Innlegg

Fadderbarna kjenner at støtten de får hjelper

Årlig arrangerer Selah en helg for søskenledede familier. Hva er en søskenledet familie, spør du? Dessverre er det slik at i mange immigrantfamilier i Israel, hvis tragedien rammer og forelderen/e faller fra på grunn av dødsfall eller annet, er det det eldste søskenet som stepper inn i rollen som forelder og foresatt. Disse familiene er ofte nye immigranter fra Etiopia – der søskenflokken er større og båndet tett og nært. Mange av våre fadderbarn er nettopp i en slik sårbar situasjon.

Ved en slik helg for søskenledede familier blir deltagerne delt opp i grupper, slik at søsknene som har tatt ansvaret for familien kommer i en gruppe, mens søsknene som har et eldre søsken som foresatt kommer i en annen gruppe. På denne måten kan de enkelte søsknene snakke med andre barn og unge i samme situasjon og dele erfaringer, gleder og sorger med andre som kan forstå hva de går gjennom. Sammen med Selahs ansatte og frivillige greier de å snakke seg gjennom de vanskelige tingene.

Sammenkomsten i 2012 var i Jerusalem og ble ledet av en blanding av frivillige og profesjonelle som snakker amharisk og hebraisk. Nettopp på disse sammenkomstene er det ekstra viktig at de unge får snakke på eget morsmål – slik at de kan utrykke seg så godt som mulig om den vanskelige situasjonen de er i.

De som leder seminaret er godt kjent med den enkeltes familie situasjon, – Det er nemlig ofte de samme som følger familiene året rundt, som gir dem støtte når det trengs, og gleder seg med dem, når noe går bra. De har dermed en spesiell innsikt i hvilke vanskeligheter, utfordringer og problemer barna måtte ha, og som de trenger litt ekstra hjelp med til å takle i løpet av seminaret. Det er også disse støttespillerne fra Selah som ser hvordan de unge familien takler de logistiske, praktiske og emosjonelle utfordringene i hverdagen.

 

Gledelig overraskelse

Stort sett ved slike helgesammenkomster orienteres de frivillige og ansatte i Selah ekstra grundig om alle de problemene barna har – gjennom barnas egen samtale. Til alles overraskelse og glede, ved fjorårets gruppesammentreff, kunne mange denne gangen fortelle om gode resultater i skolen blant de yngre søsknene. Spesielt gledelig var det da at samtidig mange av de eldre søsknene kunne fortelle at de følte at de også gjorde det bra – at de ikke satte livet på vent for å ta vare på småsøsknene og holde familien samlet, men at det plass til dem også oppe i det hele. Ofte blir det slik at det eldste søskenet venter med å ta utdannelse eller avbryter egen karriere for å ta vare på familien, slik at de yngre har det de trenger.

Takket være Selahs støtte til dem, deres egen innsats, og våre mange faddere her i Norge går det bedre med mange av familiene. Og det synes både på humør og på karakterkortet.

Mange av våre faddere velger å øremerke sitt fadderskapsbeløp til nettopp skolegang, og da er det morsomt å se at barna gjør det bedre på skolen, nettopp med Selahs og HJHs støtte og hjelp. Arbeidet må de gjøre selv, men vi kan lette hverdagen litt.

Dessverre fylles listen av barn som trenger faddere stadig med nye barn. Disse barna står i en spesielt sårbar situasjon, der de står uten kontaktnettverk og kulturell kunnskap til å kunne greie seg godt alene. Disse søskenledede familiene som vi beskrev over står overfor unike problemer. På grunn av den foresattes unge alder, er gjerne inntekten lav, og nettverket lite. HJHs faddere gjør en uvurderlig forskjell i disse barnas liv. Tusen takk hver en av dere!

 

Bente, mannen Jan sammen med Eli Finsveen og hennes mann, Knut i gamlebyen i Jerusalem.

– En inspirerende måte å reise på

Bente Rødner (60) reiser med HJH til Israel for tredje gang i år – dette til tross for at hun jevnlig reiser til Israel sammen med mannen sin, Jan Benjamin Rødner. De eier en leilighet i Jerusalem, så hvorfor vil hun reise med HJH også?

