Raketten kom inn i hjemmet - fra Gaza. Heldigvis ble ingen skadet i hjemet i Sør-Israel. Innbyggerne beskyttes bl.a. av tilfluktsrommene som HJH er med på å støtte.

Ny innsats for befolkningen i sør

Det hardt prøvede israelske folk fikk bekreftet sine verste anelser senhøstes i fjor, før og under «Operation pillar of defence». Noen av rakettene fra Gaza rekker mye lengre enn før.

For Israel er det en grunnleggende plikt å beskytte alt liv, så nå er det igangsatt en ny dugnad for å renovere bomberom lengre inn i landet. Som dere kanskje vil huske, har man tidligere satt i stand alle bomberom opp til 4,5 km fra Gaza-grensen. Videre har man armert tak og vegger på skoler og barnehager og satt opp beskyttelsesskur ved busstopp og langs gangveier.

Her har HJH bidratt for å beskytte befolkningen der mange er immigranter.

Den israelske regjeringen har nå bestemt at alle steder inntil sju km fra grensen skal sikres. Offentlige midler brukes til å sikre det området som ligger mellom 4,5 og 7 km fra grensen, slik at alle innbyggere skal føle seg trygge og beskyttet.

 

Heldigvis ble ingen skadet da raketten landet i denne barnehagen i Sderot i begynnelsen av april 2013.

Heldigvis ble ingen skadet da raketten landet i denne barnehagen i Sderot i begynnelsen av april 2013.

I samsvar med denne beslutningen har Jewish Agency nå i første omgang satt i arbeid renovasjon av ti offentlige bomberom enda lengre inne i Israel. Mange tilfluktsrom er svært nedslitte, ofte uten vann og toaletter. I en nødssituasjon er det viktig for moralen at slike ting er på plass. Jewish Agency ønsker fremover å renovere tilfluktsrom i tett befolkede områder som Ofakim, Netivot, Beer Sheva og Kiryat Gat, der enkelte, mer langtrekkende raketter har slått ned. Noen av disse kommunene har svak økonomi og mange nye innvandrere. De har bruk for all den hjelp de kan få, for å beskytte sin befolkning.

 

Ruth Bar-On, som er Selahs direktør, mottar prisen.

Selah får pris!

Syvende februar i år fikk Selah tildelt prisen «People of the Decade», for fremragende innsats for samfunnet i Israel.

Under en flott og rørende seremoni ble den utdelt av «Israel pluss», den fremste russisk-språklige TVstasjonen i Israel.

Prismottakerne hadde alle gjort en enestående innsats for medmennesker i samfunnet.

Selah fikk prisen for organisasjonens uvanlig store betydning for nye immigranter i en svært vanskelig situasjon.

Prisen ble mottatt av Selahs direktør, Ruth Bar-on, sammen med to av organisasjonens mange frivillige. Begge disse kom først i kontakt med Selah som mottakere av hjelp. De er i dag aktive frivillige i Selah og gjør sitt for nye immigranter.

Anna Krakovich (t.h.) ble alvorlig skadet i 1994 og etter år med rehabilitering, ble hun en svært aktiv voluntør i Selah. Faina Dorfman (2. fra høyre) mistet sin eneste datter i terroprangrepet på Dolphinariet har også blitt en dypt engasjert frivillig hjelper i de senere årene.

Det er meget spesielt at en organisasjon får prisen – og dette gjør utmerkelsen desto mer imponerende.

 Vi i Hjelp Jødene Hjem gratulerer og ønsker lykke til videre!

Vi er så glade og stolte over å få være med på laget.

 

Gi dem en hjelpende hånd i påskestria

Gi dem en hjelpende hånd i påskestria

Hjertelig takk for et fantastisk år!

2012 ble det aller beste år noen gang for HJH – og det takket være hver enkelt av dere givere.

Totalbeløpet for innkomne gaver og arv blir ca. kr 12.507.000. Da har vi samlet inn nærmere 205 millioner siden oppstarten. Dere har all grunn til å glede dere over å ha bidratt til dette resultatet, for dette er gaver som folk har gitt av det de har, etter prinsippet «mange bekker små». Noen har også betenkt oss i sitt testamente, eller ved minnegaver og fødselsdager. Og det har vært store gaver innimellom, men det aller meste av det som er kommet inn er 100, 200 og 300 kroner, sendt oss trofast og regelmessig.

