Innlegg

Israel i front

Det skrives ofte i avisene om at verdens mest alvorlige problem er vannressursene. Kampen om disse vil kunne lede til mange nye konflikter. Israel er ikke velsignet med store ferskvannskilder, og har derfor de senere årene lagt ned store ressurser både for å produsere ferskvann fra saltvann og for å rense og nyttiggjøre seg gråvann.

Det er antatt at Israel i 2014 vil produsere alt sitt drikkevann ved å avsalte vann fra Middelhavet og fra Rødehavet (Eilat). Det er fantastisk, men det stopper ikke der. For av gråvann, vann fra husholdninger og industrien, så renses stort sett alt, og 80 % av dette vannet gjenbrukes i landbruket og i andre grøntområder. Her er Israel verdensledende og milevidt foran alle andre land med begrensede vannressurser. Det forteller ikke lite at landet på annen plass, Spania, nyttiggjør seg 17 % av slikt vann!

Dette er nok et eksempel på hvorledes Israel er et foregangsland. Det tragiske er at nabolandene har en slik fiendtlig holdning til Israel. Tenk hvilken velstand de kunne ha hatt hadde de støttet Israels rett til å eksistere, og samarbeidet med dem på mange teknologiske og vitenskaplige områder. Det hadde kunnet sikret fred, stabilitet og velstand i denne delen av verden, mens Israels fiender søker det motsatte. De arbeider for å boikotte landet til og med på det akademiske nivået. Slike mennesker er fredens fiender. Selv om den noen ganger kan synes vanskelig å oppdage i all Israelfiendtlig støy, så er det en rettferdighet i verden, det er Israel som velsignes med demokrati og velstand og ikke de fiendtlige nabolandene.

Når drømmen blir til virkelighet

I 2012 flyttet 16 557 jøder hjem til Israel. Drømmen om å flytte hjem til sitt jødiske hjemland ble til virkelighet. Men det er en drøm alle som bor i Israel jobber for å få til å fungere. De nye immigrantene kom fra over hele verden, men aller flest kom fra tidligere Sovjetunionen og Etiopia. Samtidig øker antall nye immigranter fra vest-Europa og nord-Amerika. De forskjellige immgirantene kommer med mangfoldige behov, forventninger og håp. Israel er deres hjemland, og de føler at de har kommet hjem. Hvordan klarer Israel å oppfylle behovene til immigranter som er så forskjellige som natt og dag, samtidig som de alle føler at deres jødiske hjemland skal reflektere deres egen identitet?

Å være en oleh,en ny immigrant i Israel, byr på mange utfordringer – ofte snakker man ikke språket, man har ikke noe nettverk, ingen jobb, og kanskje begynner barna på skolen allerede samme uke som man kom til landet. Derfor er noe av det aller første du gjør som oleh å begynne på ulpan – hebraisk språkundervisning. Alle nye immigranter til landet har rett til fem måneder intensiv hebraiskundervisning. Der møter de andre nye immigranter som er i samme situasjone. Mange forblir venner med sine ulpankamerater for resten av livet.

Rita fra Minsk kom til Israel med en ungdomsreise organisert av den jødiske organisasjonen, Ezra, som 16-åring, og da hun fylte 18 flyttet hun og søsteren for godt. Støtten fra Ezra fulgte henne gjennom hele immigrasjonsprosessen og var en viktig kilde til støtte for å klare seg gjennom de første årene som ny immigrant. Først var det ulpan, hebraisk språkundervisning, der hun og søsteren bodde på 10-mannsrom.

– Språket er det viktigste, sier Rita. Hun kunne ikke tenke seg hvordan det ville være å bo i Israel uten å kunne hebraisk.

Den første tiden i Israel var ikke lett for Rita – lite nettverk, trang økonomi og lite nettverk. Etterhvert løsnet det – gjennom militærtjenesten fikk Rita jobbe på Shaare Tzedek sykehuset, som inspirerte til å få utdannelse som sykepleier. Takket være økonomisk støtte fra immigrasjonskontoret og hjelp fra Ezra klarte hun seg gjennom de tøffe årene. Men selv etter flere år i Israel, var Rita usikker på om hun kunne bli i Israel – men så ble hun sammen med David, som hun nå er gift og har barn med. Da ble beslutningen om å bli i Israel klar. Den lille familien trives, og til tross for hardt arbeid er de optimistiske. Livet i Israel er ikke enkelt, men det er givende.