– Jeg kom til Israel første gang i 1972 og har siden vært i Israel utallige ganger. I dag har vi egen leilighet i Jerusalem, men på tross av det synes jeg det er spennende å reise med HJH. Det er interessant å se hva pengene man gir går til – og det er utrolig hvor mye de får ut av de kronene man gir, forteller Bente. – Ikke minst gir det innblikk i hva det trengs penger til i Israel. Tilfluktsrommene i Sderot er noe som opptar meg, for eksempel, eller hjelpemiddelsentralen Yad Sarah, drevet av frivillige og donasjoner – at slike ting hjelper vi her i Norge til med, staten rekker ikke til alt, heller ikke i Israel, sukker hun.

Bente synes det er flott å kunne se og oppleve på nært hold det vi leser om i nyhetsbrevene – og se på nært hold at prosjektene til HJH genererer frivillighetsarbeid i Israel:

– Selah, som hjelper ofre etter kriser og hvor HJH har sine fadderbarn – å, det var en sterk opplevelse å få komme og møte dem. Folk som skal overleve et terrorangrep, hvordan skal familien greie å komme ut av det? Vi fikk snakke med de ansatte på senteret – og de fortalte oss at de både mottar personer på senteret, men at de også drar hjem til dem. De slipper dem ikke før det går ok igjen! sier Bente fylt av begeistring.

 

Det er tid til å få med seg de viktige stedene. Bente og Jan Rødner (t.h.) ved klagemuren i Jerusalem, sammen HJHs daglige leder Eli Finsveen og Knut Finsveen.

Det er tid til å få med seg de viktige stedene. Bente og Jan Rødner (t.h.) ved klagemuren i Jerusalem, sammen HJHs daglige leder Eli Finsveen og Knut Finsveen.

– Hvordan opplever du det å reise med HJH?

– Jeg liker egentlig ikke å reise på gruppereiser, men det er noe annet å reise med HJH. Det er morsomt å reise med HJH fordi alle som er med er genuint interesserte og glade i Israel. Og vi kommer fra så mange forskjellige utgangspunkt. Det er alltid så mange hyggelige mennesker å møte – noen av dem holder man kontakten med resten av livet!

– Dessuten får jeg se helt andre ting på turen enn jeg noensinne ville ha fått sett selv som enkeltindivid. Det er inspirerende og givende. Selv om det er mange opplevelser og det kan være mange ting på programmet, så velger jeg å være med på så mange ting som mulig – jeg vil ikke gå glipp av noe! smiler Bente.

– Er du ikke redd for å reise til Israel? Det er jo alltid så mye som ser ut til å skje der nede?

– Nei! utbryter Bente. – Det er faktisk ikke noe annet land jeg føler meg så trygg i som i Israel. Israel vet hva krig og terror er – og tar sine forhåndsregler. Det kan se skummelt ut med soldater og sikkerhetsfolk som sjekker alt, men akkurat det gjør at jeg føler meg trygg der – de vet hva de gjør! Dessuten stoler jeg på at HJH og Sabra Fokusreiser bringer meg der det er trygt og ikke reiser hvis det er fare på ferde. HJH tar ikke bare vare på prosjektene sine, men også på sine støttespillere og reisedeltagere, konkluderer hun.

 

Høsttur til Israel

Dette er en Israeltur med et noe annerledes program. Vi bor på gode hoteller i Tel Aviv og Jerusalem – og hvis du vil forlenge turen – også i Tiberias. Utreise er onsdag 16.oktober, med retur 23. eller evt. 26.

Du vil få oppleve bibelhistoriske steder som på andre turer, men i tillegg møte jødene hjemme. Ved besøk på våre hjelpeprosjekter vil du få treffe immigrantene, frivillige og ansatte. Vi gleder oss til et møte med etiopiske immigranter, som har kommet til Fedrenes land i løpet av det siste året, på mottakssenteret Ibim, i utkanten av Sderot. Og et samvær med noen av fadderbarna fra Selah er også en opplevelse. Den tradisjonelle konserten står også på programmet, denne gang med lokale musikere.

