på Livnot. Minst 4 uker for mange mann. Det må kjøpes nye fliser til gulvet, gipsplater til taket, kjøkkeninnredning og – maling til de aller fleste rom.

Så får vi håpe at andre organisasjoner kan hjelpe til med løsøre og klær. Her var ingenting igjen. Idet dette går i trykken, kommer det inn melding om at familien har funnet en sponsor som skal dekke alle utgifter. Så da skal Livnot bare rydde så håndverkerne kan komme til.

Fattige mennesker har ikke råd til forsikringer.
Israelske sosialkontor har ikke ekstra midler til mennesker i nødssituasjoner. De administrerer trygdeord-ninger og skriver henvisninger til
hjelpeorganisasjoner.

Takk for at du hjelper!