Ritas historie taler i klartekst om hva de nye immigrantene trenger; kultur- og språkundervisning, økonomisk støtte, spesielt til å komme over kneiken i begynnelsen, administrativ hjelp for å komme inn i det israelske systemet på en god og riktig måte og aller viktigst: et nettverk av organisasjoner, venner og familie som gir støtte og får Israel til å virkelig føles som hjemme.

Det å tilegne seg ny kultur og normer og skape seg et nettverk er blant de største utfordringene de nye immigrantene står overfor. Derfor er program slik som «Hjemme sammen» spesielt viktig. Her hjelper «gamle» immigranter de nye, og overfører kunnskap og letter overgangen til de nyankomne.

De fleste immigranter gjør en innsats for å komme forberedt når de immigrerer til Israel. Hjelp Jødene Hjem støtter derfor også prosjekter som forbereder immigrantene før de setter seg på flyet til sitt nye hjemland. Ulpanen i Sankt Petersburg gir elevene mer enn kun hebraisk undervisning. Elevene ved den hebraiske språkskolen lærer om israelsk kultur og liv. De tilegner seg kunnskap om israelske normer og samfunnsregler – for det er annerledes å bo i Israel enn i Russland. De skaper seg et nettverk sammen med de andre elevene, og vet at de ikke kommer til å være alene når de kommer frem til Israel. Ulpanen har venteliste – det er mange som fortsatt venter på å gjøre drømmen til virkelighet.

I disse dager ankommer mange hundre jødiske etiopere som har ventet i flere år i leiren i Gondar, Etiopia, for å komme til Israel. Israel har besluttet å sette inn en ordentlig innsats for å få denne utsatte gruppen hjem. I leiren forbereder de seg ved å lære hebraisk, både muntlig og skriftlig. De lærer om israelsk kultur og historie for å bli klare til flyttingen og lette integreringen.

Jewish Agency samarbeider med israelske instanser om absorberingen og integreringen av denne store gruppen av nye immigranter. I sør-Israel er det opprettet eget absorberingssenter i Kfar Ibim, der de nye etiopiske immigrantene får sitt første hjem i Israel etter ankomsten ved Ben Gurion flyplass. Kfar Ibim er nå hjemmet til rundt 600 nyankomne immigranter fra Etiopia, de aller fleste barnefamilier med store behov.

Tidligere tenkte man at for at immigrantene best skulle integreres skulle den kulturen de kom fra være et tilbakelagt kapittel. I dag er filosofien en annen, der immigrantenes kultur blir en bro som bringer dem inn i israelsk samfunn. Ved å finne styrke i sin egen bakgrunn, finner de også lettere sin nye identitet som israeler. I Ibim får immigrantene den spesifikke kulturelle oppfølgning og støtte de trenger. Skolene i området er kjent med hvilke ting barn fra Etiopia kan kunne trenge ekstra hjelp med, og hvordan de skal kommunisere med foreldrene.

Ron Akale var blant de som satte livet på spill for å nå drømmen om det jødiske hjemlandet. Akale gikk til fots fra Etiopia til Israel på 80-tallet. Nå er han generaldirektør for Nasjonalprosjektet for det etiopiske samfunnet i Israel (ENP). Siden 2011 har han hatt ansvaret for at ungdommer med etiopisk bakgrunn ved 28 sentre over hele Israel skal ha mulighet til leksehjelp og sosial integrering slik at de raskt kommer på nivå med øvrige barn og unge i Israel.

Fordi Akale selv gikk gjennom aliyah-prosessen kan han både sympatisere med og veillede nykommerne fra Etiopia ekstra godt. Han er et levende eksempel på at suksessfull integrering er mulig. Men, det er mye arbeid, advarer han. Det tar tid å bli israeler.

-I de jobbene jeg har hatt tidligere og ikke minst i den jeg besitter i dag, ville og vil jeg gjøre alt for å bidra til at jødene fra Etiopia etterhvert skal få en likestilt posisjon i samfunnet som alle andre her i Israel. Både sosialt, politisk, i internasjonale sammenhenger, innen utdanning og høyteknologi. Men det er ungdommen som er fremtiden. Foreldrene deres kan ikke hjelpe dem. De sliter med lave lønninger hvis de i det hele tatt har en jobb. Men ved å se at barna deres lykkes lykkes også de. Det jeg gjør er min måte å gi tilbake til Israels folk fra Etiopia det Israel har gitt til meg, sier Ron Akale.