Enkelte kvelder blir det foredrag om aktuelle emner knyttet til landet og folket. Og du får tid til egen disposisjon, så du kan ha en stille stund eller gå ut og oppleve Israel på egen hånd.

Ida Husveg og Torbjørn Ekroll er våre erfarne turledere, medlemmer av styret blir også med.

Kontakt Sabra Fokusreiser for program tlf 38 12 56 60 eller e-post post@fokusreiser.no

Vi håper du blir med på en hyggelig tur.

Gratulerer med dagen, Israel!

65 år siden staten Israels opprettelse! Vi gratulerer Israel og alle Israels innbyggere med nasjonaldagen! Vi vil også gjerne gratulere alle Israels støttespillere med dagen! Vi er stolte over å kunne støtte staten Israel, Israels innbyggere og immigranter til Israel – og det hadde aldri gått hvis det ikke hadde vært for alle de flotte menneskene som støtter Israel og HJHs arbeid. Gratulerer med dagen og hurra!

Lurer du på hvorfor dagen blir feiret 16.april i år – og ikke 15.mai, som er datoen i 1948 da Israel ble en selvstendig, jødisk stat? Les mer her.

Yom Hashoa, Yom Hazikaron, Yom Ha’atzmaut

April måned er i år en måned med mange feiringer og markeringer i Israel. I løpet av en to ukers-tid feires Israels uavhengighetsdag og man markerer minnesdager for Holocaust og Israels falne i krig og terrorangrep. Jerusalemdagen blir i år markert første uken i mai.

 

I Israel feires disse dagene på de hebraiske datoene, hvilket betyr at hvert år endres datoen på den gregorianske kalenderen. Derfor feires for eksempel Israels Uavhengighetsdag i år den 16.april, til tross for at staten Israel ble opprettet 15.mai 1948.

 

Yom Hashoa er Holocaust minnedagen. Det er en dyster dag som blant annet markeres med to minutter stillhet kl.10:00 for Holocausts ofre. På tv og radio blir det sendt program med Holocaust som tema. Restauranter, kinoer, teatre m.m. er stengt. Det avholdes offentlige seremonier over hele landet.

 

Jerusalem-dagen feirer gjenforeningen av Jerusalem og etablering av israelsk styre av Gamlebyen i juni 1967. Dagen feires med festseremonier, minneseremoni for de falne og parader gjennom Jerusalem. Det er spesiell fokus på Jerusalems betydning i skolene den dagen, og spesielle program og forelesninger blir holdt om Jerusalem over hele landet.

 

Yom Hazikaron, minnesdagen for Israels falne i krig og terrorangrep, er en dag preget av alvor og tristhet. Restauranter, kinoer, teatre og andre underholdningssteder holder stengt, På radio er det trist musikk og på tv sendes det enten ingenting eller program om Israels falne. På dagen blir det holdt et minutts stillhet kl. 11:00. Hele landet stopper og står stille – inkludert motorveier og offentlig transport. Denne sorgfulle dagen står i sterk kontrast med dagen etterpå: Yom Hazikaron blir nelig direkte etterfulgt av den gledesfylte Yom Ha’atzmaut.

Gratulerer med 65- årsdagen, Israel!

Gratulerer med 65- årsdagen, Israel!

 

Yom Ha’atzmaut, uavhengighetsdagen, er en folkefest, der parkene blir fylt med israelere, som gjerne har tatt med seg deler av stuemøblementet for å sitte behagelig. ”Alle” feirer med å ha mat som er stekt ”al ha’esh” – over ilden. Det er også mange offentlige arrangementer – blant annet seremoni på Hertzl-fjellet i Jerusalem og mottagelse hos presidenten. På tv vises den internasjonale jødiske bibelkonkurransen hvert år. Norge har vært representert i konkurransen en del år.

 

I år feires

Yom Hazikaron fra kvelden den 14.april – 15.april.

Yom Ha’atzmanut fra kvelden den 15.april – 16.april.

Yom Hashoa markeres fra kvelden 7.april – 8.april.

Jerusalem-dagen feires 8.mai.

Tiden har kommet!

2000 jøder venter i en leir i Gondar i Etiopia på å få komme til Israel. De har ventet lenge, noen i åtte år. I løpet av et år skal de nå alle få reise til Israel – hvis pengene strekker til.

