Nyhetsbrev fra Ulpan Akiva

To hundre studenter fra hele verden har fylt opp campusen vår. De synger og danser hebraiske danser, lytter til forelesningene, ser israelske filmer under stjernene og drar på tur rundt i landet. Atmosfæren er veldig oppmuntrende og veldig lykkelig.

Førti barn er her på et spesielt program, spesielt utviklet av Ulpan Akiva. Det inkluderer hebraisk-studier med profesjonelle lærere, spill, sanger, leker ved svømmebassenget alt på hebraisk! Det er så fantastisk å se dem springe omkring – frie og glade!!

Vi har et nytt tenåringsprogram – vi har 20 elever i sommer – vi arrangerer spesielle ekskursjoner for dem, jeepturer, sammen med israelsk ungdom på deres alder, sport og spill og mye annet.
Enda et program går nå -hebraisk-lærere fra USA, Ungarn, Bulgaria, Frankrike, Kroatia, Venezuela og London er her for å lære om Ulpan Akivas unike pedagogikk og for å forbedre hebraisken sin. Om morgenen studerer de, observerer og praktiserer læring, og om kveldene analyserer de leksjonene, lytter på forelesninger og gjør lekser. Hele dette
programmet er sponset av en amerikansk fundation.

Mange hebraisktalende amerikanere og israelere studerer arabisk dagligtale og kultur.
Ved slutten av studiet besøker de arabiske landsbyer for å praktisere det de har lært.
Dette året har vi også et utvekslingsprogram – 24 studenter er her fra Gullkysten -Mongolia -Spania -Portugal -Polen -Georgia -Finland – Italia – Slovakia og Tyskland!!

Jeg er sikker på at dere alle gjerne ville være sammen med oss de to neste ukene for å studere hebraisk -besøke Palmach-museet – bli med på festivaler og rafte i Jordan-elven.

Neste sommer blir det nye sjanser!”

Dette var direkte oversatt – bare for å vise bredden på aktiviteter ved Ulpan Akiva. De jobber alltid – er kreative og prøver å nå stadig nye grupper. Rause og sjenerøse tar de alltid i mot oss enten vi kommer alene eller hundre. Ulpan Akiva er alltid et høydepunkt på en Israel-tur!

Hva driver vi med – og hvorfor

Det var første gang vi arrangerte et stort møte, og hensikten var å takke våre givere og vise jødisk/kristen sameksistens i praksis. Vi har holdt på i 15 år og har samlet inn over 100 millioner kroner. Det er mye penger, og vi følte at det var på tide å markere. Rundt om i verden ser vi store resultater av det dere har gitt, noe både Michael Melchior og Uri Schwarz ga uttrykk for. Ingen er mer forbauset over dette enn vi, og ingen er mer takknemlige.

Et slikt møte blir ikke til over natten. Allerede i mars hadde vi problemer med å finne et egnet lokale, og de som skulle delta denne kvelden, hørte alle til gruppen med fulle avtalebøker. Ingen trodde i mars at det ville oppstå en så dramatisk situasjon i august. Over hele verden fastet og ba folk om en annen løsning for Gaza og de som bodde der, og settlerne selv var skråsikre på at de ville bli værende.

Vi følte at det var vanskelig da det viste seg at festmøtet vårt havnet midt i evakuerings-prosessen. Likevel ble vi mildt sagt forundret da Norsk Israelsenter sendte ut en pressemelding før møtet vårt med oppfordring til folk om ikke å møte opp! I seg selv var det et ganske drøyt stykke, de kunne dessuten umulig vite hva møtet ville inneholde. De ga inntrykk av at akkurat denne torsdagen var D-dagen og at det var upassende å “feste” på den. Men utflyttingen foregikk over en 2-3 ukers periode, og hundrevis av arrangement ble avholdt både i Norge og Israel i både jødisk og kristen regi. Vi har ikke hørt at noen har avlyst noe.
Det var umulig for oss å avlyse. Ingen avis ville gitt oss en centimeters spalteplass på det, effekten for settlerne ville blitt lik null, og vi ville tapt masse penger og skapt problemer for mange mennesker. Derimot kunne vi nå minne hverandre – flere hundre mennesker – om tragedien som utspant seg i Gaza, noe både jeg, Emanuel Minos og Michael Melchior gjorde. Og vi oppfordret til å be for de som ble jaget og for de som jaget. Jeg er overbevist om at det hadde en større effekt enn om vi hadde avlyst!