Vi lever i en tid der vi kan se tusen år gamle drømmer og håp oppfylles. Israel er en drøm som virkeliggjøres hver dag. Drømmen blir til virkelighet ved god innsats fra det israelske samfunnet og hardt arbeid fra immigrantenes side. Det er kombinasjonen, og ønsket om å få det til som får det til å gå. Israel får hjelp fra sine mange venner rundt om i verden – også her i Norge. Uten den økonomiske støtten de mange integreringsprosjektene får, ville oppgaven vært desto tyngre. Med vår hjelp og støtte skapes et sunt og mangfoldig Israel, der olim, nye immigranter, blir til israelim, israelere.

Logo blå

Innvandringen til Israel fortsetter

I 2013 kom det 19.200 som innvandret til Israel. Samme tall i 2012 var 18.940. Av de nyinnvandrede kom 1,360 fra Etiopia, mot 2,432 i 20. Dette betyr at det også er klare forskjeller når det gjelder fordeling med hensyn til hvilke land de nyinnvandrede kom fra i 2013 mot i 2012.

 

Den mest markante økningen står jøder fra Frankrike for, hvor det kom 3,120 noe som er en sterk økning fra 1916 som kom året før. Frankrike har den klart største jødiske minoriteten i Vest-Europa, og økningen er et klart tegn på stadig stigende jødehat i Frankrike. Det gir grunn til alvorlig bekymring. At det mer uttalte jødehatet og begåtte overgrep først og fremst kommer fra muslimer og islamistgrupper er klart dokumentert. Det er også rimelig å anta at den vanskelige økonomiske situasjonen i Europa har påvirket emigrasjonen fra land i økonomisk krise. Økningen av innvandring av jøder fra Vest-Europa til Israel er på hele 35 %.

 

Også fra så vel Nord- som Sør-Amerika er det en markant økning. Fortsatt er det jøder fra de tidligere sovjetrepublikkene som utgjør flertallet av de nyinnvandrede i 2013 med 7520 personer.

Tu Bishvat – trærnes nyttår

Mandeltrærne blomstrer om ikke lenge i Israel! Foto: Lourdes Cardenal/Wikipedia

Mandeltrærne blomstrer om ikke lenge i Israel! Foto: Lourdes Cardenal/Wikipedia

Tu Bishvat er en trærnes nyttår, og markerer starten på våren og blomstringen i Israel. Det har de siste årene blitt veldig populært å lage en Tu Bishvat-aften, med en «seder,» en kveld konsentrert rundt læring og spesifikke matvarer, akkurat slik som man i jødisk tradisjon har en sederaften til Pesach.

Man spiser på Tu Bishvat av hvete, bygg, druer, fiken, granateple, oliven og daddel, som er nevnt som Israels frukter, i 5.Mos 8,8. Det er også vanlig å snakke om tilknytning til Israel, jordbruket i Israel, gjerne miljøvern og vårt ansvar som mennesker på denne jord å ta vare skaperverket.

I år feires Tu Bishvat 16.januar.

To jøder fra Jemen som er kommet hjem til Israel. Foto: Øyvind Bernatek

Jemenittisk jødisk kultur – stolthet over egne tradisjoner

Ung og eldre jøde fra Jemen i Israel.

Ung og eldre jøde fra Jemen i Israel.

En viktig faktor for at integreringen av nye immigranter i Israel går så godt som den gjør, er både å kunne ta del av det israelske samfunnets vanlige kultur og samtidig ta vare på og utvikle stolthet over den arv den enkelte tar med seg. På den måten skapes sterke individer som fungerer godt i samfunnet og viktig kultur blir tatt vare på slik at den kan berike samfunnet for øvrig.

De jemenittiske jødene har en meget flott, rik og spennende religiøs og kulturell tradisjon. For mange ble møtet med Israel svært kontrastfylt, slik det også er for jøder fra Etiopia i dag, men ved å få tatt vare på den kulturelle egenarten og å gjøre den kjent i Israel, har dette endret seg. Slik håper jeg også det går for den etiopisk-jødiske kulturen.

 

Jødisk musiker fra Jemen - nå immigrant i Israel

Jødisk musiker fra Jemen – nå immigrant i Israel

Vi har lenge støttet senteret for jemenittisk jødisk kultur i Herzeliya, og i mars i år hadde jeg anledningen til å møte dem igjen. Det var nærmere 15 år siden forrige gang. Å møte dem på nytt, og bli bedre kjent med deres flotte arv og å snakke med dem, ga mange sterke inntrykk. Ved å støtte et slikt kultursenter gjør vi integreringen enklere for de som har kommet til Israel og for dem som vil komme senere, og vi er med på å ta vare på og dokumentere en flott jødisk kultur for fremtidige generasjoner.

