Gjenopprettet verdighet
Ikke alle klarer å holde sine hjem tilstrekkelig vedlike, og av og til blir de direkte helsefarlige å bo i. Det kan være mange grunner til at dette skjer, noen er syke og klarer ikke å passe på, andre har ikke råd. Noen ganger er det et jevnt forfall, mens andre ganger kan det skyldes ytrekrefter som storm eller oversvømmelse.
Særlig hardt rammer dette i de familiene som også har barn og unge boende hjemme. Barna blir ofte isolerte fordi de føler at de ikke kan be med venner hjem. Flere av dem blir også syke av inneklimaet. Da er det godt å vite at det er noen som både kan og vil hjelpe dem uten at det koster dem noe. Livnot veLehibanot er en slik organisasjon.
Vi har støttet dem de senere årene for konkrete prosjekter, og vi har ved flere anledninger vært og sett hva de har utrettet ved en stor porsjon idealisme, gode avtaler med leverandører og flere frivillige fra utlandet. Hver gang jeg har reist rundt med dem, får jeg nye både triste og gode inntrykk. Det er ikke lett å komme hjem til en familie som nærmest har mistet boevnen. Jeg føler meg selv litt som en inntrenger, særlig når du kan se barn som er flaue over hvorledes det ser ut hjemme hos dem.
De gode inntrykkene kommer når jeg ser hvorledes det er blitt, ser barna som på ny smiler, og som kanskje for første gang kan invitere venner med hjem, når jeg møter familier som igjen føler at de har fått tilbake sin verdighet. Å være en liten del av dette gir mening.