Terrortrussel og verdighet

Mor og datter er gla for å ha kommet vel fram til IBIM. Bilde: Øyvind Bernatek

Mor og datter er gla for å ha kommet vel fram til IBIM.
Bilde: Øyvind Bernatek

Kontrastene er store i Israel. Da besøkte vi Ibim i oktober, den tidligere studentlandsbyen som nå er ombygd til et absorpsjonssenter for jøder fra Etiopia fikk vi vite at det var varslet mulig rakettangrep fra terroristene i Gaza, og vi fikk instrukser om hva vi skulle gjøre hvis selve alarmen gikk. Da ville vi ha ca 15 sekunder på oss til å komme i sikkerhet. Ikke mye tid, men slik er det.

Livet i Ibim gikk for oss bemerkelsesverdig rolig, og vi merket ikke noe mer eller hørt noen sirene. Det gjorde de derimot ikke så langt unna da nærmere 50 raketter ble sendt fra Gaza. Dessverre ble tre alvorlig såret, men hadde det ikke vært for alle sikkerhetstiltakene Israel har gjennomført, ville utfallet ha vært langt verre.

Daglig leder Moshe i munter samtale med  en representant for Keren Hayesod.  Bilde: Øyvind Bernatek

Daglig leder Moshe i munter samtale med
en representant for Keren Hayesod.
Bilde: Øyvind Bernatek

 Disse truslene stopper ingen etiopisk jøde fra å ville komme til Israel og bosette seg der. Det er flott å få være en del av dette prosjektet.

Vi videreformidler en stor takk til alle våre givere fordi dere er med på å virkeliggjøre de etiopiske jødenes største drøm og håp i livet; å få komme tilbake til fedrenes land, til Israel og til Zion.

Kaffeseremoni hos nyankomne etiopiere

“Kom inn, kom inn” smiler mannen i døren. Stolt viser han oss inn i den lille, enkle nyoppussede leiligheten i IBIM, mottakssenteret i utkanten av Sderot.

Her skal mann, kone og tre småjenter starte sitt nye liv. De kom for tre dager siden sammen med to andre familier, som de første. I løpet av to uker vil 48 familier være på plass med ca 350 personer.

Den etiopiske kaffeseremonien blir holdt i hevd - også i Israel. Foto: Øyvind Bernatek

Den etiopiske kaffeseremonien blir holdt i hevd – også i Israel.
Foto: Øyvind Bernatek

Vi blir anvist plass på kjøkkenet- det er ingen stue. Det ­ligger ­fargerike heklede brikker på respateks-bordet og en annen type henger over stolryggene. Mor har en hvit sabbatskjole med broderier til gylne nyanser nedover fronten. På hodet bærer hun et tyll-tørkle med små pongponger bundet nærmest inn i håret. Vi blir budt ristet korn med litt salt, ristede smuler av usyret brød av etiopisk type – og popcorn som velkomst. Vi blir forklart at smulene holder seg og derfor egner seg som reisemat. Alle gjester i Etiopia får slik servering straks de kommer.

I mellomtiden har mor kokt kaffe. Bønnene er ristet utenfor på en liten metallplate over åpen ild, – så blir de knust i morter og kaffen kokt. Hun kneler på en liten skammel nede på gulvet. Fra en spesiell liten kanne heller hun med tynn stråle, kaffen opp i små kopper uten hank. Koppene står på et utskåret trebrett, plassert på en plastmatte med lange frynser. Vi blir fortalt at i Etiopia er det ingen som drikker kaffe for seg selv, man må alltid invitere en nabo, forbipasserende eller slektning for å servere kaffe.

Vi var heldige som ble bedt på kaffe og fikk oppleve denne vakre seremonien. Mange gode ønsker følger familien fra alle gode givere i Norge.

Gjensyn med Operasjon Salomon

Husker du da Operasjon Salomon brakte etiopiske jøder fra leiren i Addis Abeba til Israel i 1991?

Her er klipp fra operasjonen – utrolig video som viser turen fra leiren i Etiopia, flyturen over og mottagelsen i Israel.

