Innlegg

HJH nyhetsbrev januar 2015

Nyhetsbrev januar 2015

Vortau er en forsiktig 18-åring med et vakkert smil og skinnende øyne. Ingen kan se på ham at han for få år siden var totalt nedsunket i sorg og tragedie. Takket være fadderne og Selah kan Vortau se fremover. Med Ayalim i Lod: Siden fem unge israelere grunnla Ayalim i 2002, har de plantet frø som har vokst både fysisk og ikke minst mentalt. Et av Ayalims prosjekter er studentbyen i Lod.

Slik kan en gammel skole bli trivelige studentleiligheter. Foto: Mona Ø. Beck

Studenter skaper nytt liv den fattige byen

Ayalim i Lod: Siden fem unge israelere grunnla Ayalim i 2002, har de plantet frø som har vokst både fysisk og ikke minst mentalt. Et av Ayalims prosjekter er studentbyen i Lod.

HJH nyhetsbrev juli 2012

HJH nyhetsbrev juli 2012

Ayalimprosjekt: Nybyggerne i Negev. Kiryat Malachi, ikke langt fra Gaza-grensen. Amos Bart og Nicoles hjelper med det livsnødvendig for flere hundrede familier. .

Ayalim-ungdommer gjør en innsats for landet

 

Ayalim gjør det pent rundt seg.

Ashalim ligger tre mil sør for Be’er Sheva. Det er en gammel, nedslitt moshav der nye immigranter har kjøpt seg husvære for en billig penge. Vi kjører langsomt gjennom et område som er sterkt preget av stagnasjon. Innenfor ligger Ayalim-landsbyen – Adiel – der rundt 15 unge voksne holder på å støpe fundamenter til nye hus, mens andre lager murstein.

En vennlig ung mann kommer oss i møte. Joav, student ved universitetet i Be’er Sheva, har ansvar for aktivitetene for de største skolebarna i Ashalim. Han studerer sosialfag og syns det er gunstig for alle parter å få være en del av Ayalim-prosjektet. Her får han praktisere det han har lært og bidra til bedre oppvekstvilkår for “hans” ungdommer. Samtidig får han selv stipend og rimelig husvære. På universitetet betaler de ca kr 30.000 året for undervisningen. I tillegg kommer bøker og livsopphold. Israel har ingen Statens Lånekasse. Så penger til utdanning kommer fra foreldre, oppsparte midler og ekstrajobber. Derfor syns Joav at dette er en vinn-vinn situasjon.

Studentene er rollemodeller. De hjelper til med lekser og organiserer aktiviteter etter skoletid for barn og unge. For barn fra slitne områder med lite framtidshåp og dårlig betalte jobber, er det viktig å bli kjent med unge voksne som tar høyere utdanning, med alle de muligheter det gir.

Enslige eldre som trenger praktisk hjelp til mindre vedlikeholdsjobber og tunge løft får hjelp av studentene.

Og stemningen blir lettere når felles møteplasser blir ryddet for søppel og kratt, benker blir reparert eller skiftet ut, busker og blomster blir plantet, murer får et malingsstrøk over grafittien. Studentene tar kanskje med seg de eldste ungdommene på denne jobben, for å skape forståelse for at alt dette må man i fellesskap ta vare på – ikke ødelegge med hærverk av ren kjedsomhet.

I denne landsbyen bygger de unge fra Ayalim selv sine hybelhus. Det hele er litt Kardemomme-by-aktig. De har også laget et anlegg der man kan ta i mot turistgrupper og sluttede selskaper for måltider eller ørkenturisme. Det gir litt ekstra inntekter for noen av beboerne i moshaven. Optimisme, kreativitet og engasjement smitter, smiler Joav, som vinkende løper bort til basketballbanen, der en gjeng unggutter venter.

Fakta
Da de skulle dimitere fant tre israelske soldater ut at de sammen ville gjøre noe for landet sitt. Deres idé var å utvikle og støtte opp om bosettingen i Negev og Galilea, gjennom å få unge mennesker til å bosette seg sammen i utvalgte områder. De skulle bidra aktivt til å gi små samfunn i stagnasjon et løft og ny optimisme.

I dag har Ayalim sine prosjekter 11 steder rundt i landet.