Vi er dere meget takknemlige for utholdenheten og omtanken, for forbønn og kjærlighet til Israels folk.

Vi som står tett på mottakerne, er så priviligerte at vi får deres hilsner med takk, årsrapporter, bilder og rørende historier. Dette prøver vi å bringe videre. For mottakerne i prosjektene i Israel, Etiopia og tidligere Sovjett er det en stadig kilde til undring at det her oppe i det kalde nord sitter mennesker som har omtanke for jøder i en vanskelig situasjon.

I 2012 kom mer enn 400 etiopiere til sitt nye hjem i Kfar Ibim i Israel. Vi ønsker dem velkommen!

I 2012 kom mer enn 400 etiopiere til sitt nye hjem i Kfar Ibim i Israel. Vi ønsker dem velkommen!

Dere givere kan neppe fatte hva denne hjelpen betyr – følelsesmessig og praktisk. Vi som møter mottakerne – ser det i øynene deres, opplever effekten av overføringene fra dere kombinert med praktisk frivillig arbeid lokalt. Og vi ser at stadig nye mennesker får hjelp og finner fotfeste i sitt nye hjemland.

Tusen takk for at du også i 2012 bidro i vårt viktige arbeid for å Hjelpe Jødene Hjem til fedrenes land. Uten den økonomiske støtten, ville de ca 25 prosjektene som årlig får bidrag fra HJH, ikke kunnet gjennomføre deler av sitt arbeid.

Årets første nyhetsbrev ute

HJHs nyhetsbrev nyhetsbrev for januar er full av positive meldinger:

  • 2012 ble vårt beste år noensinne, med over 12 millioner innsamlet.
  • Les mer om PNIMA og deres suksess blant kvinner fra Kaukasus.
  • HJHs styreleder, Øyvind Bernatek, forteller om mulighet for testamentariske gaver og om et fantastisk prosjekt: Net@
  • Les også om den jødiske helligdagen som feirer trærnes nyttår.

Nå trengs det forbønn og økonomisk støtte

Rakettene fra Gaza når Jerusalem og Tel Aviv området. Tilfluktsrommene er tatt i bruk også der. Både israelerne og vi har fryktet dette, nå har vi alle fått visshet og dette må vi gjøre noe med.

De ber nå blant annet om økonomisk hjelp til å rehabilitere bomberommene. De trenger et malingsstrøk, fornyelse av elektrisk anlegg, ventilasjon og sanitæranlegg.

HJHs givere har gjennom årene støttet rehabiliteringen av bomberom i kibbutzer og tettsteder inntil 4,5 km fra Gaza-grensen. Det er beboerne der meget takknemlige for. Dere har vært med på å redde liv og holde motet oppe.

Nå ber man om hjelp på vegne av nye grupper lengre inne i landet.

Natasha fra Selah er utrettelig i sin omsorg for unge og gamle, Foto: Selah

Natasha fra Selah er utrettelig i sin omsorg for unge og gamle.
Foto: Selah

Selah, Israel Crisis Management, har hatt alle disponible frivillige og ansatte ute. Stadig rammes familier, noen er såret eller drept, hjem er ødelagt – folk med lite eller intet nettverk trenger plutselig støtte og omsorg. Selah er der for dem, og hjelper dem med praktiske gjøremål og omtanke. Noen som lytter og gir en hånd å holde i når angsten tar tak. Selah holder kontakten til alt er normalisert.

 Og alle de, som tidligere har vært utsatt for dramatiske hendelser, får ofte traumene tilbake, i slike pressede situasjoner. Selah ringte til mer enn 1.400 mennesker som tidligere har vært i kontakt med organisasjonen, for å høre hvordan de har det. Noen klarer seg fint, mens andre nå trenger et hjembesøk. Særlig for de eldre har dette vært vanskelige tider. Hvis man er dårlig til beins og bor i 4. etasje – er 15 sekunder alt for lite til å nå ned til bomberommet. Da hjelper det å ha en kontaktperson å ringe til, når man føler seg avmektig.