Nå har tiden igjen kommet for å tenke på de etiopiske jødene. Denne gangen er det jødene i leiren i Gondar vi hjelper hjem.

 

Med din hjelp kan vi hjelpe de etiopiske jødene dit de ønsker:

HJEM TIL ISRAEL

Misgano reiser til Israel fra Etiopia.

Se filmen om jødiske Misgano fra Etiopia som vil gjøre aliyah til Israel

Utrolig video om aliya fra Etiopia. Meget severdig!

Se filmen om den etiopiske jøden, Misgano, som prøver å komme seg vekk fra fattigdommen i Etiopia ved å ta med seg sin kone og to sønner til landet som flyter av melk og honning, som Gud en gang lovet hans forfedre Abraham, Isak og Jakob.

Se filmen: Land of milk and Misgano

Se filmen: The Land of milk and Misgano
Klikk på bildet eller på linken under for å se filmen på vimeo.

 

Se filmen gratis på Vimeo.

Nå er de første Falashmura-jødene kommet til Sha’ar Hanegev!

Uendelig mange venter på å komme til fedrenes land.
Foto: Jewish Agency

Vi har fått en entusiastisk e-post. De første er ankommet til det nyrestaurerte mottakssenteret ikke langt fra Sderot! Men bildene derfra må vente til neste nyhetsbrev! Det skal også komme en video som vil bli lagt ut på vår nettside. Gleden over at det er kommet fortgang i innvandringen er stor. Men å få 2000 mennesker ut av Gondar er et løft, som mange gode mennesker over hele verden må ta sammen med Israel.

På en fire timers flyreise fra Addis Abeba og leiren i Gondar til Tel Aviv skal immigrantene forsere nesten 3000 års utvikling. Nå venter læring hele døgnet. En meget krevende hverdag er begynt. De vil bli overveldet av alle inntrykkene, alt de skal forstå og venne seg til.

I tillegg til å sørge for selve flybilletten er vår felles oppgave å hjelpe dem til rette på en god måte, vise dem respekt og forståelse. Det er krevende å integrere så mange mennesker med denne spesielle bakgrunnen på kort tid. Noe av det viktigste er å holde familiene samlet; hjelpe dem til å bevare samholdet selv om barna kanskje forstår mer av det nye samfunnet raskere enn foreldrene – eller selv om det kanskje blir mor som får jobb i første omgang og ikke far.

En grytidlig morgen forlater de Gondar og begir seg ut i det ukjente.
Foto: Jewish Agency

Immigrantene kommer fra en kultur der familiesamholdet er sterkt, der de eldre respekteres fordi de vet mer enn barn og unge, der menn er familiens overhode. Overgangen til et moderne, vestlig samfunn kan bli smertefull og brå.

Vi tar fatt med glede og fortrøstning. Det er fantastisk at de er kommet og at det ukentlig kommer flere. Å bringe dem hjem til fedrenes land er et profetisk oppdrag. Oppgavene er mange og praktiske. Vi trenger din hjelp for å kunne bidra – både i form av forbønn og økonomisk støtte.

 

Innvandring til Israel pr 31.juli 2012

Pr. 31.juli i år hadde det ankommet 9.313 immigranter til Israel.
Russland sto for 1.817, Etiopia for 1.288, mens det kom 1.292 fra USA og1.033 fra Ukraina.

Det er tankevekkende at det kom 990 fra Frankrike.

Fordelt på alder er det 1.914 i aldersgruppen 15-24 år, tett fulgt av gruppen 25-34 med 1.867. Gruppen barn under 10 år er 1.463. Det vil kanskje overraske og imponere at hele 104 immigranter så langt i år var 85 år eller eldre.

Vi i HJH sier VELKOMMEN HJEM!

16 892 nye immigranter i 5772

Rosh Hashanah, det jødiske nyttåret, blir i kveld feiret i jødiske familier over hele verden. I løpet av det jødiske året som blir avsluttet i år kom ytterligere 16 892 nye immigranter til Israel som i år feirer helligdagen i Israel.

Det er en økning på 1,6% i forhold til fjorårets aliya-tall.

