Vortau er en forsiktig 18-åring med et vakkert smil og skinnende øyne. Ingen kan se på ham at han for få år siden var totalt nedsunket i sorg og tragedie – da foreldrene brått ble revet vekk fra ungeflokken på fem. Vortaus eldre bror og søster trådte inn og tok over familieansvaret for søsknene. Det var noen meget vanskelige år etter foreldrenes dødsfall med mange omveltninger, forteller Vortau. Men, nå har han lagt den tunge tiden bak seg: «Takket være Selah og fadderne mine ser jeg og mine yngre søsken fremover.» I sommer feiret de bar mitzva – konfirmasjonen – til Vortaus yngre bror ved Klagemuren.
Bar Mitzvaen ble feiret ved klagemuren i Jerusalem. Det var en stor dag for familien. Micha Feldmann fra Selah hjalp til med å arrangere det hele. Foto: Edward Kaprov
La ingen planer
Etter foreldrenes dødsfall la ikke Vortau planer for fremtiden. Det virket uoverkommelig å kunne planlegge noe som helst etter det som hadde hendt. Han var på vei til å bli en meget vanskelig tenåring. «Jeg stolte ikke på noen. Men, etter hvert gjennom lederen i ungdomsgruppen min ble jeg kjent med Micha fra Selah. Til å begynne med trodde jeg ikke på ham. Jeg skjønte ikke hvorfor noen ville hjelpe oss. Hjelpe meg. Litt etter litt begynte jeg å stole på ham, og nå takker jeg ham av hele mitt hjerte for mitt liv. Takket være Selah fant jeg en trygghet i livet. Det familien min har opplevd er ikke noe du deler med hvem som helst. Jeg trodde aldri jeg skulle kunne få et normalt liv.»
Vortau med lillebror og Tsuri Froman til høyre, Micha Feldman fra Selah, sier Shema:»Hør Israel, Herren er vår Gud, Herren er en» under morgenbønnen ved klagemuren. Foto: Edward Kaprov
Sorg og tragedie er privat i etiopisk tradisjon
I etiopisk tradisjon er ikke tragedie og sorg noe man deler med andre. Det er noe man holder for seg selv. Gjennom Selah fikk Vortau mulighet til å gå til en psykolog som hjalp ham gjennom sorgen og tragedien. «Psykologen fikk meg til å skjønne at jeg ikke er definert av det som hendte med familien vår. Jeg kan skape meg en fremtid.»
Ser mot fremtiden
«Og nå har du til og med en kjæreste, ikke sant?» innskyter Micha fra siden. Vortau rødmer litt, smiler sjenert og nikker: «Ja. Jeg fortalte henne om foreldrene mine. Det gikk fint. Nå ser jeg bare fremover!» smiler Vortau.
Vortau forteller at han fra å være en gutt som ikke deltok i skoleaktiviteter eller i skoletimene, gjennom Selahs hjelp har blitt en meget flink elev. De neste fem årene skal han være i Hesder Yeshiva som er en kombinasjon av bibelskolestudier og militærtjeneste. Han liker bibelstudiene. Det etiopiske miljøet han vokste opp i ser nå på ham som en av de unge med stort potensiale. «De vil at du skal bli rabbiner, ikke sant?» sier Micha til Vortau. Vortsau smiler og forteller at det er det som er planen hans: Å fortsette med studiene etter Hesder Yeshivaen for å bli rabbiner.
Ungeflokken på fem tar godt vare på hverandre. Vortau hjelper lillebror talliten, bønnesjalet. Tsuri Froman til Høyre. Foto: Edward Kaprov
En fantastisk dag
I sommer fylte Vortaus yngre bror 13 år, og i jødisk tradisjon er det da man blir regnet som en voksen mann – i religiøs forstand. Den aller første gangen man blir kalt opp til Torah, er en stor begivenhet. Micha hos Selah hjalp til, og fikk ordnet at det ble bar mitzvah ved selveste Klagemuren. «Det var en fantastisk dag!» utbryter Vortau.
Ungeflokken på fem har klart seg gjennom det Micha regner med var de tøffeste årene etter foreldrenes død: «Men, dere kan selv tenke dere – fem unge mennesker, alene, uten foreldre, familie eller kontakter – det var ikke lett og det kommer ikke til å være enkelt for dem. Det økonomiske bidraget fra fadderne i Norge har vært helt uvurderlig for disse ungene. Det er også helt spesielt for dem å vite at det sitter en fadder i Norge og tenker på dem, har omsorg for dem. Det er så uventet og så fint – det setter de enormt stor pris på. Nå planlegger de resten av livet sitt – og vi fortsetter å være her for dem, selvfølgelig!»
