Innlegg

HJH Nyhetsbrev mai 2016

Nyhetsbrev mai 2016

Yad Vashem ble etablert har en av de sentrale oppgavene vært å samle navnene på de jødiske ofrene for Holocaust. De er i stand til å tilby muligheter til nye immigranter slik at de kan tilpasse seg et liv i Israel mens de samtidig bidrar konkret til Holocaust-samlingen. Det åpnes for Etiopiske jøder (Falash Mura) skal reise til Israel. Shiluv utdanner ledere blant de nye immigrantene til å lede prosjekter i nabolagshagene, matskogene og de økologiske hagene i Israel.

HJH Nyhetsbrev april 2016

Nyhetsbrev april 2016

Selah hjelper enkeltpersoner på mange plan. Grunnleggende er ren sykehushjelp, både behandling av skader, behandling av sykdommer og mental hjelp. Shiluv er en non-profitt privat organisasjon. Formålet med organisasjonen er å hjelpe immigranter til å integrere i Israel. Dette oppnås gjennom prosjekter innen skole og opplæring, nabolagutvikling, miljøengasjement og engasjement. Anne-Marie Gravdahl, til minne. Katef le katef (skulder til skulder) mottok tidligere i år den prestisjefylte «Jerusalem prize» i gull for deres nyskapende løsninger for å få mennesker ut av fattigdommen.

Dyre priser på supermarkedet er realiteten som møter nye immigranter og israelere likt. Det er de som står svakest i samfunnet som blir hardest rammet.

Dyrt i Israel – og det rammer de svakeste aller hardest

En studie utført i juni 2014 viste at 4 av 10 israelere ikke klarer å få endene til å møtes. Nesten 50% av alle israelere er misfornøyde med sin økonomiske situasjon.

En annen studie utført av den israelske nasjonalbanken viste at en handlekurv med basisprodukter (melk, brød etc) koster 12% mer i Israel enn det som er gjennomsnittet for de andre 34 OECD-landene.

Mellom 2008 og 2013 gikk boligprisene i Israel opp med hele 55%. Dette rammer særlig unge israelere og nye immigranter som har redusert evne til å få lån pga liten eller ingen kreditthistorie i bankene, og uten ressurser fra andre som de kan få hjelp fra.

Dette er den vanskelige realiteten de aller svakeste i Israel lever med – og som immigrantene kommer til når de gjør aliya. Mat, bolig og klær er dyrt – og lønningene lavere. Det gjør at hverdagen kan bli til et slit og en kamp for å få pengene til å strekke til.

De siste to årene har det vært en grasrotkampanje for å få en endring på dette – slik at alle skal kunne spise seg mette og ha et trygt og godt sted å bo. Det er sikkert mange som husker protestene i Tel Aviv og Jerusalem med teltleire der folket krevde billigere og enklere tilgang til bolig. Det samme gjelder matvareprisene.

Dyre priser på supermarkedet er realiteten som møter nye immigranter og israelere likt. Det er de som står svakest i samfunnet som blir hardest rammet.

Dyre priser på supermarkedet er realiteten som møter nye immigranter og israelere likt. Det er de som står svakest i samfunnet som blir hardest rammet.

Staten har derfor satt inn tiltak for å redusere matvareprisene, og har til dels klart det, viser tallene fra 2014 – da matvareprisene gikk ned noe.

Det siste året har man også sett flere private initiativ i akkurat denne retningen. Coffix er en ny kaffekjede der alle varene (kaffe, bakevarer etc) i kafeen koster 11 kroner. Det er likevel en dyr kopp kaffe for de som sliter mest. Men, nå er vel ikke kafebesøk det som har høyest prioriteringslisten for de som sliter med å få endene til å møtes. Og da er det godt å høre: Coffix-suksessen har gitt eierne mersmak: Det er nå snakk om at man vil åpne supermarked basert på samme konsept.

Logo blå

Fra Lugansk i krise, til redningen i Israel

Vi er mange som følger engstelig med på utviklingen i Ukraina, både i Øst-Ukraina og ellers. Situasjonen er utfordrende for alle dem som bor der. Man regner med at 10 000 nye jødiske immigranter vil søke seg til Israel i løpet av året – fra akkurat disse områdene, og tallenes tale er klar: De kommer. Situasjonen er vanskelig.

Oksana og Vycheslev Zolodyv er blant de mange som har tatt steget og rømt fra Ukraina og flyttet til Israel. De hadde lenge tenkt på det, allerede før det ble krigssituasjon i Lugansk, men ikke tatt beslutningen om å dra – riktig ennå. De trivdes der de bodde, til tross for at de opplevde at det var vanskelig å virkelig kunne leve et jødisk liv. Derfor hadde de, allerede før det ble krise i område, begynte å tenke på å emigrere til Israel. Deres 18-år gamle datter, Aleksandrina, derimot, hadde allerede dratt av gårde og var i gang med å lære hebraisk og forberede seg til studier på universitetet i Israel.