Immigrasjonstall

Immigrasjonen fra tidligere Sovjett holder seg ganske stabil i forhold til foregående år.

 

Tallene fra Vesteuropa øker, men det er økningen fra Franrike som oppveier nedgangen fra andre land. Økonomisk tilbakegang og antisemitisme er trolig hovedårsakene. Mange av de franske immigrantene i de senere årene har vært vanskeligstilte, som trengte betydelig hjelp. Generelt gjøres det også en stor innsats fra israelsk side for å få folk til å komme.

 

Fra Nordamerika er innvandringen mindre enn året før. Men får vi se hva tallene sier, når året er omme. Store programmer for å få unge til å prøve livet i Israel, gir etter hvert resultater. Og kommer de unge, vil ofte foreldre og søsken komme etter.

 

Men mer enn 1.000 personer kommer som immigranter hver måned. Bak disse tallene; tenk på hver enkelt og hva det betyr for dem. Drømmer, muligheter og håp, men også frustrasjon. Man bærer det opprinnelige landet i sitt hjerte, samtidig som man er kommet trygt til et nytt, der det er muligheter og frihet. Det er en stor belastning med en slik «omplantning» – for hver eneste en av dem. La oss sammen ta et krafttak for å hjelpe Israel med å hjelpe jøder hjem.

Kjære giver!

I oktober hadde jeg gleden av å tilbringe noen dager i Israel sammen med en gruppe av våre givere som var i Israel på prosjektbesøk. Det var virkelig inspirerende og godt å være sammen med sanne venner av Israel og av det jødiske folk og fantastisk å se noen av prosjektene våre og lære mer om dem.

Vel tilbake til Norge kunne jeg raskt konstatere at alt var ved det gamle. Israel ble angrepet med raketter skutt ut fra Gaza-stripen, og Israel måtte ramme rakettutskytningsramper i en ubebodd treningsbase der inne. VG skrev med fete overskrifter ”Flyangrep mot Gazastripen”. Er det rart folk blir forvirret, er det rart at Israel sliter med hensyn til støtte blant folk i mange land? Nei, for de fleste leser ikke alltid det som står med små bokstaver langt nede i en artikkel.

Da er det viktig og godt å ha se med egne øyne at Israel ikke er slik norsk presse forsøker å skape inntrykk av. For Israel er en demokratisk oase i et område av verden hvor diktatur, folkemord og hat mot anderledestenkende eller –troende er det rådende.

På giverturen besøkte vi et dataprosjekt, net@, som særlig retter seg mot elever på videregående skole og som bor i mer vanskeligstilte områder i Israel. Prosjektet gjelder alle, uansett religiøs eller kulturell tilhørighet. Her så og hørte vi hvorledes disse unge lærer å respektere hverandre uansett bakgrunn, hvorledes de erverver nyttig kunnskap for arbeidslivet og hvorledes de løfter hverandre opp og blir trygge. På denne måten vil de klare seg meget god i Israel.

For noen dager siden leste jeg på en utenlandsk nettside at Israelske leger og helsepersonell har behandlet mer enn 800 sivile syrere med skader fra den pågående borgerkrigen. Behandling skjer på sykehus nord i Israel og er gratis. Pågangen etter hjelp er så stor at Israel har måttet mobilisere ekstra personell. Frem til nå har jeg ikke sett noen norske medier skrive om dette, men dette er det virkelige Israel og ikke det demoniserte bildet som norsk presse så iherdig forsøker å skape. Dette er det Israel vi støtter og verner om ved vårt arbeid. Dette er det Israel dere så sjenerøst støtter med deres gaver til immigrantene.

Det kanskje mest oppløftende ved våre besøk i Israel er å se hvor mye frivillighet det finnes i samfunnet, hvor mange som gjør en ekstra innsats for å hjelpe andre, og det er nettopp slike prosjekter vi også fokuserer på. På den måten gir hver krone vi sender ekstra uttelling og hjelpen når enda flere. Selv de unge som de som får hjelp i dataprosjektet må som en del av dette, gi tilbake til samfunnet, og de gjør det med glede. Dere gjør dette mulig!

Vi nærmer oss slutten av året, og hver krone vi kan få inn teller virkelig. Det er så mange som trenger vår hjelp, og jeg håper dere fortsatt vil være med på å gjøre drømmer om til virkelighet! På den måten har dere alle en del i Israel.