Disse bomberommene redder nå liv i Sha’ar HaNegev. Foto: Harald Husveg

Disse bomberommene redder nå liv i Sha’ar HaNegev.
Foto: Harald Husveg

HJHs givere er bekymrede og urolige disse dager. Vi kan bidra med penger og be for Israel og jødene – og ta kontakt med dem vi kanskje kjenner der nede, så de merker at vi er med dem i denne vanskelige tiden.

Youth Futures fanger opp barna tidlig og følger dem opp.

«Youth futures» får barna til å blomstre

Mange skoler i Israel deltar i dette prosjektet som Keren HaYesod/Jewish Agency driver. Vi besøkte en barneskole i Sderot og fikk hilse på to elever og deres hjelpere.

I Sderot er fem barneskoler og en ungdomsskole med, man har ansatt 11 hjelpere som tar seg av 144 barn og unge. I tillegg har man i Sderot også to familie-hjelpere som tar seg av 30 familier.

 

Etter tre år har han fått troen på seg selv tilbake. Foto: Øyvind Bernatek

Etter tre år har han fått troen på seg selv tilbake.
Foto: Øyvind Bernatek

Fanger opp barna tidlig

Ideen er å fange opp barn tidlig, før deres problemer blir alvorlige – og støtte dem, slik at deres sterke sider blir utviklet og hjelpe dem til å få selvtillit og selvinnsikt. Disse veiledere har pedagogisk bakgrunn og får ansvaret for rundt 15 barn hver.

 

Hjelperen følger barnet opp i fritidsaktiviteter og skolearbeid, hun går på hjembesøk og møter opp sammen med foreldrene på foreldresamtale med skolen. Hun er en brobygger, som behersker familiens språk, dersom det er språk­problemer og hun forklarer foreldrene hva skolesituasjonen krever av forberedelse og utstyr.

 

Et formingsverksted gir rom for samtaleFoto: Øyvind Bernatek

Et formingsverksted gir rom for samtale
Foto: Øyvind Bernatek

Rom for samtale og vekst

Også i skoletiden er det noen timer hvor barna er sammen med ­hjelperen enten enkeltvis eller i mindre grupper. Det er ofte en formings­aktivitet, som gir rom for en samtale.

Da vi var med, fikk vi et pappkrus som vi skulle dekorere og tilslutt skrive et ønske på. Så trakk vi et tynt stoffstykke over åpningen og festet det med en strikk. Neste oppgave var å lage et tynt pusterør, stikke et hullhull i bunnen av pappkruset og stakk pusterøret igjennom. Så fuktet vi stoffet i såpevann og blåste såpebobler ut gjennom det åpne vinduet.

Det var spennende å snakke om ønskene……

Hjelperne følger barna gjennom fire skoleår. Den beskjedne blir mer åpen, den bråkjekke litt avdempet. Barna får veiledning i ønskelig atferd. Vår venn på bildet hadde nå fått venner og gikk gla på skolen hver dag. Da han startet i programmet var det ikke slik. Jenta turte nå å snakke i klassen, etter bare to måneder – og våget også å snakke litt med oss som var helt fremmede.

En jente som overvinner sin sjenanse - og blåser skikkelige såpebobler. Foto: Øyvind Bernatek

En jente som overvinner sin sjenanse – og blåser skikkelige såpebobler.
Foto: Øyvind Bernatek

Skolen er svært tilfreds med programmet og syns det er ekstra bra at man også får familie-veiledere i en del tilfeller, slik at de store kriser kan unngås. Ofte er det svært lite som skal til før små og store blomstrer.

Vi kommer gjerne på besøk

 

Ikke alle har mulighet til bli med og se prosjektene på nært hold på vår solidaritetsreise. Vi kommer gjerne og forteller om HJHs arbeide.

Vi vil gjerne fortelle om det fantastiske arbeidet som prosjektene gjør.

Hvis du går i en gruppe eller forening der et foredrag om dette kunne passe, kan vi komme og informere om arbeidet for Israels immigranter.
Det arbeidets som gjøres bør flere i Norge bli kjent med. Ingen gruppe er for liten eller for stor til å få besøk av oss.

Ta gjerne kontakt med oss på tlf 22 36 21 70 eller send oss en email på post@hjhome.org

Rakettbeskyttet barneskole

En stoltere rektor skal man lete lenge etter. Anat Regev viser rundt på barneskolen i Sha’ar HaNegev hvor det i dag går 600 elever fra 1. til 6. klasse.

