Syv-årsutflukt for 150 kaukasusjøder
Allerede før bussene tømmes, er det behov for vann, vann, vann! Og hatter. Klokken er ennå ikke ni på morgenen. Organisator og prosjektleder Dr. Shalva Weil stresser litt i inngangsluken. Hele 150 store og små skal inn gjennom den historiske porten. Grunnen er at det er syv år siden Weil startet PNIMA-prosjektet.
Imens prøver vi å trekke pusten dypt og å lade opp til en seks-timers rundtur i disse romerske ruinene ved Middelhavets kyst – mellom Haifa og Tel Aviv. Det sammen med en gruppe enslige kvinner med barn – som har store vanskeligheter med å tilpasse seg det israelske samfunnet. De kommer fra svært primitive forhold i Kaukasus, og selv etter 10-15 år i Israel kan storparten hverken snakke eller forstå hebraisk. Ikke nok med at mange lever på eksistensminimum, de fleste har også hatt store problemer i ekteskapet. Takket være dette HJH-støttede prosjektet, har mange mødre nå fått så god hjelp at de har klart å løsrive seg fra dårlig forhold i ekteskapet. Mange klarer å stå på egne ben sammen med barna sine. Psykisk såvel som økonomisk. Langsomt får de større selvtillit også på flere områder.
Men i dag skal de lære litt og samtidig ha det fint. Vi deles inn i tre grupper, og får guider som tar oss med fra sted til sted. Undertegnede havner selvsagt i en russiskspråklig gruppe, og forstår pent lite av hva som blir presentert. Men dette er kaukasiernes dag.
Barna hopper og spretter rundt. De får med seg litt historie: Stedet ble grunnlagt som en liten fønisisk havneby, erobret av Alexander Jannaeus, samtidig som den ble en del av det Hasmonittiske kongedømmet. Arkeologiske utgravninger på 1950- og 60- tallet avdekket rester fra mange perioder, særlig et kompleks av festningsverk av korsfarerbyen og det romerske teateret.
Etter slaget ved Actium, ble byen gitt til Herodes av Augustus Cæsar. Herodes den store, år 21 f.Kr, bygde en massiv, todelt havn i Cesarea.
Men ungene er sultne. De voksne også. De fleste har tatt med matpakke. En iskrem er det alltids råd til. Og etterpå er det mye mer spennende i vente: de får se hvordan romerne bygde vannsystemer via akvedukter, hvordan de satte sammen steinblokkene slik at de holdt seg oppe i fine buer, hvordan man leser soluret og hvordan romertallene er bygget opp.
– All kunnskap gir både stor og liten større innsikt i Israels historie, samtidig som selvtilliten vokser, smiler Shalva Weil fornøyd etter en slitsom, men akk så givende dag.