 

Øyvind Bernatek

Styrets leder

Kjære giver

I det nye jødiske kalenderåret er vi nå inne i en stille periode etter de høye helligdager og Løvhyttefesten. Det gir ro til å se mer fremover og for å planlegge for 2014. Frem til nå har vi klart å holde en stabil og god giverinngang, og vi har både håp og tro at det vil fortsette også i 2014. Samtidig ser vi på de mange henvendelser vi får fra forskjellige ideelle organisasjoner i Israel, at det er mye mer vi kunne ha utrettet med flere givere på laget.

Derfor blir en hovedprioritering i 2014 å få nye givere, og også her trenger vi også deres hjelp. Tenk hva vi kunne utrette, tenk hvilken velsignelse det kunne bli for mange nye i Israel, hvis hver giver klarte å skaffe en ny giver! Det høres jo ikke ut som en umulig oppgave!

Vi håper derfor at dere i tillegg til de sjenerøse bidragene dere gir, vil forsøke å hjelpe oss med å få nye givere. Dette kommer vi mer tilbake til i senere nyhetsbrev, men det er ingen grunn til å vente; jo flere nye givere og jo raskere vi kan få dem, jo bedre for alle som vi da kan hjelpe!

Når dette nyhetsbrevet når dere er en gruppe av våre givere i Israel og besøker flere av våre prosjekter. Å delta på våre giverturer er en helt unik anledning til å oppleve Israel på en annen måte, til å møte det virkelige Israel med alle dets gleder og utfordringer, til å møte noen av de mange nye immigrantene og til å møte mange frivillige som gir av sin tid for å hjelpe andre. Dette er små og store hendelser og hverdagshelter vi aldri hører om i nyhetsbildet. Jeg kan forsikre om at slike møter setter dype spor og er med på å berike livet!

De siste av de etiopiske jødene som har fått godkjent å kunne reise til Israel, er nå kommet til Israel. Det er fantastisk, og det har vært et enormt løfte å hjelpe dem alle til Israel, men prosjektet er på ingen måte ferdig. Nå trenger de hjelp for å starte sine nye liv i Israel. Noen vil klare dette forholdsvis raskt, mens andre vil trenge ganske mye tid. Vi vil være der for dem og hjelpe dem til en trygg og god tilværelse i deres nye hjemland.

Samtidig er det signaler om at flere med jødiske røtter i Etiopia ønsker å vende hjem til Israel, så vi kan trolig om noen få år regne med at også nye grupper fra Etiopia vil komme til Israel. Frem til det, vil nye immigranter komme fra mange land, og fortsatt vil de jøder fra de tidligere Sovjetrepublikkene utgjøre en stor gruppe og trolig også jøder fra Frankrike. Vi vet i hvert fall at vår hjelp er påkrevet lenge, og vi tror og håper at du fortsatt vil være en del av dette viktige prosjektet for så vel Israel som for det jødiske folk!

Takk for at du er med og gir nye immigranter en hjelpende hånd! På den måte er du en direkte del av Israels nye historie!

 

Øyvind Bernatek

Styrets leder

Kjære giver!

Den arabiske våren er for lengst gått over til vinter, og alle som hadde håpet på et bedre liv for områdets innbyggere og et mer stabilitet i området, kan ikke gjøre annet enn å stå på sidelinjen og se hvordan arabiske brødre slakter hverandre ned.

Kun i ett land nyter alle innbyggerne frihet, demokrati og trygghet; Israel, og kun ett land ivrer svært mange for å boikotte; Israel!

En seiglivet myte begynner imidlertid å slå sprekker, selv hos de mest ihuga anti-israelske kreftene; at bare det blir en etter deres mening rettferdig løsning mellom Israel og de arabiske land og folk, så blir det fred og fremgang i området. Vi har lenge visst at dette er det reneste sludder, men om den nye erkjennelsen hos de andre vil lede til noen endret politisk oppfatning hos dem når det gjelder Israel, tviler jeg sterkt på. De gjør vel heller som strutsen?

Selv om Israel ikke er så mye i mediebildet er oppgavene som kaller på vår hjelp like presserende. Disse har jo pressen uansett aldri interessert seg for. Fortsatt skytes det tidvis raketter, både fra nord og sør mot Israels sivilbefolkning, og nye sikkerhetstiltak er nødvendig slik at disse områdene fortsatt kan bebos så trygt som mulig. Her har vi en lang historie med hensyn til viktige prosjekter vi har støttet, og vi vil fortsette med dette.

