Vortau er en forsiktig 18-åring med et vakkert smil og skinnende øyne. Ingen kan se på ham at han for få år siden var totalt nedsunket i sorg og tragedie. Takket være fadderne og Selah kan Vortau se fremover. Med Ayalim i Lod: Siden fem unge israelere grunnla Ayalim i 2002, har de plantet frø som har vokst både fysisk og ikke minst mentalt. Et av Ayalims prosjekter er studentbyen i Lod.
Ayalim i Lod: Siden fem unge israelere grunnla Ayalim i 2002, har de plantet frø som har vokst både fysisk og ikke minst mentalt. Et av Ayalims prosjekter er studentbyen i Lod.
Humøret stiger og nabolaget i Lod blir stadig finere etter dugnadsoppussing.
Direktøren for By uten vold-prosjektet i Lod, Dor Shaulov, er optimist.
Han sitter ikke på statistikken over synkende kriminalitet, for den ligger hos politiet, men det han kan fortelle etter halvannet år i sjefsstolen er at myndighetene virkelig har satset økonomisk for en bedre fremtid for innbyggerne – og ikke minst de unge – i Lod. Dermed er det opp til direktøren og de rundt femti medarbeiderne som lønnes i prosjektet å vise at pengene brukes på riktig måte.
Kameraovervåking
– Vi har et budsjett på vel 16 millioner kroner (10 mill. shekel) øremerket dette prosjektet, forteller han.
– Nesten halvparten ble investert i installasjon av kameraer overalt i gatene og et kontrollrom med ansatte som på skift overvåker hva som skjer gjennom hele døgnet.
Vektere er på plass fra skolene åpner. De passer på at ungene ikke stjeler matpakker, penger eller mobiltelefoner fra medelever. I gatene går fem ansatte sosialarbeidere for å snakke med ungdom som ikke har det så greit. De unge kan også ringe et nødnummer hvis de blir slått, hvis mor og far slåss, eller om de har andre problemer hjemme. I en egen ”prosjektbil” – og i nært samarbeid med politiet – reiser sosialarbeiderne og henter ungdommene og finner ly for dem på et avtalt sted langt fra hjembyen. Slik får de støtte og hjelp, poengterer han.
Shaulov takker inderlig for gaver fra HJH i Norge som bla skal gi ekstra opplevelser til ungdommen – til dem som så sårt trenger en ny giv.
Restaureringer
– Vi har restaurert store deler av jernbanestasjonen, en rekke andre bygninger, to av våre fire klubbhus er restaurert nesten helt fra grunnen og dekorert, samt bygget opp fritidsarealer til aktiviteter som fotball, basketball og øvrige sportsaktiviteter, forteller Shaulov. Han tilføyer at alt er utført sammen med de unge slik at de skal få et eierforhold til byen sin, områdene rundt og ikke minst se at det går an å samarbeide med hverandre. Han legger også til at de arrangerer turneringer for å skape en aktiv, motiverende og positiv fritid. Et par av klubbhusene for de eldste ungdommene opptil 19 år er åpne til klokken ett på natten. Ved siden av hyggelig samvær serveres det kaffe og mineralvann.
Lod by ser mot en lysere fremtid. Bilde: Turelio
Takknemlig
– Samarbeidet går på tvers her i Lod, vi arbeider nært absolutt alle instanser og myndigheter. Alle har jo samme mål: En by uten vold, smiler han mens han takker inderlig for gaver fra HJH i Norge som bla skal gi ekstra opplevelser til ungdommen – til dem som så sårt trenger en ny giv.
Når Sapir, Daniela, Eva og Hani kjeder seg om kvelden har de en fritidsklubb de kan gå til. Her treffer de venner og kan være med på aktiviteter som favner enhver interesse.
Lod har i mange år vært kjent som en fattig by med mye kriminalitet. Slåssing, drap, fyll og narkotika blant de ulike minoritetene har vært et stort problem for innbyggerne såvel som for byens omdømme. Her bor et stort antall arabere, kristne og innvandrede jøder sammen med alle innfødte. I slutten av 2011 talte de til sammen 74 000.
Bortsett fra noen fargerike og opplyste bensinstasjoner oser byen av fattigslighet og nedslitthet. Selv om de voksne har sitt å stri med, er det barna og ungdommen som trenger støtte, omsorg og veivisere i livet. Det er også hva prosjektet handler om.