 

Forholdene i leiren er primitive. De bor i trange jordhytter uten fasiliteter. De er avhengige av nøkterne matrasjoner som deles ut av Jewish Agency. I løpet av september 2013 skal alle være fraktet hjem, har Israels regjering bestemt. Men forutsetningern er at Jewish Agency kan dekke en del av utgiftene. Og de trenger hjelp av HJHs norske givere!

 

Takk for din støtte til de etiopiske immigrantene!

Hjelp oss hjelpe dem hjem!

2012 ble et rekordår for Israels befolkning

1,9 prosent befolkningsøkning

170 000 israelere ble født, mens 41 938 døde i løpet av 2012. Den israelske befolkningen økte med 1,9 prosent i 2012. Ved årets slutt er det 145 000 flere israelere enn i 2011.

 

75,4 prosent jøder

Cirka 75,4 prosent, med andre ord litt over 6 millioner, av Israels befolkning er jøder.

Rundt 320 000 israelere kom til landet under «Law of Return»-loven, men er ikke registert som jøder ved det israelske innenriksdepartementet. Flesteparten av disse kom fra tidligere Sovjetunionen. 20,6 prosent av Israels befolkning er arabere, cirka 1,6 millioner innbyggere.

 

2012 ble et rekordår i belfokningsvekst i Israel. Aldri før har så mange barn blitt født i løpet av et år i Israel.

2012 ble et rekordår i belfokningsvekst i Israel. Aldri før har så mange barn blitt født i løpet av et år i Israel.

Jerusalem er Israels største by

En tiendedel av befolkningen bor i Jerusalem. De 804400 jerusalemittene gjør Jerusalem til byen i Israel med størst befolkning. Tel Aviv har til sammenlikning 404400 innbyggere. Haifa ligger på tredjeplass med 270300 innbyggere.

 

Tidobling siden 1948

Siden Israel ble erklært som selvstendig stat i 1948 har innbyggertallet blitt tidoblet. Man antar at innen 2030 vil befolkningstallet være på mellom 9,6 og 10,6 millioner innbyggere med cirka 7,2 millioner jøder og 2,4 millioner arabere.

Fadderordningen gir trygghet og fremtid

Gjennom Hjelp Jødene Hjems fadderordning får de barna som står svakest i israelsk samfunn hjelp – fremtidsrettet hjelp. Vår samarbeidsorganisasjon i Israel – Selah – vet hvordan de kan hjelpe de som trenger det mest på den best mulige måten. Gjennom 19 år har de hjulpet kriserammede israelere når det blir som verst.

 

Fadderbarna venter på faddere. Du kan hjelpe!

Fadderbarna venter på faddere. Du kan hjelpe!

 

Hvert fadderbarn i i HJHs fadderordning får to faddere – slik blir det ikke for kostbart for de som ønsker å ha fadderbarn. Pengene fra fadderen følger barnet, og fadderne får årlig oppdatering om hvordan deres fadderbarn har det. Det er selvfølgelig mulig å ha mer enn et fadderskap.

Meld deg som fadder i dag ved å ta kontakt via email eller telefon til kontoret.

Din innsats er uvurderlig – ved å bli fadder gir du et barn i Israel en tryggere og bedre fremtid.

Som fadder får du hvert år et brev om hvordan det går med ditt barn

I samarbeid med Selah, Israel Crisis Management, har HJH en fadder­ordning, som vi kaller Child Sponsoring.

Svært vanskeligstilte immigrantbarn som er foreldreløse eller i en tilsvarende situasjon, får to norske faddere, som forplikter seg til å gi et fast månedlig bidrag på kr 250.

Barna blir oppfostret av nære slektninger og ditt bidrag kan bidra til at barna får vokse opp i kjente omgivelser og kjærlige familie­relasjoner. Tilskuddet gjør at en bestemor, onkel eller storesøster kan ta på seg denne krevende oppgaven.

Du som fadder blir holdt oppdatert hvert år om hvordan det går med ditt barn. Din støtte går til ditt fadderbarn – og til de formål du har krysset av for på registreringen.

Ring kontoret eller registrer deg på vår nettside i dag.