Når nyhetsbrevet kommer ut, feirer jøder verden over Sukkot, Løvhyttefesten. De spiser sine måltider i enkle hytter med grener til tak. Dette minner dem om vandringene i 40 år gjennom Egypt, om slaveriet og friheten fra slaveriet, og setter på den måte mye av dagliglivets selvfølgelige goder i et fint perspektiv. Ikke alle har avsluttet sin ørkenvandring. I Etiopia er det fortsatt et større antall jøder som venter på å få komme hjem til Israel. Også her har vi i svært mange år gitt stor hjelp for å muliggjøre dette, og vi skal fortsette å gjøre det så lenge det er jøder i Etiopia som drømmer om å vende hjem til Israel og til Zion. Vi skal gjøre drømmen til virkelighet!

Takk for at dere så sjenerøst muliggjør vårt arbeide med alle store og små gaver vi får. Fortsatt lyser dere som en klar og vakker nordstjerne i nattemørket for de mange i Israel og på vei til Israel, som trenger vår hjelp.

De føler at de fleste i verden ikke bare lar vær å bry seg, men faktisk ikke vil dem noe godt. Sammen skal vi sørge for at denne stjernen lyser for dem helt til dagen gryr og de har nok lys til å klare sine nye liv i Israel på egenhånd.

 

Øyvind Bernatek

Styrets leder

 

 

Hellig tid om høsten

Høsten er en hektisk tid i jødiske hjem. De høye helligdager står for døren med alle de forberedelser det innebærer. I år kommer høytidene veldig tidlig – allerede 5.september feires Rosh Hashanah, det jødiske nyttåret. To dager med gudstjenester i synagogen, der shofaren, bukkehornet blåses for å mane til ettertanke, og deretter hyggelige måltider med familie og venner står i sentrum. Måltidet åpnes med at man i tillegg til å gjøre velsignelser over vin og brød, spiser eple med honning. Eplet, for at året skal være rundt og godt, honning for at det skal være søtt.

 

Shofaren, bukkehornet, blåses både til ettertanke og glede i løpet av de høye helligdager. Foto: Olve Utne

Shofaren, bukkehornet, blåses både til ettertanke og glede i løpet av de høye helligdager. Foto: Olve Utne

10 dager etter Rosh Hashanah kommer årets mest alvorlige fastedag – Yom Kippur, bots- og bededagen. De 10 dagene mellom nyttår og Yom Kippur blir brukt til ettertanke og til å be om tilgivelse fra de man har såret eller gjort noe vondt mot. Først etter at man har blitt tilgitt av personen, kan man be om tilgivelse fra G-d på Yom Kippur. Yom Kippur tilbringes i synagogen i faste og bønn. Etter den 26 timer fullstendige fasten, dvs ingen mat eller drikke, blåser man i shofaren, bukkehornet, i glede og synger «Shana Haba’ah beYerushalayim Habnuya» – neste år i det gjenoppbyggede Jerusalem.

 

Sukkah-dekorasjonene er fargefylte og setter en fin ramme rundt måltidene som blir spist i sukkaen i løpet av hellidagen. Foto: Wikipedia

Sukkah-dekorasjonene er fargefylte og setter en fin ramme rundt måltidene som blir spist i sukkaen i løpet av hellidagen. Foto: Wikipedia

Så går det kun 4 korte dager før Sukkot, løvhyttefesten, er i gang og feires i 7 dager med deilige frukter, tid til familie og venner tilbragt inne i løvhytten. Løvhytten er et symbol og et minne om tiden Israels folk vandret i ørkenen – man skal kunne se himmelen gjennom løvtaket, slik de så himmelen.

 

Simchat Torah danser og synger man med Torah-rullene. Foto: Wikipedia

Simchat Torah danser og synger man med Torah-rullene. Foto: Wikipedia

Til slutt feires Simchat Torah – Tora-gledesfesten, der man feirer at man i løpet av det siste året har lest hele Toraen, og at man nå starter igjen.

I år feires helligdagene på disse datoene:

(Husk at festen/fasten starter kvelden før.)

Rosh Hashanah: 5. og 6.september

Yom Kippur: 14.september

Sukkot: 19. – 25.september

Shmini Atzeret: 26.september

Simchat Torah: 27.september

 

OBS! – I Israel feires Simchat Torah dagen før, på 26.september.

Portfolio Items