Kun en måned etter at Aleksandrina dro av gårde til Israel ble Lugansk utsatt for massiv bombing. Vann, strøm og telefon ble borte. Skoler og politi ble stengt. Oksana, Vycheslev og deres 15 år gamle sønn, Artur, tilbragte to måneder i kjelleren sin, der de sov i potetbingen og livnærte seg på poteter, løk og bygg. Faren snek seg ut på gatene tidvis for å se om han kunne finne noe annet å spise og også batterier, slik at Artur kunne lese skolebøkene sine, og fortsette utdannelsen sin hjemme.

Ved hjelp av Keren Hayesod ble familien til slutt reddet ut av Lugansk. De pakket med seg noen få eiendeler og begav seg ut på den besværlige veien til frihet. For å komme til Kharkov der Kerene Hayesod ville ta dem i mot måtte de igjennom 10 sjekkposter, det var ikke en lett reise, men heldigvis gikk det hele godt. «Da vi kom frem til Kharkov ble vi så godt mottatt,» forteller Oksana. «Viljen til å hjelpe helt fremmede mennesker rørte meg veldig.»

 

Kilde: Keren Hayesod

Sivan i full gang med undervisningen. Gjennom seminaret får guttene viktig informasjon om kropp, ansvar og ernæring som er viktig både for dem og familien. Foto: Rebekka Rødner

«Kroppen deres er en gave dere har fått fra høyeste hold. Ta vare på den!»

Unge etiopiske immigranter lærer om kropp og ansvar gjennom Ladaats program for tenåringer i Jerusalem.

Det er ettermiddag i et av forstedene i Jerusalem der mange av de etiopiske immigrantene bor. Tenåringene samles sakte men sikkert på det lokale ungdomshuset. Denne ettermiddagen er det spesielt program – det er første gang i en seminarrunde som blir arrangert i et samarbeid mellom Ladaat og ungdomshuset. Seminaret skal handle om tenåringer, kropp og ansvar. Denne dagen vil det være to seminarrunder – først for guttene, så for jentene. Orly fra Ladaat forklarer: «Det kan være greit for gutter og jenter å lære om dette hver for seg. Selv om det er mye som er felles materiale, utvikler også manns- og kvinnekroppen seg forskjellig i løpet av puberteten. Det kan være noen som er sjenerte og ikke tør å stille spørsmål hvis det er noen av det andre kjønnet tilstede. På denne måten kan vi gi hver og en best mulig informasjon.»

Først er det guttenes tur. Jeg får være med. De slentrer inn i rommet – for dette er de kule fotballguttene fra nabolaget. De kjenner hverandre godt – de går på skole sammen, er sammen på fritiden og hjemme hos hverandre til Shabbat og de jødiske helligdagene. Familiene er religiøse. Ungdomsklubblederen er også tilstede – hun ønsker velkommen til dagens seminar: «Husk at dette seminaret er et privilegium dere har fått, en gave dere får, som del av fotballtreningen. Det er ikke alle i Jerusalem som er like heldige.»

Sivan svarer på alle spørsmålene ungdommen har. Ungdomsleder ved ungdomsklubben er også med på seminar. Foto: Rebekka Rødner

Sivan svarer på alle spørsmålene ungdommen har. Ungdomsleder ved ungdomsklubben er også med på seminar. Foto: Rebekka Rødner

Viktig tema som vanligvis ikke tas opp

Seminarlederen fra Ladaat starter med å presentere seg: «Jeg heter Sivan, og som dere ser (hun peker på hodet sitt som er tildekket av et tørkle, og på klærne sine, langermet genser og skjørt) – jeg er religiøs. Det er dere også. Og jeg vet, at blant religiøse snakker vi ikke så mye om kroppen vår. Men, det er viktig å vite hvordan kroppen fungerer og hva som skjer inne i kroppen vår, når vi går fra å være barn til å bli voksne. Hva som er bra for kroppen, og hva som ikke er så bra. Og det er det vi skal snakke om i dag. Vet dere hva som skjer inne i en tenåringskropp? Hvilke forandringer har dere selv oppdaget?» spør hun og ser seg rundt i rommet. Guttene vrir seg på stolene, ukomfortable. Noen flirer litt, men de fleste klarer stort sett å holde seg alvorlig. En modig gutt sier: «Vi blir høyere.» «Helt riktig,» svarer Sivan, og skriver det opp på tavla bak seg. «Noen andre ting dere har oppdaget?» Svarene begynner å komme: «Stemmen blir dypere,» «Vi får større muskler,» «Mere hår på kroppen.» Sivan skriver opp alle svarene på tavlen og fortsetter den interaktive undervisningen, der guttene både svarer på spørsmålene hennes, stiller spørsmål de har – og inne i mellom bryter helt sammen av latter av nervøsitet og sjenanse.