Anat Regev ved barneskolen i Sha’ar Hanegev i foajeen foran kontorene med bilder av barna i forskjellige prosjekter.

Optimismen råder og smilet sitter løst hos rektor Anat. Hun viser oss rundt på barneskolen som nå er 98 prosent beskyttet mot rakettregn fra fiender i Gaza. Kun en liten del av skolen mangler bombesikkert tak, men alle elevene vet nøyaktig hvor de skal søke ly når alarmen går. De drilles i sikkerhetsrutiner med jevne mellomrom.

Har folk flyttet herfra eller har de blitt i området?

Noen har flyttet. For noen år siden var elevtallet 734. Etter 2005 og tilbaketrekningen fra Gaza var det en stund 510. Situasjonen hadde en dårlig innflytelse på arbeidslivet og budsjetter – så folk flyttet. Etter ”Operasjon Støpt Bly” – og oppgjøret mot Gazas rakettregn som startet i desember 2010 ble det roligere, en del familier kom tilbake. Og takket være hjelp fra HJH i Norge har vi bl.a. fått flere bomberom og hjelp til å holde sikkerhetsfolk på alle skolebussene. Regjeringen har også hjulpet oss mye. Ikke minst til at vårt skoleanlegg nå anses som bombesikkert. Vi har blant annet elektroniske tavler. Alt som skrives der kan lagres og sendes hjem til hver enkelt elevs epost. Lekser og beskjeder også, slik at foreldrene kan bidra. Bra at vi kan ha kontakt i tider der elevene må holde seg hjemme p.g.a. terrortrusselen. Rett før påske uteble 35 prosent av elevene i en periode pga rakettregnet fra Gaza.

Har alle pc og internet hjemme?

Nei, men hele 98 prosent har. De resterende ringer vi til eller holder kontakt med på annen måte.

Skolen ble bygget for 20 klasser. I dag er det 23 og neste år vil det bli 25. Så enten må skolen utbygges betraktelig eller man må planlegge en ny skole et annet sted, sier hun.

Hva er forskjellen i barnas oppførsel fra tidligere og nå?

Dårligere konsentrasjon, redsel, utålmodighet, dårlig søvn, tretthet. Noen går ikke på toalettet alene. Men de har fortsatt gode karakterer til tross for posttraumatisk oppførsel – som skolen også forsøker å hele så godt vi kan i samarbeid med eksperter fra kommunen.

Det er noe som forundrer meg, fortsetter rektor: En hel gruppe med 7-åringer her hos oss oppfører seg i dag utrolig barnslig. Jeg har ikke sett noe lignende før. Selv om foreldrene er overbeskyttende på ulike måter, så undrer det meg likevel, sier hun. Ingen har til nå funnet svar på rektor Anat Regevs spørsmål.

Machanaim – 25 årsjubilant!

 

Jubileumsfeiring i Machanaim. Til venstre leder Miriam Ktrossky, til høyre rabbiner Joseph Mendelevitch. (Foto: Mona Ø. Beck)

Midt i hjertet av Jerusalem var det nylig en fin markering i anledning 25-årsjubileet til den HJH-støttede organisasjonen som ble opprettet i 1987.

Her møttes rundt 100 gamle og nye venner. Det ble mange taler og mye å mimre over. President for Jewish Agency, Natan Sharansky måtte melde avbud da han var på reise i USA. Informasjons- og diasporaminister, Yuli Edelstein ble sterkt forsinket, men rabbiner Joseph Mendelevitch (bildet) var presis. Sistnevnte satt 11 år av en dom på 14 for å ha forsøkt å kapre et fly sammen med et tyvetalls venner som brukte som unnskyldning at de skulle være med på et bryllup i Sverige på 70-tallet. De kom aldri til Sverige.

Machanaim – ”To leire” – har et stort nettverk innen opplæring av russiskspråklige jøder i Israel og på verdensbasis. Den ble dannet i Moskva på slutten av 1970-tallet som en liten undergrunns-gruppe startet av Dr. Zeev Dashevsky, Dr. Pinchas Polonski og Dr. Michael Kara-Ivanov.