Det største antallet nye immigranter, 3678 olim (nye immigranter) kom fra Russland. 2666 nye immigranter kom fra Etiopia, mens 2363 kom fra USA og 1775 flyttet til Israel fra Frankrike.

Innbyggertallet i Israel nærmer seg med stormskritt 8 millioner og er nå på 7,933200. 75,4 av innbyggerne er jødiske.

Israelere lever lengre enn før med forventet levealder på 81,1 år. Jerusalem er Israels største by med over 804 000 innbyggere.

Vi ønsker alle israelere et riktig godt og søtt år i 5773! Shana tova umetuka!

 

Tusen takk for en flott sommer!

Kjære givere,

Takk skal dere ha hver enkelt av dere. Den støtten dere gir gjør en stor forskjell i livene til mange av de nye immigrantene. De kommer til Israel fulle av håp, men livet kan være hardt. Da er det godt å få litt hjelp. I Israel er det mange frivillige involvert, og det gjør at pengene strekker ekstra langt.

I løpet av sommermånedene var det vært flott å se at støtten til Israels vanskeligstilte ikke blir glemt.

Til tross for at mange har tatt sommerferie i Norge, fortsetter prosjektene våre i Israel som normalt. Heldigvis så vi at støtten fra våre givere heller ikke tok sommerferie. Sommeren på HJHs kontor var preget av hyggelige samtaler via telefon, email og ikke minst nye givere.

Det er takket være våre generøse og trofaste givere at HJH kan fortsette å være formidler av støtte fra norske givere til nye immigranter til og i Israel. I løpet av de siste 12 månedene som gikk kom 16 892 nye immigranter til Israel. Mange av dem vil trenge hjelp på en eller annen måte. Noen trenger starthjelp med språk og jobb. Hos andre skjer det en tragedie der de trenger et nettverk til å hjelpe dem med situasjonen. Landet bygges fortsatt ved hjelp av nye og gamle immigranter.

De organisasjonene som får støtte gjennom HJH gir de nye immigrantene den støtten de trenger, slik at de skal kunne klare seg og bli selvstendige samfunnsborgere som bidrar til det israelske samfunnet på en god og nyttig måte. Vi ser at det nytter og at arbeidet bærer frukter. Det skaper giverånd. De som en gang har blitt hjulpet, hjelper andre når de trenger det. De er klare til å gjøre en ekstra innsats og gi tilbake til de som nå trenger hjelpen. Slik blir ”avkastningen” på gavene fra dere ekstra stor.

Tusen takk for støtten!

Hjelp Jødene Hjem – et vedvarende mirakel

I 1990 strømmet 200 000 jøder ut av Sovjetunionen. Hjelp jødene hjem ble dannet som en norsk respons på utfordringene dette innebar.

Den 4. april 1990 så et helt unikt konsept, Hjelp Jødene Hjem, dagens lys. Først var det kun ment som en gruppe som skulle jobbe kort og intenst, og det var et unikt samarbeid mellom kristne og jødiske organisasjoner og enkeltpersoner.

Arbeidet med å samle inn penger startet umiddelbart og med stor suksess. Blant de opprinnelige initiativtakerne var overrabbiner Michael Melchior, Det Mosaiske Trossamfund (DMT), Jackie og Kai Feinberg, tidligere forstander i DMT, Helge Aarflot, tidligere generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon samt Anne Marie Gravdahl, professor Kristoffer Gjøtterud og tidligere minister og Stortingsrepresentant Kåre Kristiansen. 13 trossamfunn og organisasjoner sluttet seg til komiteen fra oppstarten.

Utreise var ikke tillatt

I mange år hadde sovjetjødene kjempet for sin rett til å vende hjem til sitt fedreland Israel. Denne kampen ble støttet av jødiske og kristne organisasjoner og enkeltindivider over hele den vestlige verden i samarbeid med Israel. Kampen konsentrerte seg om utreise, og Sovjetunionen insisterte på at utreise fra landet ikke var tillatt. Jødene opplevde landet som et fengsel hvor de verken hadde samme sivile rettigheter som den øvrige befolkningen og heller ikke hadde noen som helst mulighet for å praktisere sin religion. Ikke var de ønsket som fullverdige medborgere og ikke fikk de lov til å forlate landet.