Ayalim ønsker at de unge skal være rollemodeller for barn og ungdommer.

De unge voksne får stipend til sin utdanning og bolig, mot å gjøre samfunnstjeneste lokalt et fast antall timer ukentlig.

Arbeidet kan bestå i leksehjelp, fritidsaktiviteter for barn, opprydding utendørs, maling og reparasjoner, hjemmehjelp for eldre. Bygger eller rehabiliterer egne boliger.

Unge voksne jevner veien.

Ungdom får instuksjon.

 

Med Israels nye pionerer fra søppelberg til hyggelig nabolag

De har sine mål, disse ideologiske studentene som kombinerer egne studier i Kiryat Shmona sterkt engasjert med hjelpearbeid i et sosialt trengende område: Fra venstre: Tammi Fraind (23)Jerusalem, Chen Millionair (24) Rehovot, Zivan Karniski (24) Kiryat Ata, Yael Yitzhaki (24) "Ein Haela" (moshav ved Haifa), Yonatan Berman (25) Jerusalem og Michal Hoper (23) Batzra. På denne sportsplassen for barn falt en rakett under siste Libanonkrig i 2005. Ungdommene har reparert det store hullet midt på banen og malt over i riktige farger.

Denne bygningen i Martyrgaten i Kiryat Shmona ser jo bare lekker ut i dag! Synd vi ikke ha før-bilder…

Slik så det ut i hagen her tidligere, sier Chen Millionair og viser frem et gammelt bilde stilt opp mot dagens hyggelige arena for alle som vil komme hit!

Malt tekst på veggen: "Dette landet er kilden til liv, fundament (nyskaping) og kultur. Det er den virkelige uavhengighet" (sitat: David Ben Gurion.)

 

 

 

Kom til oss! Få dere utdannelse, jobb litt ved siden av og bo her hos oss! Omtrent slik ropte kommunens borgermester i Kiryat Shmona rett ved grensefjellene til Libanon ut sitt budskap for to-tre år siden. Det nådde frem til ungdommer som var ferdige med militæret og som sto på terskelen til sine første studieår.

Hele 80 unge, motiverte idealister fanget opp invitasjonen mot normalt rundt 20 til 40 ungdommer ved de ti andre Ayalim-studentbyene i Israel. Alle 80 studerer i dag ved Tel Hay-universitetet i nord-Israel.

Hvorfor Ayalim? 
Immigranter fra ulike kulturer har gjerne forskjellige oppfatninger om hvordan de vil ha det rundt boligene sine. Noen kommer fra en kultur hvor man kaster søpla rett utenfor døren, noen sliter tungt sosialt, andre psykisk – og felles for de fleste er at de har svært dårlig økonomi. Når alle disse tilfellene samles i en gate eller område, tar det ikke lang tid før området forsøples. Ingen bryr seg lenger.

Men gjennom Ayalim-prosjektet håper Keren Hayesod og direktør Jan Rosenberg på en sosial revolusjon i Israel. Etter bare fem år er de på god vei. I nord så vel som i sør.

Friske pust
En sprudlende student møter oss i trappen. Chen Millionarie (24) fra Rehovot har sammen med sine medstudenter fra hele Israel klart å skape trivsel i den – for et par år siden – aller styggeste blokken i Kiryat Shmona. Den ligger for øvrig i Martyrgaten…

Chen viser stolt frem de nymalte veggene, hyggelige korridorer med rosemalte blomsterkrukker, rent og pent helt inn til oppholdsrommet. Her har ungdommene pusset opp, med bord og stoler og kjøkkenkrok, madrasser på gulvene og en skjerm på veggen til å vise filmer og videoer. Her tar de i mot barn og ungdom for alt fra leksehjelp til tegne- og malekurs, dans, kunst, matlaging, sport og lek.

Fellesarena i hagen
Utenfor blokken er det fellesareal for alle – med en storslått utsikt mot Golanhøyden. Her var det umulig å oppholde seg tidligere. Knudrete, tørr jord, søppel, ikke en blomst eller noe som fristet til å sette en fot der engang. Chen og de andre har brukt uttallige arbeidstimer på å legge heller, plantet trær og blomster, anlagt plen og bygget en stor treplatting. I dag møtes stor og liten til sammenkomster i hagen både titt og ofte. De spiller, danser og synger. Noe av det morsomste de har gjort var å arrangere loppemarked på plattingen!