“Smerten følger oss hver eneste dag”, sa Melchior i sin tale. Og en politioffiser jeg snakket med noen dager senere, sa det slik: “Jeg kan fortelle deg at hver eneste israeler føler det som om hjertet blir revet ut av oss” -. Det er vanskelig. Vanskelig å forstå – vanskelig å tenke seg hva som blir konsekvensen om vi skulle begynne å anklage Gud for at Han ikke har svart. Han har svart! Det står noe om at Hans visdom er så mye større enn vår som Himmelen er over jorden. Helt sikkert er det mange implikasjoner her, helt sikkert blir det feil dersom alle israelvenner som ikke til enhver tid ser verden slik Erez Uriely ser den, havner bak anførselstegn – som “såkalte israelvenner”. Jeg er blant dem som har fastet og bedt om at settlerne måtte få bli boende. Jeg har engasjert meg i rykende debatter over Gaza-spørsmålet. Men jeg er veldig klar på at for meg gjelder støtten og kjærligheten til Israel – hele Israel. For meg er det ikke snakk om A-jøder og B-jøder. Mitt anliggende er simpelthen å stå opp for alle jøder, fordi det er slik jeg leser min Bibel. Så får de politiske spørsmålene avgjøres av de som er bemyndiget til det!

Vi har erklært oss i HJH for å være politisk nøytrale. “Nøytral” er ikke noe godt ord. Det gir lett assosiasjoner til feighet og likegyldighet. Bedre er det slik Anne Sender sa det, – vi lar de politiske spørsmålene ligge.

Hvorfor det? Simpelthen fordi vi opererer på et annet plan som organisasjon. Vi har gitt oss selv et smalt mandat, men et mandat som er høyest prioritert av alle regjeringer og statsministre i Israel. Det ville bli helt feil om vi skulle stå på for å få jødene til å vende hjem etter hvilken politisk fraksjon som styrer i Israel. Når Erez Uriely prøver å fremstille det som om mandatet vårt er tidsbegrenset – bare gjelder russiske jøder og derfor er gått ut på dato, blir jo mistanken vekket om at det ikke var Gaza som var hans største problem, men at HJH overhodet eksisterer. – “for lenge siden er avsluttet”, sier han om oppdraget vårt. Tvert imot er det blitt betraktelig utvidet! Fremdeles har vi to prosjekter i Russland, fremdeles befinner det seg noen hundre tusen jøder der. Dessuten er det ca. 600.000 i Frankrike, de kommer nå hjem i økende antall, og kontoret i Beer Sheva har allerede åpnet et mottak i Ashdod! Dette burde jo glede Erez Uriely, som ser kampen mot ntisemittismen som sitt hovedanliggende. Den er jo svært fremtredende i nettopp Frankrike!

450.000 jøder befinner seg i Sør-Amerika og vi har allerede gitt betydelige beløp til
argentinsk og brasiliansk ungdom som er kommet til Israel på Na’ale-program. Mange av våre givere har sett de flotte facilitetene som er vokst frem i evørkenen.

To av våre samarbeidspartnere – “Jewish Agency” og “Ezra” – har allerede en god stund hatt emigrasjonsarbeid gående i USA, England og Tyskland. Nye grupper jøder er funnet både i India og Kina, og en tid nå har vi hatt sterkt fokus på de etiopiske jødene. 20.000 vil bli hentet hjem i tiden fremover – med ca. 300 pr. uke. Så langt fra å være avsluttet, har arbeidet forgrenet seg over store deler av verden, og vi ser på den nærmeste fremtiden med store visjoner! Michael Melchior sa i sin tale at flere land allerede har tatt etter HJH-modellen, nettopp fordi vi har lykkes!

Etter møtet vårt – 18. august – kom Erez Uriely med en flengende kritikk av et møte han ikke hadde vært på. Det er ganske selsomt. Derfor ble selvsagt også referatet feil. Så langt fra å angripe “den modige pinselederen Emanuel Mirros tre ganger” omfavnet han og Michael Melchior hverandre og velsignet hverandre. Melchior sa også til ham at han var enig med ham i at Israel skal ha hele landet – “jeg vet bare ikke når”, sa han.

Uriely kritiserer oss for at vi ikke nevnte at Kåre Kristiansen ikke kom. Det er klart vi var lei oss for det. Kåre er en av gründerne i HJH og en vi er veldig glad i. Men NIS hadde jo ettertrykkelig påpekt det i pressemeldingen – og hundrevis av mailer – de sendte ut, så det var kjent for alle. Derimot var vi så hensynsfulle at vi heller ikke nevnte at samtlige aktører til festmøtet var blitt oppringt opp til flere ganger med trusler og formaninger om å boikotte møtet. Det var det nemlig ikke alle som visste. Vi unnlot også å nevne at NIS hadde tilbudt kletswer-musikerne 20.000 kr for å bryte avtalen med oss. I en annen sammenheng kunne det fått ubehagelig konsekvenser.

Vi kunne fortsette med eksempler, men vi prøver å unngå aviskrangel. Det tjener aldri saken. Men når Michael Melchior blir framstilt som et flirende monster som gleder seg over andres nød, da beklager vi at Dagen slipper denslags til i spalten sin. Melchior er en høyt respektert og elsket mann over hele verden, også i USA og Israel. Jeg har reist rundt med ham i Russland og Ukraina og ble mektig imponert over både hans enorme kapasitet og anseelse. Han har sett det som sin livsoppgave å bygge bro mellom jødene i Israel og i diasporaen, mellom sekulære og religiøse jøder og mellom kristne og jøder. Han har mange venner i alle leire og står på for dem alle. Å få seg til å si at “samme dag jublet også Hamas og PLO sammen med Melchior og organisasjonen han opprettet – “Hjelp Jødene Hjem” er ikke bare sjikanøst og respektløst, det er grunnlag for injuriesøksmål. Det er ufattelig for meg at Erez Uriely lar seg bruke til den slags søppel.

Dir. Uri Schvartz og Share Zedek- sykehuset har levert sine egne kommentarer til Dagen. Hva som er hensikten med å redusere ham til en som bare jobber der, kan man jo spekulere i. Det var ingen privatreise han foretok til Norge. Og i hallen på sykehuset henger det en stor “sølv”-plakat med takk til HJH.

Nå er det ikke første gang NIS har flydd i strupen på HJH. De har brukt mye tid og krefter på å prøve å ødelegge oss. Vi stiller oss helt uforstående til alt dette. Vi har aldri gjort dem noe, vi opererer på ulike felter, så vi tråkker dem ikke på tærne. Vi er politisk “nøytrale”, men vi er ikke emosjonelt nøytrale. Vi lider med de som har det vondt, og vi bekymrer oss når Israel er i krise. Men vi ser at den største krisen vil inntreffe hvis ikke jødene vender hjem. Derfor fortsetter vi!

Hilsener i jubileumsåret

Viseminister Michael Melchior ved statsminister Ariel Sharons kontor takket for støttet som Hjelp Jødene Hjem gir til det israelske folk.

Mange var med og markerte 15-års jubileet for Hjelp Jødene Hjem, som et titalls organisasjoner og frikirkesamfunn står bak.

Direktør Uri Swartz ved Sha’are Zedek-sykehuset i Jerusalem fortalte om hva sykehuset gjør for å hjelpe terrorofre og andre pasienter. Han takket også for støtten og hjelpen fra Hjelp jødenen hjem Sykehuset er blant de aller fremst i hele verden når det gjelder behandling og medisinsk forskning.

Kvelden ble avsluttet med at ensemblet Glorioso Classico fremførte “Vi bless you, Israel”, Vi velsigner deg, Israel.

Til sin 15-årsfeiring har HJH mottatt følgende hilsener fra organisasjoner og kirkesamfunn som står bak organisasjonen:

Hilsen fra Det Mosaiske Trosamfund
Til HJH 15 års markering i Konserthuset 18.august.
På vegne av Det Mosaiske Trossamfund er det en helt spesiell glede for meg å få stå her å si gratulerer med 15 års jubileet! Jeg kan med hånden på hjertet si at voksenlivet mitt klart kan deles inn i tiden før og etter HJH. For DMT betydde også HJH-engasjementet et vannskille for vår kontakt med storsamfunnet og spesielt Kristen-Norge. Det brakte oss kunnskap og vennskap, nettverk og nærhet, både til alle dere og til Israel gjennom prosjektene. DMT teller 850 medlemmer i Oslo og i Trondheim 120. Det sier seg selv at vi ikke greier å dekke alle de politiske, sosiale og kunnskapskrevende områdene en minoritet må mestre for å ta del i det sivile samfunn på lik linje med majoriteten. Det nettverket HJH har vært og er for oss, mobiliseres hele tiden i Norge og gir oss trygghet når vi trenger det. Deres og vår felles solidaritet med Israel, og de mange problemstillingene de står overfor, har gitt oss alle en verdifull dimensjon i livet.

Hvorfor ble det så vellykket dette HJH?
o Fordi vi fokuserte på en problemstilling – de som vender
tilbake fra ufrihet og eller diskriminering
o Vi greide å enes om det vesentligste
o Vi skulle ikke omvende noen
o Vi skulle ikke være aktører i intern israelsk politikk
o Vi skulle hjelpe betingelsesløst

Jeg kom inn i HJH teamet en måned etter oppstart – rett fra markedsføring-
skole uten noen erfaring, men også uten frykt for det etablerte. På bak-
værelset hos Israelsmisjonen satt vi Jackie Feinberg, Solveig Berg og jeg, klokt og varmt ledet av først Helge Aarflot og deretter av vår alles Anne-Marie
siden kom Eli Finnsveen og Torbjørn Ekroll – med Rabbiner Michael Melchior som veileder og mentor i samfulle 15 år. 7 år ble det for mitt vedkommende. 7gode år fulle av latter og velsignelse. I kampanjer hvor vi sprengte grenser for hva man kunne bruke penger på for å få noen! I møte med ansvarsfølelse og ekte kjærlighet til det jødiske folk fra tusenvis av givere landet over. HJH gav vekstvilkår også for andre organisasjoner og tiltak de første årene. Kulturutveksling Norge-Israel, informasjonskampanjer, der Oscar Skarsaunes innsats er verdt å nevne, etableringen av Samarbeidsrådet for Tro-og Livssynssamfunn m. m. Det er mye å takke for- og jeg gjør det av hele mitt hjerte til hver enkelt som har vært med oss i disse 15 årene. Jeg gjør det med stolthet som leder for DMT nå- og jeg gjør det for alt det har betydd for mitt liv å få være med på dette.

Anne Sender
Det Mosaiske Trosamfund

Hilsen fra Det Norske Baptistsamfunn
Vi i Det Norske Baptistsamfunn vil gjerne slutte oss til rekken av gratulanter i forbindelse med Hjelp Jødene Hjems 15 års jubileum. Det meste av denne perioden har vi som kirkesamfunn vært medlem av organisasjonen, og slik sett fulgt arbeidet på nært hold.

Det Norske Baptistamfunn består av 71 menigheter med omkring 5000 døpte medlemmer. Våre menigheter er spredt over hele landet fra Honningsvåg og Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. Felles for arbeidet i alle deler av landet er ønsket om å virkeliggjøre vår visjon: Et levende fellesskap, grepet av Kristus, midt i verden med evangeliet.

I tillegg til engasjementet her hjemme, som omfatter virksomhet for barn og unge, en folkehøgskole og en skole som telogisk utdannelse, er vi som kirkesamfunn engasjert i misjons- og bistandsarbeid i Kongo, Sierra Leone, Thailand, Sri Lanka og Vietnam.

Vi vil ønske Hjelp Jødene Hjem Guds rike velsignelse over virksomheten i årene framover.

Beste hilsen for
Det Norske Baptistsamfunn
Roger Dahl
Informasjonsleder

Hilsen fra Frikirken
Gratulerer med 15-års jubileet, HJH!

Det har vært en glede for Frikirken (Den Evangelisk Lutherske Frikirke) å kunne være en av aktørene i HJH!

Litt om oss selv: Frikirken er det fjerde største kirkesamfunn i Norge med ca.
22000 medlemmer.

Den person som har betydd mest for alle kristne var selv jøde. Hans kjærlighet kjente ingen grenser. Vår tanke er slik: Vi skylder ham å vise hans folk omsorg og respekt, i kjærlighet!

Historien har, dessverre, lært oss viktigheten av å tydeliggjøre denne holdning. I en tid der antisemittisme fremdeles finner sted må vi som kristne heise flagg for det jødiske folk! Å hjelpe de blant det jødiske folk som ønsker å reise til Israel, er en av de mest konkrete måtene å gjøre dette på. “Hjelp Jødene Hjem – Hjem til Israel” som HJH’s nyhetsbrev heter.

Samarbeidet mellom de ulike organisasjoner og kirkesamfunn bak HJH er enestående! Her finner vi jødiske og kristne organisasjoner og kirkesamfunn side om side for et felles mål. HJH gir oss anledning til på politisk nøytralt grunnlag å stå sammen for Israel. HJH forsøker å “ha tunga rett i munnen”.
Å kunne støtte jødefolkets hjemvending til Israel – gir organisasjonen en god
og sunn balanse!

Vi tilhører en nasjon, som i grunnloven av 1814, ikke tillot jødene å bo i Norge! Kom de, ble de arrestert og sendt ut av landet! Kanskje kan vi nå gjennom HJH
få lov til, med bevissthet,å rette opp for noe av dette.

Gud velsigne det jødiske folk!

Frikirken v/ Torbjørn S. Jakobsen
Frikirkens Fagråd for Israel

Hilsen fra De Frie Evangeliske Forsamlinger 
Sammen kan vi tenne et lys!

For femten år siden skjedde det utenkelige: Jernteppet, som hadde holdt millioner av mennesker innesperret, slo sprekker og forvitret. Dette utløste en rekke dominoeffekter, og en av disse var den jødiske innvandringen til Israel fra Ex-Sovjet. Allerede i midten av 1990 var det klart at denne innvandringen ville bli betydelig. Israel ville trenge hjelp til å integrere titusenvis, ja, hundretusenvis av innvanderere. Heldigvis hadde Israel venner i store deler av verden som bestemte seg for å brette opp skjorteermene.

Hjelp Jødene Hjem var norske israelsvenners svar på disse utfordringene. Blant de som tok initiativet til å hjelpe var både politiker og menigmann, jøde og kristen, troende og ikke-troende. Folk fra ulike deler av samfunnet gikk sammen om å gi forfulgte medmennesker en ny fremtid i Israel. Men har Hjelp Jødene Hjem en funksjon i dag? Innvandringen til Israel er jo redusert – om ikke til norsk nivå, så i hvert fall til noen titalls tusen i året!

For de av oss som tror på Bibelen kan det ikke herske noen tvil. Bibelens profeter taler klart om at jødene en gang skal vende tilbake til sitt gamle hjemland. Og når dette skjer skal ikke-jødene stå sammen med dem og gi støtte i arbeidet (Jes. 49,22). Her har vi alle en viktig oppgave, og det er fremdeles store behov. Sammen kan vi tenne et lys for mennesker som flykter fra mørke og forfølgelse.

Morten Rasmussen
De Frie Evangeliske Forsamlingers vara-representant i HJH-styret

Hilsen fra Med Israel for fred
Med Israel For Fred vil gratulere
Hjelp Jødene Hjem med 15 års jubileet.

Vi har hatt gleden av å se med egne øyne noen av prosjektene som HJH
støtter økonomisk Møtt mennesker som har takket for hjelpen de har fått, og får. HJH hjelper mennesker i nød, gir dem mot og hjelp til å mestre livet videre. Noen ganger bare en starthjelp, så går livet videre for egen maskin. Det er ofte hjelp til selvhjelp. HJH er en koordinator som på en svært effektiv måte samler inn pengegaver og sender dem ut til prosjektene som skal ha dem. Med Israel For Fred har ikke noe apparat aller mannskap som kan ivareta disse viktige oppgavene i hjelpearbeidet.
MIFF har andre oppgaver som også er viktige, men å være med og hjelpe
enkeltmennesker er også en oppgave våre medlemmer vil være med på.
Derfor er vi takknemlige for at HJH hjelper oss med dette. Informasjonen om prosjektene vi støtter er informativ og gir oss god innsikt, lyst og glede til
å fortsette givertjenesten.

Med Israel For Fred er stolte av å få være en av samarbeidsorganisasjonene, og våre
medlemmer har et stort hjerte for HJHs arbeid. Vi gratulerer og ønsker HJH lykke
til i årene som kommer.

Med Israel For Fred
v/ styreleder Gabriel Edland

Hilsen fra Den Norske Israelsmisjon
Hjelp Jødene Hjem utfører et viktig solidaritetsarbeid blant det jødiske folk, og representerer et nødvendig supplement til andre israelsorganisasjoner. Den Norske Israelsmisjon har derfor gjennom alle HJHs 15 år engasjert seg i dette viktige nettverket av organisasjoner og kirkesamfunn med det felles mål å hjelpe immigranter hjem og hjemme.

Det har vært en stor glede å se den respons vi har fått i det norske folk. Jøder og kristne har stått sammen om informasjonsarbeid og prosjekter der målsettingen har vært å bidra til at jøder som velger å reise til Israel, ofte på grunn av antisemittisme i sitt forrige hjemland, best mulig kan integreres i sitt jødiske hjemland. Resultatene og takknemligheten vi har sett stråle frem i deres øyne som har mottatt hjelp, gir oss inspirasjon til å fortsette dette viktige arbeidet.

Vi ser også at HJH har vært et viktig instrument i å bringe ulike grupper med engasjement for det jødiske folk sammen. I Den Norske Israelsmisjon har vi særlig satt pris på de gode relasjonene som er skapt mellom jøder og kristne i Norge gjennom dette samarbeidet. Felles initiativ om praktiske oppgaver gir nye muligheter for dialog og fellesskap.

Vi er derfor glade for samarbeidet i HJH, og for at vi fortsatt skal få være med å hjelpe jøder hjemme til et godt og verdig liv. HJH vil fortsatt være vår felles plattform for samarbeid og solidaritet med det jødiske folk.

Gratulerer med jubileet!

Den Norske Israelsmisjon

Torgeir Flateby
Styreleder

Rolf G. Heitmann (på bildet over)
Generalsekretær

Hilsen fra Ordet og Israel
Ordet og Israel er en fellesevangelisk bevegelse med tilslutning fra kristne fra de fleste evangeliske organisasjonene i Norge. Vi har i ca. 25 år hatt vårt arbeid her i landet, og har fått oppleve en rik og voksende oppslutning. Vårt oppdrag er å formidle det profetiske ord til folket vårt, samtidig som vi ønsker å stå opp for Guds jordiske paktsfolk sine åndelige, humanitære og politiske retter til sitt gamle federland i Midt-Østen.

Samtidig med dette har vi gått inn i et samarbeid med flere andre fellestiltak som vil arbeide for å hjelpe det jødiske folk frem til deres legitime retter. Ett at disse tiltak er Hjelp Jødene hjem. Vi har sett det slik at vi også gjemmon HJH kan få være med på noe positivt. Vårt medlemskap har vært et viktig supplement til andre oppgaver og tiltak. Gjennom den informasjon vi har fått gjennom vår styrerepresentasjon, har vi blitt rolig for at arbeidet og midlene har kommet de til gode som virkelig har hatt bruk for hjelp.

Fra Ordet og Israel sin side vil vi takke for det arbeid som er utført gjennom
15 år og ønsker lykke til med arbeidet videre.

Med vennlig hilsen

Kjell Furnes
Formann

Hilsen fra komiteen for jødene i Ex-Sovjet hilser
Vi vil ønske Hjelp Jødene Hjem hjertelig tillykke med 15-årsmarkeringen av en helt unik aksjon! Helt fra starten, våren 1990 og til i dag, har givere over hele landet vært med å virkeliggjøre H.J.H’s visjon, å gi jødene i diasporaen en ny start, nytt håp og nye muligheter i Israel.

Takk for helhjertet innsats for å hjelpe jødene hjem – og det like viktige; hjelpe dem når de er kommet hjem!

Halldis Henriksen

Økt aliyah i 5766

Statistikken gjelder det siste jødiske året, som avsluttes 3. oktober.

Økningen i antall immigranter (aliyah) fra både Frankrike og Nord-Amerika bidro til veksten. Også immigrasjonen fra Etiopia økte i forhold til forrige jødiske år. Immigrasjonen fra det tidligere Sovjetunionen ble litt redusert, selv om den fortsatt representerer rundt halvparten av immigrasjonen årlig.

Blant landene som bidro med et mindre antall immigranter, var det også mer eksotiske steder, som for eksempel Pakistan, Thailand, Filippinene, Brunei, Kina, Japan, Mali og Zimbabwe.

Totalt siden september 2004 har antallet diasporajøder som har vendt tilbake til Israel, kommet opp i 23.124 personer, sammenliknet med 21.604 personer forrige år.

Fra www.miff.no

Berømt “palestiner” flytter til Israel

The New York Times og andre aviser trykket bildet hvor den blødende mannen ble omtalt som en “palestiner” angrepet av den israelske soldaten i bakgrunnen. Teksten plasserte hendelsen på Tempelplassen og fortalte at en fotograf fra nyhetsbyrået AP hadde tatt bildet.

Nå har den blødende “palestineren” flyttet til Israel fra Chicago, USA. Tuvia Grossman har aldri vært palestiner. Den amerikanske jøden ble ikke skremt bort fra Israel på livstid, til tross for det brutale mordforsøket han ble utsatt for av en palestinsk mobb i en av intifadaens første dager.

– Jeg visste at jeg ville ønske å være her i Israel, sier Grossman til Jerusalem Post.

Bildet ble tatt av en frilansfotograf da Grossman sprang for livet for å komme bort fra de palestinske angriperne. Den israelske soldaten i bakgrunnen kommer Grossman til unnsetning. Angripet skjedde like ved Løveporten utenfor Gamlebyen. Bildet kom til å stå som et symbol på den skjeve mediadekningen i intifadaens første måneder.

Ze’er Bielski

Valget sto mellom Natan Sharanski og Ze’er Bielski, og Sharanski tapte. Men det var en flott mann som vant!

Vi ble invitert til å få møte ham, det føltes som en stor ære. Men Bielski poengterte hele tiden at han var den som var beæret. Han brukte til og med uttrykket “rørt” og sa at han gledet seg til å komme hjem til Sharon for å fortelle ham at – “vi er ikke alene! For vi er så fryktelig lei av å være alene”, sa han. Bare Mikronesia og USA stemmer for oss, men her sitter alle dere!”. Han holdt en svært personlig tale. Og han slo ut med armene og sa – “takk skal dere ha – tusen, tusen takk!” – Og jeg tenkte som så ofte før – dette er et stort ansvar, og vi kan gjøre så mye, mye mer bare ved å være tydelige – .

Han siterte ofte Bibelen, og han var veldig klar på at jødenes hjemland er Israel. – “Vi ønsker å gi vårt folk meninger og hjerte som kreves”, sa han. “Israel er endestasjonen for jødene, ikke bare et geografisk punkt. Våre naboer og store deler av verdens befolkning tror at vi er her for en kortere periode, men de tar feil! Her er vi kommet for å bli” –

“Da jeg var barn og noen ba meg om å vise dem Israel på kartet, var det umulig”, fortalte han “for når jeg satte fingeren på kartet, ble Israel borte – så lite er landet vårt! Nå forklarer jeg det med at det tar 1/2 time med en god bil å kjøre over landet!

Som så mange andre vokste han opp med to aleneforeldre. De var de eneste gjenlevende i hver sine familier, og de traff hverandre i Israel. Der ble Bielski født i 1949. Det ble en tøff oppvekst – de hadde lite penger, og det var fryktelig varmt. Kjøleskap fantes ikke, men de kunne kjøpe isblokker. De måtte han bære hjem, og de var fryktelig tunge. Det undrer meg alltid hva som henger igjen av barndomsminner. Han undret seg også over alle de menneskene som hadde “stemplet” fullt av tall på armene sine, men han fikk aldri noen forklaring. Hvordan i all verden skal man da også kunne forklare et lite barn sånne bisarre utslag av ondskap?

Landet er gitt oss av Gud, sa han, og vi skal ta vare på det. Noen få dager etter at han ble innsatt, hadde han og Sharon vært på flyplassen for å ta imot 600 nye innvandrere fra USA og Canada, og det hadde berørt ham sterkt. “It was so emotional”, sa han – og etter møtet med oss, skulle han og Sharon til Frankrike for å se hvordan de best kunne ordne utvandringen derfra. 100 franskmenn landet i Tel Aviv for å bli mens vi møtte Bielski. Han fortalte at Sharon hadde prentet inn i ham – “du må fokusere på innvandringen. Hvis de ønsker problemer, kan de velge et annet land. Hvis de vil ha et godt liv, er Israel landet” – La oss håpe at det er slik det vil være.

Han har en imponerende merittliste, denne nye sjefen. Han forlot militærtjenesten som major og studerte økonomi ved “Hebrew University” i Jerusalem.

Fra 1977 – 80 ledet han utvandringsarbeidet i Sør-Afrika og nådde rekordhøye tall. Til 1988 deltok han i vesentlige tiltak for å utvikle industrien i Israel og han bygget opp en rekke internasjonale kontakter. Listen er mye lenger, men viktigst er det å nevne at han siden 1989 har vært en meget avholdt borgermester i den store bye Ra’ananna. Han har hatt en rekke funksjoner på regjeringsnivå fra å være leder for kabel- og satelitt-TV-systemet til å være leder for skolesport og for naturforvaltning.

Også ordener og æresbevisninger er blitt ham til de og han kunne lett ha blitt en fjern, utilnærmelig toppfigur bak stengte dører, og forværelsesdamer. Men han virket helt ubesværet av egen suksess og posisjon, lett å snakke med, lett å bli kjent med og oppriktig interessert i det de forskjellig drev med. Det var et spennende bekjentskap – ikke bare for noen få. “Kom og bank på min dør” – sa han – “jeg vil gjerne ha besøk!” Det er slik man får venner. –

Tilgivelse

Den handlet om en opplevelse fra en flybase i Israel, der gjester fikk høre en general fortelle fra sitt liv som barn av to foreldre som begge var de eneste gjenlevende etter Holocaust.

Generalen sa selv at han valgte å være emosjonell på tross av at han var Israels dyktigste pilot! Og emosjonell var han, da han fortalte om Auschwitz og om den knuten i brystet som han aldri ble kvitt. Den førte ham inn i forsvaret, og den ga ham idéen til å få med seg tre andre piloter til å sveipe over hele leirområdet for på den måten å feie bort ondskapen som hvilte der og om mulig dekke over med velsignelse. Det var en ren symbolhandling som vi fulgte på storskjerm etter hvert som han fortalte.

Det var mange i det store auditoriet som snufset og gråt, de aller fleste hadde vonde minner å bære på. Men da foredraget var slutt, kom følelsessjokket.

En høy, middelaldrende mann sprang opp på scenen, tok mikrofonen og sa: Det står i Jeremia at sønnene til undertrykkerne skal be sammen til ofrene om tilgivelse. Min far var en av de offiserene du har fortalt om. Kan du tilgi oss? – Det gikk noen sekunder før generalen rakte frem hånden, jeg følte at alle hadde holdt pusten.

Men så brast demningene. Det er noe av det sterkeste jeg har vært med på.
Som sagt – historien er fortalt før, men nylig var jeg invitert til Amsterdam for å møte den nye sjefen for Jewish Agency – sammen med andre kristne ledere fra hele Europa. Det var jo en stor begivenhet og ved slike anledninger blir man jo stående å prate med folk. Samtalen gikk slik at det ble naturlig for meg å fortelle denne historien til de fem – seks jeg sto sammen med. Da jeg var ferdig sa den ene mannen: “Hei, se på meg!” – Og jeg så – og der stod han!

Mannen fra Tyskland, leder for Ebenezer der. Det ble nok et ladet øyeblikk både for ham som hadde hørt historien om seg selv og for meg som igjen fikk bekreftet den.

“Hva følte du da du løp opp på senen?” spurte jeg. “Da var jeg utenfor meg selv”, sa han. “Men jeg har lenge visst at jeg bar på en skyld jeg måtte gjøre opp for, og mange har vært med å be om at jeg måtte få en anledning.” – Den fikk han.

Det er den første tyskeren jeg har møtt som har hatt den holdningen, og uten tvil forløste han mye hos mange den formiddagen. Senere – fortalte han – var han blitt tildelt en æresgrad, og han ble valgt inn i styret for Yad Vashem.
En fantastisk historie om tilgivelse og soning og om den forløsende kraften som ligger der.

Sara

To store, flotte kibbutzer er tatt i bruk av unge mennesker fra henholdsvis Argentina og Brasil. De er kommet alene til Israel på et såkalt Na’ale-program. Det vil si at de har fått tilbud fra Israel om å komme til landet for å studere, selvsagt med et bakenforliggende håp om at de vil finne seg til rette og bli værende. Og slik går det jo ofte.

De er mellom 16 og 24 år når de får tilbudet, nettopp i en alder da det er lett å tilpasse seg og få venner. Det er alltid en oppmuntring og en glede å besøke disse kibbutzene, der blir innvandringen så konkret og så fremtidsrettet!

Effekt nr. 2 er jo at familiene i Argentina og Brasil svært ofte følger etter. Selvsagt går dette tilbudet til alle land der det finnes jødisk ungdom, og det har vært et svært vellykket immigrasjonsprosjekt.

Vi hører ikke så mye om Kassam-raketter i norske medier. Men de skytes hele tiden fra Gaza mot grensebyene i Israel, Sderot, Ofakim og Netivot. Dessuten er kibbutzene “våre” utsatt, men det er første gangen vi har fått melding om dødsoffer blant disse unge søramerikanerne.
Sara fra Brasil ble 22 år gammel. Nylig ble hun truffet av en slik rakett og døde.

Det blir alltid litt tristere når man kjenner noen eller vet om dem. Sara hadde bestemt seg for å bli værende i Israel, og foreldrene hennes ville følge etter. Da dødsbudskapet nådde dem, kom reaksjonene raskt. Vi emigrerer, slik vi har bestemt, for Saras skyld! Måtte sorgen over henne bli dem til velsignelse!

En annen katastrofe rammet kibbutzområdet nesten samtidig. For noen år siden fikk de bygget et super-moderne vannsenter for handikappede, og dem er det dessverre mange av. Finurlige heiseanretninger løftet og skjøv og ga alle muligheter til å glede seg over avkjølende og helsebringende bad. Senteret var ganske unikt i sitt slag og ga livet i ørkenen nye dimensjoner. Fryktelig dyrt hadde det vært, men snille donatorer i USA stod bak.

Så ble hele anlegget blåst i fillebiter. to kassanraketter gjorde jobben. Ingen ble drept, men mange ble rammet. Dette er de mest meningsløse rakettene som er produsert. Og ustanselig gjenoppbygninger tærer voldsomt på en fra før av stram økonomi. Denne gangen har Holland påtatt seg å gjenreise vannsenteret – med penger som helt sikkert kunne vært brukt mange andre steder.

Program for jubileumsfesten

Anne-Marie Gravdahl, styreleder i Hjelp Jødene Hjem

“Glorioso ClassiCo”
Vivi Chronholm, trompet
Trine Øien, mezzosopran
Åsmund Tvinnereim, klarinett
Gjertrud Lind-Aase, cello
Peggy Jenset, piano

Kåre Kristiansen, tidl. minister

Uri Schwarz, direktør ved Sha’are Zedek

Emanuel Minos, evangelist

“Urban Tunélls Klezmerband”
Tor-Petter Aanes, piano og sang
Morten Michelsen, klarinett
Jovan Pavlovic, trekkspill
Sondre Meisfjord, kontrabass
Pause
“Glorioso ClassiCo”

Anne Sender, Styreformann i Det Mosaiske Trossamfund

“Urban Tunélls Klezmerband”

Michael Melchior, viseminister
Avslutning

Jewish Agency ønsker billigere flyreiser

Som en følge av dette bruker organisasjonen titusener millioner av kroner hvert år på flybilletter. Når regjeringen debatterer luftfarten tirsdag, har Jewish Agency derfor forberedt et støtteinnlegg for mindre regulering av markedet for flyreiser.

– En friere luftfart som vil redusere billettprisene vil gi oss mulighet til å bringe flere tusen ekstra jøder til Israel, sier generaldirektør i Jewish Agency, Ze’ev Bielski.

– Det er viktig til å oppmuntre til konkurranse for å få lavere pris, understreker han.