Med eleganse navigerer Sivan de sensitive temaene rundt tenåringer og kropp. I denne settingen får disse etiopiske immigrantene informasjon som er pålitelig, og de lærer om ansvar og respekt for egen og andres kropp og utvikling. I de tradisjonelle, religiøse familiene de kommer fra er disse temaene noe som ikke blir diskutert eller snakket om. På skolen er det lite opplæring innenfor disse temaene. Det gjør at fordommer, uriktig kunnskap og uvitenhet florerer.

Sivans måte å snakke med guttene på – på en flott og seriøs måte som inviterer til spørsmål, og det er det virkelig mange av – med svar på et nivå der de kan forstå og ta innover seg det de blir fortalt, der guttene rett og slett blir engasjerte av den kunnskapen de fikk – ja, det er imponerende.

Ernæringskunnskap er viktig – også for fotballgutter!

«Hvordan er det, er det noen her som for av og til bare spiser potetgull eller liknende før treningen?» Sivan ser på guttene. De skraper litt med føttene, og en svarer lavt: «Ehh… ja…» «Og, hvis dere bare har spist potetgull før treningen, hvordan går det på treningen da?» spør Sivan tenåringene. «Dårlig…» svarer en annen. «Ja! Hva vi spiser påvirker kroppen vår.», forklarer hun. «Og det er viktig å spise mat som tilfører kroppen god næring. Spesielt for dere som spiller fotball!» fortsetter Sivan. Guttene følger med, og vil gjerne vite hva som er spesielt bra å spise for å få større muskler og bedre utholdenhet på banen. Guttene blir oppfordret til å ta mer ansvar for eget kosthold. Tanken bak er at de også kan tilføre kunnskap til hjemmet, og oppfordre til et sunt og godt kosthold, selv om kjøkkenet tradisjonelt i etiopiske hjem er jentedominert.

Sivan i full gang med undervisningen. Gjennom seminaret får guttene viktig informasjon om kropp, ansvar og ernæring som er viktig både for dem og familien. Foto: Rebekka Rødner

Sivan i full gang med undervisningen. Gjennom seminaret får guttene viktig informasjon om kropp, ansvar og ernæring som er viktig både for dem og familien. Foto: Rebekka Rødner

«Vi har ansvar for hverandre»

«Vi er alle skapt i Guds bilde – tenk på det! Kroppen deres er en gave dere har fått. Ta vare på den!» avslutter Sivan til slutt. Sivan forteller meg etterpå at dette er tema hun synes det viktig at ungdommen får riktig og god informasjon om: «Det er så mye feilinformasjon der ute. Ungdommen snakker seg imellom, men ofte har de ikke den nødvendige kunnskapen til å ta de riktige valgene.» Orly, daglig leder hos Ladaat, stemmer i: «Særlig immigranter som kommer fra andre kulturer kan ha problemer. De kommer fra hjem der moderne forskning, for ikke å snakke om biologi og kjemi rett og slett ikke er allmennkunnskap. Foreldrene har kanskje bare gått på skole i noen år, og kommer fra kulturer der alt som har med kroppen å gjøre blir forklart på uvitenskapelige måter.» forklarer hun. Kulturelt er det veldig interessant, selvfølgelig, men det hjelper ikke når man tror at rødbet kan kurerer alle blodsykdommer, for eksempel. Dermed er kunnskapen disse ungdommene får gjennom Ladaats seminar ikke bare viktig for dem, men for hele familien. Det gjør familien mer integrert – både på et kulturelt og på et kunnskapsmessig nivå.

 

HJH 25 år!

Takk for 25 flotte år – vi fortsetter arbeidet videre!

25 år har gått siden Hjelp Jødene Hjem startet sitt arbeid som organisasjon. 4.april 1990 fyller HJH offisielt 25 år! Det har vært 25 år der situasjonen for Israel og immigrantene har vært både spennende og utfordrende.

Da HJH startet ut med sitt arbeid for å hjelpe jødene ut av Sovjetunionen visste man at det var mange som drømte om et liv i fedrenes land. Over 1 million russisktalende immigranter har etter hvert gjort Israel til sitt hjem. I dag fortsetter de å komme, om enn i mindre antall enn på 1990-tallet, så har det ikke stoppet. HJHs arbeid for immigrantene fra Ex-Sovjet fortsetter å være en viktig del av vårt virke og våre prosjekter. I dag ser vi at det er jødene, spesielt fra Øst-Ukraina, som trenger vår hjelp.