”By uten vold”-prosjektet ble opprettet av myndighetene i Israel i samarbeid med Lod
kommune i 2008. Lod var den åttende byen som kom med i samarbeidet. I dag har
prosjektene økt til hele 98 steder over hele landet. HJH støtter Israel Association for
Immigrant Children (IAIC) som igjen gir økonomisk støtte til dette tiltaket i samarbeid
med Lod kommune og myndighetene.
Valeria Volodarsky er ungdomsinstruktør og ansatt av kommunen ved fritidsklubben i Lod. Hun forteller at det ganske slitte huset de holder til i, blir brukt som møtested av byens pensjonister på dagtid, men på ettermiddagen og frem til midnatt på hverdager er huset åpent for all ungdom fra 12 til 18 år. Totalt er det rundt 200 unge som har funnet veien til fritidsklubben. Eller også: Klubbens ledere har funnet ungdommene og invitert dem med på laget. Femti meter bortenfor er det åpnet en ny klubb for litt eldre ungdom, men med samme mål: Hindre vold i Lod.
– De unge har selv malt og dekorert, de har plantet blomster rundt klubbhuset og de er med på spennende aktiviteter vi legger opp til, forteller hun.
– Hvem er de?
– De er barn av immigranter fra Russland, Etiopia, barn av innfødte samt arabiske barn. Hele spekteret. Vi finner dem på gaten, i parker, ja overalt. De fleste har problemer i livet sitt og i hjemmet, fortsetter Valeria.
Hun ramser opp:
Fattigdom
Foreldrene jobber til midnatt og barna må klare kveldene alene
Enslig forelder
Foreldrene er syke og barna må hjelpe med alt
Foreldrene er skilt
Brødrene eller faren er i fengsel
Nabolaget er fattig, og selv om de unge har ressurser, må de gå på de billigste skolene
Paradoksalt nok ble ordføreren i Lod dømt for korrupsjon for et par år siden og ble dømt til fire års fengsel. Dermed er Lod midlertidig satt under myndighetenes administrasjon – og for tiden uten en formell lokal administrasjon.
Men, det har ikke hindret fritidsklubben fra å gi ny livsgnist og optimisme til de unge! Her får de prøve seg på lokalt teater, de får snakke med voksne som forteller om hva som skjer i militæret, de får utvikle sine religiøse sider og ikke minst; de får lære om landet Israel. Men, viktigst av alt; de må lære seg å respektere hverandre, sin egen og andres forskjellighet, gi av seg selv og bidra med det de kan til å bygge opp det samfunnet de alle skal leve videre – og godt – sammen i.
– En gutt ville så gjerne oppleve å feire Pesach (den jødiske påsefeiringen), forteller Valeria. – Vi fant et hjem som mer enn gjerne ønsket gutten velkommen til å feire sammen med dem. Vi prøver så godt vi kan å finne frem til den enkeltes ønsker og behov, og vi gjør det vi kan for å tilfredsstille dem når vi ser at det er så dype ønsker fra våre ungdommer, sier hun.
Tre frivillige fra militæret stiller opp tre ganger i uken, og tre andre unge, ressurssterke frivillige møter de øvrige dagene. Da vi besøkte fritidsklubben var det en gjeng godt voksne menn i uniformer som stilte opp for en ung gutt som ville vite alt om militæret. Han håper at militæret kan bli hans redning til utdanning og et bedre liv.
– Og vi vil ta dem til steder som foreldrene aldri har hatt råd til å ta dem med til, fortsetter Valeria. – Vi har nemlig satt opp teaterturer til Jerusalem og Tel Aviv, og vi har satt opp andre turer også, slik at alle skal få komme seg ut av denne byen og få oppleve at Israel ikke bare er Lod. Nylig arrangerte vi en tur til det fantastiske lysshowet i Gamlebyen i Jerusalem. Disse turene er det mulig å gjennomføre takket være støtten fra HJH via Israel Association for Immigrant Children (IAIC), jubler hun. Og legger til at gjennom teateraktivitetene på huset har de også avdekket flere talentfulle skuespillere som kanskje kan få sine drømmer oppfylt på en scene en vakker dag.