Behov for å handle raskt

På 1980-tallet, da Gorbatsjov opprettet den såkalte “glasnost”, ble han etter hvert presset til en åpnere utreisepolitikk. For å overbevise verden om at han mente alvor, gikk han til slutt med på å tillate en viss emigrasjon av jøder. Da dørene endelig ble åpnet bestemte tusener av jøder seg for å reise ut. Noen dro til USA, mange dro til Israel. Ingen visste hvor lenge dørene ville stå åpne, og det var derfor et behov for å handle raskt.

Behovet for å hjelpe dem ut av Sovjetunionen og til Israel meldte seg da enorme mengder immigranter stod på dørstokken. Komiteen for jødene i Sovjet hadde i mange år vært kilde til informasjon om situasjonen for Jødene i Sovjet. Det forelå mye informasjon om de mange prosjektene som ble etablert i Israel for å ta i mot immigrantene, og de trengte vår hjelp. Den fikk de!

100 millioner i støtte

Dette unike prosjektet, som kanskje bare skulle vare et år, fortsatte å bestå. Sammen med mange svært gode hjelpere, både enkeltpersoner og de tilknyttede organisasjonene, har vi i mer enn 22 år nå vært i stand til å kanalisere mer enn 100 millioner norske kroner i direkte støtte – til jøder fra det tidligere Sovjetunionen og andre utsatte områder, med hjelpe til å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og bistå i tilpasning til et nytt hjemland. HJH har også til oppgave å informere om antisemittismen og dens følger.

Hundretusenvis av immigranter til Israel har fått hjelp av dere gjennom HJH, det er de evig takknemlig for.

Smedlærlingen

Stotaw foran portene som han lærer å lage.

Etter bare ett år i Israel er Stotaw (19) i full gang som lærling innen yrket som smed. Men er det drømmen?

Det var jeg som satte igang denne lærlingeordningen for unge som kom hit med ønsker om å finne et praktisk yrke, sier Ora Cohen, bl.a. utdanningsansvarlig ved absorbsjonssenteret i Ashkelon. –Vi har fire klasser i alt fra bilmekanikk til smedyrket. De unge ønsker å få en sikker jobb, tjene godt og å komme seg opp og frem. Myndighetene støtter også ordningen økonomisk, forteller hun stolt.

Stotaw kom til Israel i januar 2011 sammen med foreldrene, fem søstre, to helbrødre og en halvbror etter å ha ventet i Gondar i åtte år. Foreldrene bor i Beer Sheva. Stotaw begynte på lærlingeprogrammet i Ashkelon. Han kombinerer studier og praktisk arbeid ved en bedrift som lager alt fra vindusrammer til jernporter – og besøker familien på shabat.

Ora Cohen på absorberingssenteret i Ashkelon slår gjerne av en prat med de nye immigrantene.

Hvorfor kom du til Israel?
-Det var først og fremst foreldrene mine som ville komme. Som jøde forsto jeg at Israel også var mitt land, så jeg ble litt motivert av dem. Visste ikke så mye om landet, men det kom mange hvite mennesker på besøk. De snakket varmt om Israel og oppfordret oss til ikke å gi opp håpet om endelig å emigrere. Åtte år er lang tid.

Ora Cohen og Tamir – to av de uvurdelige ansatte på absorberingssenteret i Ashkelon.

-Hva skal du gjøre når du er ferdig med lærlingetiden?
-Da går jeg inn i militæret. Etterpå vil jeg begynne å arbeide innen faget mitt, videreutvikle meg og bli så god som mulig.

 
-Har du en drøm?
-Ja, men den er hemmelig. Stotaw er tydelig sjenert og ber om å få snakke amharisk. Han velger å avsløre drømmen: – Jeg vil bli politiker. I Etiopia ble jeg kjent med en som startet med å hjelpe menneskene i en landsby. Han satte i gang mange fine tiltak og så ble han politiker. Da fikk han gjennomslag for enda flere av sine hjelpeprosjekter, smiler Stotaw.