I løpet av de siste 25 årene har også mange andre trengende immigrantgrupper til Israel fått hjelp gjennom HJHs prosjekter. Immigrantene fra Etiopia, for eksempel, fortsetter å være en immigrantgruppe som trenger og får vår hjelp.

Unikt samarbeid

Hjelp Jødene Hjem er stolte av å fortsette å være et unikt samarbeid mellom ikke-religiøse, kristne og jødiske organisasjoner. Det er ikke noe å kimse av! Dette er ikke bare unikt i Norge, men også på verdensbasis. De 10 organisasjonene som sitter i HJHs representantskap – HJH ønsker å takke dere – for at dere gjør HJH til den unike samarbeidskomiteen som vi er!

HJH – det er giverne

Hjelp Jødene Hjem eksisterer kun på grunn av de mange flott giverne våre. Uten de konstante og trofaste giverne vil ikke HJHs arbeid kunne fortsette. SÅ, tusen takk, kjære givere – HJH det er DERE!

Mange bekker små…

I Israel møtte jeg nå i mars en bestemor som oppfostrer sine tre foreldreløse barnebarn. En immigrant som fortsatt snakker dårlig hebraisk og som slår over i russisk når det er viktig å få uttrykt seg skikkelig.

 Etter å ha fortalt om vanskelighetene og sorgen, tørket hun en tåre, smilte varmt og sa; «Tusen takk til alle giverne i Norge. Du må hilse dem! Dere aner knapt hvor mye denne hjelpen betyr. I tillegg til den økonomiske støtten, gir omtanken og kjærligheten til vårt folk, meg og mange andre styrke i hverdagen.»

 Et sterkt møte var det – og jeg tenker på hva dere, våre givere, må ofre for å hjelpe. Da blir jeg svært ydmyk. Når vi på kontoret ser små – og større – beløp dryppe trofast inn, blir jeg takknemlig på immigrantenes vegne. Våre givere er trolig helt vanlige mennesker som lever nøkternt for å kunne gi noe til andre som er i en vanskelig situasjon. Hundre kroner er fortsatt mange penger og vi verdsetter hver eneste gave som kommer inn.

 På besøk hos de prosjektene vi støtter har jeg fått se hvilken endringer deres bidrag kan gjøre i immigrantenes liv. Jeg er takknemlig for at jeg får være budbringeren begge veier; den som forteller om gavene som er sendt og den som bringer takken tilbake til dere. Dere skal vite at forbønn og omsorg hjelper immigrantene og at de takker dere varmt for det.

Handikappede immigranter i Israel skal få hjelpen de ble lovet.

Funksjonshemmede immigranter får støtte til bolig

Fra 5.november får funksjonshemmede olim, immigranter boligstøtte fra staten. Også enslige foreldre får boligstøtten doblet.

Regjeringens beslutning er del av fjorårets rapport om landets sosialøkonomiske situasjon, forteller Jerusalem Post

Benyamin Netanyahu ba om rapporten om landets sosialøkonomiske situasjon etter de sosiale protestene rundt boligsituasjonen i Israel sommeren 2011.

Boligstøtte til funksjonshemmede immigranter er del av denne rapporten, som kalles Trajtenberg-rapporten. Rapporten

Immigranter i rullestol får det lettere med å betale husleien med den nye støtteordningen fra den israelske regjeringen. Bilde: Wiuff

Immigranter i rullestol får det lettere med å betale husleien med den nye støtteordningen fra den israelske regjeringen.
Bilde: Wiuff

ble godkjent av regjeringen høsten 2011.

Immigrantene som er innlemmet i ordningen, kommer til å motta boligstøtte retroaktivt for perioden fra mai 2012.

Immigranter som er avhengig av rullstol som bor i Israel 3000 shekel i måneden i boligstøtte – en betydelig økning i sammenlikning med det tidligere beløpet som var mellom 800 og 1500 shekel i måneden.

For immigranter med andre funksjonhemninger ble boligstøtten doblet fra 600 til 1200 shekel per måned.

Enslige foreldre får boligstøtten doblet

Enslige foreldre har også fått boligstøtten doblet fra 600 til 1200 shekel per måned, forteller det israelske immigrasjonsdepartementet.

Immigrantfamilier som er på ventelisten for offentlig bolig kan fra nå av få  1250 shekel i støtte fra staten for å betale for deres nåværende bolig.

– Gjennomføringen av regjeringens beslutning om å øke boligstøtten er kritisk for livene for dusinvis av funksjonshemmede immigranter i Israel, sa immigrasjonsabsorberings-minister Sofa Landver.

– Immigrasjonsabsorberings-departmentet jobber dag og natt for å forsikre at hver immigrant har et ordentlig hjem, sier Landver.

Immigrantene kan forvente å motta all støtten de skulle ha fått siden våren 2012 ved slutten av måneden.