Folk trenger oss
Studentene bruker hver eneste studiedag til å arbeide eller renovere rundt i området, til å hjelpe på et eller annet vis og til å bidra med opplæring. De rydder i hager, reparerer offentlige benker, maler og pusser opp der det trengs. Når beboerne ser hvordan det blir, er håpet at også de blir motiverte til å holde det fint.

Alle kjenner alle
– Alle kjenner hverandre her, og folk kommer nå bort til oss på gaten og ber om hjelp, fortsetter Chen. Det være seg alt fra praktiske problemer eller større psykososiale problemer de trenger å snakke om.

– Vi studerer alle innen helse- og sosialfag, så vi er ganske godt kvalifisert til å takle det meste. Uansett vet vi å gi råd som kan hjelpe dem på vei.

Riktig kosthold
Chen og medstudentene er litt stolte over en mor som ble med på et matlagningskurs sammen med datteren. De to hadde vanskelig for å kommunisere. Midt under matlagingen snakket de plutselig sammen og etter noen kurskvelder ønsket moren å ta over kursansvaret!

Ellers tar de av og til med seg barn til universitetet, slik at de unge skal få vite hva som foregår der og for at de skal bli motiverte til utdannelse. – Vi prøver å være gode modeller for barna, sier Chen.

Dårligste skolen i Israel
I nabolaget deres går barna i grunnskolen (1-6) på Israels desidert dårligste skole, viser det seg. Nå har Ayalim-studentene adoptert skolen og elevene, og går inn med 30 studenter som har som mål å heve nivået og få orden på klassene.

– Når får dere tid til egne studier?
– Nei, det blir ikke mye tid igjen, smiler de fem vi snakker med. Og innrømmer at de heller ikke teller dugnadstimene de utfører etter at de obligatoriske timene de har forpliktet seg til er utført.

Rørt
– Vet dere at Ayalim-prosjektet deres har kommet organisasjonen “Hjelp jødene Hjem” i Norge for øre, og at de synes dette er et så bra tiltak at de nå bidrar med økonomisk støtte?

– Neei? Er det virkelig norske kristne som støtter oss? At jøder støtter jøder visste jeg, men dette var nytt, svarer Chen, tydelig overveldet over nyheten. I øyekroken ser vi at det renner et par tårer nedover kinnene hennes.

Vanskelig å bli
Mens kommunen ønsker at ungdommene skal bli boende i Kiryat Shmona etter studiene, er det få som ser noen fremtid der. Det er få eller ingen jobber for dem. Men enkelte blir leid inn og takker ja til et ekstra år. Uansett vil nye studenter komme etter disse første pionerene og fortsette det fantastiske arbeidet så lenge bidragsytere som HJH og studentene selv tror på det. Og DET gjør de!

Diamantslipere og brobyggere
Av Øyvind Bernatek

Den gamle havnebyen i Akko ligger som et smykke fylt med uslepne diamanter innfattet av et kraftig murverk ut mot Middelhavet. En rekke hus er forlatt og har forfalt i mange år, men nå skjer det noe. Unge idealistiske israelere har begynt å slipe disse diamantene og å ta dem i bruk. Resultatet er vakkert.

Ikke bare sliper de disse glemte diamanter, men de bygger broer også; ikke broer over kanaler, men broer mellom jøder og arabere, broer for fred og forsoning, broer fra fortiden og inn i fremtiden.

Hvem er de unge diamantsliperne og brobyggerne? Ayalim. Disse unge israelske idealistene, som tar for seg noen av de vanskelige områder i landet, særlig i syd og nord, og gir dem nytt liv. Bygg renoveres, nye små bosetninger skaper, og sosialhjelp og annen hjelp gis innbyggere i disse områdene som trenger det spesielt.

