Fritidsklubb i nedslitt område
Fritidsklubben, som Israel Association for Immigrant Children driver i samarbeid med Lod kommune, ligger i et virkelig trist boligområde. Blokkene ble bygget på 1950-tallet, mange immigrantfamilier har flyttet inn og ut siden da. Området er sterkt preget av manglende vedlikehold. Det er høy arbeidsledighet i området. Stedet har utviklet seg til en bydel som nye immigranter flytter fra, når de har fått orientert seg og fått orden på økonomien.
Men ikke alle. De som ikke fant seg jobb, de som ble rammet av sykdom eller ble alene med barna – de blir. Kommunen er satt under administrasjon fordi ingen vil sitte i kommunestyret og økonomien er fullstendig skakk-kjørt. Når skatteinntektene svikter og sosialutgiftene øker er det en vanskelig oppgave å drive en kommune, så denne løsningen er ikke uvanlig i Israel for kommuner som i realiteten er konkurs.
Men midt i det hele er det et lyspunkt – fritidsklubben! Den ledes av Luba, en energisk pedagog som så at ungdommene i området virkelig trengte et godt tilbud midt i alt det trøstesløse. Et nedslitt bydelshus fra 1960-tallet ble pusset opp av de unge selv under ledelse av noen unge voksne fra en ungdomsforening i nabokommunen. Den kvelden vi var på besøk, hakket og spadde de opp tomten rundt, som var overgrodd med ugras. Så ble det plantet blomster og busker og det ble virkelig trivelig. Den pedagogiske hensikten er klar. Barn og unge skal lære å ta vare på klubben gjennom selv å legge ned arbeid i å gjøre det pent rundt seg.
Stemningen på stedet var rolig og vennlig. De ungdommene som ikke jobbet med uteanlegget, spilte spill, pratet og tøyset eller så film. Man får ikke skrike eller slåss, og man skal snakke ordentlig til hverandre. og inkludere nye deltakere i aktiviteter. Her blir ungdommer i faresonen til unge mennesker som tar ansvar. Israel vil få glede av dem i framtiden.
Et lite P.S.
Eli Finsveen og Diana, som viste dem vei til pizza-stedet, og som de senere møtte igjen på fritidsklubben!
Da vi kom kjørende hadde vi god tid, men var sultne. Vi hadde funnet fritidsklubben og bestemte oss for å finne litt mat. I nabolaget var det ingen steder å se, så vi stoppet en jente og spurte om råd. Vennlig og imøtekommende forklarte hun oss ruten inn mot sentrum og hvor man fikk gode pizzabiter. Det var et bra stad, akkurat det vi trengte. Vi snakket sammen om hvor flott det hadde vært å møte den høflige og hyggelige jenta og få den fine kjørebeskrivelsen.
Da vi kom til klubben ble vi møtt av mange kjekke ungdommer – og, ja du har vel gjettet det – den samme jenta igjen. Lubas pedagogikk fungerte også utenfor klubben.
