Kvinnene fra Kaukasus er på vei inn i israelsk samfunn. -Nå er det dem som hjelper de nye immigrantene fra Ukraina! Shalva Weil, professor i sosialantropologi ved Hebrew University i Jerusalem, er leder for PNIMA, som hjelper kvinner fra Kaukasus med å få seg en utdannelse, slik at de kan jobbe og ha en inntekt.
Vortau er en forsiktig 18-åring med et vakkert smil og skinnende øyne. Ingen kan se på ham at han for få år siden var totalt nedsunket i sorg og tragedie. Takket være fadderne og Selah kan Vortau se fremover.
Rundt 320 ukrainske immigranter immigrerer hver måned til Israel, det er en økning på 132% fra 2013. Basin- and Murzak-familiene ble evakuert fra Donetsk for noen uker siden. De er glade for å ha kommet til Israel, med blant annet HJHs hjelp. De har allerede startet sine nye liv i Israel på absorberingssenteret i Karmiel – nok et HJH-prosjekt. Der kommer de til å bruke den første tiden til å lære hebraisk og lære om livet i Israel – alt fra hvordan byråkratiet fungerer og sosiale spilleregler i samfunnet. Den første tiden i Israel er full av møter med det offentlige – man må registrere seg hos inneriksdepartementet, absorberingsdepartement, helsevesen, skolevesen. Hvis man kommer med utdannelse fra universitet eller liknende skal man også starte den lange prosessen med å få papirene godkjent i Israel. Og ikke minst skal man starte jakten på en jobb. Ofte må immigrantene starte helt på nytt igjen – med ny utdannelse (eller ta deler av utdannelsen på nytt), eller rett og slett bare takke ja til en hvilken som helst slags jobb for å kunne livnære seg og ungene.
Barna har også store utfordringer foran seg – å begynne på ny skole med lite hebraisk-kunnskaper er ikke lett. Da er det godt å bo den første tiden på et absorberingssenter der det er andre jevnaldrende i samme situasjon, og der sosialarbeiderne kan hjelpe både barn og foreldre med å forstå hjemmeleksen, beskjeder fra skolen og ikke minst timeplanen!
Vi ønsker dem lykke til!
Kanskje husker du en Negro Spiritual som het «let my People go»? Den var en populær sang i pressgrupper som arbeidet for å hjelpe jøder ut av Sovjet fra 1960-tallet og utover. Tittelen ble brukt som slagord.
Jødene i Sovjet kunne ikke emigrere, ikke undervise i hebraisk, ikke lære om jødisk religion og tradisjon. Alt dette var straffbart og kunne resulterer i mange års opphold i arbeidsleir i Sibir eller intern forvisning. Søkte en jøde om utreise, mistet han jobben, hans barn kom ikke inn på universiteter, han kunne oppleve ubehagelige besøk på døren – alt dette til tross for at han fikk avslag på søknaden.
Seth Jacobson vokste opp i Stockholm og var aktiv i B’nei Akiva, en jødisk ungdomsorganisasjon. I 1967 ble han kontaktet med forespørsel om han kunne tenke seg å reise til Sovjet som turist og formidle materiell til jøder der. Det var informasjon om jødedom og om Israel. Senere ble han bedt om å holde foredrag der borte også. Denne aktiviteten ble omtalt som turistvirksomhet for Sovjets jøder. Skandinaver fikk lettere visum til Sovjet enn andre nasjonaliteter, spesielt var det enkelt for svensker fordi Sverige var nøytralt. Mange av initiativtakerne til HJH var også involvert i dette arbeidet.
I 1972 immigrerte Seth selv til Israel og skapte seg en ny tilværelse der. Men igjen i 1981 ble han spurt om han kunne tenke seg å ta et treårig opphold i England for å hjelpe Sovjet-jødene. Nå gjaldt det å øke presset på engelske myndigheter – slik at de tok opp jødenes sak ved ethvert møte med Sovjetiske myndigheter. Han var aktiv med foredrag og informasjonsarbeid, for å styrke de engelske pressgruppene. Vi vet nå at arbeidet førte fram og portene åpnet seg og jødiske immigranter fikk vende tilbake til fedrenes land – de første årene i hundretusenvis. Det var fantastisk! Selv i dag kommer det en jevn strøm.
Noen av dem som hadde reist som «turister» og som hjalp jødene med informasjon og til å holde motet oppe, bestemte seg for ti år siden for å samle dokumentasjonen om dette viktige arbeidet. Det skulle bli en bok for vanlige israelske lesere, før alt dette ble glemt. Den foreligger nå på hebraisk, og Seth Jacobson håper også å kunne skaffe midler til å få den oversatt til engelsk.
«Det er så viktig at denne forhistorien for en store exodus fra Sovjet ikke blir glemt» sier Seth Jacobson.
Den arabiske våren er for lengst gått over til vinter, og alle som hadde håpet på et bedre liv for områdets innbyggere og et mer stabilitet i området, kan ikke gjøre annet enn å stå på sidelinjen og se hvordan arabiske brødre slakter hverandre ned.
Kun i ett land nyter alle innbyggerne frihet, demokrati og trygghet; Israel, og kun ett land ivrer svært mange for å boikotte; Israel!
En seiglivet myte begynner imidlertid å slå sprekker, selv hos de mest ihuga anti-israelske kreftene; at bare det blir en etter deres mening rettferdig løsning mellom Israel og de arabiske land og folk, så blir det fred og fremgang i området. Vi har lenge visst at dette er det reneste sludder, men om den nye erkjennelsen hos de andre vil lede til noen endret politisk oppfatning hos dem når det gjelder Israel, tviler jeg sterkt på. De gjør vel heller som strutsen?
Selv om Israel ikke er så mye i mediebildet er oppgavene som kaller på vår hjelp like presserende. Disse har jo pressen uansett aldri interessert seg for. Fortsatt skytes det tidvis raketter, både fra nord og sør mot Israels sivilbefolkning, og nye sikkerhetstiltak er nødvendig slik at disse områdene fortsatt kan bebos så trygt som mulig. Her har vi en lang historie med hensyn til viktige prosjekter vi har støttet, og vi vil fortsette med dette.
Når nyhetsbrevet kommer ut, feirer jøder verden over Sukkot, Løvhyttefesten. De spiser sine måltider i enkle hytter med grener til tak. Dette minner dem om vandringene i 40 år gjennom Egypt, om slaveriet og friheten fra slaveriet, og setter på den måte mye av dagliglivets selvfølgelige goder i et fint perspektiv. Ikke alle har avsluttet sin ørkenvandring. I Etiopia er det fortsatt et større antall jøder som venter på å få komme hjem til Israel. Også her har vi i svært mange år gitt stor hjelp for å muliggjøre dette, og vi skal fortsette å gjøre det så lenge det er jøder i Etiopia som drømmer om å vende hjem til Israel og til Zion. Vi skal gjøre drømmen til virkelighet!
Takk for at dere så sjenerøst muliggjør vårt arbeide med alle store og små gaver vi får. Fortsatt lyser dere som en klar og vakker nordstjerne i nattemørket for de mange i Israel og på vei til Israel, som trenger vår hjelp.
De føler at de fleste i verden ikke bare lar vær å bry seg, men faktisk ikke vil dem noe godt. Sammen skal vi sørge for at denne stjernen lyser for dem helt til dagen gryr og de har nok lys til å klare sine nye liv i Israel på egenhånd.
Øyvind Bernatek
Styrets leder
I Israel møtte jeg nå i mars en bestemor som oppfostrer sine tre foreldreløse barnebarn. En immigrant som fortsatt snakker dårlig hebraisk og som slår over i russisk når det er viktig å få uttrykt seg skikkelig.
Gi dem en hjelpende hånd i påskestria
Den siste uken har rakettene regnet over sør-Israel. I skrivende stund er det meldt om våpenhvile, men til tross for dette har allerede kun en time inn i våpenhvilen har 15 raketter falt på israelsk jord fra Gaza.
Våre venner i Israel er under konstant trussel fra Gaza. Bomberommene de søker tilflukt i trenger sårt å bli multiplisert og de som eksisterer trenger oppgradering. Den siste uken har Keren Hayesod samlet inn midler til 100 nye bomberom, men det gjenstår å skaffe midler til ytterligere 150 bomberom i sør og 100 i nord. Det koster 85 000 kroner å bygge hvert nye bomberom.
Keren Hayesod overrekker i videoen under 1 million dollar til Avi Dichter, Israel nasjonale sikkerhetsminister, for å bygge bomberom og mobile tilfluktsrom.
15 sekunder kan utgjøre forskjellen mellom liv og død – bomberommene redder liv.
Fra venstre til høyre i videoen: Eliezer (Moodi) Sandberg, verdensleder i Keren Hayesod, and Yohanna Arbib-Perugia, leder av Keren Hayesods verdens forstanderskaps-styre og Israels nasjonale sikkerhetsminister, Avi Dichter.
Fra 5.november får funksjonshemmede olim, immigranter boligstøtte fra staten. Også enslige foreldre får boligstøtten doblet.
Regjeringens beslutning er del av fjorårets rapport om landets sosialøkonomiske situasjon, forteller Jerusalem Post
Benyamin Netanyahu ba om rapporten om landets sosialøkonomiske situasjon etter de sosiale protestene rundt boligsituasjonen i Israel sommeren 2011.
Boligstøtte til funksjonshemmede immigranter er del av denne rapporten, som kalles Trajtenberg-rapporten. Rapporten
Immigranter i rullestol får det lettere med å betale husleien med den nye støtteordningen fra den israelske regjeringen.
Bilde: Wiuff
ble godkjent av regjeringen høsten 2011.
Immigrantene som er innlemmet i ordningen, kommer til å motta boligstøtte retroaktivt for perioden fra mai 2012.
Immigranter som er avhengig av rullstol som bor i Israel 3000 shekel i måneden i boligstøtte – en betydelig økning i sammenlikning med det tidligere beløpet som var mellom 800 og 1500 shekel i måneden.
For immigranter med andre funksjonhemninger ble boligstøtten doblet fra 600 til 1200 shekel per måned.
Enslige foreldre får boligstøtten doblet
Enslige foreldre har også fått boligstøtten doblet fra 600 til 1200 shekel per måned, forteller det israelske immigrasjonsdepartementet.
Immigrantfamilier som er på ventelisten for offentlig bolig kan fra nå av få 1250 shekel i støtte fra staten for å betale for deres nåværende bolig.
– Gjennomføringen av regjeringens beslutning om å øke boligstøtten er kritisk for livene for dusinvis av funksjonshemmede immigranter i Israel, sa immigrasjonsabsorberings-minister Sofa Landver.
– Immigrasjonsabsorberings-departmentet jobber dag og natt for å forsikre at hver immigrant har et ordentlig hjem, sier Landver.
Immigrantene kan forvente å motta all støtten de skulle ha fått siden våren 2012 ved slutten av måneden.
Øyvind Bernatek, HJHs styreleder
Kjære giver, som du kan lese om i dette nyhetsbrevet er det satt i gang en ekstra innsats for å bringe hjem til Israel de siste etiopiske jødene som har fått godkjent sin status. Vi har over mange år bistått her, og vår bistand til dem når de er i Israel vil nok vare lenge.
I og med de svært vanskelige livsvilkårene de lever under i Etiopia haster det med å få dem til Israel, og det vil kreve store ekstra ressurser. Vi får jevnlig store bidrag fra dere, og derfor kvier vi oss vanligvis for å be om dere kan avse noe ekstra, selv ved spesielle anledninger, men denne gangen velger vi å gjøre det, vi må det for å vite at intet har vært ugjort som kunne gjøres. Alle bidrag, store som små, selv om dere ikke kan gi mer enn vanlig er selvfølgelig utrolig viktige, men kan dere ved denne anledningen gi noe ekstra, vet vi at vi kan hjelpe flere mens det ennå er mulig. Vi skal sørge for at midlene kommer frem der det trenges.
I leiren i Gondar sitter eller venter man i kø.
Foto: Jewish Agency
Forøvrig er det lite nytt under solen denne høsten. Innbyggerne i Syria massakreres, men det påkaller ingen større reaksjoner fra de som automatisk hyler opp hver gang Israel må forsvare seg mot raketter rettet mot landets sivilbefolkning. Da marsjerer de i gatene, sender leger som huserer i samme bygg som terroristene, lager fordreide reportasjer og kinofilmer, og sender skip som skal sørge for at grensene blir så åpne at terroristene kan få alle de våpen de ønsker. Men nå er de stille, ja de er så stille at selv Dagbladet i en leder begynner å få øynene opp for denne dobbeltstandarden.
Få tør reise det viktigeste spørsmålet; hvilke holdninger ligger bak det voldsomme engasjementet mot Israel og hvorfor vekker dette så få reaksjoner i Norge? Det er nærliggende å tro at svært mange, bevisst eller ubevisst, besitter en overdose av giftige antisemittiske holdninger. Denne giften sprer de videre på universiteter og skoler, i massemedia og i kulturlivet. Giften sprer seg, og i dag fremstår store deler av de norske medier som de mest anti-israelske i den vestlige verden! Vår informasjon demmer opp for dette hatet. Ved å vise det virkelige Israel, det levende demokratiet, trosfriheten, innbyggerne og den fantastiske innsatsen frivillige gjør, bl.a. gjennom våre prosjekter, så treffer vi og vinner hjertene til gamle og nye gode venner av Israel og det jødiske folk. Dere står rakrygget i de ubehagelige stormene som raser fra tid til annen, det betyr mye!
Jødisk nyttår er akkurat feiret, og jeg håper dette nye året blir et godt og søtt år for Israel og det jødiske folk. Takk for at dere er med på å muligjøre dette for mange av landets nye innbyggere!