En gave til landet og fremtiden
Nye år gir de landet deres og det rett etter endt militærtjeneste, nye år for Israels fremtid og som gave for noen av landets mest vanskeligstilte innbyggere. Svært ofte er de som får hjelp, fattige innvandrerfamilier, men også andre får hjelp som her i Akko, hvor mye av hjelpen går til fattige arabere. På den måten bygger de også tillit og forsoning. Det er en ekstra gave til landet og til fremtiden, men det er altså ikke alt.
I Akko gjenoppbygger de de gamle og falleferdige husene, og gjør dette på en pietetsfull måte for ikke å ødelegge denne bydelens unike potensial, og de gjør det innefor rammer som er satt av myndighetene nettopp for å ivareta dette.
Jeg hadde gleden av å være der og se det fantastiske som skjer og møte noen av disse flotte unge idealistene. Det gjorde et sterkt inntrykk. Heldige er de som får bo der, jeg skulle gjerne ha vært der mer, og heldige er de som får slike flotte naboer, og heldige er disse unge idealistene som har slike venner som dere og mange andre givere i en rekke land, som muliggjør det prosjektet de forvalter.

Ayalim – idealistiske unge pionerer vil bygge Israel

Visjonen deres er at unge studenter i alderen 20-30 år, gir fire år av sitt liv for å gjøre en innsats i slitne, små samfunn i utkantene i Israel. En varm dag i september treffer jeg
talspersonen deres, Rachel Atjas (bildet), i en av “brakkebyene” de bor i, i Sha’ar HaNegev ved Gaza-grensen. Hun forteller engasjert om et raskt voksende bevegelse som alt har fått betydning for det israelske samfunnet! Det arbeidet Ayalim driver i dag får meg til å tenke på de første pionerene som av ideologiske grunner slo seg ned i kibbutzer for å bygge landet i forrige århundre, både før og etter 1948.

Nå er målsettingen for Ayalim å gjenoppbygge og styrke svake lokalsamfunn som sliter med flere utfordringer; fattigdom, fraflytting, liten aktivitet og dugnadsånd. Bevegelsen begynte for fem år siden ved at to unge gutter traff hverandre etter at de var ferdige med militærtjenesten og hadde sett seg rundt i verden. De fant ut at de hadde felles interesser – og ville bruke tid og krefter på å hjelpe småsteder i utkant-Israel.

Og så begynte snøballen å rulle. De fikk hjelp av en formuende mann og ordføreren i Ashalim i Negev. Idag er de nærmere 500 unge som bor og arbeider gjennom Ayalim – de aller fleste i Negev og Galilea.

Arbeidet er organisert slik at deltakerne bor sammen i svært spartanske hus og leiligheter. Allerede i dag har de 11 slike sentre – de fleste beskjedne “brakkebyer” på landsbygda og et par boligblokker i byer som Kiryat Shmona og Akko i nord.

De to entusiastene som følte de ville bruke noe av livet sitt til å hjelpe andre, har allerede fått hundrevis med seg – og i dag er de ledere av organisasjonen. Og bevegelsen – og arbeidet – vokser raskt!

For oss som arbeider for immigrasjon og immigranter er de en spennende samarbeidspartner fordi de hjelper mange nye immigranter på ulike måter i den vanskelige startfasen i et nytt hjemland. Også flere nye immigranter er blitt medlemmer i Ayalim, og blir på den måten integrert gjennom å gjøre en innsats for sitt nye hjemland.

Sist – men ikke minst – driver Ayalim et aktivt arbeid for å få unge jøder fra hele verden til å flytte til Israel og bli medlemmer av bevegelsen. I dag er for eksempel ca 10 medlemmer nye immigranter fra USA.

Her er mange positive aspekter for det israelske samfunnet! Hovedkonseptet
er at medlemmene skriver under på en avtale om å bo ved senteret i fire år. De får bosted og et lite underhold slik at de kan studere – og binder seg til en arbeidsinnsats gjennom året for fellesskapet på stedet! Det kan være oppussing av bomberom eller fritidsklubber, leksehjelp for immigrantbarn, dugnad på lekeplassen eller parken, besøkstjeneste på pleiehjemmet. En hovedhensikt er å få deltakerne til å bosette seg permanent i disse områdene og der i gjennom skaffe fornyelse og optimisme til stedet. Det har allerede lyktes i flere tilfeller.
Vi vil informere mer om Ayalim framover, blant annet i en reportasje i avisen vår i november. Nå gleder jeg meg til å møte alle de 500 medlemmene sammen med gruppa vår som skal til Israel nå i oktober. Ayalim har storsamling i Negev de dagene vi er der.