Mange bekker små…

I Israel møtte jeg nå i mars en bestemor som oppfostrer sine tre foreldreløse barnebarn. En immigrant som fortsatt snakker dårlig hebraisk og som slår over i russisk når det er viktig å få uttrykt seg skikkelig.

 Etter å ha fortalt om vanskelighetene og sorgen, tørket hun en tåre, smilte varmt og sa; «Tusen takk til alle giverne i Norge. Du må hilse dem! Dere aner knapt hvor mye denne hjelpen betyr. I tillegg til den økonomiske støtten, gir omtanken og kjærligheten til vårt folk, meg og mange andre styrke i hverdagen.»

 Et sterkt møte var det – og jeg tenker på hva dere, våre givere, må ofre for å hjelpe. Da blir jeg svært ydmyk. Når vi på kontoret ser små – og større – beløp dryppe trofast inn, blir jeg takknemlig på immigrantenes vegne. Våre givere er trolig helt vanlige mennesker som lever nøkternt for å kunne gi noe til andre som er i en vanskelig situasjon. Hundre kroner er fortsatt mange penger og vi verdsetter hver eneste gave som kommer inn.

 På besøk hos de prosjektene vi støtter har jeg fått se hvilken endringer deres bidrag kan gjøre i immigrantenes liv. Jeg er takknemlig for at jeg får være budbringeren begge veier; den som forteller om gavene som er sendt og den som bringer takken tilbake til dere. Dere skal vite at forbønn og omsorg hjelper immigrantene og at de takker dere varmt for det.