Valeria forteller at de en gang i måneden møter alle som er involvert i å skape en by uten vold. Skoleledere og alle organisasjoner som har intensjoner om å bidra til en bedre hverdag for barna, er med. – Det er ikke enkelt å samarbeide, forklarer Valeria, – for vi voksne er også vidt forskjellige, men vi har et felles mål: Å gi barna et liv uten vold, rusmisbruk og trakasseringer.
Demografi: I 2003 presenterte den israelsk regjering en rapport om Lods sosiale og demografiske problemer. Rapporten bemerket en høy forekomst av narkotikabruk og kriminalitet, et stort antall fattige og sosiale tilfeller (om lag 10 prosent av befolkningen), og trange og vanskelige levekår blant byens arabiske befolkning. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå (CBS), var befolkningen i Lod i 2011 på 74000 innbyggere. Utdanning:
Ifølge CBS, er det 38 skoler og 13 188 elever i byen. De er fordelt som 26 barneskoler og 8325 grunnskoleelever, samt 13 videregående skoler med 4863 elever. 52,5% av 12. klassinger var berettiget til et immatrikuleringssertifikat i 2001. (Obs: Tallene har trolig endret seg noe på disse årene. Kilde: Wikipedia. Red. anm.)
Fritidsklubben, som Israel Association for Immigrant Children driver i samarbeid med Lod kommune, ligger i et virkelig trist boligområde. Blokkene ble bygget på 1950-tallet, mange immigrantfamilier har flyttet inn og ut siden da. Området er sterkt preget av manglende vedlikehold. Det er høy arbeidsledighet i området. Stedet har utviklet seg til en bydel som nye immigranter flytter fra, når de har fått orientert seg og fått orden på økonomien.
Men ikke alle. De som ikke fant seg jobb, de som ble rammet av sykdom eller ble alene med barna – de blir. Kommunen er satt under administrasjon fordi ingen vil sitte i kommunestyret og økonomien er fullstendig skakk-kjørt. Når skatteinntektene svikter og sosialutgiftene øker er det en vanskelig oppgave å drive en kommune, så denne løsningen er ikke uvanlig i Israel for kommuner som i realiteten er konkurs.
Men midt i det hele er det et lyspunkt – fritidsklubben! Den ledes av Luba, en energisk pedagog som så at ungdommene i området virkelig trengte et godt tilbud midt i alt det trøstesløse. Et nedslitt bydelshus fra 1960-tallet ble pusset opp av de unge selv under ledelse av noen unge voksne fra en ungdomsforening i nabokommunen. Den kvelden vi var på besøk, hakket og spadde de opp tomten rundt, som var overgrodd med ugras. Så ble det plantet blomster og busker og det ble virkelig trivelig. Den pedagogiske hensikten er klar. Barn og unge skal lære å ta vare på klubben gjennom selv å legge ned arbeid i å gjøre det pent rundt seg.
Stemningen på stedet var rolig og vennlig. De ungdommene som ikke jobbet med uteanlegget, spilte spill, pratet og tøyset eller så film. Man får ikke skrike eller slåss, og man skal snakke ordentlig til hverandre. og inkludere nye deltakere i aktiviteter. Her blir ungdommer i faresonen til unge mennesker som tar ansvar. Israel vil få glede av dem i framtiden.
Et lite P.S.
Eli Finsveen og Diana, som viste dem vei til pizza-stedet, og som de senere møtte igjen på fritidsklubben!
Da vi kom kjørende hadde vi god tid, men var sultne. Vi hadde funnet fritidsklubben og bestemte oss for å finne litt mat. I nabolaget var det ingen steder å se, så vi stoppet en jente og spurte om råd. Vennlig og imøtekommende forklarte hun oss ruten inn mot sentrum og hvor man fikk gode pizzabiter. Det var et bra stad, akkurat det vi trengte. Vi snakket sammen om hvor flott det hadde vært å møte den høflige og hyggelige jenta og få den fine kjørebeskrivelsen.
Da vi kom til klubben ble vi møtt av mange kjekke ungdommer – og, ja du har vel gjettet det – den samme jenta igjen. Lubas pedagogikk fungerte også utenfor klubben.
Kontonummer: 3000.21.42828
Doner og betal med PayPal:
